Gå til innhold
Hundesonen.no

sjokk


Iner

Recommended Posts

Skrevet

I et øyeblikk har jeg en liten freestyle stjerne på vei til baklengskjedekurs, hvor hun skal fremføre et avansert program som nå er ferdig.

I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

Vi gikk vår vanlige ettermiddagstur og var på vei hjem. To hunder kommer mot oss. Lillan får hilse siden hun er tispe og det tror eierne at går greit, det gjorde det ikke. Den ene hunden som viste seg å være en omplasseringshund tar henne i en jafs og rister henne som en liten fille. Det tar tid før vi klarer å få henne løs.

Hun kan gå, men går så stivt og rart. Dyrlegen fant ikke noen fysiske skader, ribbein kan være brukket men det må vist bare gro selv.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Skrevet

Det er mitt mareritt at en av mine skal bli angrepet alvorlig. Jeg hadde blitt så redd.. :)

Men har du sjekket NØYE etter bitthull? Selv på mine helt korthårete hunder så jeg ikke bitthullene på Nitro før senere den dagen etter at han ble bitt (Chanti hadde et hull i skuldra, men det så bare overflatisk ut helt til vi undersøkte nærmere. Da kom det ut betennelse og man kunne stikke en qtips langt neddi hullet), så tenker at på langpelsa hunder blir det jo ganske vanskelig å se! For de kan jo bli ganske betente og vonde. Nitro ble bitt i rompa og han klarte ikke å sitte på et par dager siden det ble betent.

Hvis hunden beveger seg rart og unormalt, er det jo noe som plager den. Så jeg ville nok "krevd" en diagnose hos dyrlegen. Er det mistanke om ribbensbrudd, så ville jeg tatt rønken. Best å vite syns jeg.

Skrevet

Uff, sånt skal jo bare ikke skje... God bedring!

Jeg ville gått over hele henne for å se etter hull eller andre synlige skader, og tatt røntgen om hun ikke blir bedre i løpet av kort tid. Forhåpentligvis er hun bare "mørbanket" :)

Skrevet

Dyrlegen sa at hun nok bare var mørbanket. Men ja det er vanskelig å se om det kan være noen hull. Hun holder og strekker halsen litt rart. Jeg tror det var ved fremparten et sted kjevene lukket seg. Det blør ikke og vi gransket henne hos dyrlegen. Tenkte ikke på å kreve rønken. Jeg får vel se det an et par dager før jeg eventuelt drar tilbake til dyrlegen. Hun piper ikke og hun gikk ganske greit nå rundt kvartalet på kveldsturen.

Skrevet

I et øyeblikk har jeg en...

...I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

...Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Er du ute etter den mentale siden av saken også?..ro, vann, mineraler, styrke immunforsvar, forebygge atferdsendringer osv?

Skrevet

Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.

Skrevet

...Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.......

Hvis hun passerer tilsvarende hunder ganske rolig,verken engstelig eller utagerende, går det jo greitt med atferdsbiten,da,- hva?

Ellers er prinsippet at man ikke skal "grille" nervesystemet til hunder i og etter sjokk, ved å konfrontere hunden med situasjoner som ligner på en god stund. Og senere tilnærme seg langsomt til det normale.

Det akutte stresset - som et sjokk jo er - fører til immunsuppresjon, og mange gir hunder kosttilskuddet "iHarmoni" som motvirker og forebygger stress. (fås hos noen dyrleger og noen dyrebutikker), og noen forer f.eks med "Calm" fra RC i en periode.

Viktigst er masse fysisk ro - masse søvn - masse vann, som dere sørger for. Naturen beskytter kropp og sinn ved å senke tempo og "sløve ned".

Skrevet

off ja vi opplevde dette for bare et par uker siden.

Lille snuske på 2 år som er en litt spektisk hund fra før av fikk bank. En annen hund ristet og slengte han hund for bi. Dette av en hund av samme rase som min andre hund. Lille snuske er en liten tibbe gutt på 2 år og den andre en voksen hannhund av rasen Flat.

Snusken var skikkelig skremt etterpå og ville ikke bort til noen, verken meg eller andre. Min andre hund var skikkelig skummel akkurat som om det var denne som skulle gjort dette. Vi kom hjem og han gikk som om han ikke hadde ledd i kroppen som kunne bøyes. Fikk tak i han og klemte forsiktig på hele han, først hylte han til får jeg klempe forsiktig på begge sidene av hoftene, jeg stokk litt og slapp han men når jeg fikk tak i han igjen så reagerte han ikke på hoftene men under magen men ikke mye. Jeg gikk i fra han sammen med en i familie og fikk en uhyggelig telefon en times tid senere. Hunden satt under en stol og nektet å komme frem, halen mellom bena og hver gang han prøvte å nærme seg hunden så glefset han og bet etter han noe han ALDRI før han gjort. Han er skeptisk til fremmede og av og til andre hunder men han bare bjeffer og trekker seg bort så går det noen få minutter så er han på fange til disse "skummle" menneskene.

