Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom veterinaer og eier


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder paa med et lite prosjekt som gaar paa kommunikasjon i veterinaeryrket, og jeg tenkte "hvorfor ikke spoerre sonen, her er det da mange folk med hyppige besoek hos veterinaer?"

Saa om noen har noen synspunkt aa komme med, saa blir jeg glad. :ahappy:

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Alle innspill som gaar paa kommunikasjon er mer enn velkomment! :D

Snakk gjerne generelt om gode og daarlige erfaringer, dette er ikke en traad for aa henge ut enkelte veterinaerer.

Skrevet

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Vi har god komunikasjon med dyrlegen vår. Vi får alltid vite hva som skjer, får alltid være med, å ofte forklarer han underveis på det vi kaller "norsk", altså ikke bare på fagspråk kun utdannede forstår :D Vi får alltid beskjed om hva som skjer underveis, å om vi ikke ønsker å være med, er det alltid en assistent som informerer oss underveis.

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Nei, ikke i det hele tatt. Han forklarer alltid slik at tingene blir forståelige.

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Nei, på ingen måte. Han tar "vår" erfaring i betrakning, og er alltid åpen for diskusjon, og nye undersøkelser dersom vi er uenige med ham.

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Nei, vi får alltid svar på resultatene så fort de har dem, å de ringer alltid oss. Aldri måttet vente mer en noen dager.

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Nei, jeg har aldri følt det. De samarbeider tett med dyrlegen, så de sier eller gjør aldri noe uten vet'ns samtykke. Om jeg ønsker å snakke med veterinær, og ikke assistent, så har jeg aldri opplevd noe negativt med det.

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Jeg har enda til gode å møte sure mennesker hos dyrlegen vår :ahappy:

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Jeg hadde byttet da ja.

Skrevet

Jeg har ikke så mange erfringer med veterinærer, men da Pax hadde en hudinfeksjon syns jeg det var vanskelig å få vet. til å forklare hva som foregikk og hvordan behandlingen var ment å virke. Jeg ønsker å vite/forstå mest mulig selv slik at jeg lettere kan gjøre det jeg kan. Jeg måtte ta utgangspunkt i diagnosen som sto på fakturautskriften og gjøre min egen research, før jeg forsto ordentlig hva det dreide seg om.

Jeg følte at vet. undervurderte min evne og vilje til å forstå selv, og dermed forenklet alt for mye og fortalte så lite som mulig. Ellers var de hyggelige og greie og sikkert dyktige.

Så mitt ønske er at vet. forklarer og forteller så mye som mulig om hva som feiler hunden og behandlingen den får :ahappy: Heller for mye enn for lite.

Skrevet

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Skrevet

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Som Raksha sier.

Og Ja, jeg dropper glatt en veterinær som ikke yter service, god eller ei.

Skrevet

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Jeg er enig i det Raksha skriver. Jeg vil også at veterinæren forteller om ting de har oppdaget som kanskje de ikke annser som så nøye. Feks at en hund ikke tåler noe særlig narkose/neddoping (om den har blitt operert feks.), DET er veldig kjekt å vite i tilfelle en går til en annen veterinær med hunden neste gang hunden må dopes ned, og tror at alt bare er fryd og gammen.

Skrevet

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vi har 2 veterinærkontorer i byen her, og jeg har vært trofast kunde på det ene siden det åpnet for 10 år siden.

Valgte å bytte fra det andre veterinærsenteret etter å ha vært kunde der i flere år pga at det nye var bedre på behandling av hest.

Og jeg likte vel generelt servicen bedre.

Så der har jeg blitt selv om hest er et tilbakelagt kapittel...

Jeg er nok en kunde som spør og graver litt over middels.

Og jeg føler at jeg får gode svar og god oppfølging.

Dette gjør meg til en lojal kunde... :ahappy:

Skrevet

Enig med de fleste her jeg.. men vil ta inn et tilleggsmoment.

Gjennom et etterhvert ganske langt hundeliv så har man jo rikelig med vet.erfaring. Alle hunder jeg har hatt, var helt greie hos vetten inntil vi fikk lille basenji. Og da fikk jeg noen nye erfaringer som gjør at jeg vil tilføye følgende ting:

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Jeg ønsker ikke at hunden skal skremmes og stresses ekstra hos vetten men ønsker at veterinæren legger litt ekstra arbeid i å gjøre besøket minst mulig stressende for hunden min -selv om den er ufyselig av skrekk.

Jeg ønsker ikke at veterinæren, uten å spørre om lov, brøler til hunden min eller klyper den i øret eller andre irettesettelser selv om den opptrer sint. Små hunder kan faktisk også være redde. Om hunden er drita bortskjemt eller ei - det er ikke vettens jobb å forklare den hvor "skapet skal stå"

Er veterinæren snill og varm med hunden min, og kan faget sitt godt - så kan jeg se litt gjennom fingrene med dårlig service. Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Skrevet

Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Det har med taushetsplikt ol å gjøre, både menneskelege og dyrlege må gi resultater/diagnoser muntlig eller pr brev. Mail er ikke sikkert/personlig nok.

