Gå til innhold
Hundesonen.no

Slapp og utilpass


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Vår 7 år gamle Sheltie ble dårlig etter å ha blitt passet på av noen bekjente for ca 3 uker siden. De hadde gitt ham hele kyllingben og lurte på om det kunne være grunnen. Vet. konstaterte da at han hadde 39,8 i feber og sår i halsen. I mangel på annet trodde han det kunne være kennelhoste (men han har jo ikke hostet noe?) og han fikk en tidagers antibiotikakur.

Han har siden dette virket helt grei, om enn litt småpjusk til tider.

I løpet av den siste uka (eller to) har han startet med å tisse inne (små, mørkegule dammer midt på gulvet- altså ikke markering) han kaster opp, gulper og brekker seg.

Har tidvis hatt diare, noe normalt, og ellers lite avføring.

Han spiser nå lite -eller ingenting. Om han spiser kommer det som regel opp igjen. Han har ikke feber, men virker... ja- litt tufs. Men ikke alltid. Jeg skjønner meg ikke helt på han- og hva som feiler han. Vi tenkte oss til vet igjen på mandag, men har erfart at veten ikke alltids er spot on på diagnostiseringen heller, så kan være greit å høre om folket har synspunkter eller lignende erfaringer?

Selv har jeg vært inne på tanken om at det kan være noe som sitter fast i tarmem, problemer med nyrene eller uvi?

Huff, stakkars lille sprettball. Nå vil vi få han frisk!

Skrevet

Jeg ville bedt vet røntge dyret for å se om man finner noe i fordøylsessystemet som ikke skal være der.

Skrevet

Tenkte nyrer jeg også, eventuelt leveren.. Få tatt blodprøver samt analyse av urinen, helst den mørke han tisser på gulvet.

Skrevet

AjAj. Da konsentrerer han urinen veldig, og det er muligens blod i den også siden den er så mørk. Skal x fingrene knallhardt for dere!

Skrevet

Høres ganske likt ut som vår hund som hadde nyresykdom. han spydde fordi urinen gikk ut i blodet og taklet ikke mat fordi han jevnt over hele tiden ble kvalm av urinen i blodet. Han hadde mørkt tiss også og tisset på seg inne. Han hadde ikke feber. Når alle disse symptomene først var der hos vår hund så ble han veldig dårlig på veldig kort tid. gikk vel en uke før vet fant ut hva det var og da holdt vi på å miste han!

Så jeg ville nok absolutt luftet tanken om nyrene til dyrlegen. Vår dyrlege trodde det var noe med hjerte eller lunger, så Bamse fikk vandrivende, dette framskyndet prosessen, så er nok derfor han ble så raskt dårlig.

Masse lykke til, krysser fingrene!

Skrevet

Høres ganske likt ut som vår hund som hadde nyresykdom. han spydde fordi urinen gikk ut i blodet og taklet ikke mat fordi han jevnt over hele tiden ble kvalm av urinen i blodet. Han hadde mørkt tiss også og tisset på seg inne. Han hadde ikke feber. Når alle disse symptomene først var der hos vår hund så ble han veldig dårlig på veldig kort tid. gikk vel en uke før vet fant ut hva det var og da holdt vi på å miste han!

Så jeg ville nok absolutt luftet tanken om nyrene til dyrlegen. Vår dyrlege trodde det var noe med hjerte eller lunger, så Bamse fikk vandrivende, dette framskyndet prosessen, så er nok derfor han ble så raskt dårlig.

Masse lykke til, krysser fingrene!

Huff, det er det jeg er redd for ja... men Bamse ble helt frisk??? Medisinering? Hva slags?

Skrevet

Huff, det er det jeg er redd for ja... men Bamse ble helt frisk??? Medisinering? Hva slags?

Bamse ble helt frisk! :icon_redface: Han fikk antibiotika i starten og i tillegg måtte vi mate han hver time med a/d våtfor, bare en liten t-skje så han skulle klare å holde på det. Og når antibiotikaen hadde tatt det verste (han var bedre i løpet av 4 dager!) så gikk vi over til vanlig nyrefor (tørrfor). Dette må han stå på resten av livet for ikke å få tilbakefall!

Han har nettopp blitt sjekket for nyrene fordi han er dårlig nå om dagen, men nyrene var helt fine^^

Skrevet

Takk for gode ønsker. Vi var til utredning hos vet og tok allverdens prøver i dag. Røntgenbilder, pinner i stumpen, urinprøver, blodprøver m.m. uten å finne ut hva som er galt.

Han må tilbake i morgen og være der ut dagen for mer prøver. Han virker nesten deprimert? Spiser fortsatt ikke. Han som alltid har vært matavfallskværn. :wub:

Skrevet

Var alle prøver normale? Nyre/leververdier? Foreslå røntgen med kontrastvæske? Er noe dritt å få i bikkja, men viser bedre enn vanlig røntgen om noe sitter fast. Eventuelt også sjekke for borrelia.

Skrevet

Billy var full av ondartet kreft som fyllte hele den ene lungen, deler av den andre- og det presset på spiserøret.

Regnbuebroen er nå et vakrere sted- det var ingenting som kunne gjøres.

RIP vakreste lille sprettball.

billy_b.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...