Gå til innhold
Hundesonen.no

sjokk


Iner

Recommended Posts

I et øyeblikk har jeg en liten freestyle stjerne på vei til baklengskjedekurs, hvor hun skal fremføre et avansert program som nå er ferdig.

I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

Vi gikk vår vanlige ettermiddagstur og var på vei hjem. To hunder kommer mot oss. Lillan får hilse siden hun er tispe og det tror eierne at går greit, det gjorde det ikke. Den ene hunden som viste seg å være en omplasseringshund tar henne i en jafs og rister henne som en liten fille. Det tar tid før vi klarer å få henne løs.

Hun kan gå, men går så stivt og rart. Dyrlegen fant ikke noen fysiske skader, ribbein kan være brukket men det må vist bare gro selv.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mitt mareritt at en av mine skal bli angrepet alvorlig. Jeg hadde blitt så redd.. :)

Men har du sjekket NØYE etter bitthull? Selv på mine helt korthårete hunder så jeg ikke bitthullene på Nitro før senere den dagen etter at han ble bitt (Chanti hadde et hull i skuldra, men det så bare overflatisk ut helt til vi undersøkte nærmere. Da kom det ut betennelse og man kunne stikke en qtips langt neddi hullet), så tenker at på langpelsa hunder blir det jo ganske vanskelig å se! For de kan jo bli ganske betente og vonde. Nitro ble bitt i rompa og han klarte ikke å sitte på et par dager siden det ble betent.

Hvis hunden beveger seg rart og unormalt, er det jo noe som plager den. Så jeg ville nok "krevd" en diagnose hos dyrlegen. Er det mistanke om ribbensbrudd, så ville jeg tatt rønken. Best å vite syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, sånt skal jo bare ikke skje... God bedring!

Jeg ville gått over hele henne for å se etter hull eller andre synlige skader, og tatt røntgen om hun ikke blir bedre i løpet av kort tid. Forhåpentligvis er hun bare "mørbanket" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen sa at hun nok bare var mørbanket. Men ja det er vanskelig å se om det kan være noen hull. Hun holder og strekker halsen litt rart. Jeg tror det var ved fremparten et sted kjevene lukket seg. Det blør ikke og vi gransket henne hos dyrlegen. Tenkte ikke på å kreve rønken. Jeg får vel se det an et par dager før jeg eventuelt drar tilbake til dyrlegen. Hun piper ikke og hun gikk ganske greit nå rundt kvartalet på kveldsturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et øyeblikk har jeg en...

...I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

...Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Er du ute etter den mentale siden av saken også?..ro, vann, mineraler, styrke immunforsvar, forebygge atferdsendringer osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.......

Hvis hun passerer tilsvarende hunder ganske rolig,verken engstelig eller utagerende, går det jo greitt med atferdsbiten,da,- hva?

Ellers er prinsippet at man ikke skal "grille" nervesystemet til hunder i og etter sjokk, ved å konfrontere hunden med situasjoner som ligner på en god stund. Og senere tilnærme seg langsomt til det normale.

Det akutte stresset - som et sjokk jo er - fører til immunsuppresjon, og mange gir hunder kosttilskuddet "iHarmoni" som motvirker og forebygger stress. (fås hos noen dyrleger og noen dyrebutikker), og noen forer f.eks med "Calm" fra RC i en periode.

Viktigst er masse fysisk ro - masse søvn - masse vann, som dere sørger for. Naturen beskytter kropp og sinn ved å senke tempo og "sløve ned".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off ja vi opplevde dette for bare et par uker siden.

Lille snuske på 2 år som er en litt spektisk hund fra før av fikk bank. En annen hund ristet og slengte han hund for bi. Dette av en hund av samme rase som min andre hund. Lille snuske er en liten tibbe gutt på 2 år og den andre en voksen hannhund av rasen Flat.

Snusken var skikkelig skremt etterpå og ville ikke bort til noen, verken meg eller andre. Min andre hund var skikkelig skummel akkurat som om det var denne som skulle gjort dette. Vi kom hjem og han gikk som om han ikke hadde ledd i kroppen som kunne bøyes. Fikk tak i han og klemte forsiktig på hele han, først hylte han til får jeg klempe forsiktig på begge sidene av hoftene, jeg stokk litt og slapp han men når jeg fikk tak i han igjen så reagerte han ikke på hoftene men under magen men ikke mye. Jeg gikk i fra han sammen med en i familie og fikk en uhyggelig telefon en times tid senere. Hunden satt under en stol og nektet å komme frem, halen mellom bena og hver gang han prøvte å nærme seg hunden så glefset han og bet etter han noe han ALDRI før han gjort. Han er skeptisk til fremmede og av og til andre hunder men han bare bjeffer og trekker seg bort så går det noen få minutter så er han på fange til disse "skummle" menneskene.