Ellers er jeg enig med Raksha. Jeg KREVER også å være med på operasjoner ol, og får jeg ikke det, vel da bytter jeg vet/klinikk. På klinikken jeg nå går til, er jeg veldig fornøyd med alle tre vettene, og det er hipp som happ hvem jeg kommer til. Det morsomme er at den ene faktisk er redd/skeptisk til store hunder, men vi har fått kjempefin service/behandling for det, ting tar bare litt lenger tid med den vetten :ahappy:

Skrevet

Jeg har byttet vet en gang, og det var pga mangelfull informasjon. Jeg kunne sikkert fått den informasjonen ved å spørre flere ganger, men sorry mac - det finnes flere kompetente veterinærer i byen. Ellers kan jeg vel bare underskrive det de fleste foran meg har skrevet.

Skrevet

Jeg har også skiftet veterinær en gang, og det var fordi den første var så uvennlig mot dyrene mine. Han ristet i Pippin når han sto urolig, han kunne brukt noen sekunder på å bli venner med han istedet for å skremme han til å stå rolig. Det var ikke første gangen han var sånn heller. Veterinærene på den klinikken jeg bruker nå er glade i dyr på en ekte måte, de bruker tid på å få Pippin til å slappe av, og ender alltid opp med å få han som bestevenn!

Skrevet

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :ahappy:

Og ja, jeg liker å få så mye informasjon som mulig under veis.

Skrevet

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Det tar jeg som en selvfølge. Men ene veterinæren som bare grynta da jeg spurte om ting var heller ikke snill med hunden, så da skifter man. Sier jeg at hunden min er redd - så har de med å respektere det, på samme måte som jeg forventer at de respekterer det når jeg sier at de skal være forsiktig med en dopet Kasko fordi han kan bli redd og sint om han ikke sover tungt nok. Så helt enig!

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :D

Ja, jeg også - men samtidig så er det innmari vanskelig for dem å svare på. Jeg har stått slik flere ganger og spurt veterinæren om hva den ville gjort, og får alltid vage svar. For sannheten er at når alt kommer til alt er det vårt ansvar og valg. Den dagen vet'en sier at "jeg hadde avlivet" da syns jeg ting har gått lenger enn det jeg ønsker for det dyret og da ville det gjort vondt i samvittigheten etterpå... Huff. Er ikke enkelt å være veterinær.

Skulle ønske jeg hadde mulighet til å være med på operasjoner, men jeg svimer av, så det funker dårlig. :ahappy: Men røntgen vil jeg veldig gjerne være med på!

Skrevet

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Jeg vil ha mest mulig info og vanskelige ord 'over hodet' er bedre enn å vite for lite. Mange dyreeiere har utdannelser som gjør at de skjønner mye av latin og diagnoser, eller de vil sjekke opp på nettet selv etterpå.

At kommunikasjonen til / med dyret er bra er vel så viktig. Når jeg sitter på venterommet observerer jeg hvordan veterinærer og dyrepleiere er med dyr som ikke har eieren sin tilstede. Desverre er det noenganger ganske forskjellig kontra om eier er tilstede.

En annen ting er at jeg ønsker at man kan ha en åpen fordomsfri kommunikasjon ang. behandling og at det skal være greit for dyreeier å si at de vil prøve alternativ behandling for eksempel. Slik det er idag, tror jeg det holdes sjult for veterinæren fordi man møter endel kritikk. Tror det hadde tjent dyrene bedre om man kunne være åpen med veterinæren sin ang. dette. Bare en liten ting som å si at man forer på vom&hundemat kan møtes med en mur av negativitet...

Det verste jeg har opplevd er vel da Ellie hadde brukket benet og jeg ventet utenfor røntgenrommet og hørte veterinær baksnakke til dyrepleier ang. utdannelsen min. Ganske uproffosjonelt uansett hva veterinæren måtte mene personlig. Byttet da ja. :ahappy:

Skrevet

Takker saa mye for alle innspill! :whistle:

Jeg synes at dette er interessant, ogsaa fordi jeg har jobbet som assistent paa veterinaerkontor og da havner som bindeledd mellom veterinaer og eier. Som dyreier selv og forhaapentligvis veterinaer en gang i fremtiden saa foeler jeg at jeg ser forskjellige sider av saken, og jeg har oppdaget nettopp hvor viktig dette med kommunikasjon kan vaere...

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vel, det var vel mer for aa faa folk til aa tenke enn oppriktige spoersmaal. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...