Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhunder som mister pigmentering i nesen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det så mange polarhunder som fødes med svart nese, men etterhvert får lysere? Hvorfor skjer det så ofte på de og så sjeldent på andre raser?

Og hvor mye trekkes dette på utstilling? Det er snakk om en åpen hann på 5

Skrevet

Det gjelder jo også bl.a golden retriever. Det kommer vel an på hva som står i standarden, om det er noe som trekkes for? På golden er det jo helt vanlig (at de blir lysere, ikke at det trekkes).

Skrevet

Altsaa, jeg skulle likt aa si at Onkel fremdeles hadde en slik kullsort nese:

1231b.jpg

...men nei:

orhost.jpg

Ville ikke bekymret meg med mindre det staar spesifikt i standarden at de skal ha kullsort nese.

Men jeg er selv nysgjerrig paa hva det evnt. maatte vaere som foraarsaker det.

Skrevet

Hvorfor er det så mange polarhunder som fødes med svart nese, men etterhvert får lysere? Hvorfor skjer det så ofte på de og så sjeldent på andre raser?

Og hvor mye trekkes dette på utstilling? Det er snakk om en åpen hann på 5

hva slags rase er det snakk om ? ikke alle har svart nese i standarden

Skrevet

Aner ikke, men det er nok sånn for de fleste raser, at melanin blir fortynnet etterhvert (alder, vær og vind?)? Min tidligere golden hadde svart snute både sommer og vinter til det siste han levde. Han var fra typiske utstillingslinjer der de aller fleste i tavla hans mistet pigment på snuta etterhvert. Jeg kan ikke tenke på andre faktorer enn overstående, siden vi også mister litt melanin i huden på vinterstid i forhold til sommeren, eller om andre faktorer (fenotypiske) spiller inn? Gener har selvsagt mye å si, og naturlig utvalg og miljøet hunden lever i. Vil jeg nå anta. :wub:

For det er vel litt sånn at mørke snuter ofte blir mer beskyttet for UVA-stråling i forhold til lyse snuter (utsatt område). Og litt sånn som at i solrike land er de mørkere enn oss i nordiske land. Også har det seg hvordan melanin spiller inn i oss også. Forklaringen på at resten av familien min blir mørkere på sommeren, i forhold til meg som fortsatt står igjen kritthvit, aner jeg ikke. Jeg var vel ikke no' særlig med i det naturlige utvalget, kanskje. :wub:

Skrevet

Er vel ingen krise om nesen er lysere nå om vinteren. Det er faktisk tillatt

siterer fra standarden:

Nesebrusk: Stor og mørk; følger pelsens farge. Ofte leverfarget hos hunder med rødgylden pels. Kan være kjøttfarget om vinteren (vinternese)

Skrevet

Nei, jeg fikk lest standarden i går, men denne hunden har ikke bare vinternese.

Ja, det er nok flere faktorer som spiller inn, men jeg lurer fortsatt på hvorfor polarhunder er så utsatt. Men det er nok som med alle andre raser at noe ligger mer latent enn annet...

Skrevet

Nei, jeg fikk lest standarden i går, men denne hunden har ikke bare vinternese.

Ja, det er nok flere faktorer som spiller inn, men jeg lurer fortsatt på hvorfor polarhunder er så utsatt. Men det er nok som med alle andre raser at noe ligger mer latent enn annet...

Jeg tenker fortsatt på miljø (og naturlig utvalg ... polarhundene er jo ikke akkurat en varm sydhavshund). Men jeg tror kanskje jeg ikke riktig vet hva du mener, så vis gjerne bilde. :wub:

Skrevet

Æsj, jeg har ikke pc og må bruke mobilen, og da er det ikke like lett å linke til bilder. Jeg søkte hvertfall på Max + husky, en hund som har vært med i en del filmer. Tror det ligger bilde av han i tråden om SH. Han har hvertfall en slik nese som jeg har sett på en del polarhunder, og som grønlandshunden jeg snakket om. Helt lys nese i midten, mens den er mørk ute på kantene.

Skrevet

Ja, takk :wub: Tia har lysere nese nå, men ikke i et slikt mønster. Og, det kan godt hende at jeg misforstår, men vil ikke vinterlandskap reflektere mye sollys? Men det gjør kanskje ikke noe for melaninen sin del?

Skrevet

Ah, sånn. Jeg måtte nesten søke litt for å komme frem til et mulig svar selv. Men det virker som om de fleste SH-eiere får sånn snute på hundene sine om vinteren, men at den blir helt svart igjen om sommeren (mindre kontrast, i alle fall!). I forhold til enkelte raser (golden og labrador, f. eks), som gjerne beholder snøsnuta si hele veien frem til det siste. Jeg har ingen logisk forklaring på det, altså. Ikke annet en at man får så mye forskjellig mengde melanin i huden på rasene, som blir utvannet etterhvert? Om dette også vil affisiere snutefarge også (sånn bortsett fra sommer/vinter, for vi blir bleikere om vinteren vi også). For da tenker jeg på fargevariasjoner innenfor det vårt blotte øye ser - pelsfargevariasjoner innen golden, f. eks. Jeg ser mer rosasnutede lyse goldens kontra mørke goldens med rosa snute (der ser man i hvert fall ofte pigmentflekkene som henger igjen), f. eks.

Kanskje Hanna vet noe om dette? Interessant er det nå either way!

Skrevet

På min rase kaller man det splittnese og det forekommer sammen med fargen "domino" som da er typiske polarhund tegninger.

domino.jpg

Har ikke hørt om noen dommer som har trukket for det, men dårlig pigmentering på andre farger/tegninger er det noen dommere som er strenge med. Trodde splittnese på polarhunder nesten var standard jeg, hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...