Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme nybegynner spørsmål


PsychoLynx

Recommended Posts

Vi har jo alle vært nybegynnere i hundemiljøet engang. Eller, iallefall oss som ikke har vokst opp i ei valpekasse eller med hund i barnevogna.

NÅ som vi har vært i hundemiljøet en stund, så kan vi vel kanskje se på nybegynner som temmelig uopplyste når de kommer med noen (for oss) temmelig logiske spørsmål, men ja..? HAR vi egentlig alltid vært like lure selv?

Husker du noen av DINE nybegynner spørsmål som du nå SELVFØLGELIG vet svaret på og himler med øynene over om andre spør om?

Fortell!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spørsmål som erfaring.

Jeg hjalp naboen litt med deres gordon setter tispe på 1-2 år, og gikk litt tur med henne, spesielt da de ventet barn. På tross av en del erfaring med hund kunne jeg lite om trening av hund. Jeg aner ikke når og hvordan jeg havnet på Canis, antageligvis som et resultat av research før hundekjøp. Men det var altså en stund etter at jeg hjalp til med denne setteren. Det største problemet var at hun trakk mye i båndet, og etter at de hadde fått hjelp av en instruktør ble jeg lært hvordan jeg skulle bruke kjettingstrupen effektivt for å rykke til og få henne til å slutte å trekke. Det hjalp aldri så lenge vi var naboer. Stakkars hund... gi meg en time med en klikker og godbiter nå, og hun hadde gått som en drøm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye et spørsmål fra meg, men jeg visste seriøst ikke at hvilken hunderasen det var spilte så stor rolle. Trodde at bare man trente hunden rett ville man lære hvilken som helst rase hva som helst, uten problemer...f.eks at en terrier like lett kunne lære apportering som en labrador, eller at å gjete sau kunne alle hunder læres opp til.

Skjønnte vel ikke hvor stor grad instinkter spiller inn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg startet med hund, trudde jeg det var en selvfølge at folk avlet på friske individer med god mentaltiet og gode bruksegenskaper i forhold til rasens funksjon. Det er noe man erfarte fort at ikke var tilfellet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også at det var fullt mulig å trene alle hunder til å få til hva som helst - selv om jeg nok (såvidt) innså at noen raser kunne by på litt mer utfordringer :icon_cry: Har vel kanskje innsett nå at det ikke er helt sånn *pirke på Bruksdimlingen* :twisted:

Det er litt flaut, da...jeg er oppvokst med bikkjer, hatt masse ansvar for dem, hatt 3 vidt forskjellige raser til og med, men LÆLL var jeg rimelig blond når jeg gikk til anskaffelse av min egen :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har vært veldig nybegynner da jeg fikk hund. Jeg fikk min første hund som 20 åring og er ikke vokst opp med hund eller har hatt særlig mye kontakt med hund tidligere. Så ja det ble en fremmed verden man gikk inn og og selvfølgelig var spørsmålene mange! Jeg kan ikke komme på spesiellt dumme spørsmål, for jeg spør om alt jeg lurer på uansett, bedre at man spør enn ikke. :icon_redface:

Det var oppdretter som jeg spurte mest. Internett forumer var ikke så populære den den tiden, så jeg begynte ikke på forum før litt senere. Da er det lettere å spørre på forum og diverse, enn å ringe oppdretter hele tiden.

Jeg leste mye før jeg fikk hund, men alt det jeg leste ble på en måte glemt da jeg fikk valpen i hus, for da måtte jeg jo takle det som måtte komme der og da, på en best mulig måte.

Siden jeg itillegg fikk dobermann som første hund, ble det jo en god del jobb og en stor omvending for meg. Det ble mye hund rett og slett, og diverse utfordringer som kom etterhvert som tiden gikk. Jeg har lært så mye, og jeg har lært mye fra forum. Jeg føler meg mye mer erfaren nå, men forstatt er jeg en fersk hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy var jo min første hund. Jeg var 20 når vi fikk henne.

Bestemor og bestefar, samt onklene mine, har hatt hund hele tiden, men dette er jo ikke noen som JEG har hatt noe ansvar for, og de var jo hunder de... Ble jo ikke trent noe og var aldri snakk om atferd osv der, så jeg kaller meg TOTALT blank i hundeverden når jeg fikk Buffy.

OG fra det ble bestemt jeg skulle få hund, til Buffy var i hus, gikk det 3 dager. Eide ikke en eneste hundebok! Ikke NOE! Så mitt første dumme spørsmål til oppdretter var: "Sånn skjerf rundt halsen... Er det skadelig for hunden? Jeg syns det er så søtt...."

Gud vet hva de tenkte, men de fikk jo sagt at det ikke var skadelig men at de syns det var tull :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg ville faktisk ha afghaner eller saluki for gud veit 5-6 år sia, men ville også bli verdensmester i agility :icon_redface: Spurte her på sonen om hvordan en afghaner ville gjøre det i agility, og fikk til svar at den kanskje ikke var den rette rasen å satse på.. Ble kjempesur jeg, for ALLE hunder kunne vist trenes opp til å gå agility like bra, kom bare ann på eieren må vite :icon_cry:

Jeg var vel rundt 12-13 år da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 17 åring flyttet jeg til søsteren min i Canada, og hun hadde 3 hunder, så det var min egentlig første erfaring.

Husker jeg spurte henne hvordan hun kunne se at tispa skulle tisse eller bæsje, for meg så det helt likt ut :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hel haug med dumme uttalelser på nett, ettersom jeg begynte å henge på Canis når jeg var 12 år gammel :icon_redface: Sikkert mye dumme spørsmål også, men er heldigvis oppvokst med hund og hundeutstilling, så totalt håpløse spm håper jeg ikke at jeg har kommet med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dette begynner å bli leeenge siden jeg var nybegynner med hund. Det fantes bare hund, bøker og hundeklubber og en og annen oppdretter da. Så jeg leste noen bøker lånt på noe så skjeldent som biblioteket. Men valpen nei han hadde da ikke lest bøkene. Husker da vi kom hjem og han skulle bli kjent med huset i boka så sto det at vi skulle ta rom for rom ja han gjorde i grunne det men han hadde tatt hele første etasje på et par minutter og var på veg opp i andre. Ingen ting som sto i boka stemte og det ble godt da vi begynte i hundeklubb og jeg kunne diskutere med andre for å finne løsninger for valpen for han hadde da ikke lest boka om valpeoppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det jeg fnyser godt av i dag, er at jeg trodde at alle hunder og valper til en hver tid var enten dominante eller submissive og at jeg måtte "ta" dem sånn at de ikke ble sjefen. CM var også helten min en god stund, er kanskje derfor jeg trodde det.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et aldri så artig spørsmål til min første "oppdretter". Nemlig når dobermannvalpen min ville få stående ører ... da var jeg vel sånn 12-13 eller noe. Fnyser nå heldigvis skikkelig av det den dag i dag. Og vet heldigvis mye bedre. :aww:

Ja, for alle vet jo at de får dette når de er 5 år, 4 mnd og 3 dager vel! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...