Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Lunah har de siste mndene (siden juli) knurra på alle menneskene vi møter i blokka på vei ut eller inn. Man ser tydelig at hele bikkja er usikker. Hun har så lyst til å hilse, men tør ikke. Lunah har alltid vært veldig glad i alle mennesker fra hun var liten, men når vi møter folk inne i oppgangen, da er de plutselig skumle.

Folk begynner og bli redde henne nå, det er hvertfall ett par stykke som er livredde hunder.

Seinest i dag fikk jeg beskjed om 'å få kusts på bikkja mi'.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for at hu skal slutte og knurre og bjeffe på de. Noen går greit å møte inne, men de fleste bjeffer og knurrer hu mot.

Noen forslag? :)

Skrevet

Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet, knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.

Skrevet
Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet' date=' knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.[/quote']

Ja, hu hadde løpetid i september tror jeg

Skrevet

Hm, da kan ikke det være grunnen heller... Men det er ikke så lett å gi deg svar på dette synes jeg, skulle ha sett hunden i den situasjonen du beskriver.

Skrevet

Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer, og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.

Skrevet
Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer' date=' og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.[/quote']

Dette tror jeg er det beste svaret du kan få... :)

Skrevet

jeg hadde sagt at det er tull, og hunden stoler såppass på meg at hun vet at det jeg sier er fakta.

Skrevet

Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge, men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.

Skrevet

Oscar var litt nervøs når han var mindre, han hadde veldig lyst til å hilse på andre folk og hunder, men var likevel veldig skummelt da..

Jeg sosialiserte han masse, lot han hilse på andre hunder så fort vi fikk sjansen, og i ditt tilfelle så tror jeg du bør trene på å la henne treffe folk i oppgangen deres. Avtal med noen venner. ;)

Skrevet
Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge' date=' men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.[/quote']

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Skrevet

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La  Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

Skrevet

Da burde du avtale med folk som er hundevante og som leser signalene til hunden uten å la den få noe igjen for det. Når hun knurrer så vet hun at de skumle menneskene forsvinner. Men hva hvis de skumle setter seg ned på bakken/gulvet og lokker henne bort med en godbit - selv om hun knurrer? Du som leder kan evt hilse på dette skumle mennesket før hunden går bort, for å vise at det er greit og at hunden også kan hilse.

Skrevet

Men egentlig er det ikke vits å skal få redde mennesker til å hilse på hunder, hvis de er redde og ikke vil ha kontakt. Ihvertfall ikke en usikker hund. Du få unngå dem, og bare passere videre og gå ut med hunden. klart det ikke passer så godt at hunden din knurrer mote de usikkre menneskene, men å venne til usikkre folk til en usikker hund, eller en usikker hund til usikkre mennesker, nei det går somregel ikke så bra. Så lenge hunde din ikke er sånn generellt på folk, så får du bare gi henne litt modningstid, og så etterhvert vil kanskje hunden bli mer trygg på seg selv, og dermed også på de mennekene som er redd. Du kan jo evnt. ta deg en prat med naboene og fortelle at hunden di går igjennom en modingsfase og dermed kan virke litt merkelig, og er litt usikker, så de ikke tror hun er direkte farlig.

Skrevet

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Skrevet
ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

Skrevet

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Skrevet

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

Skrevet

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

jaja, godt jeg ikke bor på steder med slike mennesker da.

Skrevet

Hvorfor skulle folk skjønne det? Mulig jeg har gått glipp av at det er obligatoriske kurs i hundekunskap, adferd og læring, da beklager jeg.

Om en hest begynner å danse og sprette rundt når man kommer gående forbi, skal man også da vite hvordan man bør reagere?

Kan dessverre bare snakke for meg selv, men jeg er ikke medfødt sånne evner til å lese og vite alt, det jeg kan har jeg tilegnet meg.

En naturlig, medfødt refleks er fight or flight, knurrer en bikkje tolkes det som trussel, fra naturens side knøvler man eller vegrer unna. Man kan ikke knøvle andres eiendom, man har da folkeskikk, og slenger gjerne litt med kjeften i stedet, samtidig som man viker unna, man vil vekk fra dette skumle. Læringen jeg har tilegnet meg sier meg at hunden kan knurre utfra usikkerhet, ok, man blir stående, gjerne med siden til, setter seg på huk, blir liten, den læringen overstyrer den naturlige reaksjonen som ville vært "gå vekk".

Ble veldig rotete dette her, men håper du ser den røde tråden, om ikke kan jeg omformulere.

Skrevet

Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

Skrevet

alle mot en nok en gang. Når jeg sier til min hund at det ikke er noe å være redd for burde den stole nok på meg til å ikke være så redd. see

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...