Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom veterinaer og eier


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder paa med et lite prosjekt som gaar paa kommunikasjon i veterinaeryrket, og jeg tenkte "hvorfor ikke spoerre sonen, her er det da mange folk med hyppige besoek hos veterinaer?"

Saa om noen har noen synspunkt aa komme med, saa blir jeg glad. :ahappy:

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Alle innspill som gaar paa kommunikasjon er mer enn velkomment! :D

Snakk gjerne generelt om gode og daarlige erfaringer, dette er ikke en traad for aa henge ut enkelte veterinaerer.

Skrevet

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Vi har god komunikasjon med dyrlegen vår. Vi får alltid vite hva som skjer, får alltid være med, å ofte forklarer han underveis på det vi kaller "norsk", altså ikke bare på fagspråk kun utdannede forstår :D Vi får alltid beskjed om hva som skjer underveis, å om vi ikke ønsker å være med, er det alltid en assistent som informerer oss underveis.

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Nei, ikke i det hele tatt. Han forklarer alltid slik at tingene blir forståelige.

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Nei, på ingen måte. Han tar "vår" erfaring i betrakning, og er alltid åpen for diskusjon, og nye undersøkelser dersom vi er uenige med ham.

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Nei, vi får alltid svar på resultatene så fort de har dem, å de ringer alltid oss. Aldri måttet vente mer en noen dager.

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Nei, jeg har aldri følt det. De samarbeider tett med dyrlegen, så de sier eller gjør aldri noe uten vet'ns samtykke. Om jeg ønsker å snakke med veterinær, og ikke assistent, så har jeg aldri opplevd noe negativt med det.

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Jeg har enda til gode å møte sure mennesker hos dyrlegen vår :ahappy:

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Jeg hadde byttet da ja.

Skrevet

Jeg har ikke så mange erfringer med veterinærer, men da Pax hadde en hudinfeksjon syns jeg det var vanskelig å få vet. til å forklare hva som foregikk og hvordan behandlingen var ment å virke. Jeg ønsker å vite/forstå mest mulig selv slik at jeg lettere kan gjøre det jeg kan. Jeg måtte ta utgangspunkt i diagnosen som sto på fakturautskriften og gjøre min egen research, før jeg forsto ordentlig hva det dreide seg om.

Jeg følte at vet. undervurderte min evne og vilje til å forstå selv, og dermed forenklet alt for mye og fortalte så lite som mulig. Ellers var de hyggelige og greie og sikkert dyktige.

Så mitt ønske er at vet. forklarer og forteller så mye som mulig om hva som feiler hunden og behandlingen den får :ahappy: Heller for mye enn for lite.

Skrevet

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Skrevet

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Som Raksha sier.

Og Ja, jeg dropper glatt en veterinær som ikke yter service, god eller ei.

Skrevet

Jeg har vært borti veldig mye rart av veterinærer - alt fra folk som informerer om hver minste ting (jatakk!) til veterinærer som grynter surt når du spør, og ja - jeg har byttet veterinær fordi jeg ikke likte måten jeg ble behandlet på.

Når jeg går til en veterinær så forventer jeg at

1. De forteller alt de gjør, hvorfor og gjerne spør om de skal forklare nøyere.

2. Veterinæren hører på meg, og respekterer det jeg sier og stoler på at jeg faktisk kjenner dyret mitt og hører på hva jeg har å si

3. Jeg forventer at veterinæren husker dyret mitt og saken om det er noe som er tilbakevendene. Om så bare at den har lest epikrisen før jeg går inn sånn at de vet hvilket dyr de har mellom hendene.

4. Og at jeg får kjapp tilbakemelding på ting jeg lurer på.

Jeg er enig i det Raksha skriver. Jeg vil også at veterinæren forteller om ting de har oppdaget som kanskje de ikke annser som så nøye. Feks at en hund ikke tåler noe særlig narkose/neddoping (om den har blitt operert feks.), DET er veldig kjekt å vite i tilfelle en går til en annen veterinær med hunden neste gang hunden må dopes ned, og tror at alt bare er fryd og gammen.

Skrevet

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vi har 2 veterinærkontorer i byen her, og jeg har vært trofast kunde på det ene siden det åpnet for 10 år siden.

