Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Lunah har de siste mndene (siden juli) knurra på alle menneskene vi møter i blokka på vei ut eller inn. Man ser tydelig at hele bikkja er usikker. Hun har så lyst til å hilse, men tør ikke. Lunah har alltid vært veldig glad i alle mennesker fra hun var liten, men når vi møter folk inne i oppgangen, da er de plutselig skumle.

Folk begynner og bli redde henne nå, det er hvertfall ett par stykke som er livredde hunder.

Seinest i dag fikk jeg beskjed om 'å få kusts på bikkja mi'.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for at hu skal slutte og knurre og bjeffe på de. Noen går greit å møte inne, men de fleste bjeffer og knurrer hu mot.

Noen forslag? :)

Skrevet

Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet, knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.

Skrevet
Det er vanskelig å svare på dette uten å ha sett hvordan hun er... Men har hun hatt løpetid? Eller er den rett rundt hjørnet? Vet bare av egen erfaring fra min egen tispe at hun ble helt "rar" i hodet ca 2 mnd før kvar løpetid... Alt var skummelt og hun bjeffet' date=' knurret og reiste bust på alt og alle. Enda til mine beste venner som hun hadde vokst opp i lag med.[/quote']

Ja, hu hadde løpetid i september tror jeg

Skrevet

Hm, da kan ikke det være grunnen heller... Men det er ikke så lett å gi deg svar på dette synes jeg, skulle ha sett hunden i den situasjonen du beskriver.

Skrevet

Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer, og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.

Skrevet
Ja kan jo være spølelses alder og hormoner som surrer' date=' og gjør hunden usikker på alt. min hund har/er også vært sånn. Bjeffer mot folk og er redd. Jeg liker det ikke selv, men hva kan man gjøre? Får bare overse og late som ingenting, og håpe at det er hormoner som vil roe seg ned. FOr man vet ikke så mye med unge hunder om hva som er årsaker, og de fleste skylder på hormoner. Først etter at hunden har blitt voksen, kan man si hvordan hunden virkelig er. Så jeg bare fortsetter å gå hvor det er folk, roser når hunden går fint forbi folk, eller hilser pent på folk. Si til folk at de må gi ho albuerom, slik at hunden kan styre selv og ikke bli pushet. Og se hvordan det går etterhvert.[/quote']

Dette tror jeg er det beste svaret du kan få... :)

Skrevet

jeg hadde sagt at det er tull, og hunden stoler såppass på meg at hun vet at det jeg sier er fakta.

Skrevet

Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge, men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.

Skrevet

Oscar var litt nervøs når han var mindre, han hadde veldig lyst til å hilse på andre folk og hunder, men var likevel veldig skummelt da..

Jeg sosialiserte han masse, lot han hilse på andre hunder så fort vi fikk sjansen, og i ditt tilfelle så tror jeg du bør trene på å la henne treffe folk i oppgangen deres. Avtal med noen venner. ;)

Skrevet
Mamma sa det hele tiden at jeg måtte slutte å tulle fordi jeg var redd noe når jeg var unge' date=' men sluttet jeg å være redd, nei jeg måtte erfare det selv og bli trygg på det selv. Ingen kan fortelle med hva jeg ikke skal være redd for, for det er bare noe du er. hunden må erfare det selv at det ikke er farlig, og vokse det av seg. Bli modigere selv. Jeg syns det er tull at hunden min er redd en person, men å bli sint på hunden, det hjelper ihvertfall ikke. Vi må bare passe på å påføre hunden mye folk og ting og passepå at hunden ikke blir presset, men ta det i det tempoet som passer din hund.[/quote']

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Skrevet

ja, og da lønner det seg å oppsøke de "farene" for å lære hunden. La  Lunah hillse på de menneskene å se at de er ikke farlige ;)

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

Skrevet

Da burde du avtale med folk som er hundevante og som leser signalene til hunden uten å la den få noe igjen for det. Når hun knurrer så vet hun at de skumle menneskene forsvinner. Men hva hvis de skumle setter seg ned på bakken/gulvet og lokker henne bort med en godbit - selv om hun knurrer? Du som leder kan evt hilse på dette skumle mennesket før hunden går bort, for å vise at det er greit og at hunden også kan hilse.

