Gå til innhold
Hundesonen.no

Rosa utvekst på leppa


Pim

Recommended Posts

Skrevet

På underleppa til lillemann har det vokst fram en rar, rosa klump iløpet av noen få dager. Først så det ut som et slags munnsår, nå ser det mest ut som en vorte eller annen dum utvekst :aww: Frk. Hønemor har selvsagt fryktelig lyst til å løpe til hr. Veterinær og få saken fjernet fortsomfaen, men lommeboka syns det hadde vært greit med second opinions først :P Litt utydelig bilde kanskje (utålmodig hund + mobilkamera er ingen god kombinasjon), men vortedingsen er litt sår, og hittil har den bare økt i størrelse.

5430675453_42d85ba9b1_b.jpg

Til historien hører det med at jeg la merke til utveksten/vorta/såret dagen etter en ugrei episode med en meget usikker løshund. Den snirklet seg innpå oss da vi var på tur, og da vi ikke fikk gått ifra den, så jeg ingen annen utvei enn å la dem hilse i fred - hvorpå det ikke tok lang tid før N ble for mye hoppetusse for den usikre bisken som fyrte av raskt og kontant, med en masse knurrelyd og labber. Jeg brølte veldig høyt samtidig som vinden tok skikkelig tak i treet vi sto under, så det regna snø og greiner på oss. Brølet og/eller de regnende greinene gjorde raskt slutt på affæren, bikkja løp vettaskremt sin vei og Nansen syns mor var fryktelig tøff :aww: men jeg lurer altså på om utveksten kan være et resultat av at N fikk et lite kutt i leppa fra en av klørne til den andre hunden?

Og ikke minst: er dette veterinærmateriale?

Skrevet

Min hund hadde en hurtigvoksende utvekst lignende den på bildet sist høst. Jeg dro til veterinær med den etter tre uker,- mest fordi den vokste. Kulen ble fjernet pga at den stadig endret seg og på grunn av at den var lokalisert på underleppa. Det viste seg å være et ufarlig papillom. Rådet fra dyrlegen var imidlertid klart: utvekster som vokser eller forandrer seg på annen måte bør fjernes. Kr 2000,- kostet "ballet".

Skrevet

Dyrlege vil jeg si. Dyrlegen "min" har sagt til meg flere ganger nå at kuler som virker helt uskyldige, ser ut som vorter etc, kan vise seg å være noe helt annet, så best å være føre var.

Casper ble forøvrig operert i går, skulle ta bort noe vi trodde var en fettkul, men da det ble åpnet opp viste det seg å være noe annet merkelig noe, med kalk inni. Venter på prøvene, men ble en større operasjon en tenkt... en helt annen type kul enn det Nansen har da (Casper sin var jo inni huden og i nakken), men poenget er at kuler bør man ta på alvor.

Skrevet

Det ser ut som den har en sånn "kvisetupp" litt gul materie, stemmer det? Hvis ja, så ville JEG stukket hull i den og renset med vademecum. Om det heler og blir bra igjen = flott, hvis den kommer tilbake/forsetter å vokse = vet.

Skrevet

Er den litt sånn blomkålaktig? Ruglete? I såfall kan det være papillomavirus. Som oftest forsvinner det av seg selv etter noen måneder, men kan jo være greit å sjekke ut.

Skrevet

Argyr har fått en utvekst på den ene tredeputa som ser litt sånn ut, men tror ikke det er det samme.

Han har hatt den i en måneds tid nå tror jeg, og den har blitt på størrelse med en ert. Den er hvit, hard, ikke øm - antakeligvis horndannelse (men det får veterinæren finne ut). Siden sånt av og til er kreft eller forstadie til kreft skal vi fjerne den, vet ikke hva det kommer på enda (må somle meg til å bestille time).

Jeg tror ikke jeg ville stukket hull på den, med mindre den er myk og virker væskefylt. Det kan være en cyste som bør fjernes kirurgisk, f.eks, og da gjør du nok bare vondt verre. Du kan jo alltids ringe og snakke med en vet og beskrive den, og høre hva de tror?

Skrevet

Klumpen er litt svampeaktig, og minner mer om kokt blomkål i form og konsistens enn en kvise. Det er definitivt ingenting som kan klemmes ut av den, i alle fall.

Da blir det en tur til veterinæren i morgen, takk for hjelpa :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er den litt sånn blomkålaktig? Ruglete? I såfall kan det være papillomavirus. Som oftest forsvinner det av seg selv etter noen måneder, men kan jo være greit å sjekke ut.

Det kunne være det, men etter å ha sett og tatt på kulen syns jeg den er mer glatt og myk enn det jeg har sett av papillomavirus. Nesten helt rund. Også er det bare en. Men jeg skal ikke si noe sikkert.

Tror jeg hadde sett det ann noen dager og om den ikke blir mindre, så tatt en tur til vet.

Skrevet

Tipper det er en ufarlig vorte - sånn papillomsak. Veldig vanlig på unghunder, og om jeg husker riktig så er Nansen blitt et år nå? Med mindre den er i veien eller begynner å væske /blø så er den helt ufarlig og unødvendig å fjerne. knøttismin hadde en sånn i ansiktet - plutselig en dag var den bare borte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...