Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme nybegynner spørsmål


PsychoLynx

Recommended Posts

Vi har jo alle vært nybegynnere i hundemiljøet engang. Eller, iallefall oss som ikke har vokst opp i ei valpekasse eller med hund i barnevogna.

NÅ som vi har vært i hundemiljøet en stund, så kan vi vel kanskje se på nybegynner som temmelig uopplyste når de kommer med noen (for oss) temmelig logiske spørsmål, men ja..? HAR vi egentlig alltid vært like lure selv?

Husker du noen av DINE nybegynner spørsmål som du nå SELVFØLGELIG vet svaret på og himler med øynene over om andre spør om?

Fortell!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spørsmål som erfaring.

Jeg hjalp naboen litt med deres gordon setter tispe på 1-2 år, og gikk litt tur med henne, spesielt da de ventet barn. På tross av en del erfaring med hund kunne jeg lite om trening av hund. Jeg aner ikke når og hvordan jeg havnet på Canis, antageligvis som et resultat av research før hundekjøp. Men det var altså en stund etter at jeg hjalp til med denne setteren. Det største problemet var at hun trakk mye i båndet, og etter at de hadde fått hjelp av en instruktør ble jeg lært hvordan jeg skulle bruke kjettingstrupen effektivt for å rykke til og få henne til å slutte å trekke. Det hjalp aldri så lenge vi var naboer. Stakkars hund... gi meg en time med en klikker og godbiter nå, og hun hadde gått som en drøm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye et spørsmål fra meg, men jeg visste seriøst ikke at hvilken hunderasen det var spilte så stor rolle. Trodde at bare man trente hunden rett ville man lære hvilken som helst rase hva som helst, uten problemer...f.eks at en terrier like lett kunne lære apportering som en labrador, eller at å gjete sau kunne alle hunder læres opp til.

Skjønnte vel ikke hvor stor grad instinkter spiller inn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg startet med hund, trudde jeg det var en selvfølge at folk avlet på friske individer med god mentaltiet og gode bruksegenskaper i forhold til rasens funksjon. Det er noe man erfarte fort at ikke var tilfellet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også at det var fullt mulig å trene alle hunder til å få til hva som helst - selv om jeg nok (såvidt) innså at noen raser kunne by på litt mer utfordringer :icon_cry: Har vel kanskje innsett nå at det ikke er helt sånn *pirke på Bruksdimlingen* :twisted:

Det er litt flaut, da...jeg er oppvokst med bikkjer, hatt masse ansvar for dem, hatt 3 vidt forskjellige raser til og med, men LÆLL var jeg rimelig blond når jeg gikk til anskaffelse av min egen :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har vært veldig nybegynner da jeg fikk hund. Jeg fikk min første hund som 20 åring og er ikke vokst opp med hund eller har hatt særlig mye kontakt med hund tidligere. Så ja det ble en fremmed verden man gikk inn og og selvfølgelig var spørsmålene mange! Jeg kan ikke komme på spesiellt dumme spørsmål, for jeg spør om alt jeg lurer på uansett, bedre at man spør enn ikke. :icon_redface:

Det var oppdretter som jeg spurte mest. Internett forumer var ikke så populære den den tiden, så jeg begynte ikke på forum før litt senere. Da er det lettere å spørre på forum og diverse, enn å ringe oppdretter hele tiden.

Jeg leste mye før jeg fikk hund, men alt det jeg leste ble på en måte glemt da jeg fikk valpen i hus, for da måtte jeg jo takle det som måtte komme der og da, på en best mulig måte.

Siden jeg itillegg fikk dobermann som første hund, ble det jo en god del jobb og en stor omvending for meg. Det ble mye hund rett og slett, og diverse utfordringer som kom etterhvert som tiden gikk. Jeg har lært så mye, og jeg har lært mye fra forum. Jeg føler meg mye mer erfaren nå, men forstatt er jeg en fersk hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy var jo min første hund. Jeg var 20 når vi fikk henne.

Bestemor og bestefar, samt onklene mine, har hatt hund hele tiden, men dette er jo ikke noen som JEG har hatt noe ansvar for, og de var jo hunder de... Ble jo ikke trent noe og var aldri snakk om atferd osv der, så jeg kaller meg TOTALT blank i hundeverden når jeg fikk Buffy.

OG fra det ble bestemt jeg skulle få hund, til Buffy var i hus, gikk det 3 dager. Eide ikke en eneste hundebok! Ikke NOE! Så mitt første dumme spørsmål til oppdretter var: "Sånn skjerf rundt halsen... Er det skadelig for hunden? Jeg syns det er så søtt...."

Gud vet hva de tenkte, men de fikk jo sagt at det ikke var skadelig men at de syns det var tull :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg ville faktisk ha afghaner eller saluki for gud veit 5-6 år sia, men ville også bli verdensmester i agility :icon_redface: Spurte her på sonen om hvordan en afghaner ville gjøre det i agility, og fikk til svar at den kanskje ikke var den rette rasen å satse på.. Ble kjempesur jeg, for ALLE hunder kunne vist trenes opp til å gå agility like bra, kom bare ann på eieren må vite :icon_cry:

Jeg var vel rundt 12-13 år da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 17 åring flyttet jeg til søsteren min i Canada, og hun hadde 3 hunder, så det var min egentlig første erfaring.

Husker jeg spurte henne hvordan hun kunne se at tispa skulle tisse eller bæsje, for meg så det helt likt ut :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hel haug med dumme uttalelser på nett, ettersom jeg begynte å henge på Canis når jeg var 12 år gammel :icon_redface: Sikkert mye dumme spørsmål også, men er heldigvis oppvokst med hund og hundeutstilling, så totalt håpløse spm håper jeg ikke at jeg har kommet med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dette begynner å bli leeenge siden jeg var nybegynner med hund. Det fantes bare hund, bøker og hundeklubber og en og annen oppdretter da. Så jeg leste noen bøker lånt på noe så skjeldent som biblioteket. Men valpen nei han hadde da ikke lest bøkene. Husker da vi kom hjem og han skulle bli kjent med huset i boka så sto det at vi skulle ta rom for rom ja han gjorde i grunne det men han hadde tatt hele første etasje på et par minutter og var på veg opp i andre. Ingen ting som sto i boka stemte og det ble godt da vi begynte i hundeklubb og jeg kunne diskutere med andre for å finne løsninger for valpen for han hadde da ikke lest boka om valpeoppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det jeg fnyser godt av i dag, er at jeg trodde at alle hunder og valper til en hver tid var enten dominante eller submissive og at jeg måtte "ta" dem sånn at de ikke ble sjefen. CM var også helten min en god stund, er kanskje derfor jeg trodde det.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et aldri så artig spørsmål til min første "oppdretter". Nemlig når dobermannvalpen min ville få stående ører ... da var jeg vel sånn 12-13 eller noe. Fnyser nå heldigvis skikkelig av det den dag i dag. Og vet heldigvis mye bedre. :aww:

Ja, for alle vet jo at de får dette når de er 5 år, 4 mnd og 3 dager vel! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...