Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom veterinaer og eier


Artemis

Recommended Posts

Jeg holder paa med et lite prosjekt som gaar paa kommunikasjon i veterinaeryrket, og jeg tenkte "hvorfor ikke spoerre sonen, her er det da mange folk med hyppige besoek hos veterinaer?"

Saa om noen har noen synspunkt aa komme med, saa blir jeg glad. :ahappy:

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Alle innspill som gaar paa kommunikasjon er mer enn velkomment! :D

Snakk gjerne generelt om gode og daarlige erfaringer, dette er ikke en traad for aa henge ut enkelte veterinaerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Vi har god komunikasjon med dyrlegen vår. Vi får alltid vite hva som skjer, får alltid være med, å ofte forklarer han underveis på det vi kaller "norsk", altså ikke bare på fagspråk kun utdannede forstår :D Vi får alltid beskjed om hva som skjer underveis, å om vi ikke ønsker å være med, er det alltid en assistent som informerer oss underveis.

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Nei, ikke i det hele tatt. Han forklarer alltid slik at tingene blir forståelige.

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Nei, på ingen måte. Han tar "vår" erfaring i betrakning, og er alltid åpen for diskusjon, og nye undersøkelser dersom vi er uenige med ham.

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Nei, vi får alltid svar på resultatene så fort de har dem, å de ringer alltid oss. Aldri måttet vente mer en noen dager.

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Nei, jeg har aldri følt det. De samarbeider tett med dyrlegen, så de sier eller gjør aldri noe uten vet'ns samtykke. Om jeg ønsker å snakke med veterinær, og ikke assistent, så har jeg aldri opplevd noe negativt med det.

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Jeg har enda til gode å møte sure mennesker hos dyrlegen vår :ahappy:

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Jeg hadde byttet da ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mange erfringer med veterinærer, men da Pax hadde en hudinfeksjon syns jeg det var vanskelig å få vet. til å forklare hva som foregikk og hvordan behandlingen var ment å virke. Jeg ønsker å vite/forstå mest mulig selv slik at jeg lettere kan gjøre det jeg kan. Jeg måtte ta utgangspunkt i diagnosen som sto på fakturautskriften og gjøre min egen research, før jeg forsto ordentlig hva det dreide seg om.

Jeg følte at vet. undervurderte min evne og vilje til å forstå selv, og dermed forenklet alt for mye og fortalte så lite som mulig. Ellers var de hyggelige og greie og sikkert dyktige.

Så mitt ønske er at vet. forklarer og forteller så mye som mulig om hva som feiler hunden og behandlingen den får :ahappy: Heller for mye enn for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Som Raksha sier.

Og Ja, jeg dropper glatt en veterinær som ikke yter service, god eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Jeg er enig i det Raksha skriver. Jeg vil også at veterinæren forteller om ting de har oppdaget som kanskje de ikke annser som så nøye. Feks at en hund ikke tåler noe særlig narkose/neddoping (om den har blitt operert feks.), DET er veldig kjekt å vite i tilfelle en går til en annen veterinær med hunden neste gang hunden må dopes ned, og tror at alt bare er fryd og gammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vi har 2 veterinærkontorer i byen her, og jeg har vært trofast kunde på det ene siden det åpnet for 10 år siden.

Valgte å bytte fra det andre veterinærsenteret etter å ha vært kunde der i flere år pga at det nye var bedre på behandling av hest.

Og jeg likte vel generelt servicen bedre.

Så der har jeg blitt selv om hest er et tilbakelagt kapittel...

Jeg er nok en kunde som spør og graver litt over middels.

Og jeg føler at jeg får gode svar og god oppfølging.

Dette gjør meg til en lojal kunde... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de fleste her jeg.. men vil ta inn et tilleggsmoment.

Gjennom et etterhvert ganske langt hundeliv så har man jo rikelig med vet.erfaring. Alle hunder jeg har hatt, var helt greie hos vetten inntil vi fikk lille basenji. Og da fikk jeg noen nye erfaringer som gjør at jeg vil tilføye følgende ting:

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Jeg ønsker ikke at hunden skal skremmes og stresses ekstra hos vetten men ønsker at veterinæren legger litt ekstra arbeid i å gjøre besøket minst mulig stressende for hunden min -selv om den er ufyselig av skrekk.