Valgte å bytte fra det andre veterinærsenteret etter å ha vært kunde der i flere år pga at det nye var bedre på behandling av hest.

Og jeg likte vel generelt servicen bedre.

Så der har jeg blitt selv om hest er et tilbakelagt kapittel...

Jeg er nok en kunde som spør og graver litt over middels.

Og jeg føler at jeg får gode svar og god oppfølging.

Dette gjør meg til en lojal kunde... :ahappy:

Skrevet

Enig med de fleste her jeg.. men vil ta inn et tilleggsmoment.

Gjennom et etterhvert ganske langt hundeliv så har man jo rikelig med vet.erfaring. Alle hunder jeg har hatt, var helt greie hos vetten inntil vi fikk lille basenji. Og da fikk jeg noen nye erfaringer som gjør at jeg vil tilføye følgende ting:

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Jeg ønsker ikke at hunden skal skremmes og stresses ekstra hos vetten men ønsker at veterinæren legger litt ekstra arbeid i å gjøre besøket minst mulig stressende for hunden min -selv om den er ufyselig av skrekk.

Jeg ønsker ikke at veterinæren, uten å spørre om lov, brøler til hunden min eller klyper den i øret eller andre irettesettelser selv om den opptrer sint. Små hunder kan faktisk også være redde. Om hunden er drita bortskjemt eller ei - det er ikke vettens jobb å forklare den hvor "skapet skal stå"

Er veterinæren snill og varm med hunden min, og kan faget sitt godt - så kan jeg se litt gjennom fingrene med dårlig service. Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Skrevet

Dog lurer jeg på hvorfor ingen veterinærer kan formidle resultater på mail? (Sånn telefon-jakt er kjipt synes jeg!)

Det har med taushetsplikt ol å gjøre, både menneskelege og dyrlege må gi resultater/diagnoser muntlig eller pr brev. Mail er ikke sikkert/personlig nok.

Ellers er jeg enig med Raksha. Jeg KREVER også å være med på operasjoner ol, og får jeg ikke det, vel da bytter jeg vet/klinikk. På klinikken jeg nå går til, er jeg veldig fornøyd med alle tre vettene, og det er hipp som happ hvem jeg kommer til. Det morsomme er at den ene faktisk er redd/skeptisk til store hunder, men vi har fått kjempefin service/behandling for det, ting tar bare litt lenger tid med den vetten :ahappy:

Skrevet

Jeg har byttet vet en gang, og det var pga mangelfull informasjon. Jeg kunne sikkert fått den informasjonen ved å spørre flere ganger, men sorry mac - det finnes flere kompetente veterinærer i byen. Ellers kan jeg vel bare underskrive det de fleste foran meg har skrevet.

Skrevet

Jeg har også skiftet veterinær en gang, og det var fordi den første var så uvennlig mot dyrene mine. Han ristet i Pippin når han sto urolig, han kunne brukt noen sekunder på å bli venner med han istedet for å skremme han til å stå rolig. Det var ikke første gangen han var sånn heller. Veterinærene på den klinikken jeg bruker nå er glade i dyr på en ekte måte, de bruker tid på å få Pippin til å slappe av, og ender alltid opp med å få han som bestevenn!

Skrevet

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :ahappy:

Og ja, jeg liker å få så mye informasjon som mulig under veis.

Skrevet

Jeg ønsker at veterinæren behandler mine hunder, helst med varme og omtanke og forståelse,men ihvertfall med respekt.

Det tar jeg som en selvfølge. Men ene veterinæren som bare grynta da jeg spurte om ting var heller ikke snill med hunden, så da skifter man. Sier jeg at hunden min er redd - så har de med å respektere det, på samme måte som jeg forventer at de respekterer det når jeg sier at de skal være forsiktig med en dopet Kasko fordi han kan bli redd og sint om han ikke sover tungt nok. Så helt enig!

Jeg skulle ønske veterinærer var flinkere til å si hva de selv ville ha gjort i visse situasjoner. Som når jeg hadde en katt sist som var så syk at hun nesten var død (skjedde VELDIG fort) og veterinæren sa at man enten kunne kjøre i gang med en million tester, eller man kunne avlive. Det var det jeg hadde å velge mellom. Da ønsker jeg at veterinæren skal enten si: Ja, dette skal vi klare. Vi kan redde dyret ditt, hvis vi starter med testene! Eller: Jeg ville nok latt dyret få slippe nå, det er alt for sykt til å fortsette.

