Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på alt for mange hunder


edlitam

Recommended Posts

Som jeg har skrevet her inne så er jeg på utkikk etter en hund ett år eller to frem tid. Problemet er at jeg aldri greier å bestemme meg. Jeg vet sånn nogenlunde hvilke egenskaper jeg er ute etter, men jeg syns det er alt for mange hunder som faller innenfor denne kategorien. Jeg har møtt eksemplarer innenfor de fleste rasene, men kommer ikke noe nærmere svaret mitt av den grunn. Jeg vil ha en hund som er liten, dvs ikke bitteliten, men enkel å ha i en liten hybel. Den må være glad i alle mennesker, andre hunder og katter ( har retriver nå, så tenker innenfor den sjangeren), mulighet for å bli med på lengre skiturer men også kunne greie seg med mindre turer, ikke være noen elitehund innenfor lydighet men morsomt hvis den kan lære litt. Pelsstell har jeg ikke noe imot, og vil gjerne unngå retriverrøyting :P mamma og pappa kommer nok til å få litt ansvar, så de må godkjenne rasen

Hunder jeg har sett på er:

- Spanielene ( krever kanskje litt for mye?)

- Dansk svensk gårdshund ( liker ikke utseende på alle)

- Løwchen ( pappa nekter å tro at den kan være med på ski)

- Shi tzu (kanskje ikke helt innenfor kravene mine, men utrolig søt hund)

- Border terrier ( for mye jaktinnsinkt?)

- Dverg shnauzer ( kanskje litt for krevende de også?)

- griffonene ( vet ikke helt hvordan helsen er med tanke på nesen? )

Kanskje jeg bare skal flytte på en gård, og skaffe meg en av hver :P

- Dvergpuddel ( også en rase pappa er negativ til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kikket noe på phalene/papillon og utelukket den, siden du ikke nevner den?

Vil ihvertfall si at det er en tøff og allsidig hund, som samtidig er av en hendig størrelse.

Om faren din kanskje er litt negativ til disse "pynte"-hundene (om du skjønner) så kan det jo hende han godkjenner phalene, siden den ser mer vanlig ut (øremessig) enn den andre varianten, papillon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dvergschnauzer kan passe deg godt, jeg :P De vi har hatt i familien har iallfall ikke vært spesielt krevende, joda, de kan være noen stabeist. Men de er hunder som setter pris på aktivitet, og på sofakos. Klarer man leve med pelsstellet, så synes jeg det er en veldig allsidig rase :P

De følger iallfall veldig fint med på turer. Min bestefar pleide å ta sine to med seg på lange fjellturer med overnatting, og på båtturer. :P

Litt dårlig bilde, men ds'en min var bestevenn med et par av kattene våre.

tildurogbonzo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kikket noe på phalene/papillon og utelukket den, siden du ikke nevner den?

Vil ihvertfall si at det er en tøff og allsidig hund, som samtidig er av en hendig størrelse.

Om faren din kanskje er litt negativ til disse "pynte"-hundene (om du skjønner) så kan det jo hende han godkjenner phalene, siden den ser mer vanlig ut (øremessig) enn den andre varianten, papillon.

Det er rett som du sier, pappa setter seg virkelig på bakbeina når det kommer til disse hundene. Hvordan er de gemyttmessig, og i forhold til andre mennesker? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett som du sier, pappa setter seg virkelig på bakbeina når det kommer til disse hundene. Hvordan er de gemyttmessig, og i forhold til andre mennesker? :P

Gemyttmessig syntes jeg de er enkle og ukompliserte hunder. Har blitt omtalt som mini-BC, da de er ganske kvikke og lettlærte. Og de fortjener mentaltrening (men ikke i nærheten av hva en BC krever altså :P)

Turmessig kan de fint være med på lange turer, min har gått lange fjellturer, og skiturer. Så der vil det ikke være noe begrensing. Besseggen gikk Tinka 8mnd gammel, og nå i til jul var hun med på flere 3mils skiturer :D

Det sies at de kan være litt gneldrete, men dette mener jeg at er en treningsak. Og jeg har en hund med ekstremt lite lyd, bl.a. fordi jeg ikke har tillatt det.

Med andre mennesker er hun en drøm, veldig happy go lucky og syntes fremmede er vel så bra som kjentfolk (selvom hun klart blir mer glad for å se noen hun kjenner). Barn er hun fantastisk med, men dette er også punkter som kommer veldig an på sosialisering du gjør fra begynnelsen av.

Men det er tillitsfulle hunder.

