Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger noen trygge hunder å trene med


Garmen

Recommended Posts

Heisann :lol: blir nok et langt innlegg dette :wub:

Jeg har en stor blandingsgutt på fem som har noen småting jeg vil plukke av ham. For det første sosialiserte jeg ham maaaaaaasse med andre hunder under valpetide, og det ble nok litt i overkant, for nå vil han gjerne hilse på alle hunder han møter, noe som ikke alltid passer seg for noen av oss. Så jeg kunne gjerne tenkt meg å trene passering og slikt, og rotrening i nærheten av andre hunder.

Det andre er at han i det siste har vist tegn til å reagere på andre hannhunder. Jeg har fin kontroll på ham, og greier fint å gå forbi på gata, hvis den andre hunden er under kontroll, da blir det ikke noe murring eller noe draing i båndet eller noe :aww:

Problemet mitt er at selv om jeg har kontroll på hunden min, så skjer det stadig vekk at andres fremmede hunder kommer løse bort til oss, og da er det jo ikke så mye jeg kan gjøre :ahappy:

I tillegg har han hadde vi to utrivelige møter for noen måneder siden, hvor vi begge gangene møtte løse hunder som stormet bort til oss, og Garm var da i bånd. I det første tilfelle var det en ung hannhund, som kastet seg over Garm i full lekemodus (type kastet seg i "armene" på han forfra, men den andre hunden, også hannhund som kom inn bakfra og etterhvert begynte å sirkle. Garm knurra da, og presset seg forbi den andre hunden for å komme unna, den som kom bakfra fortsatte å sirkle Garm og bjeffe. Jeg tok Garm med meg og gikk, og med en gang vi var en meter forbi var Garm helt rolig og blid.

I et annet tilfelle møtte vi to løse hunder, en tispe og en voksen hannhund. Tispa løper bort til Garm for å hilse, noe Garm bare er glad for å gjøre, men det gjør ikke hannhunden den var sammen med, som fløy rett i strupen på Garm. Det ble bare "luftbiting" og litt gneldring, og vi skilte dem med en gang, og igjen var alt helt greit når han hadde fått litt avstand til den andre hunden. Utover dette har han aldri hatt noen "episoder". Men det har ført til at både jeg (desverre) og hunden, blir anspente når det kommer fremmede hannhunder for å hilse. Derfor vil jeg gjerne tilvenne ham til andre hannhunder under kontrollerte former.

Så det jeg kunne ønske meg er rett og slett å trene passering av andre hunder, ha noen fremmede hannhunder som jeg kan trene passering og tilvenning til, og etterhvert hilse under kontrollerte former. Jeg bruker klikker, så jeg kommer til å ta ting gradvis, og ikke pushe grensene.

Hvis det er noen på oslo øst (jeg bor på galgeberg/vålerenga) som kunne tenke seg å treffes for litt trening så hadde det vært strålende :lol: Garm er for øvrig en veldig språksterk og tålmodig gutt, som er veldig flink med tisper/valper som f.eks. er redd for store hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sikkert hvert behjelpelig, en søndag feks. Jeg bor selv litt på andre siden av byen, men dit kollektivtransporten går kommer jeg også meg til. Jeg har selv en 7 år gammel hannhund, avlshund fra blindeforbundet. Så lenge vi jobber med konsentrasjonen så følger han med på meg. Han har aldri vært noen form for aggresiv, og når vi feks er i frogneparken så er det ikke så farlig med de andre hundene, det er mest spennende å snuse i gresset :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på litt feil kant av byen, men vi kan jo kanskje få til å treffes likevel :lol:

Orry er en stødig og trygg hannhund - han gidder rett og slett ikke bråk. Han er også enkel å avlede, så dere kan nærme dere i eget tempo uten at han bryr seg et fnugg.

Jeg kan telle på maks en hånd hvor mange ganger han har brummet til andre hannhunder i løpet av over 8 år, og det har kun skjedd når han selv har vært i bånd og blitt angrepet.

I tillegg kunne nok Norma trengt å treffe trivelige, fremmede hunder :D Hun må skjønne at det finnes flere snille hunder enn de hun kjenner godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trivelig at dere er interessert :lol:

Vet ikke om dere vet av noen bra steder å treffes, jeg? jeg bor jo praktisk talt i sentrum, så lett for oss å dra hvor det måtte være i oslo. Er en fin inngjerdet plass bak politihuset som kan brukes, og det er jo alltids det nye friområdet borte på Tøyen, men hvis vi treffes en søndag formiddag f.eks. vil det jo være stor sjanse for at det allerede er masse løse hunder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...