Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfarlig for hunder å fly.


Hampus

Recommended Posts

Kom over denne linken til Turid Rugås sin side der hun skriver om en undersøkelse som viser det mange har hevdet, atd et er uforsvarlig og galt og sende hund som cargo på fly.

http://airconsumer.dot.gov/publications/Canine%20Deaths%20Press%20release.pdf

I følge undersøkelsen hun linker til har 122 hunder dødd i cargo ( i USA ) i løpet av en periode på 5 år.

Hunder med kort snute er høyt reprensentert på listen.

Det som IKKE framkommer er hvor mange hunder som faktisk reiste i cargo på disse 5 årene.

Følgende setning står også i rapporten: Instituttet mener antall hunder og andre kjæledyr som dør under flyging er en svært liten prosentandel av det totale antall kjæledyr som fraktes hvert år av flyselskapene.

Så, blir DU å slutte å fly med hund i cargo?

Jeg er en sånn slem og egoistisk hundeeier som nok ikke kommer til å slutte å fly med mine hunder.

Og i følge Rugås er jeg dyremisshandler faktisk!

Så lenge jeg ser på hundene at de takler det, kommer jeg fortsatt til å fly.

Den dagen jeg får en hund som ikke takler det, så blir ikke den aktuelle hunden med på flyreiser.

Men min erfaring er at de fleste hunder som er riktig skrudd sammen fint tåler å fly.

Og når Rugås nevner alle hundene hun har sett som er traumatisert pga flyreiser, hva da med alle de andre som flyr på jevnlig basis uten å få traumer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Hmm... Det var en del hunder det da, men vanskelig å si hvor ille det er ja, når hele antallet hunder som flyr ikke står oppført. Men siden Turid, som er såååå flink hundetrener osv, sier at man må slutte å fly med hundene så må man vel det.. :wub:

Nei jeg synes man må vurdere risikoen, for jeg synes det er en risiko der, kortsnuta eller ikke. Hunden flyr jo tross alt alene, i bråk, sammen med masse last. Tror ikke den har det så kjempegøy der akkurat. Men det er vel opp til hver enkelt om man vil ta den risken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga har flydd en gang i flott vær og alt var bra, så fløy vi en gang i et kraftig uvær og turbulens, hun var bare glad når vi kom ut, og har ingenting imot om å gå i flyburet eller være med på flyplassen nå. Jeg kommer nok til å fortsette å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flyr ikke jeg med hundene mine, hverken før jeg leste denne artikkelen eller etterpå. Så jeg kommer nok til å fortsette å ha bikkjene på bakken, men det er helt uavhengig av dødsrisikoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel hørt en eller annen skrekkhistorie, enten en hund som har dødd eller en hund som har kommet seg ut av flykassa, vært skremt, løpt av gårde på rullebanen for senere aldri å bli funnet igjen og nå lever som villdyr.

På samme måte som hunder blir drept under jakt eller forsvinner på tur eller dør av heteslag i en varm bil utenfor IKEA eller blir stjålet fra buret sitt på utstilling.

Skrekkhistorier er ikke vanskelige å finne, spørsmålet er hvor stor vekt av verdi de skal få.

Med tanke på de store avstandene det er i USA, vil jeg tro at veldig, veldig mange hunder flyr i løpet av et år - både for å stille på utstillinger, brukes i avl og som generell transport.

X'en har vært med på to tur-retur flyturer, og tok det helt fint. Hun var ikke kald i pelsen da jeg tok henne ut (og begge reisene var på vinteren til nord-Norge), hun var ikke overstadig tørst, hun viste gjensynsglede tilsvarende den hun viser når jeg har vært borte og åpner utgangsdøra, hun logret inn og ut av buret, viste ikke noe stress, og ga meg ingen signal på at dette hadde vært ubehagelig. Jeg har ingen forestillinger mot å fly med henne igjen, det være seg på ferie, parringstur, utstilling eller ved andre behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, aldri om jeg hadde putta min på et fly - han hadde antageligvis kula vippen av bare skrekken han!

Tenker bare litt på at det er litt seint å finne ut at de ikke tåler det, hvis de ikke tåler det. :wub: Altså, at man finner en død, (skrekk og gru!)overredd, angstbitersk, eller autistisk hund ETTER flyturen, da er det litt sent.

EDIT: Skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,00002% (rundet opp, reell prosentandel 0,00001546%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: Rettet på tallene, da jeg først regnet på kun 122 hunder. 232 hunder var det totale antallet, inkludert de med "normal" snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,0004% (rundet opp, reell prosentandel 0,0000386%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: ble litt feil i tallene her, hold on for korrekte tall :wub: (regnet først på "bare 122" før jeg leste at det totalt sett var 232 hunder)

Du fikk fram det jeg mente, at man bør legge fra ALLE tallene i en slik undersøkelse.

Sånn som denne undersøkelsen framstod har de tatt fram de avskrekkende tallene, og utelatt resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har både sendt og mottatt valper og voksne som har kommet med fly i cargo. Alle har taklet dette helt fint og uten noen form for drama verken før eller etter. En og annen tissedam i buret har man jo funnet - men da etter 5-6 timer i bur på en liten valp, kan det jo være helt naturlig årsaker (ikke bare redsel).

