Nå trenger vi hjelp...

[soelvd]

Det første som slår meg er at dette ikke er noe som kan løses på nett. Jeg skjønner veldig godt at dere er frustrerte og føler dere hjelpeløse.

Så mitt beste råd er at dere får noen til å komme hjem til dere for å observere situasjonen. For her må man se hundens atferd for å vite hva som egentlig skjer. Det at hun nå ble så krakilsk trenger ikke bety at hun er sint og vill ta dere. Men hun kan faktisk ha blitt så redd i situasjonen at hun får panikk.

Når det er sagt er dette en atferd man skal ta alvorlig og som man helt klart må gjøre noe med. Men igjen, jeg mener dere trenger å få noen hjem til dere som ser hvordan hunden faktisk reagerer.

Så synes jeg dere skal ta en telefon til oppdretteren og fortelle hva som skjer.

Frem til dere kan få hjelp av noen ville jeg ha ungått konflikter. Altså rydd bort alt av mat så hunden ikke kan vokte på det, feks bein etc. Gi hunden mat på kjøkkenet. Jeg hadde satt ned skåla ganske langt fra hunden, fjerna meg og gitt hunden lov til å ta den, så gå ut av kjøkkenet. Sover hun og dere skal på tur så si navnet til hunden så hun våkner, ikke gå bort.

Grunnen til at jeg synes dere skal unngå mest mulige konflikter nå er for at dere tydelig trenger hjelp til å løse det. Hvis dere må fortsette å 'sloss' med hun frem til dere får hjelp kan atferden sette seg enda mere. Hver også klar over at hvis dere viker unna når hun knurrer kan hun lære seg at dette er måten å få kontroll i en situasjon.

Så igjen, få hjelp hjem. Råd over telefonen er ikke bra nok, her må den som skal hjelpe faktisk se hunden.

Takk for grundig og godt svar. Vi skulle egentlig ha henne hjem til oss for å observere, men så har hun møtt på alvorlig sykdom hos en av døtrene, det er kun derfor vi har tatt det over telefon hittil.

Jeg tenker at du har nok rett ang å unngå situasjonene. Vi har stilt oss spørsmålet mange ganger selv, men det er så vanskelig å vite svaret. "Er det nå vi skal unngå konflikter og få hjelp? Eller skal vi vente litt til?"

Nei, hjelp over nett løser ingenting, men jo flere som kan dele sine tanker og meninger, jo mer klaring får vi. Og ikke minst perspektiv. Så takk for ditt

[Argyr]

Vi var til dyrlegen et utall ganger, vi sjekket ben og ledd, pels og endetarm. Hun fikk en ormekur som skulle ta "alt" og i tillegg fikk hun en runde med noe som skulle ta øyebetennelsen hennes, i tillegg så mente dyrlegen at vi skulle følge med på om det kanskje gjorde noen forskjell. Husker dessverre ikke hva det var. Gradvis er det blitt borte. I tillegg har vi forsøkt å kile henne bak på rumpa og andre steder når hun ikke følger med. Hun piper ikke, men hun hiver seg rundt på samme måten, så en del av oss tenker at kanskje hun er overfølsom. Men som sagt, det er gradvis blitt borte

Det var snakk om å ta bilder av henne, men samtidig vil de gjerne vente til hun har rundet året før vi gjør det.

Eller kanskje hun har vondt. Eller kanskje hun bare ikke liker å bli tatt på og "husjer" dere vekk.

Jeg synes ikke det bør vente til hun runder året jeg.

Jeg må si jeg undrer (når jeg leser emnene dine samlet) over at dette var en hund innkjøpt til avl, men som ble forkastet (?) på grunn av underbitt...

[soelvd]

For å være ærlig; jeg ville tatt bikkja.(ut i fra hva ts beskriver, jeg kjenner jo ikke dyret) Altså - om den er fysisk plaget, skal den da reagere slik hver gang den har litt vondt her eller der? Det er jo faktisk langt fra normalt. Og er den frisk som en fisk og "bare" er skral i hodet... Ja orker, vil dere ta jobben med å få en halvveis fungerende hund, som dere må trå varsomt rundt i kanskje 12-13 år?

(PS.Jeg har selv avlivet en hund utelukkende fordi den reagerte med agressivitet i forbindelse med smerte. Mulig jeg er i overkant hard der - men mener en hund skal tåle å bli håndtert selv om livet ikke er helt topp i øyeblikket)

Nei, vi vil ikke ha en hund som er halvveis fungerende. Det er ikke snakk om å ha en hund som reagerer sånn - vi er i tjueåra begge to og en vakker dag kommer det spedbarn i huset også. Sånne sjanser kan vi ikke ta. Allikevel er det veldig vanskelig å gi opp når hun er 7 mnd, lettlært og så ufattelig glad og livlig hund til vanlig. Kjærlig og snill også - med unntak av matsituasjoner og nå også utenom i kveld. Takk for ærlig svar!

