Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på alt for mange hunder


edlitam

Recommended Posts

Som jeg har skrevet her inne så er jeg på utkikk etter en hund ett år eller to frem tid. Problemet er at jeg aldri greier å bestemme meg. Jeg vet sånn nogenlunde hvilke egenskaper jeg er ute etter, men jeg syns det er alt for mange hunder som faller innenfor denne kategorien. Jeg har møtt eksemplarer innenfor de fleste rasene, men kommer ikke noe nærmere svaret mitt av den grunn. Jeg vil ha en hund som er liten, dvs ikke bitteliten, men enkel å ha i en liten hybel. Den må være glad i alle mennesker, andre hunder og katter ( har retriver nå, så tenker innenfor den sjangeren), mulighet for å bli med på lengre skiturer men også kunne greie seg med mindre turer, ikke være noen elitehund innenfor lydighet men morsomt hvis den kan lære litt. Pelsstell har jeg ikke noe imot, og vil gjerne unngå retriverrøyting :P mamma og pappa kommer nok til å få litt ansvar, så de må godkjenne rasen

Hunder jeg har sett på er:

- Spanielene ( krever kanskje litt for mye?)

- Dansk svensk gårdshund ( liker ikke utseende på alle)

- Løwchen ( pappa nekter å tro at den kan være med på ski)

- Shi tzu (kanskje ikke helt innenfor kravene mine, men utrolig søt hund)

- Border terrier ( for mye jaktinnsinkt?)

- Dverg shnauzer ( kanskje litt for krevende de også?)

- griffonene ( vet ikke helt hvordan helsen er med tanke på nesen? )

Kanskje jeg bare skal flytte på en gård, og skaffe meg en av hver :P

- Dvergpuddel ( også en rase pappa er negativ til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kikket noe på phalene/papillon og utelukket den, siden du ikke nevner den?

Vil ihvertfall si at det er en tøff og allsidig hund, som samtidig er av en hendig størrelse.

Om faren din kanskje er litt negativ til disse "pynte"-hundene (om du skjønner) så kan det jo hende han godkjenner phalene, siden den ser mer vanlig ut (øremessig) enn den andre varianten, papillon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dvergschnauzer kan passe deg godt, jeg :P De vi har hatt i familien har iallfall ikke vært spesielt krevende, joda, de kan være noen stabeist. Men de er hunder som setter pris på aktivitet, og på sofakos. Klarer man leve med pelsstellet, så synes jeg det er en veldig allsidig rase :P

De følger iallfall veldig fint med på turer. Min bestefar pleide å ta sine to med seg på lange fjellturer med overnatting, og på båtturer. :P

Litt dårlig bilde, men ds'en min var bestevenn med et par av kattene våre.

tildurogbonzo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kikket noe på phalene/papillon og utelukket den, siden du ikke nevner den?

Vil ihvertfall si at det er en tøff og allsidig hund, som samtidig er av en hendig størrelse.

Om faren din kanskje er litt negativ til disse "pynte"-hundene (om du skjønner) så kan det jo hende han godkjenner phalene, siden den ser mer vanlig ut (øremessig) enn den andre varianten, papillon.

Det er rett som du sier, pappa setter seg virkelig på bakbeina når det kommer til disse hundene. Hvordan er de gemyttmessig, og i forhold til andre mennesker? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett som du sier, pappa setter seg virkelig på bakbeina når det kommer til disse hundene. Hvordan er de gemyttmessig, og i forhold til andre mennesker? :P

Gemyttmessig syntes jeg de er enkle og ukompliserte hunder. Har blitt omtalt som mini-BC, da de er ganske kvikke og lettlærte. Og de fortjener mentaltrening (men ikke i nærheten av hva en BC krever altså :P)

Turmessig kan de fint være med på lange turer, min har gått lange fjellturer, og skiturer. Så der vil det ikke være noe begrensing. Besseggen gikk Tinka 8mnd gammel, og nå i til jul var hun med på flere 3mils skiturer :D

Det sies at de kan være litt gneldrete, men dette mener jeg at er en treningsak. Og jeg har en hund med ekstremt lite lyd, bl.a. fordi jeg ikke har tillatt det.

Med andre mennesker er hun en drøm, veldig happy go lucky og syntes fremmede er vel så bra som kjentfolk (selvom hun klart blir mer glad for å se noen hun kjenner). Barn er hun fantastisk med, men dette er også punkter som kommer veldig an på sosialisering du gjør fra begynnelsen av.

Men det er tillitsfulle hunder.

