Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfarlig for hunder å fly.


Hampus

Recommended Posts

Kom over denne linken til Turid Rugås sin side der hun skriver om en undersøkelse som viser det mange har hevdet, atd et er uforsvarlig og galt og sende hund som cargo på fly.

http://airconsumer.dot.gov/publications/Canine%20Deaths%20Press%20release.pdf

I følge undersøkelsen hun linker til har 122 hunder dødd i cargo ( i USA ) i løpet av en periode på 5 år.

Hunder med kort snute er høyt reprensentert på listen.

Det som IKKE framkommer er hvor mange hunder som faktisk reiste i cargo på disse 5 årene.

Følgende setning står også i rapporten: Instituttet mener antall hunder og andre kjæledyr som dør under flyging er en svært liten prosentandel av det totale antall kjæledyr som fraktes hvert år av flyselskapene.

Så, blir DU å slutte å fly med hund i cargo?

Jeg er en sånn slem og egoistisk hundeeier som nok ikke kommer til å slutte å fly med mine hunder.

Og i følge Rugås er jeg dyremisshandler faktisk!

Så lenge jeg ser på hundene at de takler det, kommer jeg fortsatt til å fly.

Den dagen jeg får en hund som ikke takler det, så blir ikke den aktuelle hunden med på flyreiser.

Men min erfaring er at de fleste hunder som er riktig skrudd sammen fint tåler å fly.

Og når Rugås nevner alle hundene hun har sett som er traumatisert pga flyreiser, hva da med alle de andre som flyr på jevnlig basis uten å få traumer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Hmm... Det var en del hunder det da, men vanskelig å si hvor ille det er ja, når hele antallet hunder som flyr ikke står oppført. Men siden Turid, som er såååå flink hundetrener osv, sier at man må slutte å fly med hundene så må man vel det.. :wub:

Nei jeg synes man må vurdere risikoen, for jeg synes det er en risiko der, kortsnuta eller ikke. Hunden flyr jo tross alt alene, i bråk, sammen med masse last. Tror ikke den har det så kjempegøy der akkurat. Men det er vel opp til hver enkelt om man vil ta den risken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga har flydd en gang i flott vær og alt var bra, så fløy vi en gang i et kraftig uvær og turbulens, hun var bare glad når vi kom ut, og har ingenting imot om å gå i flyburet eller være med på flyplassen nå. Jeg kommer nok til å fortsette å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flyr ikke jeg med hundene mine, hverken før jeg leste denne artikkelen eller etterpå. Så jeg kommer nok til å fortsette å ha bikkjene på bakken, men det er helt uavhengig av dødsrisikoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel hørt en eller annen skrekkhistorie, enten en hund som har dødd eller en hund som har kommet seg ut av flykassa, vært skremt, løpt av gårde på rullebanen for senere aldri å bli funnet igjen og nå lever som villdyr.

På samme måte som hunder blir drept under jakt eller forsvinner på tur eller dør av heteslag i en varm bil utenfor IKEA eller blir stjålet fra buret sitt på utstilling.

Skrekkhistorier er ikke vanskelige å finne, spørsmålet er hvor stor vekt av verdi de skal få.

Med tanke på de store avstandene det er i USA, vil jeg tro at veldig, veldig mange hunder flyr i løpet av et år - både for å stille på utstillinger, brukes i avl og som generell transport.

X'en har vært med på to tur-retur flyturer, og tok det helt fint. Hun var ikke kald i pelsen da jeg tok henne ut (og begge reisene var på vinteren til nord-Norge), hun var ikke overstadig tørst, hun viste gjensynsglede tilsvarende den hun viser når jeg har vært borte og åpner utgangsdøra, hun logret inn og ut av buret, viste ikke noe stress, og ga meg ingen signal på at dette hadde vært ubehagelig. Jeg har ingen forestillinger mot å fly med henne igjen, det være seg på ferie, parringstur, utstilling eller ved andre behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, aldri om jeg hadde putta min på et fly - han hadde antageligvis kula vippen av bare skrekken han!

Tenker bare litt på at det er litt seint å finne ut at de ikke tåler det, hvis de ikke tåler det. :wub: Altså, at man finner en død, (skrekk og gru!)overredd, angstbitersk, eller autistisk hund ETTER flyturen, da er det litt sent.

EDIT: Skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,00002% (rundet opp, reell prosentandel 0,00001546%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: Rettet på tallene, da jeg først regnet på kun 122 hunder. 232 hunder var det totale antallet, inkludert de med "normal" snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,0004% (rundet opp, reell prosentandel 0,0000386%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: ble litt feil i tallene her, hold on for korrekte tall :wub: (regnet først på "bare 122" før jeg leste at det totalt sett var 232 hunder)

Du fikk fram det jeg mente, at man bør legge fra ALLE tallene i en slik undersøkelse.

Sånn som denne undersøkelsen framstod har de tatt fram de avskrekkende tallene, og utelatt resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har både sendt og mottatt valper og voksne som har kommet med fly i cargo. Alle har taklet dette helt fint og uten noen form for drama verken før eller etter. En og annen tissedam i buret har man jo funnet - men da etter 5-6 timer i bur på en liten valp, kan det jo være helt naturlig årsaker (ikke bare redsel).

