Gå til innhold
Hundesonen.no

OCD


Tinkus

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på om noen hadde noen erfaringer om OCD (osteochondritis dissecans)? Min BC er operert for OCD, og jeg finner mye info om hva OCD er, men varierende med info om hvordan livet er etter?

Min plan er å drive med lydighet,agility,rundering...ja, endel... Han er jo en BC, så har tenkt at det er bedre å la han leve et aktivt liv, så får vi se hvor lenge det holder. Det kan jo være han holder til han blir gammel å grå, det kan også være at han vil mptte bli pansjonert tidligere.

Han blir nå 7mnd, og han er operert i den ene skulderen, mulig han har i den andre skulderen også, men dette syntes ikke på røngen, så de skal inn å titte.( han ømma i andre skulder også)

Så hva er deres erfaring? hva gjør dere med hundene deres? setter dere grenser? Vil gjærne høre fra dere som har eldre hunder som er operert i ung alder for OCD:)

Takk

Skrevet

Etter hva jeg har hørt er OCD i skulderen den som har best sjanse for å bli helt bra igjen. To søsken til foreldrene mine sine engelsk setter (en rase hvor OCD ikke er helt uvanlig) har blitt operert i skulderen ved ca. 6mnd alder. De er nå litt over året og begge fungerer helt utmerket.

Den ene vet jeg at skal igang med jaktprøver til vinteren, og har ikke vist noe som helst form for svakheter, smerte eller lignende under trening (er jo mye lange skiturer med slik rase).

I albuer og andre slike steder har jeg hørt at det er litt vanskeligere, men som regel så går det bra.

Men nå er det jo veterinæren som vet mest om det tilfellet med din hund, og kan rådgi deg videre :rolleyes2:

Skrevet

OCD i skulder har så innmari gode prognoser fordi beinet er veldig mykt og fleksibelt, det oppnår ikke full lukking og stabilitet før ca 12-14 mndr på store hunder, og så sent som 18 på giganter. Derfor heles det kjempegodt når man opererer tidlig, det virker nesten som benet "visker" vekk skadene. De aller fleste andre ledd lukkes rundt 6-7 mndr,rundt året på giganter, og har derfor dårligere prognose, siden de ikke kan hjelpe til å hele seg selv på samme måte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har funket i alle år for meg og mine hunder.  Det er spesielt viktig for røytefrie hunder, der pelsen er mye finere og glattere enn andre pelstyper.  Ørepulveret gjør at hårene i ørene blir "trå" så det blir lett å få tak i dem og alle mine (har og har hatt mange) godtar dette. Det er viktig å få tak i de innerste hårene ellers kan det bli klumpete og da er det vanskelig og tar tid å få ut. Det er aldri feil å bruke hjelpemidler som er helt ufarlig og gjør jobben lettere.  Mindre plagsomt for hunden.
    • Det er vel nyttig uansett hva slags pels hunden har vil jeg tro. Du skrev i startinnlegget at du har en "ikke røytefri hund"? Mente du omvendt? Det er jo stor variasjon i pelstype på hunder som ikke røyter også, men uansett må jo ørene nappes.
    • Er det nødvendig? Altså om det er lurt å ha og å bruke på pels som ikke røyter? Om det funker bra?
    • Det var jo en himla krangel her om "etikette" for noen (mange) år siden. Mange sluttet å bruke forumet etter det, antageligvis fordi de "tapte". Ironisk nok forsvant de som vant også, så den diskusjonen var jo mye vits i 😛  Ellers er det vel som flere sier, andre arenaer og livssituasjoner har tatt over. Jeg kikker innom av og til. Blir forhåpentligvis valp i september   
    • Jeg har hunder som jeg napper hår i ørene på.  Bruker earpowder, det gjør det lettere å få tak i hårene og de slipper lettere.  Noen ganger når hårene sitter langt inne, bruker jeg veneklemme (arterieklemme) for å få de ut.  Dette får du i dyrebutikk. Håper dette kan hjelpe deg.  Hvis hunden stritter imot, må det bare trenes på, så går det fint.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...