Det gjelder dog å velge fra riktig oppdretter :P (som med alle raser).

bc3a5ndtvang.jpg?w=512&h=385

Her er brukshunden min på 6kg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar om phalene :P Jeg er veldig usikker på om DS kanskje blir litt for tøff for meg, men jeg burde vel kanskje møte flere individer. Lagottoen ja, dette er jo en rase som hele familien har siklet etter en stund, spesielt da pappa. Men på lagototten har jeg møtt en del litt rare individer, noe grunnet innavl tror jeg og generelt dårlig avl. Jeg tror det også her er å velge etter gode linjer, men jeg er ikke helt overbevist. I tillegg er de kanskje litt store hunder, spesielt med tanke på å bo i hybel? (jeg vet jeg er overkritisk, men jeg må nesten være det for å greie å sile ut de rasene som ikke passer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner dvergpuddel. Hva med mellompuddel hvis faren din ikke synes at dvergpuddelen er "hund nok". Den er jo fremdeles liten, men ikke fullt saa lett aa traakke paa. :ahappy:

Eller hva med welsh springer spaniel hvis du tenker spaniel? Trivelig aktiv sak, men ikke saa veldig stor.

...men jeg har ingen av rasene da, saa du kan jo hoere med noen som har god erfaring med de hvis du er interessert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel høres slettes ikke dumt ut :ahappy:

Liker welshen godt og, men den blir gjerne for stor?

Border terrier har en god porsjon jaktlyst, så om du ønsker å ha mulighet til å slippe hunden løs i skog og mark kan det være et sjangsespill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er mamma på banen, som aldri har vært glad i puddler. Tror hun rett og slett må møte en, og bli sjarmert :ahappy: Når jeg tenker liten, så tenker jeg sånn at jeg kan ha den på fanget på feks buss,tog osv. Jeg liker veldig godt utseende til border terrier, har alltid elsket bartehunder, men med katt og sånn så er det kanskje ikke så veldig god kombinasjon ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være skikkelig teit og anbefale en av "mine" raser. For enda en rase som passer dine kriterier er cairn terrier.

Velger du fra foreldredyr med de egenskapene du vil ha (omgjengelig med andre hunder, folk og katter), får du det. Aynï var overhodet ikke vant til katt, og sammen med springer-Tulla som heller ikke er vant til katt, jager hun katter. Nå har hun flyttet til noen med katt, og de går helt greit overens. Ikke noe at de koser seg sammen, men hun lar katten være i fred, og katten lar henne være i fred. Ellers er jo cairn terriere stort sett veldig stødige på folk da, det er sjelden å se noe annet. Du slipper retriever-røyting (ikke røyting i det hele tatt faktisk), den er liten nok til å ha på hybel, og er en bartehund (siden du liker sånt). Hannhundene kan bli endel større enn tispene, hvis du synes tispene blir for små, og med greie foreldre vil de gå overens med andre hunder likevel. :wub: For min del er cairn et mye bedre alternativ når jeg går på ski enn springer, mest fordi jeg suger på å gå på ski, men en cairn trekker akkurat passe til at det monner litt men ikke så voldsomt at jeg mister balansen. En hannhund vil nok trekke mer enn en tispe. De løper dritfort, så de klarer å holde følge bra i nedoverbakker (men alt med måte selvsagt). De bjeffer veldig lite, det er lite vokt, så de er ypperlige som hybelkaniner! :ahappy: De er slett ikke krevende å oppdra, i grunnen enkle, men man må selvsagt ha litt grenser og være konsekvent, men det gjelder jo alt som kan krype og gå da. Pelsstell er det jo; man må nappe de. Du kan lese mer om cairn på hjemmesiden min, har fått skryt fra flere cairn-folk (også oppdrettere) om at det er en god rasebeskrivelse, så jeg tror den skal være okei for å danne seg et inntrykk av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en welsh er nok litt stor for aa vaere "fanghund", selv om alt funker hvis man vil(30 kg irsk setter gaar fint paa fanget det ogsaa :wub: ).

Du trenger selvsagt ikke aa prakke paa en puddel paa moren din hvis hun ikke liker dem. Men jammen med ble foreldrene mine for sjarmert av pudler etter at en venn fikk toypuddelvalp. :aww: Saa hvis hun ikke har noe saerlig kjennskap til dem saa kan det jo vaere en tanke aa faa henne til aa moete en. De trenger jo ikke aa vaere klippet i svaer afroutstillingsklipp hvis det er det hun misliker... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på rasen Mittelspitz? Er selv student og bor på hybel og denne hunden passer utrolig godt til meg :lol:

En hund som kan være med på det meste. Har masse energi, men kan alikevel bo i ei leilighet i byen. Rasen blir kalt varslende selskapshund, så er litt lyd av og til, men ikke så mye at det er upassende. Varsler om noen kommer på besøk eller hvis det er "skummle" lyder rundt huset, men roer seg fort :D

Er en del pels på hunden, men ikke mer enn at du trenger å børste den ca 1 gang i uken. Mittel'n er også i passlig størrelse for deg etter dine beskrivelser. Ikke for liten, og ikke for stor.

