Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå trenger vi hjelp...


soelvd

Recommended Posts

Strengt talt har det allerede gått for langt. Fantasia er en fantastisk valp på 7 mnd, vi har møtt på noen problemer med tanke på renslighet og å være alene hjemme, men det går som smurt nå. Men ett problem har blitt verre de siste månedene, og de bare eskalerer - hun er mataggressiv. Dette blir en lang historie, men jeg håper det er noen tålmodige sjeler der ute som leser - vi vil gjerne gi dere hele historien sånn at det er lettere å danne seg et bilde.

Første gangen hun knurret på maten må hun ha vært rundt tre måneder tror jeg. Hun fikk oksevom for første gang. Vi sa nei og byttet det med noe annet. Møtte sjeldens på problemer. Akkurat når vi, som ferske hundeeiere, innså at dette kunne bli et problem husker jeg ikke, men det tok en stund. Som nye hundeeiere forberedte vi oss på valp som ikke ville være hjemme, husrenhet, valpebiting, hvordan man skifter for, etc.. Så at hun skulle være mataggressiv slo oss nok ikke. Etterhvert var hun ganske sint når vi kom bort til henen om hun hadde bein av noe slag, men vi har jobbet aktivt og systematisk for å plukke det av henne. Ved å bytte med ting, ved å komme bort og hive godbiter til henne, sitte med henne mens hun spiser mens vi holder benet, etc. Vi har også fått tips om Cæsar Millan og hans tanker, og forsøkt å på en måte ta kontroll over maten ved å bare trå imellom maten og hunden. Det har fungert fint til tider, men aldri gjort at hun knurrer mindre ved neste anledning. Etterhvert nå de siste, tja, to månedene, halvannen kanskje, så har hun begynt å reagere på vanlig tørrfor også. Vi ser veldig tydelig at hun havner i en slags "transe" og at når vi ber henne sitte når hun knurrer så bryter hun på en måte ut av hele greien. Vi har forsøkt det, vi har forsøkt å sitte ved henne når hun har maten, hun har fått så mye mat hun orket sånn at hun ble vant til at vi var i nærheten av maten og hun har fått lov til å få helt fri og spise maten i fred. Jeg frykter jo nå at vi kanskej ikke har gitt det nok tid, men samtidig er det ekkelt å fortsette med trening vi ikke ser fungerer i det hele tatt når det eskalerer veldig - hele tiden.

Så eskalerte det til at hun virkelig flekket tenner og illsint bjeffet mot oss. For en drøy måned siden beit hun meg. Jeg skulle skille henne fra foret, da bjeffet hun illsint før hun bet tak i foten min. Litt blod og et stygt blåmerke var resultatet. Det var vondt og hun beit skikkelig. Resultatet var jo også at det er samboeren som har trent henne i det siste - jeg er redd, har ikke nerver til sånt. Hun har fortsatt å være sint, og i går snakket vi med lederne av lydighetskursene vi skal på og valpekurset vi har vært på, og hun hadde ikke tid til privattime men ville hjelpe oss over telefon om vi fikk det til sånn. Vi fikk en fremgangsmåte på å gi henne en og en forkule i begynnelsen. Når hun roer seg skulle vi klikke og gi henne en godbit. Og fortsette sånn til hun syntes det var ok. Min samboer prøvde da også å klappe henne samtidig, noe som gikk finfint. Etter hva jeg klarer å observere så blir hun mer og mer anspent og ting tar tid. Poenget her er jo å aldri la henne komme inn i transen sin, derfor klikk og belønning når hun er rolig. Allikevel observerer jeg at hun ser mer og mer anspent ut i det hun får forkulen, hun tar jo fort det at hun ikke får godbit før hun slapper av, men det hjelper ikke i det kulen er sluppet. Den siste (ikke den siste, men det som ble den siste) forkulen ble sluppet, og når samboeren min rørte på foten klikket det rett og slett for henne. Hun var illsint og bet etter han! Han prøvde å få tak på henne, men det var rimelig kaotisk akkurat da, men hun pilte ikke unna, hun bjeffet han illsint opp i fjeset og beit etter han. Han tok tak i henne for å legge henne i bakken på siden, men bikkja var så sinna at han til slutt måtte ta en pute og legge over hodet hennes. Han slapp unna med ett bitt. Etterhvert fikk vi fjernet puten, men fremdeles knurret, bjeffet hun og virket sint. Så er det som om noen skrur av en bryter - det ser ikke ut som om hun skjønner hva som er skjedd. Vi tenkte at vi skulle la det bli med dette og ringe kurslederne våre i morgen for nærmere råd - men nå ser vi at hun er enda sintere - hele tiden. Det er ikke mat i nærheten men allikevel så knurrer hun sint om han kommer i nærheten. I stad knurret hun litt på meg også. Så nå er vi begge nervøse for henne og har vel egentlig ikke nerver til å trene henne, noe som gjør at vi også er lite egnet til å trene henne.

