Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhunder som mister pigmentering i nesen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det så mange polarhunder som fødes med svart nese, men etterhvert får lysere? Hvorfor skjer det så ofte på de og så sjeldent på andre raser?

Og hvor mye trekkes dette på utstilling? Det er snakk om en åpen hann på 5

Skrevet

Det gjelder jo også bl.a golden retriever. Det kommer vel an på hva som står i standarden, om det er noe som trekkes for? På golden er det jo helt vanlig (at de blir lysere, ikke at det trekkes).

Skrevet

Altsaa, jeg skulle likt aa si at Onkel fremdeles hadde en slik kullsort nese:

1231b.jpg

...men nei:

orhost.jpg

Ville ikke bekymret meg med mindre det staar spesifikt i standarden at de skal ha kullsort nese.

Men jeg er selv nysgjerrig paa hva det evnt. maatte vaere som foraarsaker det.

Skrevet

Hvorfor er det så mange polarhunder som fødes med svart nese, men etterhvert får lysere? Hvorfor skjer det så ofte på de og så sjeldent på andre raser?

Og hvor mye trekkes dette på utstilling? Det er snakk om en åpen hann på 5

hva slags rase er det snakk om ? ikke alle har svart nese i standarden

Skrevet

Aner ikke, men det er nok sånn for de fleste raser, at melanin blir fortynnet etterhvert (alder, vær og vind?)? Min tidligere golden hadde svart snute både sommer og vinter til det siste han levde. Han var fra typiske utstillingslinjer der de aller fleste i tavla hans mistet pigment på snuta etterhvert. Jeg kan ikke tenke på andre faktorer enn overstående, siden vi også mister litt melanin i huden på vinterstid i forhold til sommeren, eller om andre faktorer (fenotypiske) spiller inn? Gener har selvsagt mye å si, og naturlig utvalg og miljøet hunden lever i. Vil jeg nå anta. :wub:

For det er vel litt sånn at mørke snuter ofte blir mer beskyttet for UVA-stråling i forhold til lyse snuter (utsatt område). Og litt sånn som at i solrike land er de mørkere enn oss i nordiske land. Også har det seg hvordan melanin spiller inn i oss også. Forklaringen på at resten av familien min blir mørkere på sommeren, i forhold til meg som fortsatt står igjen kritthvit, aner jeg ikke. Jeg var vel ikke no' særlig med i det naturlige utvalget, kanskje. :wub:

Skrevet

Er vel ingen krise om nesen er lysere nå om vinteren. Det er faktisk tillatt

siterer fra standarden:

Nesebrusk: Stor og mørk; følger pelsens farge. Ofte leverfarget hos hunder med rødgylden pels. Kan være kjøttfarget om vinteren (vinternese)

Skrevet

Nei, jeg fikk lest standarden i går, men denne hunden har ikke bare vinternese.

Ja, det er nok flere faktorer som spiller inn, men jeg lurer fortsatt på hvorfor polarhunder er så utsatt. Men det er nok som med alle andre raser at noe ligger mer latent enn annet...

Skrevet

Nei, jeg fikk lest standarden i går, men denne hunden har ikke bare vinternese.

Ja, det er nok flere faktorer som spiller inn, men jeg lurer fortsatt på hvorfor polarhunder er så utsatt. Men det er nok som med alle andre raser at noe ligger mer latent enn annet...

Jeg tenker fortsatt på miljø (og naturlig utvalg ... polarhundene er jo ikke akkurat en varm sydhavshund). Men jeg tror kanskje jeg ikke riktig vet hva du mener, så vis gjerne bilde. :wub:

Skrevet

Æsj, jeg har ikke pc og må bruke mobilen, og da er det ikke like lett å linke til bilder. Jeg søkte hvertfall på Max + husky, en hund som har vært med i en del filmer. Tror det ligger bilde av han i tråden om SH. Han har hvertfall en slik nese som jeg har sett på en del polarhunder, og som grønlandshunden jeg snakket om. Helt lys nese i midten, mens den er mørk ute på kantene.

Skrevet

Ja, takk :wub: Tia har lysere nese nå, men ikke i et slikt mønster. Og, det kan godt hende at jeg misforstår, men vil ikke vinterlandskap reflektere mye sollys? Men det gjør kanskje ikke noe for melaninen sin del?

Skrevet

Ah, sånn. Jeg måtte nesten søke litt for å komme frem til et mulig svar selv. Men det virker som om de fleste SH-eiere får sånn snute på hundene sine om vinteren, men at den blir helt svart igjen om sommeren (mindre kontrast, i alle fall!). I forhold til enkelte raser (golden og labrador, f. eks), som gjerne beholder snøsnuta si hele veien frem til det siste. Jeg har ingen logisk forklaring på det, altså. Ikke annet en at man får så mye forskjellig mengde melanin i huden på rasene, som blir utvannet etterhvert? Om dette også vil affisiere snutefarge også (sånn bortsett fra sommer/vinter, for vi blir bleikere om vinteren vi også). For da tenker jeg på fargevariasjoner innenfor det vårt blotte øye ser - pelsfargevariasjoner innen golden, f. eks. Jeg ser mer rosasnutede lyse goldens kontra mørke goldens med rosa snute (der ser man i hvert fall ofte pigmentflekkene som henger igjen), f. eks.

Kanskje Hanna vet noe om dette? Interessant er det nå either way!

Skrevet

På min rase kaller man det splittnese og det forekommer sammen med fargen "domino" som da er typiske polarhund tegninger.

domino.jpg

Har ikke hørt om noen dommer som har trukket for det, men dårlig pigmentering på andre farger/tegninger er det noen dommere som er strenge med. Trodde splittnese på polarhunder nesten var standard jeg, hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...