Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørreundersøkelse, kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

Artemis

Av Artemis,
i Alt mulig

Recommended Posts

Artemis Grand Master

Artemis

Skrevet
Skrevet

Hei sonen!

Jeg laget en tråd her forleden om kommunikasjon mellom dyreier og veterinær, og tenkte å følge den opp med en kort kort spørreundersøkelse som jeg håper at noen vil ta seg tid til å svare på. :lol:

Dette er i forbindelse med et prosjekt jeg har på universitetet om dagen, som går på kommunikasjon innen veterinæryrket.

Spørreundersøkelse består av to spørsmål, og tar ca 1 minutt å svare på.

Kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

Mailin Rising Star

Mailin

Skrevet
Skrevet

Syntes det var litt vanskelig å svare på, for alt kommer ann på hva en er der for. Er det noe enkelt som et par sting etter en liten skade, eller er det noe som varer over lang tid? Er det bare røntging og vaksiner? Alt har noe å si for hva jeg gidder å betale og hvor mye jeg legger vekt på kommunikasjon.

Har en følelse av at "Kanskje" blir det du sitter igjen med av svar.

Guest Belgerpia

Guest Belgerpia

Skrevet
Skrevet

Har svart - og ja, kommunikasjon er viktig.

Svært mange nyutdannede veterinærer er særdeles nedlatende og direkte respektløse når man kommer med hunden til veterinær. Om man forsøker å uttale seg om f.eks. hva man tror en ting kan være blir man avblåst på en svært respektløs måte - det er ingen høyde for at folk kan ha lang erfaring med hund/katt/hest osv. ei heller forståelse for at folk som har holdt på en stund kanskje har basic kunnskap pluss.

Det værste er når veterinærer begynner å uttale seg om mentalitet - da får jeg lyst til å slå hardt og lenge.

Jeg opplevde skrekkscenarioet når gammelhunden ble syk - jeg begynte å nevne oppkast for veterinæren allerede i april (hadde akkurat funnet veterinærklinikken og akkurat begynt å gå dit). Hunden ble kjapt sjekket men funnet klinisk frisk og dermed var vi avfeid med litt sart mage og fikk selvsagt råd om skånekost. (yeah right).

Noen måneder gikk og hunden begynte å kaste opp konsekvent 6-8 timer etter hvert måltid - jeg var hos veterinæren flere ganger og hver gang ble jeg avfeid med at jeg var hysterisk (han sa ikke det da, men jeg følte det sånn). Hunden var klinisk frisk - jeg måtte TRUE dem til å ta røntgen å blodprøver - men jeg fikk overhodet INGEN gehør for at JEG (som hadde levd med hunden i 10 år og kjente han ut og inn) mente han var syk.

Til slutt var jeg RASENDE og gikk til hun som eide klinikken og bad om å få hundens epikrise slik at jeg kunne dra til noen som ville ta min bekymring alvorlig - for det følte jeg ikke at de gjorde der.

Hun ble veldig lei seg og tok over saken selv, voksen veterinær - vært veterinær lenge og en av de ikke altfor mange som jeg faktisk tror ble veterinær fordi hun er genuint glad i dyr og mennesker. Alt ble prøvd, men det gikk jo dårlig - hun kom hjem til meg å avlivet hunden og deretter fulgte hun opp obduksjonen osv.

Jeg bruker forøvrig samme veterinærklinikk i dag - det hjelper å si ifra og etter den historien så har jeg ett flott forhold til veterinæren jeg bruker. Men kommunikasjon er viktig. Men kommunikasjon må gå begge veier, og jeg har lært at neste gang jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor så skal jeg si ifra tidligere - det hjelper å være tydelig.

...når det er sagt, så tror jeg at nyutdannede veterinærer (og andre veterinærer) kanskje skal tenke litt på at folk kan ha god kunnskap om MYE uten å ha formell utdannelse innen faget.

Guest Jonna

Guest Jonna

Skrevet
Skrevet

Svarte ja på begge to.

Har selv jobbet som veterinær assistent, og er delivis utdannet sykepleier og jobbet i helseyrket. Selv om de sist nevnte var med mennesker så har jeg, til nå, klart å legge sammen to og to uten problem.

Så de gangene jeg går til veterinær så har det vært for å bekrefte min mistanke og få en behandling jeg ikke har mulighet til å gi selv i form av sying eller medisinsk behandling. Til nå så har ikke mine mistanker vært feil, men jeg er ydmyk nok når jeg bare "føler" at noe er feil og lar veterinærene ta over.

Den ene gangen veterinæren ikke ville høre på meg og mente jeg overdrev så holdt Blaze på å stryke med. Da mente vet'en at "blodet ser mer ut enn det egentlig er når det kommer ut". Har faktisk vært med på pulsåre blødning o.l. før jeg, men det ville ikke veterinæren høre på og jeg godtok at jeg kanskje var hysterisk. Angrer noe fryktelig på det..

Veterinæren jeg går til nå er ikke noe "spesialister" eller driver stor og flott klinikk. Men er ærlige og redelige, de sier om de ikke finner svaret og henviser videre om jeg ønsker utvidet undersøkelse. De legger opp operasjon etter hvordan jeg føler det passer best for hunden min, og tar ekstra røntgen om jeg mener jeg vil ha ett bilde til.

Så for meg er kommunikasjon alfa-omega for god behandling av mine dyr.

Mirai Grand Master

Mirai

Skrevet
Skrevet

Svarte ja at jeg ville byttet om jeg følte kommunikasjonen var dårlig, men "kanskje" på den med om jeg ville betalt mer. Kommer litt an på hva det er, som det ble nevnt tidligere! Uansett er det ikke noe gøy å bruke en veterinær som oppfører seg litt nedlatende eller man føler at man ikke får stilt de spørsmålene man trenger. Betaler jo massevis fra før av, og da er det ikke noe stas å føle at man bare ble skyflet ut av kontoret som fort som mulig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Katter og hunder sammen

      Av simira · Skrevet

      Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Josefina
      Katter og hunder sammen

      Av Josefina · Skrevet

      Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Wilhelmina
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • simira
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hufflepuff
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Hufflepuff · Skrevet

      Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...