Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørreundersøkelse, kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere


Artemis

Recommended Posts

Hei sonen!

Jeg laget en tråd her forleden om kommunikasjon mellom dyreier og veterinær, og tenkte å følge den opp med en kort kort spørreundersøkelse som jeg håper at noen vil ta seg tid til å svare på. :lol:

Dette er i forbindelse med et prosjekt jeg har på universitetet om dagen, som går på kommunikasjon innen veterinæryrket.

Spørreundersøkelse består av to spørsmål, og tar ca 1 minutt å svare på.

Kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var litt vanskelig å svare på, for alt kommer ann på hva en er der for. Er det noe enkelt som et par sting etter en liten skade, eller er det noe som varer over lang tid? Er det bare røntging og vaksiner? Alt har noe å si for hva jeg gidder å betale og hvor mye jeg legger vekt på kommunikasjon.

Har en følelse av at "Kanskje" blir det du sitter igjen med av svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har svart - og ja, kommunikasjon er viktig.

Svært mange nyutdannede veterinærer er særdeles nedlatende og direkte respektløse når man kommer med hunden til veterinær. Om man forsøker å uttale seg om f.eks. hva man tror en ting kan være blir man avblåst på en svært respektløs måte - det er ingen høyde for at folk kan ha lang erfaring med hund/katt/hest osv. ei heller forståelse for at folk som har holdt på en stund kanskje har basic kunnskap pluss.

Det værste er når veterinærer begynner å uttale seg om mentalitet - da får jeg lyst til å slå hardt og lenge.

Jeg opplevde skrekkscenarioet når gammelhunden ble syk - jeg begynte å nevne oppkast for veterinæren allerede i april (hadde akkurat funnet veterinærklinikken og akkurat begynt å gå dit). Hunden ble kjapt sjekket men funnet klinisk frisk og dermed var vi avfeid med litt sart mage og fikk selvsagt råd om skånekost. (yeah right).

Noen måneder gikk og hunden begynte å kaste opp konsekvent 6-8 timer etter hvert måltid - jeg var hos veterinæren flere ganger og hver gang ble jeg avfeid med at jeg var hysterisk (han sa ikke det da, men jeg følte det sånn). Hunden var klinisk frisk - jeg måtte TRUE dem til å ta røntgen å blodprøver - men jeg fikk overhodet INGEN gehør for at JEG (som hadde levd med hunden i 10 år og kjente han ut og inn) mente han var syk.

Til slutt var jeg RASENDE og gikk til hun som eide klinikken og bad om å få hundens epikrise slik at jeg kunne dra til noen som ville ta min bekymring alvorlig - for det følte jeg ikke at de gjorde der.

Hun ble veldig lei seg og tok over saken selv, voksen veterinær - vært veterinær lenge og en av de ikke altfor mange som jeg faktisk tror ble veterinær fordi hun er genuint glad i dyr og mennesker. Alt ble prøvd, men det gikk jo dårlig - hun kom hjem til meg å avlivet hunden og deretter fulgte hun opp obduksjonen osv.

Jeg bruker forøvrig samme veterinærklinikk i dag - det hjelper å si ifra og etter den historien så har jeg ett flott forhold til veterinæren jeg bruker. Men kommunikasjon er viktig. Men kommunikasjon må gå begge veier, og jeg har lært at neste gang jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor så skal jeg si ifra tidligere - det hjelper å være tydelig.

...når det er sagt, så tror jeg at nyutdannede veterinærer (og andre veterinærer) kanskje skal tenke litt på at folk kan ha god kunnskap om MYE uten å ha formell utdannelse innen faget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte ja på begge to.

Har selv jobbet som veterinær assistent, og er delivis utdannet sykepleier og jobbet i helseyrket. Selv om de sist nevnte var med mennesker så har jeg, til nå, klart å legge sammen to og to uten problem.

Så de gangene jeg går til veterinær så har det vært for å bekrefte min mistanke og få en behandling jeg ikke har mulighet til å gi selv i form av sying eller medisinsk behandling. Til nå så har ikke mine mistanker vært feil, men jeg er ydmyk nok når jeg bare "føler" at noe er feil og lar veterinærene ta over.

Den ene gangen veterinæren ikke ville høre på meg og mente jeg overdrev så holdt Blaze på å stryke med. Da mente vet'en at "blodet ser mer ut enn det egentlig er når det kommer ut". Har faktisk vært med på pulsåre blødning o.l. før jeg, men det ville ikke veterinæren høre på og jeg godtok at jeg kanskje var hysterisk. Angrer noe fryktelig på det..

Veterinæren jeg går til nå er ikke noe "spesialister" eller driver stor og flott klinikk. Men er ærlige og redelige, de sier om de ikke finner svaret og henviser videre om jeg ønsker utvidet undersøkelse. De legger opp operasjon etter hvordan jeg føler det passer best for hunden min, og tar ekstra røntgen om jeg mener jeg vil ha ett bilde til.

Så for meg er kommunikasjon alfa-omega for god behandling av mine dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte ja at jeg ville byttet om jeg følte kommunikasjonen var dårlig, men "kanskje" på den med om jeg ville betalt mer. Kommer litt an på hva det er, som det ble nevnt tidligere! Uansett er det ikke noe gøy å bruke en veterinær som oppfører seg litt nedlatende eller man føler at man ikke får stilt de spørsmålene man trenger. Betaler jo massevis fra før av, og da er det ikke noe stas å føle at man bare ble skyflet ut av kontoret som fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...