Ved et par anledninger når hun har sovet og vi skal vekke henne for å ta henne ut har hun knurret og truet endel. Om dette er dominans, om hun er en hund som sier kraftig ifra, vet ikke vi.. Som førstegangseiere har vi ikke vært borti dette før. Vi tenker at når han la henne såpass kraftig i bakken i dag og ventet til hun roet seg med å slippe så burde hun gi seg litt, være ydmyk, styre unna. Men nei, skulle vi sett henne som et menneske som ville hun vært typen som ypper til bråk. Tenk om det hadde vært så lett som å se henne som et menneske.

Så her sitter vi, med en valp som er perfekt på alle områder utenom dette. Og som vi ubetinget elsker, har masse fantastiske turer med og en utrolig god følgesvenn. Men nå går det virkelig på skeiva. Hva om hun fremdeles er sint i morgen? Hva gjør vi fremover? Hvordan skal hun få frokosten sin i morgen?

Burde vi ta henne med til dyrlegen for en sjekk? Er det noe som helst som de kan? Er det noen som har adferdsspesialister de kan anebfale som vi kan snakkemed over telefon, eventuelt ta et par dager hos? Dette er ikke spesielt koselig..

Nå ser dere det utenfra, så tilbakemelding om hvor vi kan ha gjort feil, hva vi burde gjort annerledes, etc er ønskelig.

På forhånd takk, hilsen noen som er glade for at hunden er lagt på kjøkkenet for natten sånn at vi kan puste rolig. Vi har opplevd dette EN kveld (altså at hun faktisk knurrer uansett om hun har mat eller ikke) og det er IKKE et godt miljø. Verken for hund, katt eller eiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Jeg kan ikke helt se av beskrivelsen din at dere har gjort noe som helst for å skape en slik hund.

Første punkt på lista for meg ville vært GRUNDIG undersøkelse hos vet og deretter grave litt i slekta og høre om dette er et isolert tilfelle eller ikke.

Dette høres ikke trivelig ut i det hele tatt, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke helt se av beskrivelsen din at dere har gjort noe som helst for å skape en slik hund.

Første punkt på lista for meg ville vært GRUNDIG undersøkelse hos vet og deretter grave litt i slekta og høre om dette er et isolert tilfelle eller ikke.

Dette høres ikke trivelig ut i det hele tatt, rett og slett.

Hva kan dyrlegen finne som kan forårsake noe sånt? Av ren nysgjerrighet.. Og nei, ikke trivelig. Vi forberedte oss på en forferdelig valpetid med en pøblete tenåring i huset, men ikke dette. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan dyrlegen finne som kan forårsake noe sånt? Av ren nysgjerrighet.. Og nei, ikke trivelig. Vi forberedte oss på en forferdelig valpetid med en pøblete tenåring i huset, men ikke dette. :icon_confused:

Vel, hvis man virkelig vil sjekke ut nøye, så vil det bli dyrt. Det kan jo være hunden har påviselig vondt et sted, men det kan også hende den har noe feil som krever full røntgen eller MR for å oppdage. Utvidet blodpanel er også greit å ta i denne sammenhengen. Det er mange ting som kan innvirke på adferd, men det første jeg tenker på er smerte, og den kan være vanskelig å finne (vi kan ikke vite om hunden har hodepine f.eks.), dernest hormoner (tyroxin) og deretter igjen sykdom på hjernen, sånn off the top of my head.

