Gå til innhold
Hundesonen.no

sjokk


Iner

Recommended Posts

I et øyeblikk har jeg en liten freestyle stjerne på vei til baklengskjedekurs, hvor hun skal fremføre et avansert program som nå er ferdig.

I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

Vi gikk vår vanlige ettermiddagstur og var på vei hjem. To hunder kommer mot oss. Lillan får hilse siden hun er tispe og det tror eierne at går greit, det gjorde det ikke. Den ene hunden som viste seg å være en omplasseringshund tar henne i en jafs og rister henne som en liten fille. Det tar tid før vi klarer å få henne løs.

Hun kan gå, men går så stivt og rart. Dyrlegen fant ikke noen fysiske skader, ribbein kan være brukket men det må vist bare gro selv.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mitt mareritt at en av mine skal bli angrepet alvorlig. Jeg hadde blitt så redd.. :)

Men har du sjekket NØYE etter bitthull? Selv på mine helt korthårete hunder så jeg ikke bitthullene på Nitro før senere den dagen etter at han ble bitt (Chanti hadde et hull i skuldra, men det så bare overflatisk ut helt til vi undersøkte nærmere. Da kom det ut betennelse og man kunne stikke en qtips langt neddi hullet), så tenker at på langpelsa hunder blir det jo ganske vanskelig å se! For de kan jo bli ganske betente og vonde. Nitro ble bitt i rompa og han klarte ikke å sitte på et par dager siden det ble betent.

Hvis hunden beveger seg rart og unormalt, er det jo noe som plager den. Så jeg ville nok "krevd" en diagnose hos dyrlegen. Er det mistanke om ribbensbrudd, så ville jeg tatt rønken. Best å vite syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, sånt skal jo bare ikke skje... God bedring!

Jeg ville gått over hele henne for å se etter hull eller andre synlige skader, og tatt røntgen om hun ikke blir bedre i løpet av kort tid. Forhåpentligvis er hun bare "mørbanket" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen sa at hun nok bare var mørbanket. Men ja det er vanskelig å se om det kan være noen hull. Hun holder og strekker halsen litt rart. Jeg tror det var ved fremparten et sted kjevene lukket seg. Det blør ikke og vi gransket henne hos dyrlegen. Tenkte ikke på å kreve rønken. Jeg får vel se det an et par dager før jeg eventuelt drar tilbake til dyrlegen. Hun piper ikke og hun gikk ganske greit nå rundt kvartalet på kveldsturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et øyeblikk har jeg en...

...I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

...Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Er du ute etter den mentale siden av saken også?..ro, vann, mineraler, styrke immunforsvar, forebygge atferdsendringer osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.......

Hvis hun passerer tilsvarende hunder ganske rolig,verken engstelig eller utagerende, går det jo greitt med atferdsbiten,da,- hva?

Ellers er prinsippet at man ikke skal "grille" nervesystemet til hunder i og etter sjokk, ved å konfrontere hunden med situasjoner som ligner på en god stund. Og senere tilnærme seg langsomt til det normale.

Det akutte stresset - som et sjokk jo er - fører til immunsuppresjon, og mange gir hunder kosttilskuddet "iHarmoni" som motvirker og forebygger stress. (fås hos noen dyrleger og noen dyrebutikker), og noen forer f.eks med "Calm" fra RC i en periode.

Viktigst er masse fysisk ro - masse søvn - masse vann, som dere sørger for. Naturen beskytter kropp og sinn ved å senke tempo og "sløve ned".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off ja vi opplevde dette for bare et par uker siden.

Lille snuske på 2 år som er en litt spektisk hund fra før av fikk bank. En annen hund ristet og slengte han hund for bi. Dette av en hund av samme rase som min andre hund. Lille snuske er en liten tibbe gutt på 2 år og den andre en voksen hannhund av rasen Flat.

Snusken var skikkelig skremt etterpå og ville ikke bort til noen, verken meg eller andre. Min andre hund var skikkelig skummel akkurat som om det var denne som skulle gjort dette. Vi kom hjem og han gikk som om han ikke hadde ledd i kroppen som kunne bøyes. Fikk tak i han og klemte forsiktig på hele han, først hylte han til får jeg klempe forsiktig på begge sidene av hoftene, jeg stokk litt og slapp han men når jeg fikk tak i han igjen så reagerte han ikke på hoftene men under magen men ikke mye. Jeg gikk i fra han sammen med en i familie og fikk en uhyggelig telefon en times tid senere. Hunden satt under en stol og nektet å komme frem, halen mellom bena og hver gang han prøvte å nærme seg hunden så glefset han og bet etter han noe han ALDRI før han gjort. Han er skeptisk til fremmede og av og til andre hunder men han bare bjeffer og trekker seg bort så går det noen få minutter så er han på fange til disse "skummle" menneskene.

