Gå til innhold
Hundesonen.no

Væskeannsamling under operasjonssår


Recommended Posts

Skrevet

På tirsdag for 2 uker siden ble Casper operert for en kul han hadde på skulderen (totalt ufarlig viste det seg heldigvis.). Såret har grodd supert, og bortsett fra noen ymse skorpeklumper har det grodd helt.

Stingene ble tatt på torsdag.

På fredagen, eller lørdagen kanskje, la jeg merke til at han hadde fått en liten "pose" under såret, og kjente på den, og kjentes ut som det var væske der. Det har gradvis blitt litt mer, og det er endel under såret nå kjenner jeg.

Hva gjør jeg med det? Tenker at jeg skal se det an, om det går bort av seg selv, for farlig er det vel ikke tror jeg?

Hvordan er deres erfaringer på dette, går det som regel bort av seg selv, eller må det dreneres?

(før stingene ble tatt, som dere ser)

_DSC0408.jpg

(sirkelen rundt var for å illustrere sånn omtrent hvor vet. har "gravd", væskeansamlingen er bare under såret.

Skrevet

Felix fikk en del væske under et sår da han hadde sydd 13 sting. Ventet et par dager og det forsvant av seg selv så jeg ville sett det an litt.

Skrevet

Felix fikk en del væske under et sår da han hadde sydd 13 sting. Ventet et par dager og det forsvant av seg selv så jeg ville sett det an litt.

Nå har det gått 3-4 dager, synes ikke det blir mindre :)

Best å ikke vente for lenge, for det kan bli betent. Er det like ille imorgen, ville jeg ringt å hørt med vetten. Er det mye væske bør det vel dreneres litt ut.

Jeg får ta en tlf. til veterinæren nå, og høre... isj, er sååå lei ;)

edit; og der har vi en date kl 5... gah

  • 3 weeks later...
Skrevet

Sorry, så ikke spørsmålet før nå :blink:

Jeg dro til veterinæren, og fikk beskjed om at vi skulle se det an, kunne gjøre det verre om vi begynte å stikke hull. Det kunne de sagt på telefon :blink:

Så da gjorde vi det, og etter 5-6 dager forsvant det sakte men sikkert. Han har nå en hard klump under arret, som kom etter væsken hadde gått ned. Denne begynner og å bli mindre nå. Men guri så lang tid dette tar, pelsen gror sakte, han er sår på kulen og i det hele tatt, aldri i livet om jeg kommer til å operere en hund frivillig... altså jeg dømmer ikke de som kastrerer hundene sine, ikke sånn jeg mener det, men jeg synes usikkerheten og "komplikasjonene" etter denne forholdsvis lille operasjonen har vært mer en nok, er jo ikke bare bare. Har gått og bekymret meg i en måned nå, skal bli godt å få pelsen ut og siste kul helt bort gitt!

Skrevet

Så bra at det gikk bra :blink: Jeg vet veldig godt hvordan det er med usikkerhet og komplikasjoner. Kjente det satt litt langt inne å skulle sterilisere Chanti etter all dritten jeg har opplevd. Men somregel går jo alt bare bra, men ikke moro hvis det blir noe som ikke er helt etter planen..

Chanti har fortsatt ikke fått tilbake hår etter operasjonen i begynnelsen av desember. Hun har en fin firkant barbert bakpå rompa. hehe. Fint samtaleemne dog :blink:

Skrevet

ja heldigvis går det jo som regel bra, og det har jo ikke vært noen alvorlige komplikasjoner etter denne operasjonen heller, bare litt småplukk som har gjort at man er jo ikke ferdig selv om operasjonen er over. Småting jeg har bekymret meg over, og flere ekstra besøk til veterinæren utover kontrolltimen dagen etter og fjerning av stingene. Man blir jo så usikker og, er dette normalt, bør jeg kontakte veterinær nå, skal det være slik osv... ikke noe moro. Men redusert har han jo ikke vært i det hele tatt, bare jeg som er hysterisk :blink: Godt operasjonen til Chanti gikk bra, det fortjener du etter alt gørret du har vært igjennom!

Casper sin firkant ser skabbete ut, ekkelt med sånn rosaskjær og tynn hårvekst, noen hår er helt lange, også er det noen som er veldig korte. Litt stygt :blink: men begynner å komme seg nå. Bra det ikke er noen utstillinger i nærmeste fremtid vi skal på :blink:

Skrevet

Tja, Valpis har ruglete ujevn hud delvis uten pels etter jurfjerninga i august (?), men jeg regner med at pelsen kommer til slutt. Jeg har åpnet porer for hårstrå ved å klemme som om det var en kvise, så det er tydelig at det er pels under der, men den finner ikke veien ut, for å si det sånn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...