Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfarlig for hunder å fly.


Hampus

Recommended Posts

Kom over denne linken til Turid Rugås sin side der hun skriver om en undersøkelse som viser det mange har hevdet, atd et er uforsvarlig og galt og sende hund som cargo på fly.

http://airconsumer.dot.gov/publications/Canine%20Deaths%20Press%20release.pdf

I følge undersøkelsen hun linker til har 122 hunder dødd i cargo ( i USA ) i løpet av en periode på 5 år.

Hunder med kort snute er høyt reprensentert på listen.

Det som IKKE framkommer er hvor mange hunder som faktisk reiste i cargo på disse 5 årene.

Følgende setning står også i rapporten: Instituttet mener antall hunder og andre kjæledyr som dør under flyging er en svært liten prosentandel av det totale antall kjæledyr som fraktes hvert år av flyselskapene.

Så, blir DU å slutte å fly med hund i cargo?

Jeg er en sånn slem og egoistisk hundeeier som nok ikke kommer til å slutte å fly med mine hunder.

Og i følge Rugås er jeg dyremisshandler faktisk!

Så lenge jeg ser på hundene at de takler det, kommer jeg fortsatt til å fly.

Den dagen jeg får en hund som ikke takler det, så blir ikke den aktuelle hunden med på flyreiser.

Men min erfaring er at de fleste hunder som er riktig skrudd sammen fint tåler å fly.

Og når Rugås nevner alle hundene hun har sett som er traumatisert pga flyreiser, hva da med alle de andre som flyr på jevnlig basis uten å få traumer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Hmm... Det var en del hunder det da, men vanskelig å si hvor ille det er ja, når hele antallet hunder som flyr ikke står oppført. Men siden Turid, som er såååå flink hundetrener osv, sier at man må slutte å fly med hundene så må man vel det.. :wub:

Nei jeg synes man må vurdere risikoen, for jeg synes det er en risiko der, kortsnuta eller ikke. Hunden flyr jo tross alt alene, i bråk, sammen med masse last. Tror ikke den har det så kjempegøy der akkurat. Men det er vel opp til hver enkelt om man vil ta den risken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga har flydd en gang i flott vær og alt var bra, så fløy vi en gang i et kraftig uvær og turbulens, hun var bare glad når vi kom ut, og har ingenting imot om å gå i flyburet eller være med på flyplassen nå. Jeg kommer nok til å fortsette å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flyr ikke jeg med hundene mine, hverken før jeg leste denne artikkelen eller etterpå. Så jeg kommer nok til å fortsette å ha bikkjene på bakken, men det er helt uavhengig av dødsrisikoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel hørt en eller annen skrekkhistorie, enten en hund som har dødd eller en hund som har kommet seg ut av flykassa, vært skremt, løpt av gårde på rullebanen for senere aldri å bli funnet igjen og nå lever som villdyr.

På samme måte som hunder blir drept under jakt eller forsvinner på tur eller dør av heteslag i en varm bil utenfor IKEA eller blir stjålet fra buret sitt på utstilling.

Skrekkhistorier er ikke vanskelige å finne, spørsmålet er hvor stor vekt av verdi de skal få.

Med tanke på de store avstandene det er i USA, vil jeg tro at veldig, veldig mange hunder flyr i løpet av et år - både for å stille på utstillinger, brukes i avl og som generell transport.

X'en har vært med på to tur-retur flyturer, og tok det helt fint. Hun var ikke kald i pelsen da jeg tok henne ut (og begge reisene var på vinteren til nord-Norge), hun var ikke overstadig tørst, hun viste gjensynsglede tilsvarende den hun viser når jeg har vært borte og åpner utgangsdøra, hun logret inn og ut av buret, viste ikke noe stress, og ga meg ingen signal på at dette hadde vært ubehagelig. Jeg har ingen forestillinger mot å fly med henne igjen, det være seg på ferie, parringstur, utstilling eller ved andre behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, aldri om jeg hadde putta min på et fly - han hadde antageligvis kula vippen av bare skrekken han!

Tenker bare litt på at det er litt seint å finne ut at de ikke tåler det, hvis de ikke tåler det. :wub: Altså, at man finner en død, (skrekk og gru!)overredd, angstbitersk, eller autistisk hund ETTER flyturen, da er det litt sent.

EDIT: Skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,00002% (rundet opp, reell prosentandel 0,00001546%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: Rettet på tallene, da jeg først regnet på kun 122 hunder. 232 hunder var det totale antallet, inkludert de med "normal" snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser nærmere på tallene er det TOTALT sett over en 5årig periode rapportert om 232 hunder avdød i Amerika under flytrafikk. Tall fra 2009 (airports.org) viser at 1 466 589 370 mennesker reiste med fly innenlands i Nord-Amerika. 1,5 milliarder. Dette var en negang fra 2008. Flytrafikken sett under en helhet siden 2005 har nok holdt seg ganske stabil, selv om 2009-tallene er på et lavere nivå enn til vanlig. Uansett tør jeg påstå 1,2 milliard er et greit estimat "per år" siden 2005. 1,2 milliarder x 5 = 6 milliarder reisende per fly i Nord-Amerika.

