Gå til innhold
Hundesonen.no

Snørekjøring.


Saphire

Recommended Posts

Nå har vi jo endelig fått tak på baggen belte og skikkelig trekksele til frost, så da stå jo snørekjøringen for tur. Vi har så langt hatt 4 turer med henne, hvor vi har holdt oss på flat bakke og tatt det sånn høvelig pent. I dag var vågde vi oss ut på en lengre tur, sånn ca 7 km på et spor som kun går på flat mark. Hun har skjønt at hun skal holde seg til høyre i sporet, og trekkingen er i boks, ei heller stopper hu i sporet. Problemet er at det ikke er noe mellomting på hun i forhold til fart. samboern var med så jeg kan liksom ikke gå i hundre hele veien. Jeg varmet hun opp og lot hun etterhvert få ut litt energi med å gå i litt tempo (jeg skjøyter da etter), men selv etter litt løping så virker hun ikke sliten, så jeg må liksom gå med båndet i hånden for å holde hu i normalt tempo, med staven i den andre. Men selv da har hun veldig trekkvilje. Hun er nå ca 14 mnd, så hun må jo helst ta det pent, men akuratt nå virker det som at hun har det bedre av å få løpe litt enn å gå rundt å "sloss" med meg i sakte tempo.

Men hvor langt kan man ta disse turene, og hvordan best mulig se tegn på at hun er sliten. Etter 7 km i lett flatmark i god fart (med pauser) så viste hun ikke store tegn på at hun var sliten, foruten at hun mistet litt konsentrasjonen på slutten (dvs hun ville løpe etter hunden som gikk forann oss).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når hun lærer seg å trekke så er det gjerne vanskelig å ha sakte fart, det jeg hører og har opplevd selv er at den som kjører med hundene kjører fort og må legge inn pauser for å vente på den andre. En tanke som slo meg er at etter å ha lært hunden å trekke godt og en god stund, så kan du ta med bandet halsbandet og lære hunden å gå med slak line når dere går på ski. Dette ville jeg ikke prøvd på før kanskje til neste år(kommer ann på hvor mye dere er på ski) San ellers, siden hunden trekker så trenger den alsidig å bygge muskler. Det er slitsomt å løpe løs i løssnø, Gå med kløv og alt som har med å bygge muskler alsidig er noe som er bra i disse tidene. Det at hunden ble ukonsentrert på slutte er ikke sikkert men det kan være at jippi deg skal jeg løpe forbi, da kikker dem gjerne på den andre og øker farten. Hvordan du ser at hunden er sliten, tja noen begynner å snuse mer vime mer, ikke trekke så godt. Men nå så er det viktigste at du ikke sliter ut hunden for den skal altid syntes det er gøy å trekke så øk lengden på turen gradvis. Da har jeg mest tro på at dere får det gøy med trekking i de andre årene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun lærer seg å trekke så er det gjerne vanskelig å ha sakte fart, det jeg hører og har opplevd selv er at den som kjører med hundene kjører fort og må legge inn pauser for å vente på den andre. En tanke som slo meg er at etter å ha lært hunden å trekke godt og en god stund, så kan du ta med bandet halsbandet og lære hunden å gå med slak line når dere går på ski. Dette ville jeg ikke prøvd på før kanskje til neste år(kommer ann på hvor mye dere er på ski) San ellers, siden hunden trekker så trenger den alsidig å bygge muskler. Det er slitsomt å løpe løs i løssnø, Gå med kløv og alt som har med å bygge muskler alsidig er noe som er bra i disse tidene. Det at hunden ble ukonsentrert på slutte er ikke sikkert men det kan være at jippi deg skal jeg løpe forbi, da kikker dem gjerne på den andre og øker farten. Hvordan du ser at hunden er sliten, tja noen begynner å snuse mer vime mer, ikke trekke så godt. Men nå så er det viktigste at du ikke sliter ut hunden for den skal altid syntes det er gøy å trekke så øk lengden på turen gradvis. Da har jeg mest tro på at dere får det gøy med trekking i de andre årene også.