Vetten vil selvsagt se etter det enkleste først og kjenne på ledd, skjelett, muskulatur og den slags ting.

Det kan jo i teorien være alt fra tannpine til hjernesvulst, hvis det i det hele tatt er noe fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis man virkelig vil sjekke ut nøye, så vil det bli dyrt. Det kan jo være hunden har påviselig vondt et sted, men det kan også hende den har noe feil som krever full røntgen eller MR for å oppdage. Utvidet blodpanel er også greit å ta i denne sammenhengen. Det er mange ting som kan innvirke på adferd, men det første jeg tenker på er smerte, og den kan være vanskelig å finne (vi kan ikke vite om hunden har hodepine f.eks.), dernest hormoner (tyroxin) og deretter igjen sykdom på hjernen, sånn off the top of my head.

Vetten vil selvsagt se etter det enkleste først og kjenne på ledd, skjelett, muskulatur og den slags ting.

Det kan jo i teorien være alt fra tannpine til hjernesvulst, hvis det i det hele tatt er noe fysisk.

Og dette er ting som kan gi henne sånn adferd kun rundt mat? Og når du sier dyrt, hva vil dyrt si? Som student har jeg ikke 10k å raske ut av lomma. I alle fall ikke akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen hun knurret på maten må hun ha vært rundt tre måneder tror jeg. Hun fikk oksevom for første gang. Vi sa nei og byttet det med noe annet.

Vi har også fått tips om Cæsar Millan og hans tanker, og forsøkt å på en måte ta kontroll over maten ved å bare trå imellom maten og hunden. Det har fungert fint til tider, men aldri gjort at hun knurrer mindre ved neste anledning.

Uff! Dette hørtes ille ut. :icon_confused: Få hjelp av noen som kan noe om atferd så fort som mulig!

Jeg må bare si at det er nok vanskelig å bytte til noe annet når hun har fått oksevom. Grunnen til at hun knurret var nok fordi hun var redd for at noen skulle ta fra henne denne supergode dingsen. Og det var jo det dere sikkert gjorde da? Poenget med bytting er jo at det skal være positivt, men det er jo ikke positivt når ingenting kan måle seg med oksevom.

Jeg hadde også holdt meg unna triksa til Cæsar Millan. Når maten er gitt til hunden, så er den hunden sin. Da kan ikke du ta den tilbake igjen.

Kan hunden "vent" før den spiser? I så fall ville jeg bare gitt maten på en vanlig måte og sagt "værsegod" når du var ute av rommet. Gitt hunden GOD plass for seg selv til å spise.

Edit: Også hørt med oppdretter og dratt til veterinær slik Argyros foreslår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! Dette hørtes ille ut. :icon_confused: Få hjelp av noen som kan noe om atferd så fort som mulig!

Jeg må bare si at det er nok vanskelig å bytte til noe annet når hun har fått oksevom. Grunnen til at hun knurret var nok fordi hun var redd for at noen skulle ta fra henne denne supergode dingsen. Og det var jo det dere sikkert gjorde da? Poenget med bytting er jo at det skal være positivt, men det er jo ikke positivt når ingenting kan måle seg med oksevom.

Jeg hadde også holdt meg unna triksa til Cæsar Millan. Når maten er gitt til hunden, så er den hunden sin. Da kan ikke du ta den tilbake igjen.

Kan hunden "vent" før den spiser? I så fall ville jeg bare gitt maten på en vanlig måte og sagt "værsegod" når du var ute av rommet. Gitt hunden GOD plass for seg selv til å spise.