I følge http://www.ustravel.org/research/domestic-research/travelhorizons reiser ca 50% av amerikanerene (3 milliarder) med kjæledyrene sine, og vi kan nok anta en stor andel reiser med fly. Selv om bare 10% av amerikanerene reiser med 1 hund per fly tilsvarer dette 3,000,000 dyr PER ÅR. Eller 15,000,000 over 5 år (estimat). I sådan hensyn innser man jo at 232 dødsfall knapt er relevant. Det er ikke en fis i en orkan en gang. Prosent sannsynlighet: 0,0004% (rundet opp, reell prosentandel 0,0000386%) for å være eksakt.

Vi kan jo sammenlikne andre sannsynligheter da, f.eks dødeligheten av arvelige sykdommer, dødeligheten av feilpraksis hos veterinær, dødeligheten av feil belastning og så videre.... Helt håpløst! Når vi dessuten kan tilegne 122 av disse dødsfallene (over halvparten) til mennesklig intervensjon (dårlig avl) - så finner jeg det skremmende at en såpass profilert hundetrener uttaler seg på en slik måte. Hva om det hadde vært snakk om andre felter hvor vi ikke kan gjøre kritisk undersøkelse av kildene?

Livsfarlig. Det er farlig å leve også, man dør jo til slutt.... :wub:

EDIT: ble litt feil i tallene her, hold on for korrekte tall :wub: (regnet først på "bare 122" før jeg leste at det totalt sett var 232 hunder)

Du fikk fram det jeg mente, at man bør legge fra ALLE tallene i en slik undersøkelse.

Sånn som denne undersøkelsen framstod har de tatt fram de avskrekkende tallene, og utelatt resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har både sendt og mottatt valper og voksne som har kommet med fly i cargo. Alle har taklet dette helt fint og uten noen form for drama verken før eller etter. En og annen tissedam i buret har man jo funnet - men da etter 5-6 timer i bur på en liten valp, kan det jo være helt naturlig årsaker (ikke bare redsel).

Har fraktet hjem valp fra England i "bag på fanget" (i kabinen), men den var dopet ned så den bare sov og sov (det var så lenge siden at det var før man "visste" at det kunne være farlig).

Også nå til sommeren skal jeg og lille kortsnute-dyret fly til Frankrike. Det jeg gruer meg mest til er faktisk bare det å tvinge henne til å være i den vesken så lenge som trengs...

Siden jeg kommer til å være sammen med henne hele tiden så er temperatur, luft og sånne ting sikkert greit.

Men den "greia" med å lukke henne inn i bag'en og "bli" i 4-5 timer synes jeg må være litt ekkelt. MEN - vi trener såklart på det også, så nå i helgen fikk hun "fly" i Sherpabag i bilen til/fra Hellerudsletta. Og neste helg blir det til/fra Leto. Og det var totalt uten dramatikk, da - hun lå der og kula'n hu.. Syntes nok det var MYE bedre å være der - foran i bilen (hvor vi har varme) - enn i bilburet baki kulda..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem i å fly, dersom hunden er rolig og takler slik så tror jeg det går bra :wub:

Har ikke selv flydd med hund, men dersom det må til en gang kommer jeg nok til å gjøre det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal også ut å fly med min kortsnutede hund i mai OG juni...

Og Gåttfred er så tung at han må reise i cargo sammen med Hampus.

Hadde han i sherpabag da jeg henta han i sør i sommer, men da bare sov og feis han hele veien.

Helt klart alltid spennende å se hvordan hudner tar sin første flytur, men man kan trene mye på forhånd, og legge så mye som mulig til rette for at hunden får det bra i buret de 2 1/2 timene vår reise varer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Men da er det jo ikke selve flyet, men situasjonen hun ikke liker. For hun begynte jo å bjeffe fra hun ble putta inn i buret.

Ebba har flydd ganske mye, og hun er godt kjent på Gardermoen. Så etter at buret er gjennomlyst går hun glad og fornøyd inn i det, og legger seg til rette før jeg har fått igjen døra.