Har fraktet hjem valp fra England i "bag på fanget" (i kabinen), men den var dopet ned så den bare sov og sov (det var så lenge siden at det var før man "visste" at det kunne være farlig).

Også nå til sommeren skal jeg og lille kortsnute-dyret fly til Frankrike. Det jeg gruer meg mest til er faktisk bare det å tvinge henne til å være i den vesken så lenge som trengs...

Siden jeg kommer til å være sammen med henne hele tiden så er temperatur, luft og sånne ting sikkert greit.

Men den "greia" med å lukke henne inn i bag'en og "bli" i 4-5 timer synes jeg må være litt ekkelt. MEN - vi trener såklart på det også, så nå i helgen fikk hun "fly" i Sherpabag i bilen til/fra Hellerudsletta. Og neste helg blir det til/fra Leto. Og det var totalt uten dramatikk, da - hun lå der og kula'n hu.. Syntes nok det var MYE bedre å være der - foran i bilen (hvor vi har varme) - enn i bilburet baki kulda..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem i å fly, dersom hunden er rolig og takler slik så tror jeg det går bra :wub:

Har ikke selv flydd med hund, men dersom det må til en gang kommer jeg nok til å gjøre det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal også ut å fly med min kortsnutede hund i mai OG juni...

Og Gåttfred er så tung at han må reise i cargo sammen med Hampus.

Hadde han i sherpabag da jeg henta han i sør i sommer, men da bare sov og feis han hele veien.

Helt klart alltid spennende å se hvordan hudner tar sin første flytur, men man kan trene mye på forhånd, og legge så mye som mulig til rette for at hunden får det bra i buret de 2 1/2 timene vår reise varer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Men da er det jo ikke selve flyet, men situasjonen hun ikke liker. For hun begynte jo å bjeffe fra hun ble putta inn i buret.

Ebba har flydd ganske mye, og hun er godt kjent på Gardermoen. Så etter at buret er gjennomlyst går hun glad og fornøyd inn i det, og legger seg til rette før jeg har fått igjen døra.

Hun har vært glad og fornøyd alle gangene jeg har latt hun gå inn i buret og når jeg får hun igjen etter flyturen. Jeg har flere ganger sett de har løftet hun ombord i flyet. da står hun og logrer, og de har vært veldig forsiktige når de løfter hun inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommer ikke til å slutte å fly med mine hunder. Tulla har flydd en håndfull ganger, og hun er ikke vant til å være i bur. Hun sitter jo i bur i bilen, men hadde hun fått velge, hadde hun helst sittet løs i bilen, så det er ikke noe hun liker. Hun har likevel alltid gått frivillig inn i buret på flyplassen, og jeg har ikke hørt annet enn glad-bjeffing når jeg har hentet henne. Dvs; hun er stille helt til hun ser meg, da blir hun veldig glad, og det er best å ha en flaske lett tilgjengelig, som hun kan få i munnen. :wub: Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Men jeg tror ikke flyet gjorde situasjonen noe bedre.. :wub: Og jeg tror nok at det enkelte ganger kan forverre situasjonen. Når de i utgangspunktet ikke liker bur, for så å bli satt inn i et, for SÅ igjen å bli ført inn i et lite rom av fremmede menneser. Så bli etterlatt der, mens bråket opptar seg.

Men bra hun ikke fikk noen varige men da Djervekvinnen! :wub:

Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å sette hunden under flyet jeg. Man VET jo aldri hvordan de takler flyturen, for vi ser jo ikke hvordan de reagerer under selve turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Kjenner igjen de følelsene der ja

Var veldig nervete selv de første gangene vi fløy

Nå er det blitt en vane

Men om vi ikke fysisk ser at hundene er lastet inn, så spør vi alltid!

Har også angst for at de skal ende et annet sted, eller bli igjen, og da er det jo greit å forsikre seg om at de er ombord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Hva mener du med plassert feil?

Tror nok at de som jobber i cargo tar greit vare på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor mange mennesker som døde ombord på flyet eller som følge av flytur i samme tidsrom, jeg? :huh:

Forøvrig finnes det en nettside hvor dødsfall og ulykker som tilfaller dyr ombord på fly rapporteres inn (i USA). Her står det gjerne litt om omstendighetene rundt dødsfallene og ulykkene.

Edit:

Har jo selv flydd over Atlanteren med Rina, og på veien tilbake holdt det på å gå riktig ille. Hunder blir plasserte i et eget lasterom, hvor det er trykk og temperatur som i kabinen. Men akkurat på vår flyvning skulle det være med en last som inneholdt tørris.

Heldigvis ba jeg om å få bekreftet at hunden var ombord og at alt gikk bra med henne idet jeg boardet flyet.

De kom og hentet meg ut av flyet like før gaten skulle lukkes (jeg satt selvsagt helt bakerst i boeing 747-flyet, og fikk mange rare blikk på veien ut). Jeg ble da fortalt at om Rina hadde blitt sendt med det flyet, ville hun trolig dødd pga CO2-gassen fra tørrisen.

Dermed måtte vi vente til neste dag... Ja, jeg er fryktelig skeptisk til å fly med hund etter den episoden. Har 1 person en dårlig dag på jobben kan det få store konsekvenser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...