Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme nybegynner spørsmål


PsychoLynx

Recommended Posts

Vi har jo alle vært nybegynnere i hundemiljøet engang. Eller, iallefall oss som ikke har vokst opp i ei valpekasse eller med hund i barnevogna.

NÅ som vi har vært i hundemiljøet en stund, så kan vi vel kanskje se på nybegynner som temmelig uopplyste når de kommer med noen (for oss) temmelig logiske spørsmål, men ja..? HAR vi egentlig alltid vært like lure selv?

Husker du noen av DINE nybegynner spørsmål som du nå SELVFØLGELIG vet svaret på og himler med øynene over om andre spør om?

Fortell!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spørsmål som erfaring.

Jeg hjalp naboen litt med deres gordon setter tispe på 1-2 år, og gikk litt tur med henne, spesielt da de ventet barn. På tross av en del erfaring med hund kunne jeg lite om trening av hund. Jeg aner ikke når og hvordan jeg havnet på Canis, antageligvis som et resultat av research før hundekjøp. Men det var altså en stund etter at jeg hjalp til med denne setteren. Det største problemet var at hun trakk mye i båndet, og etter at de hadde fått hjelp av en instruktør ble jeg lært hvordan jeg skulle bruke kjettingstrupen effektivt for å rykke til og få henne til å slutte å trekke. Det hjalp aldri så lenge vi var naboer. Stakkars hund... gi meg en time med en klikker og godbiter nå, og hun hadde gått som en drøm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye et spørsmål fra meg, men jeg visste seriøst ikke at hvilken hunderasen det var spilte så stor rolle. Trodde at bare man trente hunden rett ville man lære hvilken som helst rase hva som helst, uten problemer...f.eks at en terrier like lett kunne lære apportering som en labrador, eller at å gjete sau kunne alle hunder læres opp til.

Skjønnte vel ikke hvor stor grad instinkter spiller inn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg startet med hund, trudde jeg det var en selvfølge at folk avlet på friske individer med god mentaltiet og gode bruksegenskaper i forhold til rasens funksjon. Det er noe man erfarte fort at ikke var tilfellet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også at det var fullt mulig å trene alle hunder til å få til hva som helst - selv om jeg nok (såvidt) innså at noen raser kunne by på litt mer utfordringer :icon_cry: Har vel kanskje innsett nå at det ikke er helt sånn *pirke på Bruksdimlingen* :twisted:

Det er litt flaut, da...jeg er oppvokst med bikkjer, hatt masse ansvar for dem, hatt 3 vidt forskjellige raser til og med, men LÆLL var jeg rimelig blond når jeg gikk til anskaffelse av min egen :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har vært veldig nybegynner da jeg fikk hund. Jeg fikk min første hund som 20 åring og er ikke vokst opp med hund eller har hatt særlig mye kontakt med hund tidligere. Så ja det ble en fremmed verden man gikk inn og og selvfølgelig var spørsmålene mange! Jeg kan ikke komme på spesiellt dumme spørsmål, for jeg spør om alt jeg lurer på uansett, bedre at man spør enn ikke. :icon_redface:

Det var oppdretter som jeg spurte mest. Internett forumer var ikke så populære den den tiden, så jeg begynte ikke på forum før litt senere. Da er det lettere å spørre på forum og diverse, enn å ringe oppdretter hele tiden.

Jeg leste mye før jeg fikk hund, men alt det jeg leste ble på en måte glemt da jeg fikk valpen i hus, for da måtte jeg jo takle det som måtte komme der og da, på en best mulig måte.

Siden jeg itillegg fikk dobermann som første hund, ble det jo en god del jobb og en stor omvending for meg. Det ble mye hund rett og slett, og diverse utfordringer som kom etterhvert som tiden gikk. Jeg har lært så mye, og jeg har lært mye fra forum. Jeg føler meg mye mer erfaren nå, men forstatt er jeg en fersk hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy var jo min første hund. Jeg var 20 når vi fikk henne.

Bestemor og bestefar, samt onklene mine, har hatt hund hele tiden, men dette er jo ikke noen som JEG har hatt noe ansvar for, og de var jo hunder de... Ble jo ikke trent noe og var aldri snakk om atferd osv der, så jeg kaller meg TOTALT blank i hundeverden når jeg fikk Buffy.

OG fra det ble bestemt jeg skulle få hund, til Buffy var i hus, gikk det 3 dager. Eide ikke en eneste hundebok! Ikke NOE! Så mitt første dumme spørsmål til oppdretter var: "Sånn skjerf rundt halsen... Er det skadelig for hunden? Jeg syns det er så søtt...."

Gud vet hva de tenkte, men de fikk jo sagt at det ikke var skadelig men at de syns det var tull :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg ville faktisk ha afghaner eller saluki for gud veit 5-6 år sia, men ville også bli verdensmester i agility :icon_redface: Spurte her på sonen om hvordan en afghaner ville gjøre det i agility, og fikk til svar at den kanskje ikke var den rette rasen å satse på.. Ble kjempesur jeg, for ALLE hunder kunne vist trenes opp til å gå agility like bra, kom bare ann på eieren må vite :icon_cry:

Jeg var vel rundt 12-13 år da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 17 åring flyttet jeg til søsteren min i Canada, og hun hadde 3 hunder, så det var min egentlig første erfaring.

Husker jeg spurte henne hvordan hun kunne se at tispa skulle tisse eller bæsje, for meg så det helt likt ut :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hel haug med dumme uttalelser på nett, ettersom jeg begynte å henge på Canis når jeg var 12 år gammel :icon_redface: Sikkert mye dumme spørsmål også, men er heldigvis oppvokst med hund og hundeutstilling, så totalt håpløse spm håper jeg ikke at jeg har kommet med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dette begynner å bli leeenge siden jeg var nybegynner med hund. Det fantes bare hund, bøker og hundeklubber og en og annen oppdretter da. Så jeg leste noen bøker lånt på noe så skjeldent som biblioteket. Men valpen nei han hadde da ikke lest bøkene. Husker da vi kom hjem og han skulle bli kjent med huset i boka så sto det at vi skulle ta rom for rom ja han gjorde i grunne det men han hadde tatt hele første etasje på et par minutter og var på veg opp i andre. Ingen ting som sto i boka stemte og det ble godt da vi begynte i hundeklubb og jeg kunne diskutere med andre for å finne løsninger for valpen for han hadde da ikke lest boka om valpeoppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det jeg fnyser godt av i dag, er at jeg trodde at alle hunder og valper til en hver tid var enten dominante eller submissive og at jeg måtte "ta" dem sånn at de ikke ble sjefen. CM var også helten min en god stund, er kanskje derfor jeg trodde det.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et aldri så artig spørsmål til min første "oppdretter". Nemlig når dobermannvalpen min ville få stående ører ... da var jeg vel sånn 12-13 eller noe. Fnyser nå heldigvis skikkelig av det den dag i dag. Og vet heldigvis mye bedre. :aww:

Ja, for alle vet jo at de får dette når de er 5 år, 4 mnd og 3 dager vel! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...