Gå til innhold
Hundesonen.no

Væskeannsamling under operasjonssår


Recommended Posts

På tirsdag for 2 uker siden ble Casper operert for en kul han hadde på skulderen (totalt ufarlig viste det seg heldigvis.). Såret har grodd supert, og bortsett fra noen ymse skorpeklumper har det grodd helt.

Stingene ble tatt på torsdag.

På fredagen, eller lørdagen kanskje, la jeg merke til at han hadde fått en liten "pose" under såret, og kjente på den, og kjentes ut som det var væske der. Det har gradvis blitt litt mer, og det er endel under såret nå kjenner jeg.

Hva gjør jeg med det? Tenker at jeg skal se det an, om det går bort av seg selv, for farlig er det vel ikke tror jeg?

Hvordan er deres erfaringer på dette, går det som regel bort av seg selv, eller må det dreneres?

(før stingene ble tatt, som dere ser)

_DSC0408.jpg

(sirkelen rundt var for å illustrere sånn omtrent hvor vet. har "gravd", væskeansamlingen er bare under såret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix fikk en del væske under et sår da han hadde sydd 13 sting. Ventet et par dager og det forsvant av seg selv så jeg ville sett det an litt.

Nå har det gått 3-4 dager, synes ikke det blir mindre :)

Best å ikke vente for lenge, for det kan bli betent. Er det like ille imorgen, ville jeg ringt å hørt med vetten. Er det mye væske bør det vel dreneres litt ut.

Jeg får ta en tlf. til veterinæren nå, og høre... isj, er sååå lei ;)

edit; og der har vi en date kl 5... gah

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Sorry, så ikke spørsmålet før nå :blink:

Jeg dro til veterinæren, og fikk beskjed om at vi skulle se det an, kunne gjøre det verre om vi begynte å stikke hull. Det kunne de sagt på telefon :blink:

Så da gjorde vi det, og etter 5-6 dager forsvant det sakte men sikkert. Han har nå en hard klump under arret, som kom etter væsken hadde gått ned. Denne begynner og å bli mindre nå. Men guri så lang tid dette tar, pelsen gror sakte, han er sår på kulen og i det hele tatt, aldri i livet om jeg kommer til å operere en hund frivillig... altså jeg dømmer ikke de som kastrerer hundene sine, ikke sånn jeg mener det, men jeg synes usikkerheten og "komplikasjonene" etter denne forholdsvis lille operasjonen har vært mer en nok, er jo ikke bare bare. Har gått og bekymret meg i en måned nå, skal bli godt å få pelsen ut og siste kul helt bort gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra :blink: Jeg vet veldig godt hvordan det er med usikkerhet og komplikasjoner. Kjente det satt litt langt inne å skulle sterilisere Chanti etter all dritten jeg har opplevd. Men somregel går jo alt bare bra, men ikke moro hvis det blir noe som ikke er helt etter planen..

Chanti har fortsatt ikke fått tilbake hår etter operasjonen i begynnelsen av desember. Hun har en fin firkant barbert bakpå rompa. hehe. Fint samtaleemne dog :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja heldigvis går det jo som regel bra, og det har jo ikke vært noen alvorlige komplikasjoner etter denne operasjonen heller, bare litt småplukk som har gjort at man er jo ikke ferdig selv om operasjonen er over. Småting jeg har bekymret meg over, og flere ekstra besøk til veterinæren utover kontrolltimen dagen etter og fjerning av stingene. Man blir jo så usikker og, er dette normalt, bør jeg kontakte veterinær nå, skal det være slik osv... ikke noe moro. Men redusert har han jo ikke vært i det hele tatt, bare jeg som er hysterisk :blink: Godt operasjonen til Chanti gikk bra, det fortjener du etter alt gørret du har vært igjennom!

Casper sin firkant ser skabbete ut, ekkelt med sånn rosaskjær og tynn hårvekst, noen hår er helt lange, også er det noen som er veldig korte. Litt stygt :blink: men begynner å komme seg nå. Bra det ikke er noen utstillinger i nærmeste fremtid vi skal på :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Valpis har ruglete ujevn hud delvis uten pels etter jurfjerninga i august (?), men jeg regner med at pelsen kommer til slutt. Jeg har åpnet porer for hårstrå ved å klemme som om det var en kvise, så det er tydelig at det er pels under der, men den finner ikke veien ut, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...