[soelvd]

Eller kanskje hun har vondt. Eller kanskje hun bare ikke liker å bli tatt på og "husjer" dere vekk.

Jeg synes ikke det bør vente til hun runder året jeg.

Jeg må si jeg undrer (når jeg leser emnene dine samlet) over at dette var en hund innkjøpt til avl, men som ble forkastet (?) på grunn av underbitt...

Hehe, neida. Vi er nye valpekjøpere som innerst inne ønsker å ha valpekull på frøkna vår om hun faktisk er fri for mataggressivitet, underbitt, etc. Noe vi tenkte i utgangspunktet, selv om det sikkert virker naivt for erfarne, da det er maaange ting å tenke på når man velger tispe å avle på. Underbitt-tråden var også laget med tanke på at vi nevnte for oppdretter at vi ønsket dette, husker ikke om det ble nevnt i tråden. Hun ble kjøpt inn fordi vi ønsker å ha en aktiv hund vi kan trene agility og lydighet med, som vi kan ha med på lange turer i skogen og slappe av med på sofaen om kveldene. DET var hovedtanken

Og ja, kan godt hende. I det minste så knurrer hun alltid først. Hun sier ifra. Kanskje er vi dumme som ikke hører. Når det er sagt ligger hun som regel ved siden av oss i sofaen og ber om kos og klapp..

[Arkan]

Jeg har hatt endel tollere på kurs, og synes det er mange av dem som har hatt alt for høyt ressursforsvar enten det gjelder mat, gjenstander eller eier. Så for meg høres det ut som 'vanlig' matforsvar på rase. Nå er jeg ingen ekspert på rasen, men synes det er mye dårlig gemytt ute å går der.

Det er jo en ung hund dere har, så jeg ville prøvd å jobba bort dette. Men hadde jeg ikke fått det bort hadde det ikke vært en hund som fikk være hos meg.

[soelvd]

Jeg har hatt endel tollere på kurs, og synes det er mange av dem som har hatt alt for høyt ressursforsvar enten det gjelder mat, gjenstander eller eier. Så for meg høres det ut som 'vanlig' matforsvar på rase. Nå er jeg ingen ekspert på rasen, men synes det er mye dårlig gemytt ute å går der.

Det er jo en ung hund dere har, så jeg ville prøvd å jobba bort dette. Men hadde jeg ikke fått det bort hadde det ikke vært en hund som fikk være hos meg.

Jaså? Da har du nok bedre innsikt enn meg. Trist å høre at det er sånn, sånn skal det ikke være... Og ja, hun er ung. Derfor er det veldig tungt og vanskelig å tenke at en skal gi opp så tidlig.. Hun er jo en så utrolig flott hund ellers..

[Benedicte]

Møkkagemytt er vel ikke helt uvanlig hos rasen?

Jeg har hatt endel tollere på kurs, og synes det er mange av dem som har hatt alt for høyt ressursforsvar enten det gjelder mat, gjenstander eller eier. Så for meg høres det ut som 'vanlig' matforsvar på rase. Nå er jeg ingen ekspert på rasen, men synes det er mye dårlig gemytt ute å går der.

Jeg skulle til å spørre om det. Jeg kjenner mange tollere, og det er mye rart gemytt på de, men jeg har aldri hørt om veldig lite ressursforsvar ovenfor mennesker.

Jeg har ikke så mye å si egentlig, annet enn hva folk allerede har sagt. Sjekk hos veterinæren og be om profesjonell hjelp.

Ellers ville jeg ha lagt treningen på is. Selv om treningsmetodene er riktige etter boka, så vil nok all den treningen bare gjøre at hun føler seg mer presset.

Min bror hadde et langt mindre tilfelle enn dere, men hunden hans var altså mataggressiv. Før han fikk orden på det ved å endre treningsmetode, så knurret hun kun på han, og ingen andre. Jeg kunne fint stå oppi henne uten at hun knurret, men han kunne ikke engang gå forbi henne. Garantert fordi jeg og andre ikke utgjør noen trussel for henne, fordi vi ikke blander oss opp i maten hennes, selv om min bror bare brukte positive metoder slik dere har gjort.

[tulip]

Så trist at det har blitt slik for dere. Men jeg ville definitivt skrapt sammen penger til å få sjekket henne grundig for smerter, spes med tanke på hyling/ømfintlig bakpart.. I mellomtiden ville jeg som andre har foreslått gitt henne helt fred med maten. La henne ha kjøkkenet for seg selv, og ikke gi godis/ben i det hele tatt utenom trening. Etter en lang periode ville jeg begynt å gi henne ben ol ETTER mat, mens dere holder i det en stund sammen med henne, for så å slippe det og la henne ha det helt i fred.