Han som var hjemme med han fikk lokket han frem med en skive leverpostei. De første bitene av skiven var det så vidt han ville ta men så ble han mer og mer seg selv og kom frem. Jeg var å hentet han og tok han med meg, fikk et tabelett rimadyl etter å ha vært i kontakt med en veterinær på telefonen. Men den ene dosen var alt han fikk. Han roet seg fort ned og ble liggenes på gulvet og ble klappet på i noen timer mens jeg fikk fikset håret mitt hos min mor. Det gikk noen dager før han ble helt seg selv igjen. Fant ingen bittmerker eller blog på han og trodde ikke hunden hadde bitt gjennom, MEN så gikk det en ukes tid og jeg kunne kjenne skorpene under all den pelsen. Han har MYE pels. Nå er han litt mer skeptisk til min flat og sier fortert ifra når han blir for voldsom noe jeg ikke tenker særlig over for det var egentlig påtide at han satte flatten på plass for han herjer med han som en bamse til tider og så lenge han sier ifra i der jeg mener at det er greit at han har fått nåkk så er det greit.

Min flat ble også bitt en gang, eller en annen hannhund hoppet oppå han å holdt han fast i nakken og nektet å slippe, han ikke noenting denne ganger heller før en stund etterpå då fant jeg skorpene og i samråd med en dyrlegen så pelte vi av noen av skopene og hullene var ganske store noen plass. Han hadde fått litt infeksjon i noen av de så det ble gikk en salve med noe antibiotika i om jeg husker rett.

Helldigvis ble de begge to seg selv igjen. Flatten var seg selv rett etterpå men tibben var jeg meget bekymret for i et par dager men så var alt som normalt

Lykke til! Det ordner seg nåkk etter noen få dager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Det kan godt hende at TS skjønner hva du mener, det vet ikke jeg.

Men jeg syns ikke det er greit å komme med en sånn kommentar i en tråd der TS skriver om et angrep, sjokk og bekymring.

Jeg vet ikke hvor mange andre hunder som ikke tror/vet at små hunder med masse pels, eller "levende tepper" som du kaller det, er hunder.

Men det er et eierproblem til den som eier den/de hundene som ikke har fått det med seg, og skal i utgangspunktet ikke være de som eier små hunder med masse pels sitt problem.

Har man en hund man er usikker på ang reaksjon på andre hunder, det være seg små med masse pels eller store med lite pels, så slipper man den ikke så nært at den kan gjøre skader på andre hunder. Da finner man seg heller personer med de aktuelle rasene som ens egen hund er usikker på og går tur i bånd og sosialiserer sin egen hund på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke greit for alle å vite men siden Tyri er min kjære lille søster:-) Så tåler jeg at hun ikke skjønner seg på mine vandrende tepper :-)

De aller fleste hunder forstår heldigvis at også tepper med fullt hundekropsspråk er hunder. Omplasseringshundens eier var overasket, fordi hun ikke hadde forventet at hunden skulle kunne gjøre slikt mot en ung liten tispe, siden den ikke hadde gjort noe lignende før. Hun var også lei seg og bekymret for Lillan. Hun passer nok bedre på hunden i fremtiden

Ellers gikk det greit. I dag har Lillan for første gang siden mandag hilst på hunder hun kjente fra før, hun har nok blitt litt mer agresiv over for Merlin så nå går det meste ut over ham, ellers er hun fremdeles roligere enn før, men er klart på vei til å bli seg selv. Det med mye ro var nok et veldig bra tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok litt rask med å tro at alt var helt bra. Da jeg holdt under brystet da jeg løftet henne opp i sofaen så pep hun, så det er noe under brystet men jeg kan ikke se noe.

Hun er ellers rask og sosial igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella ble jo løpt ned/hoppet på av en større hund. I 2 uker var hun redusert fysisk, ville ikke hoppe opp på ting og ikke løftes. Hun var rett og slett mørbanka. Mulig hun hadde brist i et ribbein, men ikke noe brudd og ingen synlige skader av noe slag. Men hun var tydelig vond og øm på hele kroppen fra skulder til hofte.

Og jeg kan forstå denne ømheten, da jeg selv, etter å ha falt sammen med hesten min og i fallet rullet den over meg (heldigvis i masse løssnø!), var forferdelig vond i kroppen i lang tid, selv om jeg ikke hadde noen bruddskader.

Vi har hatt flere uheldige møter med større hunder, i tillegg til denne "overkjøringa", og min taktikk har alle gangene vært å på ingen måte trøste eller vise at det er noe uvanlig som skjer, og beholdt roen (ekstremt vanskelig! Jeg vet). Og så så raskt som mulig kommet oss ut og truffet store og små trygge hunder igjen. Det har fungert veldig bra for oss, heldigvis.

Lykke til videre med Lillan, så sees vi vel på treninger igjen snart, så fort Stella er ferdig med løpetiden! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble skikkelig løpt ned av en diger hund som valp, og hun ble skikkelig forslått, Hun pep lenge om du løftet med en hånd under brystkassa.

Ingenting var brekt etc, bare skikkelig slått, håpe det er bare det med Lillian.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...