Har fraktet hjem valp fra England i "bag på fanget" (i kabinen), men den var dopet ned så den bare sov og sov (det var så lenge siden at det var før man "visste" at det kunne være farlig).

Også nå til sommeren skal jeg og lille kortsnute-dyret fly til Frankrike. Det jeg gruer meg mest til er faktisk bare det å tvinge henne til å være i den vesken så lenge som trengs...

Siden jeg kommer til å være sammen med henne hele tiden så er temperatur, luft og sånne ting sikkert greit.

Men den "greia" med å lukke henne inn i bag'en og "bli" i 4-5 timer synes jeg må være litt ekkelt. MEN - vi trener såklart på det også, så nå i helgen fikk hun "fly" i Sherpabag i bilen til/fra Hellerudsletta. Og neste helg blir det til/fra Leto. Og det var totalt uten dramatikk, da - hun lå der og kula'n hu.. Syntes nok det var MYE bedre å være der - foran i bilen (hvor vi har varme) - enn i bilburet baki kulda..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem i å fly, dersom hunden er rolig og takler slik så tror jeg det går bra :wub:

Har ikke selv flydd med hund, men dersom det må til en gang kommer jeg nok til å gjøre det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal også ut å fly med min kortsnutede hund i mai OG juni...

Og Gåttfred er så tung at han må reise i cargo sammen med Hampus.

Hadde han i sherpabag da jeg henta han i sør i sommer, men da bare sov og feis han hele veien.

Helt klart alltid spennende å se hvordan hudner tar sin første flytur, men man kan trene mye på forhånd, og legge så mye som mulig til rette for at hunden får det bra i buret de 2 1/2 timene vår reise varer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Men da er det jo ikke selve flyet, men situasjonen hun ikke liker. For hun begynte jo å bjeffe fra hun ble putta inn i buret.

Ebba har flydd ganske mye, og hun er godt kjent på Gardermoen. Så etter at buret er gjennomlyst går hun glad og fornøyd inn i det, og legger seg til rette før jeg har fått igjen døra.

Hun har vært glad og fornøyd alle gangene jeg har latt hun gå inn i buret og når jeg får hun igjen etter flyturen. Jeg har flere ganger sett de har løftet hun ombord i flyet. da står hun og logrer, og de har vært veldig forsiktige når de løfter hun inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommer ikke til å slutte å fly med mine hunder. Tulla har flydd en håndfull ganger, og hun er ikke vant til å være i bur. Hun sitter jo i bur i bilen, men hadde hun fått velge, hadde hun helst sittet løs i bilen, så det er ikke noe hun liker. Hun har likevel alltid gått frivillig inn i buret på flyplassen, og jeg har ikke hørt annet enn glad-bjeffing når jeg har hentet henne. Dvs; hun er stille helt til hun ser meg, da blir hun veldig glad, og det er best å ha en flaske lett tilgjengelig, som hun kan få i munnen. :wub: Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Men jeg tror ikke flyet gjorde situasjonen noe bedre.. :wub: Og jeg tror nok at det enkelte ganger kan forverre situasjonen. Når de i utgangspunktet ikke liker bur, for så å bli satt inn i et, for SÅ igjen å bli ført inn i et lite rom av fremmede menneser. Så bli etterlatt der, mens bråket opptar seg.

Men bra hun ikke fikk noen varige men da Djervekvinnen! :wub:

Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å sette hunden under flyet jeg. Man VET jo aldri hvordan de takler flyturen, for vi ser jo ikke hvordan de reagerer under selve turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Kjenner igjen de følelsene der ja

Var veldig nervete selv de første gangene vi fløy

Nå er det blitt en vane

Men om vi ikke fysisk ser at hundene er lastet inn, så spør vi alltid!

Har også angst for at de skal ende et annet sted, eller bli igjen, og da er det jo greit å forsikre seg om at de er ombord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Hva mener du med plassert feil?

Tror nok at de som jobber i cargo tar greit vare på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor mange mennesker som døde ombord på flyet eller som følge av flytur i samme tidsrom, jeg? :huh:

Forøvrig finnes det en nettside hvor dødsfall og ulykker som tilfaller dyr ombord på fly rapporteres inn (i USA). Her står det gjerne litt om omstendighetene rundt dødsfallene og ulykkene.

Edit:

Har jo selv flydd over Atlanteren med Rina, og på veien tilbake holdt det på å gå riktig ille. Hunder blir plasserte i et eget lasterom, hvor det er trykk og temperatur som i kabinen. Men akkurat på vår flyvning skulle det være med en last som inneholdt tørris.

Heldigvis ba jeg om å få bekreftet at hunden var ombord og at alt gikk bra med henne idet jeg boardet flyet.

De kom og hentet meg ut av flyet like før gaten skulle lukkes (jeg satt selvsagt helt bakerst i boeing 747-flyet, og fikk mange rare blikk på veien ut). Jeg ble da fortalt at om Rina hadde blitt sendt med det flyet, ville hun trolig dødd pga CO2-gassen fra tørrisen.

Dermed måtte vi vente til neste dag... Ja, jeg er fryktelig skeptisk til å fly med hund etter den episoden. Har 1 person en dårlig dag på jobben kan det få store konsekvenser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...