Mja, ost og pølse veier tyngre enn oksevom :getlost:

Hvorvidt man skal følge Millans råd vet jeg ikke, jeg har lest utallige diskusjoner og blir ikke noe klokere. Men vi var ganske desperate:)

Hun kan vent og øyekontakt før hun får mat. Med unntak av trening så får hun aldri mat uten å vente, sitte pent, øyekontakt. Og det går jo greit og da kan hun få maten og være i fred. Men jeg ser ikke helt at det løser problemet, bare at vi går rundt det. Hva når det kommer småbarn i huset etterhvert? Eller besøkende har barn med seg? Det kan bli stygge situasjoner. Hva om det eskalerer til at hun biter om hun ikke får være i fred når hun sover? Skal vi da isolere henne fra andre mennesker? Siden hun er syv måneder og det blir verre i et så høyt tempo håper jeg vi kan få kontroll over dette i stede for å unngå problemet ved å la henne spise i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er ting som kan gi henne sånn adferd kun rundt mat? Og når du sier dyrt, hva vil dyrt si? Som student har jeg ikke 10k å raske ut av lomma. I alle fall ikke akkurat nå..

Adferd er vanskelig - nå skrev du vel at hun oppførte seg sånn også utenom mat, og da er det en annen situasjon.

Det kommer an på hvor langt du vil gå. MR koster flerfoldige tusen.

En grundig sjekk med blodprøver kommer vel på en tusenlapp eller tre, igjen avhengig av hvor mye du vil undersøke og om det skal tas røntgen. Det må du nesten høre med veterinæren om.

Men det ville altså vært første stopp for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferd er vanskelig - nå skrev du vel at hun oppførte seg sånn også utenom mat, og da er det en annen situasjon.

Det kommer an på hvor langt du vil gå. MR koster flerfoldige tusen.

En grundig sjekk med blodprøver kommer vel på en tusenlapp eller tre, igjen avhengig av hvor mye du vil undersøke og om det skal tas røntgen. Det må du nesten høre med veterinæren om.

Men det ville altså vært første stopp for meg.

Hadde jeg hatt så mye penger så hadde jeg glatt gjort alt jeg kunne. Men de finnes ikke.. Ja, hun har vært sånn i andre situasjoner, men jeg antok det var fordi aggressiviteten eskalerte. Vi får ta en tur ned dyrlegene, kanskje de har noen tanker om hva vi kan gjøre og sånn.. Så får vi ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, ost og pølse veier tyngre enn oksevom :getlost:

Hvorvidt man skal følge Millans råd vet jeg ikke, jeg har lest utallige diskusjoner og blir ikke noe klokere. Men vi var ganske desperate:)

Hun kan vent og øyekontakt før hun får mat. Med unntak av trening så får hun aldri mat uten å vente, sitte pent, øyekontakt. Og det går jo greit og da kan hun få maten og være i fred. Men jeg ser ikke helt at det løser problemet, bare at vi går rundt det. Hva når det kommer småbarn i huset etterhvert? Eller besøkende har barn med seg? Det kan bli stygge situasjoner. Hva om det eskalerer til at hun biter om hun ikke får være i fred når hun sover? Skal vi da isolere henne fra andre mennesker? Siden hun er syv måneder og det blir verre i et så høyt tempo håper jeg vi kan få kontroll over dette i stede for å unngå problemet ved å la henne spise i fred.

Hehe.. Nei, de diskusjonene får gå sin gang. Men det er en grunn til at det blir advart om å bruke metodene hans hjemme. Hvis man har en mataggressiv hund så ville jeg gjort alt som var mulig for at det KUN skulle være positivt å ha mennesker i nærheten.

Nå tror jeg absolutt ikke at hunden din har blitt slik den er nå fordi du har gjort det altså! Det er nok ikke noe dere kan noe for..

Nei, jeg skjønner jo at dere ikke kan holde på sånn i all tid. Men du spurte hva du skulle gjøre i morgen tidlig. Da ville jeg gitt hun masse plass og rom. Prøvd å ikke fremprovosere noe! Videre så ville jeg tatt hun med til noen som har peiling og tatt det derfra.

Lykke til! Det høres ikke noe artig ut. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Nei, de diskusjonene får gå sin gang. Men det er en grunn til at det blir advart om å bruke metodene hans hjemme. Hvis man har en mataggressiv hund så ville jeg gjort alt som var mulig for at det KUN skulle være positivt å ha mennesker i nærheten.