Han som var hjemme med han fikk lokket han frem med en skive leverpostei. De første bitene av skiven var det så vidt han ville ta men så ble han mer og mer seg selv og kom frem. Jeg var å hentet han og tok han med meg, fikk et tabelett rimadyl etter å ha vært i kontakt med en veterinær på telefonen. Men den ene dosen var alt han fikk. Han roet seg fort ned og ble liggenes på gulvet og ble klappet på i noen timer mens jeg fikk fikset håret mitt hos min mor. Det gikk noen dager før han ble helt seg selv igjen. Fant ingen bittmerker eller blog på han og trodde ikke hunden hadde bitt gjennom, MEN så gikk det en ukes tid og jeg kunne kjenne skorpene under all den pelsen. Han har MYE pels. Nå er han litt mer skeptisk til min flat og sier fortert ifra når han blir for voldsom noe jeg ikke tenker særlig over for det var egentlig påtide at han satte flatten på plass for han herjer med han som en bamse til tider og så lenge han sier ifra i der jeg mener at det er greit at han har fått nåkk så er det greit.

Min flat ble også bitt en gang, eller en annen hannhund hoppet oppå han å holdt han fast i nakken og nektet å slippe, han ikke noenting denne ganger heller før en stund etterpå då fant jeg skorpene og i samråd med en dyrlegen så pelte vi av noen av skopene og hullene var ganske store noen plass. Han hadde fått litt infeksjon i noen av de så det ble gikk en salve med noe antibiotika i om jeg husker rett.

Helldigvis ble de begge to seg selv igjen. Flatten var seg selv rett etterpå men tibben var jeg meget bekymret for i et par dager men så var alt som normalt

Lykke til! Det ordner seg nåkk etter noen få dager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Det kan godt hende at TS skjønner hva du mener, det vet ikke jeg.

Men jeg syns ikke det er greit å komme med en sånn kommentar i en tråd der TS skriver om et angrep, sjokk og bekymring.

Jeg vet ikke hvor mange andre hunder som ikke tror/vet at små hunder med masse pels, eller "levende tepper" som du kaller det, er hunder.

Men det er et eierproblem til den som eier den/de hundene som ikke har fått det med seg, og skal i utgangspunktet ikke være de som eier små hunder med masse pels sitt problem.

Har man en hund man er usikker på ang reaksjon på andre hunder, det være seg små med masse pels eller store med lite pels, så slipper man den ikke så nært at den kan gjøre skader på andre hunder. Da finner man seg heller personer med de aktuelle rasene som ens egen hund er usikker på og går tur i bånd og sosialiserer sin egen hund på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke greit for alle å vite men siden Tyri er min kjære lille søster:-) Så tåler jeg at hun ikke skjønner seg på mine vandrende tepper :-)

De aller fleste hunder forstår heldigvis at også tepper med fullt hundekropsspråk er hunder. Omplasseringshundens eier var overasket, fordi hun ikke hadde forventet at hunden skulle kunne gjøre slikt mot en ung liten tispe, siden den ikke hadde gjort noe lignende før. Hun var også lei seg og bekymret for Lillan. Hun passer nok bedre på hunden i fremtiden

Ellers gikk det greit. I dag har Lillan for første gang siden mandag hilst på hunder hun kjente fra før, hun har nok blitt litt mer agresiv over for Merlin så nå går det meste ut over ham, ellers er hun fremdeles roligere enn før, men er klart på vei til å bli seg selv. Det med mye ro var nok et veldig bra tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok litt rask med å tro at alt var helt bra. Da jeg holdt under brystet da jeg løftet henne opp i sofaen så pep hun, så det er noe under brystet men jeg kan ikke se noe.

Hun er ellers rask og sosial igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella ble jo løpt ned/hoppet på av en større hund. I 2 uker var hun redusert fysisk, ville ikke hoppe opp på ting og ikke løftes. Hun var rett og slett mørbanka. Mulig hun hadde brist i et ribbein, men ikke noe brudd og ingen synlige skader av noe slag. Men hun var tydelig vond og øm på hele kroppen fra skulder til hofte.

Og jeg kan forstå denne ømheten, da jeg selv, etter å ha falt sammen med hesten min og i fallet rullet den over meg (heldigvis i masse løssnø!), var forferdelig vond i kroppen i lang tid, selv om jeg ikke hadde noen bruddskader.

Vi har hatt flere uheldige møter med større hunder, i tillegg til denne "overkjøringa", og min taktikk har alle gangene vært å på ingen måte trøste eller vise at det er noe uvanlig som skjer, og beholdt roen (ekstremt vanskelig! Jeg vet). Og så så raskt som mulig kommet oss ut og truffet store og små trygge hunder igjen. Det har fungert veldig bra for oss, heldigvis.

Lykke til videre med Lillan, så sees vi vel på treninger igjen snart, så fort Stella er ferdig med løpetiden! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble skikkelig løpt ned av en diger hund som valp, og hun ble skikkelig forslått, Hun pep lenge om du løftet med en hånd under brystkassa.

Ingenting var brekt etc, bare skikkelig slått, håpe det er bare det med Lillian.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...