Gå til innhold
Hundesonen.no

Endetarmsbrokk


monica_n

Recommended Posts

Var hos veterinæren med gamleGoff i dag pga noe som jeg regnet med var analkjertelbetennelse. Men det viste seg å være endetarmsbrokk pga forstørret prostata. Noen som har vært borti dette før? Er det en "grei" operasjon? Skjønte det slik at han måtte kastreres for å operere brokken..?

Jeg er, for å si det mildt, litt nervøs angående narkosen, sist våknet han nesten ikke og var dårlig i flere dager. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar hadde det, så han ble opreret for det. Fjernet analkjertlene samtidig (de ble betente fordi de ble blokkert) og kastrert samtidig selvfølgelig. Det gikk utmerket, og ingen komplikasjoner etter operasjonen. Han var slapp en del dager etter operasjonen, han var vel 8 eller 9 år da han ble operert. Men levde i flere år etter dette uten noen problemer etter operasjonen.

Håper alt går bra med hunden din. :aww:

(Og jeg starter å synes at jeg kan svare på litt for mange av disse trådene sånn egentlig...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en gammel gutt - 10 år - som hadde samme problemet. Han hadde brokk på begge sider, men da kalte de det bekkenbunnsbrokk. Han ble operert på ene siden, fikk høy feber etter inngrepet. Da byttet vi til et mer bredspektret antibiotikum, og da gikk feberen ned. Og han var "fit for fight" ganske fort, jeg lot være å ta den andre siden fordi han fungerte fint. Han ble IKKE kastrert, og levde et bra liv fram til han var 13,5 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg hadde en schäferhann som fikk perianalbrokk rundt seks årsalderen. Brokket var omfattende og dobbelsidig så jeg valgte å ikke operere. Jeg valgte bort operasjon fordi hunden hadde gått med dette en lang stund allerede før jeg overtok ham, og han var meget redusert. Veterinæren mente at prognosene ikke var spesielt gode, og operasjonen var svært omfattende og kostbart. Dessuten var sjansen for tilbakefall stor. I tillegg måtte jeg forberedt meg på å få behandlet hunden for forstørret prostata, for når brokket var operert ville jo ikke prostata trykke mindre av den grunn, og sannsynligheten for at hunden ville presse på seg et nytt brokk ville alltid vært der. Hunden fikk slippe kort tid etter han ble diagnostisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...