Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og Pc-kabler


PsychoLynx

Recommended Posts

Er det fler som har dette problemet der ute?

En rolig kveld i sofaen, pc'n på bordet eller fanget og en hund som passerer. Svosj så er enten bare ledningen langt ut på gulvet, eller i sambo sitt tilfelle,- hele pc'n.

KAN de ikke lære å løfte beina disse dyra???

Gry kan ikke passere en ledning EN ENESTE GANG uten å dra deg med seg. Bridie var flink før, men har begynt å subbe den med seg hun også nå. Oppmerksomhet kanskje? :aww:

Åssen lærer man dem dette?? *rive seg i håret og sånn*

(neida, jeg lurer vel egentlig ikke seriøst på hvordan man lærer dem det, men bare en liten frustrasjonutblåsning. Trodde det var kattene som skulle ta knekken på ledningene mine jeg, ikke hundene) :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo driter mer eller mindre i det, drar han den med seg så skjønner han det fort å løfter litt på labbene.

Tesh (9uker) prøver seg HELE tiden på å bite i de

Det jeg syns er irriterende er at Cosmo alltid (og da mener jeg alltid) skal tråkke på laptoppen, eller sove på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man hyler for ørtenhundreogfemtiene gang "Pass pcen!!" så har snusern lært at når hun er surra inn i ledninger så er det best å bare stå dønn stille og vente på hjelp. :aww: Med mindre hun har noe innmari viktig på gang. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm er sjokkert over at hunder kan finne på å surre seg inn i ledninger! Det går da ikke an! Man kan da gå som en katt forbi, under og rundt alt man ønsker her i livet. Om enn en litt diger katt da, så haler tar jo med seg ukjente ting (det er en grunn til at stuebordet mitt aldri brukes...)

Vida derimot går rett fram samme hva hun støter på, henger fast i, skumper borti eller hva det nå måtte være (og er hovedårsaken til at stuebordet er degradert til avlastningsbord med rot). Her har heldigvis ingen av PCene flydd avgårde, men ledningene nappes nå ut av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

2ne: Uhm.... Begge kablene er i kontakten under hjørnebordet. Men selv om vi sitter med pc i fanget klarer de altså å dra dem med seg. Hender jo at pc'n står på bordet, og da ligger jo ledningen perfekt i veien, men ja... De surrer seg fast allikevel gitt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har vel mer det problemet at Ullrik hopper ned fra sofaen og river med seg alle sags ledninger på tur ned :P Skjønner ikke hvorfor han bare ikke går rundt :P

Har tidligere hatt problemer med at lampeledninger, radioledninger, ørten mobilladere og et par-tre dateladere ble bitt i stykker, men dette ga seg den ene gangen han fikk strøm i seg. HELDIGVIS gikk det bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordna sjølv nytt straumuttak frå ein ubrukt stikkontakt bak sofaen før kvalpen kom i hus, slik at vi har straum til data, mobil o.l. oppå sofaryggen. Ganske nøgd med meg sjølv :). Einaste leidninga vi no har tilgjengeleg, er den til den elektriske omnen, som vi nesten må ha. Men han er så flink så, dreg alltid ut stikkontakten før han byrjar å gnage. Var blid i går når vi kom heim frå helgetur, og såg at det siste Laffen hadde gjort før vi drog, var å dra ut leidninga til omnen. 13 grader i stova, der eg skulle sove for å vere nær han. Jess :) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...