Ang din frykt i forhold til barn/mat, det går fint å lukke døra mens hunden spiser, og rydde vekk matskåla etterpå, slik at hunden ikke kan vokte mat overfor barn. Mens barnet selv spiser, skal hunden ligge på SIN plass/være bundet. Dette gjelder uavhengig av om det er deres barn eller besøkende. Hunden har fast plass å spise, det samme kan barn ha, de trenger ikke løpe stua rundt med ei skive i hånda, så akkurat den problematikken ser jeg ikke..

Det at hun beit sambo når han gikk inn i kamp med henne ser jeg også på som naturlig, og også derfor hun nå knurrer mot ham, hun er rett og slett redd! Ha på henne et slips som dere kan ta tak i og geleide henne vekk på en trygg måte om ikke hun kan gjetes/kommanderes vekk. Det dere ser på som sinne ser jeg på som frustrasjon og redsel. Hun har jo gitt beskjed om at hun ikke vil at dere skal nærme dere maten hennes, og dere har da gjort nettopp dette, bla skille henne fra maten og gi en og en fôrkule. Dette eskalerer frustrasjonen, hun er jo sulten og vil ha maten sin NÅH.

Som sagt, det er synd at det har blitt slik, men vet er første pri, deretter at hun gjenvinner tilliten til dere ved å få ha maten sin 100% i fred.

[JailyTina]

Kan jeg spørre om en ting? Hvorfor skal dere ta fra henne maten? Hvorfor skal hunden tåle at dere tar fra henne noe hun allerede har fått lov (ved at dere ga det til henne) til å spise? Jeg bare lurer.

Hvis problemet er i forhold til at det er barn i huset som kan komme i skade for å komme for nær mens hunden spiser hadde jeg ærligtalt valg å la hunden spise alene i et rom og holde barnet ute av rommet mens hunden spiser. Har måttet gjøre det selv med min forrige hund og det var ikke noe problem. Ungen holdt seg ute mens hunden spiste, hunden fikk spise i fred.

[Margrete]

Nei, vi vil ikke ha en hund som er halvveis fungerende. Det er ikke snakk om å ha en hund som reagerer sånn - vi er i tjueåra begge to og en vakker dag kommer det spedbarn i huset også. Sånne sjanser kan vi ikke ta. Allikevel er det veldig vanskelig å gi opp når hun er 7 mnd, lettlært og så ufattelig glad og livlig hund til vanlig. Kjærlig og snill også - med unntak av matsituasjoner og nå også utenom i kveld. Takk for ærlig svar!

Jeg har levd med en slik hund og det kun av de samme årsakene som deg. Lettlært og trivlig på gode dager. Han utviklet aggresjonen til å gjelde overalt og det ble etterhvert veldig slitsom å følge med på han. Jeg var den eneste som hadde kontroll på f.skapet og måtte derfor passe på hvor han var. Barna fikk ikke ta med venner hjem, jeg måtte passe meg for hvor andre satt seg, kunne jo hende det var hans plass for dagen og dermed måtte jeg holde han unna. I 6 år levde jeg med dette, og til slutt "glemte" jeg å følge med og han bet min datter. Nå skal det sies at vi hadde litt andre greier med han å, han var skuddredd og en tanke paranoid. Han var også ganske så hannhundaggressiv og på slutten tålte han ikke noen unntatt gode venner han hadde vært sammen med en stund. Dette var en hund i elite og jobbet godt på sauejordet.

Dette er kun en historie til skrekk og advarsel om hvor langt det kan gå...

[TonjeM]

Nei, dette er ikke et problem som kan løses på nett.. men forhindrer en ikke til å ha tanker om temaet allikevel! Dog bare tanker.. alt her må jo tas med en klype salt!

Det virker på meg som dere har jobbet for mye med matforsvaret, byttet metoder på veien, forsøkt mye ymse og derved laget en stress-situasjon ut av foring som stadig eskalerer. Vanskelig balansegang det der.

Når det er sagt, så høres det dog ut som valpen din har en del iboende greier - normalt skal det jo ikke bli så mye leven ut av matforsvar trening gjort. Den høres ekstrem usikker ut, og den der aggresjonen ved vekking, viser bare at usikkerheten er økende. Den føler seg ikke trygg for sine mennesker simpelthen.

Jeg hadde kanskje gjort følgende (men det er meg altså..):

1) Fjernet all stress, absolutt all stress, rundt mat. Droppet alt som har med mat å gjøre - droppe godbiter/trening også - gjort klart maten til hunden satt det inn i et rom, deretter sluppet hunden inn og lukket døra,sluppet den ut etter en stund og tatt bort matskålen når hunden ikke så det.

2) Tipset her har du allerede fått - aldri vekke hunden ved å ta på den - men stå på avstand og si navnet

3) Enda et tips du har fått - la den gå med slips inne.