Det virker som veterinærene er så redd for å påvirke svaret vårt. Men litt mer veileding hadde vært flott :D

Ja, jeg også - men samtidig så er det innmari vanskelig for dem å svare på. Jeg har stått slik flere ganger og spurt veterinæren om hva den ville gjort, og får alltid vage svar. For sannheten er at når alt kommer til alt er det vårt ansvar og valg. Den dagen vet'en sier at "jeg hadde avlivet" da syns jeg ting har gått lenger enn det jeg ønsker for det dyret og da ville det gjort vondt i samvittigheten etterpå... Huff. Er ikke enkelt å være veterinær.

Skulle ønske jeg hadde mulighet til å være med på operasjoner, men jeg svimer av, så det funker dårlig. :ahappy: Men røntgen vil jeg veldig gjerne være med på!

Skrevet

Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom dere og veterinaeren? Forteller de for lite om hva som foregaar? Foeler du at du staar paa sidelinjen og ikke helt faar med deg hva som skjer om dyret er sykt?

Eller bombarderer deg med info som gaar over hodet paa deg?

Foeler du deg som om de behandler deg som en idiot som ikke vet noen ting?

Synes du at det er vanskelig aa faa kontakt med veterinaeren og er irritert over at det tar to uker og syv telefoner for aa faa vite at blodproeveverdiene er helt normale?

Maa du stadig snakke med fire dyrepleiere som ikke helt vet hva som foregaar foer du endelig faar snakke med veterinaeren?

Er du lei av sure fjes paa veterinaerkontoret?

Er daarlig kommunikasjon og sure miner nok til at du bytter veterinaer, SELV om behandlingen dyret faar er bra?

Hvordan skal kommunikasjonen mellom veterinaeren og deg IKKE foregaa?

Og viktigst: Hvordan oensker DU at veterinaeren skal forholde seg til deg?

Jeg vil ha mest mulig info og vanskelige ord 'over hodet' er bedre enn å vite for lite. Mange dyreeiere har utdannelser som gjør at de skjønner mye av latin og diagnoser, eller de vil sjekke opp på nettet selv etterpå.

At kommunikasjonen til / med dyret er bra er vel så viktig. Når jeg sitter på venterommet observerer jeg hvordan veterinærer og dyrepleiere er med dyr som ikke har eieren sin tilstede. Desverre er det noenganger ganske forskjellig kontra om eier er tilstede.

En annen ting er at jeg ønsker at man kan ha en åpen fordomsfri kommunikasjon ang. behandling og at det skal være greit for dyreeier å si at de vil prøve alternativ behandling for eksempel. Slik det er idag, tror jeg det holdes sjult for veterinæren fordi man møter endel kritikk. Tror det hadde tjent dyrene bedre om man kunne være åpen med veterinæren sin ang. dette. Bare en liten ting som å si at man forer på vom&hundemat kan møtes med en mur av negativitet...

Det verste jeg har opplevd er vel da Ellie hadde brukket benet og jeg ventet utenfor røntgenrommet og hørte veterinær baksnakke til dyrepleier ang. utdannelsen min. Ganske uproffosjonelt uansett hva veterinæren måtte mene personlig. Byttet da ja. :ahappy:

Skrevet

Takker saa mye for alle innspill! :whistle:

Jeg synes at dette er interessant, ogsaa fordi jeg har jobbet som assistent paa veterinaerkontor og da havner som bindeledd mellom veterinaer og eier. Som dyreier selv og forhaapentligvis veterinaer en gang i fremtiden saa foeler jeg at jeg ser forskjellige sider av saken, og jeg har oppdaget nettopp hvor viktig dette med kommunikasjon kan vaere...

For å si det sånn:

Hadde jeg svart ja på alle de første spørsmålene dine, så hadde jeg bytta veterinær fort som fan...

Vel, det var vel mer for aa faa folk til aa tenke enn oppriktige spoersmaal. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...