Gå til innhold
Hundesonen.no

Til NS og andre ikke klikkere!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Rent praktiskt i träningen spelar det roll vad vi fokuserar på. Naturligtvis. Men det är naturligtvis vad vi konkret gör som spelar störst roll. Vad hunden uppfattar är ganska ointressant, det är förändringen i beteende som är viktigt. Utebliven förstärkning är per definition inte alls straff, om ett tidigare förstärkt beteende inte längre förstärks utsätts beteendet för extinktionsbetingelser (om vi ska vara precisa). Extinktionsbetingelser kan naturligtvis leda till ett visst obehag för hunden, frustration är ju en vanlig bieffekt, men det är oprecist att kalla utebliven förstärkning för straff i en läringspsykologisk diskussion.

Ja. Straff är en naturlig del av inlärning, vi kommer aldrig undan det, och det var jag också noga med att poängtera i mitt inlägg. Däremot behöver vi inte fokusera på det, och det var också min poäng. Många har svårt att släppa gamla vanor, och vill gärna att oönskat beteende ska leda till en konsekvens, och får därmed fel fokus i träningen..

Ja selvfølgelig er hundens atferd styrt av de konsekvenser den utsettes for. Da er det viktig hva den opplever og hvorden den tolker og reagerer på konsekvensene. Så at hvordan hunden opplever det er viktigst. Ingen tivl om det. Joda utebliven forventet belønning er straff..negativ straff. Får du ikke lønning du forventer, så opplever du det som straff. Den forbindelsen er helt klar. Står du og venter og i trafikken og får gult lys, og så er det noen som nekter deg i å kjøre videre når det grønne lyset kommer...det er også straff. Forbrytere setter i fengsel. Frihetsberøvelse/timeout er straff.

Henger man seg ensidig opp i at straff er rykk i bånd og slikt forstår jeg deg men det tror jeg ikke du gjør egentlig.

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja selvfølgelig er hundens atferd styrt av de konsekvenser den utsettes for. Da er det viktig hva den opplever og hvorden den tolker og reagerer på konsekvensene. Så at hvordan hunden opplever det er viktigst. Ingen tivl om det. Joda utebliven forventet belønning er straff..negativ straff. Får du ikke lønning du forventer, så opplever du det som straff. Den forbindelsen er helt klar. Står du og venter og i trafikken og får gult lys, og så er det noen som nekter deg i å kjøre videre når det grønne lyset kommer...det er også straff. Forbrytere setter i fengsel. Frihetsberøvelse/timeout er straff.

Henger man seg ensidig opp i at straff er rykk i bånd og slikt forstår jeg deg men det tror jeg ikke du gjør egentlig.

Vi får väl bli eniga om att vi är oeniga då. Utebliven förstärkning är inte straff om vi inte tar bort någonting ur situationen (matskål, uppmärksamhet, frihet etc.).

Tänk dig att mina hundar är vana vid att få mat klockan sex, och de varje dag fem i sex börjar springa runt och pipa. En dag bestämmer jag mig för att bara sitta kvar vid datorn istället för att ge dem mat. Då utstätts beteendet för extinktion. Det fick ingen konsekvens, och är således inte negativt straff.

En annan situation. Jag kelar med min valp, och den biter mig lätt i handen. Plötsligt tar han i för hårt, och jag får ont. Jag reser mig då genast upp och avslutar den trevliga stunden. Nu pratar vi om negativt straff (om beteendet dessutom blir mindre sannolikt). Jag tog bort någonting ur situationen.

Exempel tre. En hund har för vana att skälla i hundgården. Matte har tidigare haft för vana att stick ut huvudet ur fönstret och käfta på hunden när den skäller. Ändå har beteendet bara blivit värre och mor börjar fundera på om det inte egentligen är så att uppmärksamheten förstärker beteendet. Därför slutar hon att ge uppmärksamhet åt beteendet, och håller sig inomhus så länge hunden skäller. Beteendet minskar, det blev utsatt för extinktion.

Jämför:

Jag tränar targetstick med Missy. Ibland biter hon i pinnen istället för att bara dutta med näsan. Jag kan välja att inte belöna de gånger hon biter, utan bara klicka när hon duttar med näsan. Eftersom jag tidigare belönat gripande (apportering), men nu inte gör det försvinner beteendet mer och mer. Det har utsatts för extinktion. Jag kan också välja att använda mig av negativt straff. Då tar jag targetsticken bakom ryggen direkt varje gång hon biter i den och håller den där i några sekunder. Jag tog bort någonting hunden vill ha, targetsticken som är vägen till förstärkning, och beteendet minskar i frekvens.

Skrevet
Vennligst hold dere til emnet :D Eller jeg kan dele det for dere' date=' dersom dere vil diskutere videre.[/quote']

Ja, tack dela. Så blir det mer överskådligt :D

/Fanny, som inte har en aning om vad ursprungsfrågan var

Skrevet
æ bruke ikke klikker' date=' da sean ikke liker lyden[/quote']

selve treningen med klikker eller klikkertrening? :D For klikkertrening handler ikke om den lille boksen som sier "klikK" :wink: Man kan fint trene klikkertrening uten. Du kan også prøve å dempe lyden av klikket ved å klikke med den i lommen, inni en pute eller på andre måter dempe lyden, og når hunden er blitt vant til lyden, og forstått at lyden bare er positivt (= belønning er på vei!), så vil det nok gå bra :D

Sorry, dette hadde lite om emnet å gjøre, men jeg bare måtte svare:oops:

Skrevet
æ bruke ikke klikker' date=' da sean ikke liker lyden[/quote']

ja, riktig som Benedicte sier. også finnes det klikkere med forskjellig lyd, og lydnivå. Selv bruker jeg korrigering :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...