4) Kjørt steinhardt på samme rutiner - samme rekkefølge prosedyre på alt - fra når det fores, når det gås tur, rekkefølgen på ting når man skal ut/fore til prosedyre rundt kos. Så usikre hunder blir tryggere med 100 % forutsigbarhet i tilværelsen

Punktene ovenfor brukes når Basenji Rescue and Treatment får inn basenjier fra feks puppy mills i USA. Din hund høres på enkelte punkter ganske lik slike usosialiserte vettaskremte basenjier. Det er en massiv jobb å trene slike basenjier men de starter med oppsettet ovenfor.

Nest sist men ikke minst - dette må dere ha proff hjelp til og diverse instruktører i hundeklubber/kurs er ikke nødvendigvis kompetente til å håndtere slikt.

Sist, selv om hunden er ung og dere kan sikkert få trent bort det verste så må man se på om man orker et slikt hundehold.. Bikkja blir neppe helt robust og stødig selv med skikkelig hjelp til å fikse problemene.

[pippin]

Så trist å høre at det har blitt sånn! Det må være fortvilende å se utviklingen og hvordan det har blitt til slutt. Jeg er enig med andre her i at det trengs profesjonell hjelp. Og selvfølgelig hjelper det å få råd og tips på nettet også, men jeg ville ikke gjort noe uten å snakke med en som kan dette.

Jeg synes det høres ut som om det har blitt litt for mye for henne rundt mattider og at hun forventer at hver gang hun får mat så er det noe dere kommer til å gjøre med maten hun har fått. Og derfor blir hun ekstra på vakt og kjemper mer for å få spise i fred. Eller at det ligger noe psykisk bak dette som utvikler seg til det negativet. For jeg synes det høres ut som om hun reagerer veldig ekstremt. Og fordi hun har begynt å reagere utenom fôringstid.

Men uansett lykke til! Og som andre har sagt, tenk over om dere er klar for å leve i mange år med en hund dere kanskje aldri blir fortrolig til. TonjeM hadde mye godt å si..

[SusanneL]

Bare en helt vill tanke.. Var det denne hunden som hadde bittfeil?

Sjekk i så fall om den har tenner som lager sår i gommen/tannstilling som gjør at det kanskje faktisk gjør fysisk vondt for hunden å spise/lukke munnen.

Det hadde kunnet forklart det meste - og ikke minst vært enklest og billigst å fikse.

Det høres dog dessverre mer ut som et psykisk problem, enn et fysisk - men det er jo lov å håpe...

Susanne

[soelvd]

Hei alle sammen. I dag var hun seg selv igjen, var villig med samboern ut på morgenturen deres. Etterpå stormet hun inn til meg som vanlig og krøp under dynen der hun sovnet.

Vi tenker mer og mer på, som noen av dere nevner, at hun kan være redd. Når vi har fått hendelsen i går litt på avstand så høres det veldig riktig ut. Og ingenting føles verre enn om den vakre lille jenta vår er redd for oss.. Men det er vanskelig å se for seg at hun er redd - hun er så hyperglad hele tiden, når en av oss kommer hjem stormer hun ut i stuen og er helt galskapens glad. Det sammme med alle andre mennesker og dyr - hun er aldri skeptisk til noen elle rnoe. Når vi kommer hjem til foreldrene mine så styrter hun inn, springer rundt i alle rommene for å finne mamma og pappa - bare for å hilse. Nå som hun er mer seg selv igjen i dag så sitter hun omtrent oppå meg i sofaen, ruller seg over på ryggen for kos, etc.

I dag er dyrlegen første stopp, vi begynner med å sjekke om det er underbittet eller den trange tannstillingen som plager henne. Så får vi starte arbeidet med turer, kos, lek og moro for å vinne tilbake tilliitten vi muligens tapte i går... Takk for alle svar

Bare en helt vill tanke.. Var det denne hunden som hadde bittfeil?

Sjekk i så fall om den har tenner som lager sår i gommen/tannstilling som gjør at det kanskje faktisk gjør fysisk vondt for hunden å spise/lukke munnen.

Det hadde kunnet forklart det meste - og ikke minst vært enklest og billigst å fikse.

Det høres dog dessverre mer ut som et psykisk problem, enn et fysisk - men det er jo lov å håpe...

Susanne

Hunden med bittfeil ja. Men allikevel har jeg vondt for å tro det er noe fysisk, da vi tydelig husker at dette begynte med oksebeinet - og hun fikk jo for og sånn før det ogs. Men det er verdt en sjekk.

Så trist å høre at det har blitt sånn! Det må være fortvilende å se utviklingen og hvordan det har blitt til slutt. Jeg er enig med andre her i at det trengs profesjonell hjelp. Og selvfølgelig hjelper det å få råd og tips på nettet også, men jeg ville ikke gjort noe uten å snakke med en som kan dette.