Jeg ønsker ikke at veterinæren, uten å spørre om lov, brøler til hunden min eller klyper den i øret eller andre irettesettelser selv om den opptrer sint. Små hunder kan faktisk også være redde. Om hunden er drita bortskjemt eller ei - det er ikke vettens jobb å forklare den hvor "skapet skal stå"

Er veterinæren snill og varm med hunden min, og kan faget sitt godt - så kan jeg se litt gjennom fingrene med dårlig service. Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Det har med taushetsplikt ol å gjøre, både menneskelege og dyrlege må gi resultater/diagnoser muntlig eller pr brev. Mail er ikke sikkert/personlig nok.

Ellers er jeg enig med Raksha. Jeg KREVER også å være med på operasjoner ol, og får jeg ikke det, vel da bytter jeg vet/klinikk. På klinikken jeg nå går til, er jeg veldig fornøyd med alle tre vettene, og det er hipp som happ hvem jeg kommer til. Det morsomme er at den ene faktisk er redd/skeptisk til store hunder, men vi har fått kjempefin service/behandling for det, ting tar bare litt lenger tid med den vetten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også skiftet veterinær en gang, og det var fordi den første var så uvennlig mot dyrene mine. Han ristet i Pippin når han sto urolig, han kunne brukt noen sekunder på å bli venner med han istedet for å skremme han til å stå rolig. Det var ikke første gangen han var sånn heller. Veterinærene på den klinikken jeg bruker nå er glade i dyr på en ekte måte, de bruker tid på å få Pippin til å slappe av, og ender alltid opp med å få han som bestevenn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :ahappy:

Og ja, jeg liker å få så mye informasjon som mulig under veis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Det tar jeg som en selvfølge. Men ene veterinæren som bare grynta da jeg spurte om ting var heller ikke snill med hunden, så da skifter man. Sier jeg at hunden min er redd - så har de med å respektere det, på samme måte som jeg forventer at de respekterer det når jeg sier at de skal være forsiktig med en dopet Kasko fordi han kan bli redd og sint om han ikke sover tungt nok. Så helt enig!

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :D

Ja, jeg også - men samtidig så er det innmari vanskelig for dem å svare på. Jeg har stått slik flere ganger og spurt veterinæren om hva den ville gjort, og får alltid vage svar. For sannheten er at når alt kommer til alt er det vårt ansvar og valg. Den dagen vet'en sier at "jeg hadde avlivet" da syns jeg ting har gått lenger enn det jeg ønsker for det dyret og da ville det gjort vondt i samvittigheten etterpå... Huff. Er ikke enkelt å være veterinær.

Skulle ønske jeg hadde mulighet til å være med på operasjoner, men jeg svimer av, så det funker dårlig. :ahappy: Men røntgen vil jeg veldig gjerne være med på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Jeg vil ha mest mulig info og vanskelige ord 'over hodet' er bedre enn å vite for lite. Mange dyreeiere har utdannelser som gjør at de skjønner mye av latin og diagnoser, eller de vil sjekke opp på nettet selv etterpå.

At kommunikasjonen til / med dyret er bra er vel så viktig. Når jeg sitter på venterommet observerer jeg hvordan veterinærer og dyrepleiere er med dyr som ikke har eieren sin tilstede. Desverre er det noenganger ganske forskjellig kontra om eier er tilstede.

En annen ting er at jeg ønsker at man kan ha en åpen fordomsfri kommunikasjon ang. behandling og at det skal være greit for dyreeier å si at de vil prøve alternativ behandling for eksempel. Slik det er idag, tror jeg det holdes sjult for veterinæren fordi man møter endel kritikk. Tror det hadde tjent dyrene bedre om man kunne være åpen med veterinæren sin ang. dette. Bare en liten ting som å si at man forer på vom&hundemat kan møtes med en mur av negativitet...

Det verste jeg har opplevd er vel da Ellie hadde brukket benet og jeg ventet utenfor røntgenrommet og hørte veterinær baksnakke til dyrepleier ang. utdannelsen min. Ganske uproffosjonelt uansett hva veterinæren måtte mene personlig. Byttet da ja. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker saa mye for alle innspill! :whistle:

Jeg synes at dette er interessant, ogsaa fordi jeg har jobbet som assistent paa veterinaerkontor og da havner som bindeledd mellom veterinaer og eier. Som dyreier selv og forhaapentligvis veterinaer en gang i fremtiden saa foeler jeg at jeg ser forskjellige sider av saken, og jeg har oppdaget nettopp hvor viktig dette med kommunikasjon kan vaere...

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vel, det var vel mer for aa faa folk til aa tenke enn oppriktige spoersmaal. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...