Så hun kan egentlig gå i det tempoet hun selv vil? Vil det slite mindre på henne enn at jeg må stå i mot å holde farten nede hele tiden? Du trur ikke det er for langt med 8km - 1mil i rette bakker med oppkjørte løpyper. Hun viste egentlig ikke stort med tegn på at hun var sliten, for helt til siste slutt så ville hun helst gå maks ut. Og rasen er jo ikke den typiske "går til den stuper rasen" egentlig, så jeg trur nok jeg vil se på hun om hun blir sliten. Hitill har det blitt 1 skitur i uken, noen ganger 2 litt avhenge av været. Ellers går vi ca 1 time hver dag i opptråkkete stier i skogen, noen ganger løs/langline, andre ganger med sele og i bånd. Ellers er det jo lydighetsøkter nå og da. Må jo få sagt at det var UFATTELIG gøy å snørekjøre med henne, jeg har fått helt dilla og skulle helst ha gjort det hver dag :lol:

Til sommern kunne jeg tenkt meg å kjøpt kickbike, for det var jo så moro med litt fart, og ekstra gøy er det når jeg ser at hun koser seg. Hun bruker ALDRI å pistre/pipe, men når hun lå i buret i bilen mens vi ordnet skiene så du hele bikja lyste opp av forventninger og hun pistret/peip, tydelig at hun gledet seg. MORO!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo la henne gå med trekksele og kjørestrikk uten at du står på ski bak? At du lærer henne inn en kommando for rooolig, ved å gå veldig rolig selv og fysisk bremse henne litt ned? Kanskje det funker for dere, funket for papillonen, selvom hun ikke akkuratt er den vanskeligste å bremse heller pga størrelsen (men hun har en helt sinnsyk trekklyst, værtfal til liten hund å være hyyler før hun skal starte og er dritgira :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Så hun kan egentlig gå i det tempoet hun selv vil? Vil det slite mindre på henne enn at jeg må stå i mot å holde farten nede hele tiden? Når du bremser bak så legger du mer tyngde på henne, altså hun må jobbe mer for hun har stor framdrift Du trur ikke det er for langt med 8km - 1mil i rette bakker med oppkjørte løpyper. Det kommer ann på hvor godt hun har med alsidige musker og hvor godt fysisk trent hun er på forhåndHun viste egentlig ikke stort med tegn på at hun var sliten, for helt til siste slutt så ville hun helst gå maks ut. Og rasen er jo ikke den typiske "går til den stuper rasen" egentlig, så jeg trur nok jeg vil se på hun om hun blir sliten. Hitill har det blitt 1 skitur i uken, noen ganger 2 litt avhenge av været. Ellers går vi ca 1 time hver dag i opptråkkete stier i skogen, noen ganger løs/langline, andre ganger med sele og i bånd.Når hun går i sele og band kan du god hive på kløven og etter hvert ha vekt i(hvor mye og hvor fort kommer ann på musker og kondisjonen hun har fra før Ellers er det jo lydighetsøkter nå og da. Må jo få sagt at det var UFATTELIG gøy å snørekjøre med henne, jeg har fått helt dilla og skulle helst ha gjort det hver dag :lol:

Til sommern kunne jeg tenkt meg å kjøpt kickbike, for det var jo så moro med litt fart, og ekstra gøy er det når jeg ser at hun koser seg. Hun bruker ALDRI å pistre/pipe, men når hun lå i buret i bilen mens vi ordnet skiene så du hele bikja lyste opp av forventninger og hun pistret/peip, tydelig at hun gledet seg. MORO!

Jeg ville ikke hatt lengere turer i vinter en en mil på ski. De turene du tar ellers ville jeg prøvd å legge inn så det blir fysisk mer styrkende. Når dere går i skogen/gate langs i band ta på kløv og legg i litt vekt etter hvert. Hvor fort kommer ann på muskler og kondisjonen igjen). Når hun er løs i skogen så få henne til å løpe utenfor stien også og gjerne kal henne inn så det blir litt ekstra løping. Du må huske på å bygge opp den fysiske og kondisjonsmessige aktivitetet og avslutte når den er på topp så hunden får forventninger til neste gang.

Når det blir varmt til sommeren så blir det å holde på med svømming og sant som sykkel og kickbike når det blir kvelden og kjøligere.

Det høres ut som hun har det i hodet som tilsier at ere skal kunne få det gøy medtrekkein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du trene inn rolig så hadde jeg tatt det på slutten av turen. Hun din kan faktisk ta i mer med at du bremser bak. Sjekk det ut intet er fasit

Godt tips. Da får jeg heller ta det i den farten som vi har kontroll med/og som hun koser seg med, stoppe å vente på samboer og gå pån igjen. Haha, men av oss to er det nok han som bli best trent tenker jeg, for selv når jeg skøytet ganske så fort så føler jeg at hun sto for mesteparten av trekkingen :lol: (ikke at jeg er noe superflink på ski, har ikke stått på ski på over 10 år nesten, men kjøpte meg ski i vinter og har stått 5 ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...