Jeg synes det høres ut som om det har blitt litt for mye for henne rundt mattider og at hun forventer at hver gang hun får mat så er det noe dere kommer til å gjøre med maten hun har fått. Og derfor blir hun ekstra på vakt og kjemper mer for å få spise i fred. Eller at det ligger noe psykisk bak dette som utvikler seg til det negativet. For jeg synes det høres ut som om hun reagerer veldig ekstremt. Og fordi hun har begynt å reagere utenom fôringstid.

Men uansett lykke til! Og som andre har sagt, tenk over om dere er klar for å leve i mange år med en hund dere kanskje aldri blir fortrolig til. TonjeM hadde mye godt å si..

Ja, det er fryktelig trist.. Og ja, det er nok muligens blitt for mye. Samtidig er det vanskelig å bare la henne være, da det tydelig er et problem som utvikler seg hele tiden. Takk for lykkeønskninger

Kan jeg spørre om en ting? Hvorfor skal dere ta fra henne maten? Hvorfor skal hunden tåle at dere tar fra henne noe hun allerede har fått lov (ved at dere ga det til henne) til å spise? Jeg bare lurer.

Hvis problemet er i forhold til at det er barn i huset som kan komme i skade for å komme for nær mens hunden spiser hadde jeg ærligtalt valg å la hunden spise alene i et rom og holde barnet ute av rommet mens hunden spiser. Har måttet gjøre det selv med min forrige hund og det var ikke noe problem. Ungen holdt seg ute mens hunden spiste, hunden fikk spise i fred.

Hvorfor? Fordi vi som ferske hundeeiere leste masse bøker og det å bytte for å lære de sånt var et tips vi kom borti overalt. Jeg er enig i at hun skal få beholde maten sin når hun får den - men hun skal IKKE knurre og true når vi er i nærheten. Det synes jeg ikke erok.

Ja, om det er så enkelt som å sette henne på et rom når hun får mat så er det jo "greit". For det er med tanke på feks unger i huset om noen år. Men dette eskalerer til andre situasjoner enn mat, det gjør at jeg blir ekstra bekymret.

Jeg har levd med en slik hund og det kun av de samme årsakene som deg. Lettlært og trivlig på gode dager. Han utviklet aggresjonen til å gjelde overalt og det ble etterhvert veldig slitsom å følge med på han. Jeg var den eneste som hadde kontroll på f.skapet og måtte derfor passe på hvor han var. Barna fikk ikke ta med venner hjem, jeg måtte passe meg for hvor andre satt seg, kunne jo hende det var hans plass for dagen og dermed måtte jeg holde han unna. I 6 år levde jeg med dette, og til slutt "glemte" jeg å følge med og han bet min datter. Nå skal det sies at vi hadde litt andre greier med han å, han var skuddredd og en tanke paranoid. Han var også ganske så hannhundaggressiv og på slutten tålte han ikke noen unntatt gode venner han hadde vært sammen med en stund. Dette var en hund i elite og jobbet godt på sauejordet.

Dette er kun en historie til skrekk og advarsel om hvor langt det kan gå...

Sukk... Men ja, vi vet det kan gå langt, men vi har fremdeles et håp om å få orden på dette siden hun bare er syv mnd...

Nei, dette er ikke et problem som kan løses på nett.. men forhindrer en ikke til å ha tanker om temaet allikevel! Dog bare tanker.. alt her må jo tas med en klype salt!

Det virker på meg som dere har jobbet for mye med matforsvaret, byttet metoder på veien, forsøkt mye ymse og derved laget en stress-situasjon ut av foring som stadig eskalerer. Vanskelig balansegang det der.

Når det er sagt, så høres det dog ut som valpen din har en del iboende greier - normalt skal det jo ikke bli så mye leven ut av matforsvar trening gjort. Den høres ekstrem usikker ut, og den der aggresjonen ved vekking, viser bare at usikkerheten er økende. Den føler seg ikke trygg for sine mennesker simpelthen.

Jeg hadde kanskje gjort følgende (men det er meg altså..):

1) Fjernet all stress, absolutt all stress, rundt mat. Droppet alt som har med mat å gjøre - droppe godbiter/trening også - gjort klart maten til hunden satt det inn i et rom, deretter sluppet hunden inn og lukket døra,sluppet den ut etter en stund og tatt bort matskålen når hunden ikke så det.

2) Tipset her har du allerede fått - aldri vekke hunden ved å ta på den - men stå på avstand og si navnet

3) Enda et tips du har fått - la den gå med slips inne.