Jeg angrer i allefall ikke at jeg endte opp med denne rasen.

Er verd og sjekke ut hvis det høres ut som noe for deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må være glad i alle mennesker, andre hunder og katter ( har retriver nå, så tenker innenfor den sjangeren), mulighet for å bli med på lengre skiturer men også kunne greie seg med mindre turer, ikke være noen elitehund innenfor lydighet men morsomt hvis den kan lære litt. Pelsstell har jeg ikke noe imot, og vil gjerne unngå retriverrøyting :rolleyes2: mamma og pappa kommer nok til å få litt ansvar, så de må godkjenne rasen

Hunder jeg har sett på er:

- Spanielene ( krever kanskje litt for mye?)

- Dansk svensk gårdshund ( liker ikke utseende på alle)

bare klippet litt, syntes dette passer med begge rasene jeg lot stå igjen.

Tror ikke spaniel blir for mye, ihvertfall ikke med rette individ. Og jeg syntes de er så fine treningshunder man kan prøve alt med, og komme ganske langt også - uten at de MÅ trenes mye. Er veldig fornøyd med Welsh som min første ('bruks')hund.

Begge rasene kan ha endel jaktinnstinkt, og det er viktig å finne rette linjer / oppdretter, men ellers utrolig flotte raser. Tror ikke du vil få noe problem med å finne en gårdshund du typemessig liker heller. :lol:

Ang. det med katter så kan begge raser bli bestevenn med familiekatten, men de kan godt tenke seg å jage nabokatten fordetom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare skyte inn at det at foreldrene dine ikke liker puddel ville jeg ikke tatt så tungt. Jeg har hittil ikke møtt EN som ikke liker Stella (dvergpuddel) etter å ha møtt henne, selv hardbarka puddelmotstandere gir opp etter kort tid :icon_cry: Pappas første reaksjon da jeg sa jeg skulle ha dvergpuddel var "hva skal du med den da...?". Nå elsker han henne, og mener hun er fantastisk (gjett hvilket fang Stella ligger på når vi er på besøk :icon_redface: ).

Sånn utenom det vil jeg anbefale å undersøke oppdrettere godt. Det er stor forskjell på gemyttet, noen er mer nervøse og bjeffete, mens andre er tøffe og selvstendige. Jeg har en litt forsiktig, men nesten helt stille dverg. Veldig behagelig.

I helgen var Stella med på fjellet og vi gikk 12km skitur på lørdag og 8km skitur på søndag, ikke noe problem. Stella har faktisk utstillingspels nå, og det er ikke noe trøbbel så lenge det ikke er kram nysnø.

Det jeg verdsetter utrolig med Stella (hun er nok en ganske typisk dvergpuddel) er at hun er aktiv og ønsker å spille på lag hele tiden. Hun kan fint slappe av flere dager uten trening om jeg er syk eller har liten tid. Hun er lettrent, utrolig lett å ha i hverdagen. Og ved å holde pelsen ren og velstelt er hun en veldig hygienisk og vakker hund, som det er utrolig kos å ha i armkroken i sofan eller under dyna om natta :icon_redface:

Som Stella er har hun ingen problemer med å nå nokså langt i lydighet, freestyle, agility og liknende. Hun tar ting raskt og er en fryd å trene. Hun kan trenes for lek og ros, trenger ingen spesiell forsterkning, men jeg bruker godbiter (hva som helst egentlig) ved innlæring (klikker). Hun har svært lite jaktinstinkt og er svært lett på innkalling (mamma er kul altså!)

Det man skal tenke på med småpudler er at det er litt pelsstell, spesielt om man vil ha dem utstillingsfine (jeg bruker ca 2t hver 14. dag for å bade, føhne og klippe utstillingsklipp på Stella). Pelsen er litt borrelås i skogen, spesielt høst når det er mye løv på bakken. De kan være litt nervøse/sky og man bør trene på å styrke selvtilliten fra de er unge, og beskytte dem fra feil påvirkning (det er litt viktigere å være flink med dette på en dvergpuddel enn f.eks en labrador). Man bør gi dem "stor-hund-behandling", da blir de fine og trygge hunder. Dilling og trøsting gir sutrete og sarte hunder.

Jeg vil avslutte med at pudler er av svært mange undervurderte, og kan egne seg for mange fler hundeeiere enn man ofte tror. Så lenge man er klar over pelstypens medfølgende forskjeller fra vanlige røytehunder er mellom- og dvergpuddelen veldig fine og alsidige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...