Det gjelder dog å velge fra riktig oppdretter :P (som med alle raser).

bc3a5ndtvang.jpg?w=512&h=385

Her er brukshunden min på 6kg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar om phalene :P Jeg er veldig usikker på om DS kanskje blir litt for tøff for meg, men jeg burde vel kanskje møte flere individer. Lagottoen ja, dette er jo en rase som hele familien har siklet etter en stund, spesielt da pappa. Men på lagototten har jeg møtt en del litt rare individer, noe grunnet innavl tror jeg og generelt dårlig avl. Jeg tror det også her er å velge etter gode linjer, men jeg er ikke helt overbevist. I tillegg er de kanskje litt store hunder, spesielt med tanke på å bo i hybel? (jeg vet jeg er overkritisk, men jeg må nesten være det for å greie å sile ut de rasene som ikke passer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner dvergpuddel. Hva med mellompuddel hvis faren din ikke synes at dvergpuddelen er "hund nok". Den er jo fremdeles liten, men ikke fullt saa lett aa traakke paa. :ahappy:

Eller hva med welsh springer spaniel hvis du tenker spaniel? Trivelig aktiv sak, men ikke saa veldig stor.

...men jeg har ingen av rasene da, saa du kan jo hoere med noen som har god erfaring med de hvis du er interessert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel høres slettes ikke dumt ut :ahappy:

Liker welshen godt og, men den blir gjerne for stor?

Border terrier har en god porsjon jaktlyst, så om du ønsker å ha mulighet til å slippe hunden løs i skog og mark kan det være et sjangsespill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er mamma på banen, som aldri har vært glad i puddler. Tror hun rett og slett må møte en, og bli sjarmert :ahappy: Når jeg tenker liten, så tenker jeg sånn at jeg kan ha den på fanget på feks buss,tog osv. Jeg liker veldig godt utseende til border terrier, har alltid elsket bartehunder, men med katt og sånn så er det kanskje ikke så veldig god kombinasjon ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være skikkelig teit og anbefale en av "mine" raser. For enda en rase som passer dine kriterier er cairn terrier.

Velger du fra foreldredyr med de egenskapene du vil ha (omgjengelig med andre hunder, folk og katter), får du det. Aynï var overhodet ikke vant til katt, og sammen med springer-Tulla som heller ikke er vant til katt, jager hun katter. Nå har hun flyttet til noen med katt, og de går helt greit overens. Ikke noe at de koser seg sammen, men hun lar katten være i fred, og katten lar henne være i fred. Ellers er jo cairn terriere stort sett veldig stødige på folk da, det er sjelden å se noe annet. Du slipper retriever-røyting (ikke røyting i det hele tatt faktisk), den er liten nok til å ha på hybel, og er en bartehund (siden du liker sånt). Hannhundene kan bli endel større enn tispene, hvis du synes tispene blir for små, og med greie foreldre vil de gå overens med andre hunder likevel. :wub: For min del er cairn et mye bedre alternativ når jeg går på ski enn springer, mest fordi jeg suger på å gå på ski, men en cairn trekker akkurat passe til at det monner litt men ikke så voldsomt at jeg mister balansen. En hannhund vil nok trekke mer enn en tispe. De løper dritfort, så de klarer å holde følge bra i nedoverbakker (men alt med måte selvsagt). De bjeffer veldig lite, det er lite vokt, så de er ypperlige som hybelkaniner! :ahappy: De er slett ikke krevende å oppdra, i grunnen enkle, men man må selvsagt ha litt grenser og være konsekvent, men det gjelder jo alt som kan krype og gå da. Pelsstell er det jo; man må nappe de. Du kan lese mer om cairn på hjemmesiden min, har fått skryt fra flere cairn-folk (også oppdrettere) om at det er en god rasebeskrivelse, så jeg tror den skal være okei for å danne seg et inntrykk av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en welsh er nok litt stor for aa vaere "fanghund", selv om alt funker hvis man vil(30 kg irsk setter gaar fint paa fanget det ogsaa :wub: ).

Du trenger selvsagt ikke aa prakke paa en puddel paa moren din hvis hun ikke liker dem. Men jammen med ble foreldrene mine for sjarmert av pudler etter at en venn fikk toypuddelvalp. :aww: Saa hvis hun ikke har noe saerlig kjennskap til dem saa kan det jo vaere en tanke aa faa henne til aa moete en. De trenger jo ikke aa vaere klippet i svaer afroutstillingsklipp hvis det er det hun misliker... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på rasen Mittelspitz? Er selv student og bor på hybel og denne hunden passer utrolig godt til meg :lol:

En hund som kan være med på det meste. Har masse energi, men kan alikevel bo i ei leilighet i byen. Rasen blir kalt varslende selskapshund, så er litt lyd av og til, men ikke så mye at det er upassende. Varsler om noen kommer på besøk eller hvis det er "skummle" lyder rundt huset, men roer seg fort :D

Er en del pels på hunden, men ikke mer enn at du trenger å børste den ca 1 gang i uken. Mittel'n er også i passlig størrelse for deg etter dine beskrivelser. Ikke for liten, og ikke for stor.