4) Kjørt steinhardt på samme rutiner - samme rekkefølge prosedyre på alt - fra når det fores, når det gås tur, rekkefølgen på ting når man skal ut/fore til prosedyre rundt kos. Så usikre hunder blir tryggere med 100 % forutsigbarhet i tilværelsen

Punktene ovenfor brukes når Basenji Rescue and Treatment får inn basenjier fra feks puppy mills i USA. Din hund høres på enkelte punkter ganske lik slike usosialiserte vettaskremte basenjier. Det er en massiv jobb å trene slike basenjier men de starter med oppsettet ovenfor.

Nest sist men ikke minst - dette må dere ha proff hjelp til og diverse instruktører i hundeklubber/kurs er ikke nødvendigvis kompetente til å håndtere slikt.

Sist, selv om hunden er ung og dere kan sikkert få trent bort det verste så må man se på om man orker et slikt hundehold.. Bikkja blir neppe helt robust og stødig selv med skikkelig hjelp til å fikse problemene.

Det er vel ikke stort annet å si til deg enn tusen takk.

[Kennel XO]

Jeg fikk skikkelig vondt i magen for hunden din sin del når jeg leste første innlegget. Og ut fra hva jeg leser trenger det absolutt ikke å være noe fysisk galt med hunden. I mine øyne har dere gjort ALT galt i forhold til dette med mataggresjonen. Alt dere har gjort har forsterket problemet. Jeg skjønner at dere har gjort det i beste mening og at dere har fått mange dårlige råd. Så jeg skylder ikke på dere. Det er en vanskelig problemstilling.

Aggresjon er selvforsterkende. Det vil si at jo mer hunden får bruke aggresjon desto sterkere og tryggere blir hunden på å bruke den. Uansett om det bunner i redsel, resursforsvar, forsvar, vokting osv. Nå har hunden deres god "trening" i å bruke aggresjonen sin i en periode over flere måneder. Og hver gang den har fått brukt aggresjonen har den også fått svar - enten med at dere har forsøkt å kontrollere den med lydighet, dominans, bytting osv. Alle disse tingene har vært med på å forsterke hele problemet. Eneste måte å bli kvitt problemet på er å ikke sette hunden i situasjoner hvor den føler den må forsvare seg/maten sin. Du kan sammenligne aggresjon med en sterk muskel - desto mindre du bruker den desto slappere og i dårlig form blir den. Men dere må belage dere på bruke lang tid. Jeg vil tippe i alle fall dobbelt så lang tid som det har tatt for hunden å utvikle aggresjonen. Men det er fullt mulig å fikse dette, men jeg vil tro dere trenger hjelp. Spesielt på dette med å observere dere og hva dere gjør galt.

Hvor i landet bor dere? Tenkte på det å tipse dere om noen som er god på dette med aggresjon.

[rottmaneier]

jeg syns det høres ut som at dere har "mast" litt mye rundt foringen jeg. Hun vet at dere kan ta fra henne maten når som helst, og dette liker hun ikke noe særlig.

Du spør hva dere kunne gjort annerledes (selv om det kanskje er litt for sent nå), dere kunne latt henne være i fred hele tiden rundt mat. Ikke stresse noe med det. Vi har oppdratt 3 bikkjer i løpet av 5 år nå, og vi har aldri tatt fra de maten for å bytte mot noe annet for å unngå mataggresjon. De har alltid fått ha maten i fred, og dermed bryr de seg heller ikke om jeg en dag må ta fra de maten eller benet de ligger og tygger på. Nettopp fordi de ikke har hatt noen grunn til å være redd for å miste det.

Men hvor lenge har dere holdt på å bytte maten mot noe annet osv? siden dere fikk henne eller etter at hun begynte å vise tendenser til å være aggresiv?

Uansett, jeg ville nok ha tatt henne med til en atferdsspesialist som kan hjelpe dere med problemet, det er ikke noe gøy å ha en mataggresiv hund vil jeg tro

Lykke til!

Edit: jeg leste ikke innlegget til kennel XO før nå, h*n kom meg litt i forkjøpet bare sagt på en annen måte

[Ane]

Jeg fikk skikkelig vondt i magen for hunden din sin del når jeg leste første innlegget. Og ut fra hva jeg leser trenger det absolutt ikke å være noe fysisk galt med hunden. I mine øyne har dere gjort ALT galt i forhold til dette med mataggresjonen. Alt dere har gjort har forsterket problemet. Jeg skjønner at dere har gjort det i beste mening og at dere har fått mange dårlige råd. Så jeg skylder ikke på dere. Det er en vanskelig problemstilling.

