Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger noen trygge hunder å trene med


Garmen

Recommended Posts

Heisann :lol: blir nok et langt innlegg dette :wub:

Jeg har en stor blandingsgutt på fem som har noen småting jeg vil plukke av ham. For det første sosialiserte jeg ham maaaaaaasse med andre hunder under valpetide, og det ble nok litt i overkant, for nå vil han gjerne hilse på alle hunder han møter, noe som ikke alltid passer seg for noen av oss. Så jeg kunne gjerne tenkt meg å trene passering og slikt, og rotrening i nærheten av andre hunder.

Det andre er at han i det siste har vist tegn til å reagere på andre hannhunder. Jeg har fin kontroll på ham, og greier fint å gå forbi på gata, hvis den andre hunden er under kontroll, da blir det ikke noe murring eller noe draing i båndet eller noe :aww:

Problemet mitt er at selv om jeg har kontroll på hunden min, så skjer det stadig vekk at andres fremmede hunder kommer løse bort til oss, og da er det jo ikke så mye jeg kan gjøre :ahappy:

I tillegg har han hadde vi to utrivelige møter for noen måneder siden, hvor vi begge gangene møtte løse hunder som stormet bort til oss, og Garm var da i bånd. I det første tilfelle var det en ung hannhund, som kastet seg over Garm i full lekemodus (type kastet seg i "armene" på han forfra, men den andre hunden, også hannhund som kom inn bakfra og etterhvert begynte å sirkle. Garm knurra da, og presset seg forbi den andre hunden for å komme unna, den som kom bakfra fortsatte å sirkle Garm og bjeffe. Jeg tok Garm med meg og gikk, og med en gang vi var en meter forbi var Garm helt rolig og blid.

I et annet tilfelle møtte vi to løse hunder, en tispe og en voksen hannhund. Tispa løper bort til Garm for å hilse, noe Garm bare er glad for å gjøre, men det gjør ikke hannhunden den var sammen med, som fløy rett i strupen på Garm. Det ble bare "luftbiting" og litt gneldring, og vi skilte dem med en gang, og igjen var alt helt greit når han hadde fått litt avstand til den andre hunden. Utover dette har han aldri hatt noen "episoder". Men det har ført til at både jeg (desverre) og hunden, blir anspente når det kommer fremmede hannhunder for å hilse. Derfor vil jeg gjerne tilvenne ham til andre hannhunder under kontrollerte former.

Så det jeg kunne ønske meg er rett og slett å trene passering av andre hunder, ha noen fremmede hannhunder som jeg kan trene passering og tilvenning til, og etterhvert hilse under kontrollerte former. Jeg bruker klikker, så jeg kommer til å ta ting gradvis, og ikke pushe grensene.

Hvis det er noen på oslo øst (jeg bor på galgeberg/vålerenga) som kunne tenke seg å treffes for litt trening så hadde det vært strålende :lol: Garm er for øvrig en veldig språksterk og tålmodig gutt, som er veldig flink med tisper/valper som f.eks. er redd for store hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sikkert hvert behjelpelig, en søndag feks. Jeg bor selv litt på andre siden av byen, men dit kollektivtransporten går kommer jeg også meg til. Jeg har selv en 7 år gammel hannhund, avlshund fra blindeforbundet. Så lenge vi jobber med konsentrasjonen så følger han med på meg. Han har aldri vært noen form for aggresiv, og når vi feks er i frogneparken så er det ikke så farlig med de andre hundene, det er mest spennende å snuse i gresset :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på litt feil kant av byen, men vi kan jo kanskje få til å treffes likevel :lol:

Orry er en stødig og trygg hannhund - han gidder rett og slett ikke bråk. Han er også enkel å avlede, så dere kan nærme dere i eget tempo uten at han bryr seg et fnugg.

Jeg kan telle på maks en hånd hvor mange ganger han har brummet til andre hannhunder i løpet av over 8 år, og det har kun skjedd når han selv har vært i bånd og blitt angrepet.

I tillegg kunne nok Norma trengt å treffe trivelige, fremmede hunder :D Hun må skjønne at det finnes flere snille hunder enn de hun kjenner godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trivelig at dere er interessert :lol:

Vet ikke om dere vet av noen bra steder å treffes, jeg? jeg bor jo praktisk talt i sentrum, så lett for oss å dra hvor det måtte være i oslo. Er en fin inngjerdet plass bak politihuset som kan brukes, og det er jo alltids det nye friområdet borte på Tøyen, men hvis vi treffes en søndag formiddag f.eks. vil det jo være stor sjanse for at det allerede er masse løse hunder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...