Spørreundersøkelse, kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

[Artemis]

Hei sonen!

Jeg laget en tråd her forleden om kommunikasjon mellom dyreier og veterinær, og tenkte å følge den opp med en kort kort spørreundersøkelse som jeg håper at noen vil ta seg tid til å svare på.

Dette er i forbindelse med et prosjekt jeg har på universitetet om dagen, som går på kommunikasjon innen veterinæryrket.

Spørreundersøkelse består av to spørsmål, og tar ca 1 minutt å svare på.

Kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

[millis]

Har svart

[JailyTina]

Svart

[AnnikenK]

Det hadde jo vært morsomt å se resultatet av undersøkelsen, selvom jeg innbiller meg at jeg har en vis peiling på hva det blir

[Mailin]

Syntes det var litt vanskelig å svare på, for alt kommer ann på hva en er der for. Er det noe enkelt som et par sting etter en liten skade, eller er det noe som varer over lang tid? Er det bare røntging og vaksiner? Alt har noe å si for hva jeg gidder å betale og hvor mye jeg legger vekt på kommunikasjon.

Har en følelse av at "Kanskje" blir det du sitter igjen med av svar.

[Guest Belgerpia]

Har svart - og ja, kommunikasjon er viktig.

Svært mange nyutdannede veterinærer er særdeles nedlatende og direkte respektløse når man kommer med hunden til veterinær. Om man forsøker å uttale seg om f.eks. hva man tror en ting kan være blir man avblåst på en svært respektløs måte - det er ingen høyde for at folk kan ha lang erfaring med hund/katt/hest osv. ei heller forståelse for at folk som har holdt på en stund kanskje har basic kunnskap pluss.

Det værste er når veterinærer begynner å uttale seg om mentalitet - da får jeg lyst til å slå hardt og lenge.

Jeg opplevde skrekkscenarioet når gammelhunden ble syk - jeg begynte å nevne oppkast for veterinæren allerede i april (hadde akkurat funnet veterinærklinikken og akkurat begynt å gå dit). Hunden ble kjapt sjekket men funnet klinisk frisk og dermed var vi avfeid med litt sart mage og fikk selvsagt råd om skånekost. (yeah right).

Noen måneder gikk og hunden begynte å kaste opp konsekvent 6-8 timer etter hvert måltid - jeg var hos veterinæren flere ganger og hver gang ble jeg avfeid med at jeg var hysterisk (han sa ikke det da, men jeg følte det sånn). Hunden var klinisk frisk - jeg måtte TRUE dem til å ta røntgen å blodprøver - men jeg fikk overhodet INGEN gehør for at JEG (som hadde levd med hunden i 10 år og kjente han ut og inn) mente han var syk.

Til slutt var jeg RASENDE og gikk til hun som eide klinikken og bad om å få hundens epikrise slik at jeg kunne dra til noen som ville ta min bekymring alvorlig - for det følte jeg ikke at de gjorde der.

Hun ble veldig lei seg og tok over saken selv, voksen veterinær - vært veterinær lenge og en av de ikke altfor mange som jeg faktisk tror ble veterinær fordi hun er genuint glad i dyr og mennesker. Alt ble prøvd, men det gikk jo dårlig - hun kom hjem til meg å avlivet hunden og deretter fulgte hun opp obduksjonen osv.

Jeg bruker forøvrig samme veterinærklinikk i dag - det hjelper å si ifra og etter den historien så har jeg ett flott forhold til veterinæren jeg bruker. Men kommunikasjon er viktig. Men kommunikasjon må gå begge veier, og jeg har lært at neste gang jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor så skal jeg si ifra tidligere - det hjelper å være tydelig.

...når det er sagt, så tror jeg at nyutdannede veterinærer (og andre veterinærer) kanskje skal tenke litt på at folk kan ha god kunnskap om MYE uten å ha formell utdannelse innen faget.

[Guest Jonna]

Svarte ja på begge to.

Har selv jobbet som veterinær assistent, og er delivis utdannet sykepleier og jobbet i helseyrket. Selv om de sist nevnte var med mennesker så har jeg, til nå, klart å legge sammen to og to uten problem.

Så de gangene jeg går til veterinær så har det vært for å bekrefte min mistanke og få en behandling jeg ikke har mulighet til å gi selv i form av sying eller medisinsk behandling. Til nå så har ikke mine mistanker vært feil, men jeg er ydmyk nok når jeg bare "føler" at noe er feil og lar veterinærene ta over.

Den ene gangen veterinæren ikke ville høre på meg og mente jeg overdrev så holdt Blaze på å stryke med. Da mente vet'en at "blodet ser mer ut enn det egentlig er når det kommer ut". Har faktisk vært med på pulsåre blødning o.l. før jeg, men det ville ikke veterinæren høre på og jeg godtok at jeg kanskje var hysterisk. Angrer noe fryktelig på det..

Veterinæren jeg går til nå er ikke noe "spesialister" eller driver stor og flott klinikk. Men er ærlige og redelige, de sier om de ikke finner svaret og henviser videre om jeg ønsker utvidet undersøkelse. De legger opp operasjon etter hvordan jeg føler det passer best for hunden min, og tar ekstra røntgen om jeg mener jeg vil ha ett bilde til.

Så for meg er kommunikasjon alfa-omega for god behandling av mine dyr.

[Gjest]

Jeg svarte også ja på begge to.

[Mirai]

Svarte ja at jeg ville byttet om jeg følte kommunikasjonen var dårlig, men "kanskje" på den med om jeg ville betalt mer. Kommer litt an på hva det er, som det ble nevnt tidligere! Uansett er det ikke noe gøy å bruke en veterinær som oppfører seg litt nedlatende eller man føler at man ikke får stilt de spørsmålene man trenger. Betaler jo massevis fra før av, og da er det ikke noe stas å føle at man bare ble skyflet ut av kontoret som fort som mulig.