Gå til innhold
Hundesonen.no

Endetarmsbrokk


monica_n

Recommended Posts

Skrevet

Var hos veterinæren med gamleGoff i dag pga noe som jeg regnet med var analkjertelbetennelse. Men det viste seg å være endetarmsbrokk pga forstørret prostata. Noen som har vært borti dette før? Er det en "grei" operasjon? Skjønte det slik at han måtte kastreres for å operere brokken..?

Jeg er, for å si det mildt, litt nervøs angående narkosen, sist våknet han nesten ikke og var dårlig i flere dager. :aww:

Skrevet

Bogar hadde det, så han ble opreret for det. Fjernet analkjertlene samtidig (de ble betente fordi de ble blokkert) og kastrert samtidig selvfølgelig. Det gikk utmerket, og ingen komplikasjoner etter operasjonen. Han var slapp en del dager etter operasjonen, han var vel 8 eller 9 år da han ble operert. Men levde i flere år etter dette uten noen problemer etter operasjonen.

Håper alt går bra med hunden din. :aww:

(Og jeg starter å synes at jeg kan svare på litt for mange av disse trådene sånn egentlig...)

Skrevet

Hadde en gammel gutt - 10 år - som hadde samme problemet. Han hadde brokk på begge sider, men da kalte de det bekkenbunnsbrokk. Han ble operert på ene siden, fikk høy feber etter inngrepet. Da byttet vi til et mer bredspektret antibiotikum, og da gikk feberen ned. Og han var "fit for fight" ganske fort, jeg lot være å ta den andre siden fordi han fungerte fint. Han ble IKKE kastrert, og levde et bra liv fram til han var 13,5 år..

Skrevet

Ja, jeg hadde en schäferhann som fikk perianalbrokk rundt seks årsalderen. Brokket var omfattende og dobbelsidig så jeg valgte å ikke operere. Jeg valgte bort operasjon fordi hunden hadde gått med dette en lang stund allerede før jeg overtok ham, og han var meget redusert. Veterinæren mente at prognosene ikke var spesielt gode, og operasjonen var svært omfattende og kostbart. Dessuten var sjansen for tilbakefall stor. I tillegg måtte jeg forberedt meg på å få behandlet hunden for forstørret prostata, for når brokket var operert ville jo ikke prostata trykke mindre av den grunn, og sannsynligheten for at hunden ville presse på seg et nytt brokk ville alltid vært der. Hunden fikk slippe kort tid etter han ble diagnostisert.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har funket i alle år for meg og mine hunder.  Det er spesielt viktig for røytefrie hunder, der pelsen er mye finere og glattere enn andre pelstyper.  Ørepulveret gjør at hårene i ørene blir "trå" så det blir lett å få tak i dem og alle mine (har og har hatt mange) godtar dette. Det er viktig å få tak i de innerste hårene ellers kan det bli klumpete og da er det vanskelig og tar tid å få ut. Det er aldri feil å bruke hjelpemidler som er helt ufarlig og gjør jobben lettere.  Mindre plagsomt for hunden.
    • Det er vel nyttig uansett hva slags pels hunden har vil jeg tro. Du skrev i startinnlegget at du har en "ikke røytefri hund"? Mente du omvendt? Det er jo stor variasjon i pelstype på hunder som ikke røyter også, men uansett må jo ørene nappes.
    • Er det nødvendig? Altså om det er lurt å ha og å bruke på pels som ikke røyter? Om det funker bra?
    • Det var jo en himla krangel her om "etikette" for noen (mange) år siden. Mange sluttet å bruke forumet etter det, antageligvis fordi de "tapte". Ironisk nok forsvant de som vant også, så den diskusjonen var jo mye vits i 😛  Ellers er det vel som flere sier, andre arenaer og livssituasjoner har tatt over. Jeg kikker innom av og til. Blir forhåpentligvis valp i september   
    • Jeg har hunder som jeg napper hår i ørene på.  Bruker earpowder, det gjør det lettere å få tak i hårene og de slipper lettere.  Noen ganger når hårene sitter langt inne, bruker jeg veneklemme (arterieklemme) for å få de ut.  Dette får du i dyrebutikk. Håper dette kan hjelpe deg.  Hvis hunden stritter imot, må det bare trenes på, så går det fint.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...