Han som var hjemme med han fikk lokket han frem med en skive leverpostei. De første bitene av skiven var det så vidt han ville ta men så ble han mer og mer seg selv og kom frem. Jeg var å hentet han og tok han med meg, fikk et tabelett rimadyl etter å ha vært i kontakt med en veterinær på telefonen. Men den ene dosen var alt han fikk. Han roet seg fort ned og ble liggenes på gulvet og ble klappet på i noen timer mens jeg fikk fikset håret mitt hos min mor. Det gikk noen dager før han ble helt seg selv igjen. Fant ingen bittmerker eller blog på han og trodde ikke hunden hadde bitt gjennom, MEN så gikk det en ukes tid og jeg kunne kjenne skorpene under all den pelsen. Han har MYE pels. Nå er han litt mer skeptisk til min flat og sier fortert ifra når han blir for voldsom noe jeg ikke tenker særlig over for det var egentlig påtide at han satte flatten på plass for han herjer med han som en bamse til tider og så lenge han sier ifra i der jeg mener at det er greit at han har fått nåkk så er det greit.

Min flat ble også bitt en gang, eller en annen hannhund hoppet oppå han å holdt han fast i nakken og nektet å slippe, han ikke noenting denne ganger heller før en stund etterpå då fant jeg skorpene og i samråd med en dyrlegen så pelte vi av noen av skopene og hullene var ganske store noen plass. Han hadde fått litt infeksjon i noen av de så det ble gikk en salve med noe antibiotika i om jeg husker rett.

Helldigvis ble de begge to seg selv igjen. Flatten var seg selv rett etterpå men tibben var jeg meget bekymret for i et par dager men så var alt som normalt

Lykke til! Det ordner seg nåkk etter noen få dager :)

Skrevet

Oj. Så det er mulig det kan være hull et sted vi ikke kan se. Hun er nå heldigvis i ferd med å bli seg selv.

Vi tar en så rolig hverdag som mulig, det ser ut til å funke :-)

Skrevet

Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

:) Eh.. unnskyld, men hva i all verden er meningen med dette spørsmålet?

Skrevet

:) Eh.. unnskyld, men hva i all verden er meningen med dette spørsmålet?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Skrevet
Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Det kan godt hende at TS skjønner hva du mener, det vet ikke jeg.

Men jeg syns ikke det er greit å komme med en sånn kommentar i en tråd der TS skriver om et angrep, sjokk og bekymring.

Jeg vet ikke hvor mange andre hunder som ikke tror/vet at små hunder med masse pels, eller "levende tepper" som du kaller det, er hunder.

Men det er et eierproblem til den som eier den/de hundene som ikke har fått det med seg, og skal i utgangspunktet ikke være de som eier små hunder med masse pels sitt problem.

Har man en hund man er usikker på ang reaksjon på andre hunder, det være seg små med masse pels eller store med lite pels, så slipper man den ikke så nært at den kan gjøre skader på andre hunder. Da finner man seg heller personer med de aktuelle rasene som ens egen hund er usikker på og går tur i bånd og sosialiserer sin egen hund på den måten.

Skrevet

Det er jo ikke greit for alle å vite men siden Tyri er min kjære lille søster:-) Så tåler jeg at hun ikke skjønner seg på mine vandrende tepper :-)

De aller fleste hunder forstår heldigvis at også tepper med fullt hundekropsspråk er hunder. Omplasseringshundens eier var overasket, fordi hun ikke hadde forventet at hunden skulle kunne gjøre slikt mot en ung liten tispe, siden den ikke hadde gjort noe lignende før. Hun var også lei seg og bekymret for Lillan. Hun passer nok bedre på hunden i fremtiden

Ellers gikk det greit. I dag har Lillan for første gang siden mandag hilst på hunder hun kjente fra før, hun har nok blitt litt mer agresiv over for Merlin så nå går det meste ut over ham, ellers er hun fremdeles roligere enn før, men er klart på vei til å bli seg selv. Det med mye ro var nok et veldig bra tips.

Skrevet

Jeg var nok litt rask med å tro at alt var helt bra. Da jeg holdt under brystet da jeg løftet henne opp i sofaen så pep hun, så det er noe under brystet men jeg kan ikke se noe.

Hun er ellers rask og sosial igjen.

Skrevet

Stella ble jo løpt ned/hoppet på av en større hund. I 2 uker var hun redusert fysisk, ville ikke hoppe opp på ting og ikke løftes. Hun var rett og slett mørbanka. Mulig hun hadde brist i et ribbein, men ikke noe brudd og ingen synlige skader av noe slag. Men hun var tydelig vond og øm på hele kroppen fra skulder til hofte.

Og jeg kan forstå denne ømheten, da jeg selv, etter å ha falt sammen med hesten min og i fallet rullet den over meg (heldigvis i masse løssnø!), var forferdelig vond i kroppen i lang tid, selv om jeg ikke hadde noen bruddskader.

Vi har hatt flere uheldige møter med større hunder, i tillegg til denne "overkjøringa", og min taktikk har alle gangene vært å på ingen måte trøste eller vise at det er noe uvanlig som skjer, og beholdt roen (ekstremt vanskelig! Jeg vet). Og så så raskt som mulig kommet oss ut og truffet store og små trygge hunder igjen. Det har fungert veldig bra for oss, heldigvis.

Lykke til videre med Lillan, så sees vi vel på treninger igjen snart, så fort Stella er ferdig med løpetiden! :hmm:

Skrevet

Amiga ble skikkelig løpt ned av en diger hund som valp, og hun ble skikkelig forslått, Hun pep lenge om du løftet med en hånd under brystkassa.

Ingenting var brekt etc, bare skikkelig slått, håpe det er bare det med Lillian.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...