Aggresjon er selvforsterkende. Det vil si at jo mer hunden får bruke aggresjon desto sterkere og tryggere blir hunden på å bruke den. Uansett om det bunner i redsel, resursforsvar, forsvar, vokting osv. Nå har hunden deres god "trening" i å bruke aggresjonen sin i en periode over flere måneder. Og hver gang den har fått brukt aggresjonen har den også fått svar - enten med at dere har forsøkt å kontrollere den med lydighet, dominans, bytting osv. Alle disse tingene har vært med på å forsterke hele problemet. Eneste måte å bli kvitt problemet på er å ikke sette hunden i situasjoner hvor den føler den må forsvare seg/maten sin. Du kan sammenligne aggresjon med en sterk muskel - desto mindre du bruker den desto slappere og i dårlig form blir den. Men dere må belage dere på bruke lang tid. Jeg vil tippe i alle fall dobbelt så lang tid som det har tatt for hunden å utvikle aggresjonen. Men det er fullt mulig å fikse dette, men jeg vil tro dere trenger hjelp. Spesielt på dette med å observere dere og hva dere gjør galt.

Hvor i landet bor dere? Tenkte på det å tipse dere om noen som er god på dette med aggresjon.

Synes dette hørtes veldig fornuftig ut!

[soelvd]

jeg syns det høres ut som at dere har "mast" litt mye rundt foringen jeg. Hun vet at dere kan ta fra henne maten når som helst, og dette liker hun ikke noe særlig.

Du spør hva dere kunne gjort annerledes (selv om det kanskje er litt for sent nå), dere kunne latt henne være i fred hele tiden rundt mat. Ikke stresse noe med det. Vi har oppdratt 3 bikkjer i løpet av 5 år nå, og vi har aldri tatt fra de maten for å bytte mot noe annet for å unngå mataggresjon. De har alltid fått ha maten i fred, og dermed bryr de seg heller ikke om jeg en dag må ta fra de maten eller benet de ligger og tygger på. Nettopp fordi de ikke har hatt noen grunn til å være redd for å miste det.

Men hvor lenge har dere holdt på å bytte maten mot noe annet osv? siden dere fikk henne eller etter at hun begynte å vise tendenser til å være aggresiv?

Uansett, jeg ville nok ha tatt henne med til en atferdsspesialist som kan hjelpe dere med problemet, det er ikke noe gøy å ha en mataggresiv hund vil jeg tro

Lykke til!

Edit: jeg leste ikke innlegget til kennel XO før nå, h*n kom meg litt i forkjøpet bare sagt på en annen måte

Vi ser godt i ettertid at vi har mast for mye. Men det er vanskelig å klarne hodet når vi står midt oppi det, spesielt som ferske hundeeiere. Hun fikk alltid ha maten sin i fred når hun kom, mens når det kom til leker, tyggebein og lignende så forsøkte vi å bytte litt - det fikk vi masse tips om på forhånd. Så det at vi byttet var ikke noe vi begynte med i det hun begynte med knurringen.

Vi var hos dyrlegen nå, hun hadde en tann som gnagde litt i kjeven men neppe nok til å få de reaksjonene hun får. Vi fikk nummeret til adferdsspesialister på fjellanger hundeskole - de skal vi ta en telefon til straks.. Takk for innspill

[soelvd]

Jeg fikk skikkelig vondt i magen for hunden din sin del når jeg leste første innlegget. Og ut fra hva jeg leser trenger det absolutt ikke å være noe fysisk galt med hunden. I mine øyne har dere gjort ALT galt i forhold til dette med mataggresjonen. Alt dere har gjort har forsterket problemet. Jeg skjønner at dere har gjort det i beste mening og at dere har fått mange dårlige råd. Så jeg skylder ikke på dere. Det er en vanskelig problemstilling.

Aggresjon er selvforsterkende. Det vil si at jo mer hunden får bruke aggresjon desto sterkere og tryggere blir hunden på å bruke den. Uansett om det bunner i redsel, resursforsvar, forsvar, vokting osv. Nå har hunden deres god "trening" i å bruke aggresjonen sin i en periode over flere måneder. Og hver gang den har fått brukt aggresjonen har den også fått svar - enten med at dere har forsøkt å kontrollere den med lydighet, dominans, bytting osv. Alle disse tingene har vært med på å forsterke hele problemet. Eneste måte å bli kvitt problemet på er å ikke sette hunden i situasjoner hvor den føler den må forsvare seg/maten sin. Du kan sammenligne aggresjon med en sterk muskel - desto mindre du bruker den desto slappere og i dårlig form blir den. Men dere må belage dere på bruke lang tid. Jeg vil tippe i alle fall dobbelt så lang tid som det har tatt for hunden å utvikle aggresjonen. Men det er fullt mulig å fikse dette, men jeg vil tro dere trenger hjelp. Spesielt på dette med å observere dere og hva dere gjør galt.

Hvor i landet bor dere? Tenkte på det å tipse dere om noen som er god på dette med aggresjon.

Hei! Tusen takk for ærlig svar. Ja, vi har gjort mye galt. Men det var vanskelig å se der og da. Som skrevet over anbefalte dyrlegen fjellanger hundeskole. Vi bor på Stord - alt fra Bergen til Stavanger er egentlig aktuelt. I tillegg er vi endel på østlandet i kongsberg-området. Mon tro om vi skal ta en tur til dyretolk også?