Jeg angrer i allefall ikke at jeg endte opp med denne rasen.

Er verd og sjekke ut hvis det høres ut som noe for deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må være glad i alle mennesker, andre hunder og katter ( har retriver nå, så tenker innenfor den sjangeren), mulighet for å bli med på lengre skiturer men også kunne greie seg med mindre turer, ikke være noen elitehund innenfor lydighet men morsomt hvis den kan lære litt. Pelsstell har jeg ikke noe imot, og vil gjerne unngå retriverrøyting :rolleyes2: mamma og pappa kommer nok til å få litt ansvar, så de må godkjenne rasen

Hunder jeg har sett på er:

- Spanielene ( krever kanskje litt for mye?)

- Dansk svensk gårdshund ( liker ikke utseende på alle)

bare klippet litt, syntes dette passer med begge rasene jeg lot stå igjen.

Tror ikke spaniel blir for mye, ihvertfall ikke med rette individ. Og jeg syntes de er så fine treningshunder man kan prøve alt med, og komme ganske langt også - uten at de MÅ trenes mye. Er veldig fornøyd med Welsh som min første ('bruks')hund.

Begge rasene kan ha endel jaktinnstinkt, og det er viktig å finne rette linjer / oppdretter, men ellers utrolig flotte raser. Tror ikke du vil få noe problem med å finne en gårdshund du typemessig liker heller. :lol:

Ang. det med katter så kan begge raser bli bestevenn med familiekatten, men de kan godt tenke seg å jage nabokatten fordetom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare skyte inn at det at foreldrene dine ikke liker puddel ville jeg ikke tatt så tungt. Jeg har hittil ikke møtt EN som ikke liker Stella (dvergpuddel) etter å ha møtt henne, selv hardbarka puddelmotstandere gir opp etter kort tid :icon_cry: Pappas første reaksjon da jeg sa jeg skulle ha dvergpuddel var "hva skal du med den da...?". Nå elsker han henne, og mener hun er fantastisk (gjett hvilket fang Stella ligger på når vi er på besøk :icon_redface: ).

Sånn utenom det vil jeg anbefale å undersøke oppdrettere godt. Det er stor forskjell på gemyttet, noen er mer nervøse og bjeffete, mens andre er tøffe og selvstendige. Jeg har en litt forsiktig, men nesten helt stille dverg. Veldig behagelig.

I helgen var Stella med på fjellet og vi gikk 12km skitur på lørdag og 8km skitur på søndag, ikke noe problem. Stella har faktisk utstillingspels nå, og det er ikke noe trøbbel så lenge det ikke er kram nysnø.

Det jeg verdsetter utrolig med Stella (hun er nok en ganske typisk dvergpuddel) er at hun er aktiv og ønsker å spille på lag hele tiden. Hun kan fint slappe av flere dager uten trening om jeg er syk eller har liten tid. Hun er lettrent, utrolig lett å ha i hverdagen. Og ved å holde pelsen ren og velstelt er hun en veldig hygienisk og vakker hund, som det er utrolig kos å ha i armkroken i sofan eller under dyna om natta :icon_redface:

Som Stella er har hun ingen problemer med å nå nokså langt i lydighet, freestyle, agility og liknende. Hun tar ting raskt og er en fryd å trene. Hun kan trenes for lek og ros, trenger ingen spesiell forsterkning, men jeg bruker godbiter (hva som helst egentlig) ved innlæring (klikker). Hun har svært lite jaktinstinkt og er svært lett på innkalling (mamma er kul altså!)

Det man skal tenke på med småpudler er at det er litt pelsstell, spesielt om man vil ha dem utstillingsfine (jeg bruker ca 2t hver 14. dag for å bade, føhne og klippe utstillingsklipp på Stella). Pelsen er litt borrelås i skogen, spesielt høst når det er mye løv på bakken. De kan være litt nervøse/sky og man bør trene på å styrke selvtilliten fra de er unge, og beskytte dem fra feil påvirkning (det er litt viktigere å være flink med dette på en dvergpuddel enn f.eks en labrador). Man bør gi dem "stor-hund-behandling", da blir de fine og trygge hunder. Dilling og trøsting gir sutrete og sarte hunder.

Jeg vil avslutte med at pudler er av svært mange undervurderte, og kan egne seg for mange fler hundeeiere enn man ofte tror. Så lenge man er klar over pelstypens medfølgende forskjeller fra vanlige røytehunder er mellom- og dvergpuddelen veldig fine og alsidige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...