Hun har vært glad og fornøyd alle gangene jeg har latt hun gå inn i buret og når jeg får hun igjen etter flyturen. Jeg har flere ganger sett de har løftet hun ombord i flyet. da står hun og logrer, og de har vært veldig forsiktige når de løfter hun inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med CHanti og hun bjeffa for harde livet fra ho ble putta i buret og sendt inn i det rommet før flyet. Satt å hørte henne bjeffe der mens vi venta på sikkerhetskontrollen. Og når vi gikk inn på flyet hørte jeg henne under gulvet bjeffe, og slik var det hele flyturen 1,5 time. Hørte folk snakke om at de syns synd på hunden. Og når vi stod å venta på bagasjen, hørte vi henne bjeffe uti et rom og det tok jo så lang tid før hun ble levert ut. (når alle de andre var gått) Jeg fikk helt hjertebank og tenkte: nå får vi er vrak av en hund! Ingen tvil i at hun mislikte reisen! Men hun har ikke blitt preget av det etter den tid og hun viste ingen teng til redsel da vi tok henne ut. Men hun har jo en god psyke i utgangspunktet. Men det føles værst for oss som må sitte å høre på det.. :wub:

Nitro hadde sikkert også bjeffa, men har tror jeg er for stor for å fly uansett..

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommer ikke til å slutte å fly med mine hunder. Tulla har flydd en håndfull ganger, og hun er ikke vant til å være i bur. Hun sitter jo i bur i bilen, men hadde hun fått velge, hadde hun helst sittet løs i bilen, så det er ikke noe hun liker. Hun har likevel alltid gått frivillig inn i buret på flyplassen, og jeg har ikke hørt annet enn glad-bjeffing når jeg har hentet henne. Dvs; hun er stille helt til hun ser meg, da blir hun veldig glad, og det er best å ha en flaske lett tilgjengelig, som hun kan få i munnen. :wub: Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo ikke noe med fly å gjøre, men at hunden er i bur og skal på reise? Har "gode" minner om hurtigbåt mellom diverse øyer her oppi, hvor bikkjer står og gauler i burene sine ute i baggasjeområdet. Der var det både lyst, varmt og "like lite bråkete som inne hos oss" (men hurtigbåter bråker jo bestandig da :wub: ) - de gaulet og bjeffet like mye. Grunnen er jo at de ikke har lyst å være i bur og ikke har lyst å reise - det har ikke noe med hverken båt, bil eller fly å gjøre...

Men jeg tror ikke flyet gjorde situasjonen noe bedre.. :wub: Og jeg tror nok at det enkelte ganger kan forverre situasjonen. Når de i utgangspunktet ikke liker bur, for så å bli satt inn i et, for SÅ igjen å bli ført inn i et lite rom av fremmede menneser. Så bli etterlatt der, mens bråket opptar seg.

Men bra hun ikke fikk noen varige men da Djervekvinnen! :wub:

Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å sette hunden under flyet jeg. Man VET jo aldri hvordan de takler flyturen, for vi ser jo ikke hvordan de reagerer under selve turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg innrømmer jeg var veldig spent første gangene; var hun stille? Hvordan taklet hun at fremmede mannfolk løftet buret? Hva synes hun om å sitte på skakke på toppen av all bagasjen og bli kjørt ut til et bråkete fly? Men det viktigste har vært å forsikre seg om at hun kom med på flyet. Jeg har faktisk bedt personalet om å bekrefte at de har lastet henne før jeg har gått ombord. Er mye mer redd for at hun blir stående igjen eller sendt med feil fly, enn at hun ikke skal takle det.

Kjenner igjen de følelsene der ja

Var veldig nervete selv de første gangene vi fløy

Nå er det blitt en vane

Men om vi ikke fysisk ser at hundene er lastet inn, så spør vi alltid!

Har også angst for at de skal ende et annet sted, eller bli igjen, og da er det jo greit å forsikre seg om at de er ombord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangsspunktet flyr jeg ikke med hunder, verken før eller etter å ha lest artikler/statistikker. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ikke ha noen kontroll.

Holder ikke å vite at hunden er ombord... Hva om den er plassert feil?! Noen som tenker på det?

Hva mener du med plassert feil?

Tror nok at de som jobber i cargo tar greit vare på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor mange mennesker som døde ombord på flyet eller som følge av flytur i samme tidsrom, jeg? :huh:

Forøvrig finnes det en nettside hvor dødsfall og ulykker som tilfaller dyr ombord på fly rapporteres inn (i USA). Her står det gjerne litt om omstendighetene rundt dødsfallene og ulykkene.

Edit:

Har jo selv flydd over Atlanteren med Rina, og på veien tilbake holdt det på å gå riktig ille. Hunder blir plasserte i et eget lasterom, hvor det er trykk og temperatur som i kabinen. Men akkurat på vår flyvning skulle det være med en last som inneholdt tørris.

Heldigvis ba jeg om å få bekreftet at hunden var ombord og at alt gikk bra med henne idet jeg boardet flyet.

De kom og hentet meg ut av flyet like før gaten skulle lukkes (jeg satt selvsagt helt bakerst i boeing 747-flyet, og fikk mange rare blikk på veien ut). Jeg ble da fortalt at om Rina hadde blitt sendt med det flyet, ville hun trolig dødd pga CO2-gassen fra tørrisen.

Dermed måtte vi vente til neste dag... Ja, jeg er fryktelig skeptisk til å fly med hund etter den episoden. Har 1 person en dårlig dag på jobben kan det få store konsekvenser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...