Godt å høre noen tror vi kan fikse dette. Tålmodighet har vi masse av - og gjør hva som helst for å hjelpe henne. Vi ser jo at det ikke er noe godt for henne når hun havner i sånne transer.. Takk igjen!

[TonjeM]

Fjellanger hundeskole var et veldig godt tips! Lykke til videre!

[soelvd]

Fjellanger hundeskole var et veldig godt tips! Lykke til videre!

Ja, jeg har hørt mye godt om de. Vi skal dit om to uker, det var det tidligste de hadde. Så de fikk hilse på hunden og snakke med oss.

[Kennel XO]

Hei! Tusen takk for ærlig svar. Ja, vi har gjort mye galt. Men det var vanskelig å se der og da. Som skrevet over anbefalte dyrlegen fjellanger hundeskole. Vi bor på Stord - alt fra Bergen til Stavanger er egentlig aktuelt. I tillegg er vi endel på østlandet i kongsberg-området. Mon tro om vi skal ta en tur til dyretolk også?

Godt å høre noen tror vi kan fikse dette. Tålmodighet har vi masse av - og gjør hva som helst for å hjelpe henne. Vi ser jo at det ikke er noe godt for henne når hun havner i sånne transer.. Takk igjen!

Jeg tror Fjellanger kan være en bra plass å begynne. Jeg vet det er en del dyktige folk der. Det dere skal være obs på nå når dere søker hjelp er hvordan hjelp de tilbyr. Om instruktøren/adferdstreneren mener dere skal konfrontere aggresjonen bør dere styre unna. Å konfrontere hunden når den er aggressiv er med å forsterker aggresjon. Det eneste man oppnår er at hunden kanskje ikke tørr å vise aggresjonen i enkelte settinger og derfor bare blir en tikkende bombe som venter på riktig tidspunkt for å eksplodere. Trening som baserer seg på tilnærming er det beste. Jeg har heller ikke tro på belønningsbasert trening når det kommer til aggresjon. Grunnen er at det øyeblikket man belønner er ikke hunden i aggresjon lengre og dermed er hunden bort i fra den funksjonen man ønsker å endre og av den grunn har belønningen feil eller ingen virkning. Det å ikke respondere eller ikke trekke seg på aggresjonen hunden viser er faktisk det beste.

Jeg tok selv over en hund for mange år siden som hadde mataggresjon, bytteaggresjon, klippe klør aggresjon, tørke med håndduk aggresjon og børste aggresjon osv osv… Hun var 2,5 år da jeg tok over henne og ble i løpet av et år omtrent helt bra. Børsting var faktisk det som var verst å få av henne. Jeg tok over denne hunden rett og slett fordi jeg ønsket å lære mer om denne typen aggresjon og for å se om det gikk an å få det bort helt. Det som var lettest var å få bort mataggresjonen. Det jeg gjorde var at hver gang jeg skulle gi henne mat satte jeg meg på gulvet, satt matskåla i mellom bena ved anklene og presset føttene sammen så skåla ikke lot flytte så mye på seg. Også lot jeg henne spise. Hun fikk ingen feedback på knurring og jeg overså henne fullstendig. Når hun var ferdig å spise og var rolig tok jeg opp en neve med forkuler til å la i skåla. Sånn gjorde jeg hvert måltid i en periode på noen uker. Suksessivt flyttet jeg skålen lengre og lengre opp slik at jeg kunne sitte med den ene hånda å holde i mat skåla. Rutinen med å fylle i noen biter ekstra fortsatt jeg med hele veien. Neste skritt var å stå ved henne når hun spiste. Også begynte jeg å forlate henne med kanskje en meter for så å komme tilbake. Jeg snakket aldri med henne når hun spiste og ga henne aldri ros el. l. Dette fordi at selv om hunden er stille kan den faktisk være i forsvar og man kan ikke garantere om det en faktisk roser er aggresjon. Også passet på sånn at jeg var avslappet i kroppen og aldri utviste noen trussel i forhold til kroppsspråk.

[Anette]

Jeg bare lurer på noe, hvorfor kan det være at hunden har vondt at det er aggresjon mot mat, ville det ikke vært mye mer? Leste at det var noen andre tilfeller, men mest med mat.

Håper dere får god hjelp og at dette løser seg, lykke til

[Raksha]

Siddis hundeskole i stavanger kan også være verdt en titt om fjellanger ikke har tid/mulighet.

[Benedicte]

Vi har vært på fjellanger med mataggressiv hund uten å ha fått noe god hjelp, privattime. Bare de samme, gamle tipsene om at man skal slenge mat oppi skålen når man går forbi osv.