Skrevet

Men egentlig er det ikke vits å skal få redde mennesker til å hilse på hunder, hvis de er redde og ikke vil ha kontakt. Ihvertfall ikke en usikker hund. Du få unngå dem, og bare passere videre og gå ut med hunden. klart det ikke passer så godt at hunden din knurrer mote de usikkre menneskene, men å venne til usikkre folk til en usikker hund, eller en usikker hund til usikkre mennesker, nei det går somregel ikke så bra. Så lenge hunde din ikke er sånn generellt på folk, så får du bare gi henne litt modningstid, og så etterhvert vil kanskje hunden bli mer trygg på seg selv, og dermed også på de mennekene som er redd. Du kan jo evnt. ta deg en prat med naboene og fortelle at hunden di går igjennom en modingsfase og dermed kan virke litt merkelig, og er litt usikker, så de ikke tror hun er direkte farlig.

Skrevet

Det er nettopp det. Hu er bare usikker på de menneskene som er redd for hunder. For de rygger unna hver gang de ser hu, og hver gang hu da har knurra så har de gått en annen vei, og hu har da fått 'jagd' de vekk med knurringa si.

Og de som er redde for hunder har ikke så veldig lyst til å hilse på en usikker hoppende og knurrende kenguru #-o

ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Skrevet
ja, det finnes mange dumme mennesker... de skulle jammen fått høre hvis jeg var der!

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

Skrevet

Prøver du nå å si at du ville kjeftet på folk fordi de rygget unna en hund som knurret, når de selv er livredde for hunder?

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Skrevet

folk burde jo skjønne at det bare gjør hunden enda mer redd. men jaja. folk er forskjellige. Hjelper det ikke hvis Kristina sier at hun ikke er farlig?

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

Skrevet

Poenget her er jo at Lunah blir usikker fordi menneskene er redde for henne. Det hjelper ikke at Kristina sier at Lunah ikke er farlig, for folk som er redde for hunder bryr seg rett og slett ikke om det.

Folk som er redde for hunder, er virkelig redde for hunder, og selv om de kanskje veit at de bør oppføre seg annerledes enn det de gjør sammen med hunder, klarer de det ikke fordi de får panikk.

Tinka er jo snill og god som dagen er lang, men jeg har henne ikke løs hele tiden allikevel - for jeg har såpass til respekt for folk som er redd for hunder. De må jo få lov til å gå tur ute de også, selv om jeg har en hund. Og det hjelper virkelig ikke å si at "han er da bare snill - han vil bare hilse!" osv - for en person som er redd for hunder bryr seg null om hunden er snill eller ikke. Du kan jo tenke deg selv, om du hadde vært ordentlig redd for slanger, og det kom en mot deg og noen sa at "den biter ikke kan du da skjønne" - hadde du egentlig trodd noe særlig på det?

jaja, godt jeg ikke bor på steder med slike mennesker da.

Skrevet

Hvorfor skulle folk skjønne det? Mulig jeg har gått glipp av at det er obligatoriske kurs i hundekunskap, adferd og læring, da beklager jeg.

Om en hest begynner å danse og sprette rundt når man kommer gående forbi, skal man også da vite hvordan man bør reagere?

Kan dessverre bare snakke for meg selv, men jeg er ikke medfødt sånne evner til å lese og vite alt, det jeg kan har jeg tilegnet meg.

En naturlig, medfødt refleks er fight or flight, knurrer en bikkje tolkes det som trussel, fra naturens side knøvler man eller vegrer unna. Man kan ikke knøvle andres eiendom, man har da folkeskikk, og slenger gjerne litt med kjeften i stedet, samtidig som man viker unna, man vil vekk fra dette skumle. Læringen jeg har tilegnet meg sier meg at hunden kan knurre utfra usikkerhet, ok, man blir stående, gjerne med siden til, setter seg på huk, blir liten, den læringen overstyrer den naturlige reaksjonen som ville vært "gå vekk".

Ble veldig rotete dette her, men håper du ser den røde tråden, om ikke kan jeg omformulere.

Skrevet

Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

Skrevet

alle mot en nok en gang. Når jeg sier til min hund at det ikke er noe å være redd for burde den stole nok på meg til å ikke være så redd. see

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...