Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørgende hund.


DoffenM

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt hunden min Laika i 11 år. For 5 år siden kjøpte jeg en hund til, som heter Doffen.

De har levd sammen siden Doffen var bitteliten, og var utrolig glad i Laika og ganske avhengig av henne. Hun var som en morsfigur for han.

Igår, den 7.januar.2011, måtte desverre Laika avlives pga sykdom. Doffen er nå uten Laika, å jeg synes han tar det veldig tungt. Klart, det har bare gått ett døgn enda, men han spiser ikke, skriker og klynker, snuser rundt og "leiter", har ikke den samme gnisten som han alltid har hatt før.

Er hunden min i sorg? Savner han henne? Er det noe jeg kan gjøre som eier?

Synes det er tungt å se på.. Prøver så godt jeg kan å kose å leke hele tiden, men virker lite interisert.

TRENGER TIPS!

På forhånd, takk! <3

Skrevet

Min Border Collie sørget etter min far døde, hun ville ikke gå ut, bare ligge der, lå hvor han pleide å sitte, tittet altid mot stolen og sånt. vi måtte bare gi henne tid. Spesielt taklet hun ikke å være alene på kveldene, så min venninne kom å hentet henne luftet og ga henne mat, og etter et halvt års tid/3 kvart år har det begynt å gå over. hjalp dog veldig når vi kjøpte hund nummer 2. Hvor fort det går over kan man ikke svare på, ignorer iallefall hyling etc, så du ikke forsterker det. Prøv å trene litt, gå turer, gjør koselige ting sammen, selvom dere begge sørger. Det går ofte bedre for hunden når eierene også kommer litt mer over det.

Guest Gråtass
Skrevet

Ja sannsynligvis så sørger hunden din, slik som at tryggheten hans har blitt borte. Ikke dull med han, trøst han og kos han for da forsterker du følelsen hans at det er fryktelig synd på han og at alt er en lidelse. Oppfør deg som vanlig, gå lange turer, kos dere sammen så vil han bli "normal" i løpet av kort tid. Om han spiser dårlig så ikke mas så mye med det, tilby han mat og ta den vekk om han ikke spiser, prøv igjen i neste måltid. Han sulter seg sannsynligvis ikke ihjel.

Lykke til!

Skrevet

Hei! Trist høre om hunden din. :( Mi bodde i 10 måneder med gamle hunden min og de hadde det veldig fint sammen.Hun sørget en god stund da måtte avlive hun pga sykdom og den dag i dag er hun jeg har nå spesielt glad i Engelsk settere som forrige hundne min var :(

Skrevet

Hei. Forstår godt hvordan du og hunden har det.:D Det hjelper å gjøre som dere pleier og gi Doffen tid til å sørge i lag med deg.. Det kan og hjelpe med å ha hundevenner på besøk.. Skjemm bort Doffen litt i ei stund kan og være ei fin løsning.. :D

Uannsett så går det nok fint etterhvert.:blink:

Lykke til.

Skrevet

En jeg kjenner hadde en hund som sørget etter at den andre hunden døde. Da hun fikk en ny hund sa hun at det var akkurat som om han fikk livsgnisten tilbake og nå er han lykkelig som før. Den nye valpen fikk det passende navnet Lykke :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Gi han oppgaver som han mestrer. Gjør ting han liker og alltid blir glad av. Øk selvtillitten til hunden ved å gjøre mestringsoppgaver :lol: Og bruk tiden på turer og ting som gjør dere BEGGE lykkelige. JEG tror iallefall dette hjelper en hund raskere over sorgen.

Når jeg flyttet alene med gamlehunden, så havnet hun inn i en depresjonsperiode. (flokken ble brutt opp). Og ved å jobbe mye med henne, alltid la henne gjøre oppgaver hun klarte og mestret, drakamper der hun fikk vinne osv, gjorde at jeg sakte men sikkert fikk bygget opp igjen den Buffyen jeg kjente.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...