Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kortison


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Tråden er til de som har erfaring med å ha hund på kortison over kortere eller lengre periode. Hvordan var det for hunden, hva opplevde dere av endringer?

Spør på vegne av en venninne. Hunden hennes er bare 2 år og har ikke hatt noen problemer tidligere da han plutselig ble akutt dårlig etter tur en dag, spydde og hadde diarè i nesten et døgn, før det tilslutt kom masse blod sprutende ut både foran og bak. :rolleyes2:

6 uker fulgte med inn og ut av dyreklinikken uten at han ble merkbart bedre. De tok mange tester og diagnosen ble kronisk mage og tarmbetennelse. Det ble prøvd forsjellige behandlinger, forskjellig type antibiotika, diettfôr og behandling for magesår uten at hunden ble noe særlig bedre. Tilslutt var kortison det eneste som gjenstod å prøve, men pga bivirkningene ble alternativ medisin prøvd først. Der var diagnosen ganske alvorlige problemer med nyrene som forplantet seg til nesten alle de andre organene.

(I kinesisk medisinsk betydning, ikke skolemedisinsk.)

I begynnelsen etter akupunkturbehandlinger sov han og sov han, før han ble gradvis bedre, fikk tilbake energien, beholdt maten og kunne gå turer igjen. Desverre likevel med tilbakefall hver 3,4 dag - mer eller mindre alvorlige.

Etter et spesielt ille tilbakefall i helgen -hunden har vondt når dette skjer - orket ikke eieren lenger og de begynte på kortison. 15 ml den første uka med gradvis nedtrapping etterhvert. Han har ikke hatt blodig diarè og oppkast etter dette, men han virker veldig lei seg. Vi er usikre på om dette skyldes langvarig sykdom (3 måneder nå), kortisonen eller om han kan ha vondt uavhengig av kortisonen...

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Skrevet

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Skrevet

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Men virkningen av kortison kan komme etter timer, gjelder da ikke dette bivirkningene også? Feks har han tisset mer og blitt ekstra matvrak allerede.

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Så trist. Jeg håper det har en bedre virkning for han her... :rolleyes2:

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Skrevet

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Ved lavere doser var han ikke så ille. Han var kvikkere, men man merket likevel at han gikk på medisiner. Ressursforsvaret forsvant også ved lave doser. Det som var konstant, uansett hvor mye eller lite han fikk, var sulten og tørsten, og der igjen stadig tissing, og så var han veldig skvetten. Nesten som han hadde mere vakt i seg.

Nå husker jeg dessverre ikke doseringen han gikk på, men han fikk en gang en sprøyte med kortison som skulle vare lenger og da ble han helt forferdelig.

Nå gikk jo ikke Stitch på kortison konstant. Kun ved utbrudd av eksem. Det kan jo hende at denne hunden vender seg til medisineringen og derfor blir sitt gamle jeg igjen?

Skrevet

Mopsen min gikk på kortison i noen mnd. På Prednisolon (arrester meg hvis det er feilskrevet navn) ble han ekstremt tørst og sulten (av type brøt seg inn i alle skaper og skuffer og spiste det han kom over). Han hadde null energi og virket "trist og lei". Så byttet vi kortisonmerke. Jeg husker ikke akkurat nå hva den het (dette er et par år siden), men da ble i hvertfall de fleste bivirkningene borte. Han ble mer seg selv og ikke så sulten og tørst hele tiden.

Heldigvis trenger han ikke lenger kortison, men som sagt, det kan hjelpe å bytte merke hvis bivirkningene dukker opp.

Skrevet

Kokos har gått på 20mg kortison daglig i 2,5 år, fra hun var 1,5 år. Dette pga allergi. Siden hun var såpass ung da hun begynte har jeg ikke tenkt noe over bivirkninger i det daglige før vi nå har trappet ned og ser en annen hund hva glede og energinivå angår. Hun har på en måte blitt gammel fort. Vi er nå nede i 5 mg per dag og det er merkbart forskjell. Har nå en gladere og mer energisk hund, som står litt mer i stil til sin alder enn hun gjorde for et år siden.

For ikke å snakke om hvilket sørgelig kapittel det er med pels, hud og klør...

Vi håper at vi en dag i 2011 kan kutte kortisonen helt og ikke få noen tilbakefall.

Skrevet

Mini har gått på kortison i lange perioder pga. tarmsykdom(ingenting annet fungerer når han blir dårlig).Han har klart seg med lav dose(0,3mg./kg) og har hatt lite bivirkinger.Litt mer sulten er det eneste ellers er han like pigg og glad som alltid :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...