Nå tror jeg absolutt ikke at hunden din har blitt slik den er nå fordi du har gjort det altså! Det er nok ikke noe dere kan noe for..

Nei, jeg skjønner jo at dere ikke kan holde på sånn i all tid. Men du spurte hva du skulle gjøre i morgen tidlig. Da ville jeg gitt hun masse plass og rom. Prøvd å ikke fremprovosere noe! Videre så ville jeg tatt hun med til noen som har peiling og tatt det derfra.

Lykke til! Det høres ikke noe artig ut. :getlost:

I ettertid tenker jeg at vi burde bedt om hjelp tidligere, fra profesjonelle altså. Men så fikk vi også tusen tips overalt om hva vi skulle gjøre (der kommer feks cæsar millan inn). Vi lurer jo også litt på om kurslederne er proffe NOK, men de tar på seg adferdsproblemer enten for å hjelpe folk hjemme eller i spesielle tilfeller tar de med seg hjem en stund. SÅ jeg antar at å legge oppgaven i hennes hender er trygt.

Ah, i morgen, ja. Ja, jeg antar det må bli noe sånt.. Sukk..

Takk for lykkeønskninger :icon_confused:

Også slår tanken meg: er det i situasjoner som dette folk vurderer å avlive? Eller skal det mer til? Jeg får ikke noe perspektiv på hvor ille dette er annet enn for oss innad i huset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt så mye penger så hadde jeg glatt gjort alt jeg kunne. Men de finnes ikke..

Med fare for å tråkke på tær - hva hadde du tenkt å gjøre dersom hun ble syk og trengte behandling?

Eller som nå, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hoeres ut som mer enn "vanlig" mataggressivitet. Hunden er jo bare 7 mnd.

Jeg har ikke noe godt raad aa gi deg, men angaaende dette med undersoekelse hos veterinaer. Om det saa skulle vise seg at hunden har vondt et sted, saa hoeres det jo ikke saerlig kjekt eller trygt aa ha en hund som reagerer saa kraftig paa smerte. Om det saa viser seg at hunden har tannpine naa, hva kan forvente hvis hunden faar vondt i ryggen senere f.eks.? Det dukker jo opp noen tilfeller av aggressivitet hos hunder med hjernesvulst f.eks. men...

Nei, huff, jeg vil bare oenske dere lykke til, for dette hoeres virkelig ikke trivelig ut!

Edit: ikke det at jeg fraraader deg aa oppsoeke veterinaer altsaa. Det hoeres lurt ut uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkkagemytt er vel ikke helt uvanlig hos rasen?

Vi leste enormt mye om rasen. Litt i bøker men mest rundt om på nettet. Jeg fant sjeldent annet enn fornøyde eiere, men samtidig er det snakk om at det er endel dritt også. Vi valgte tispe fordi vi leste flere steder at mange hanhundene var aggressive mot andre hunder. Men det er vel mye som med andre populære raser, kullene blir solgt unna og da blir det mye møkk.. Jeg innrømmer glatt at jeg angrer i ettertid på valg av oppdretter. Jeg tenkte og leste mye på rase, men hadde lite peiling på valg av oppdretter. Dog har ingen av de andre i kullet noen problemer og jeg har god kontakt med alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke på tær - hva hadde du tenkt å gjøre dersom hun ble syk og trengte behandling?

Eller som nå, egentlig...

Noe sparepenger har jeg, i tillegg til at en konto er startet for å spare om noe skulle skje. Men det er nok ikke 10 000 på den kontoen enda, da det ikke er så mange måneder den har eksistert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hoeres ut som mer enn "vanlig" mataggressivitet. Hunden er jo bare 7 mnd.

Jeg har ikke noe godt raad aa gi deg, men angaaende dette med undersoekelse hos veterinaer. Om det saa skulle vise seg at hunden har vondt et sted, saa hoeres det jo ikke saerlig kjekt eller trygt aa ha en hund som reagerer saa kraftig paa smerte. Om det saa viser seg at hunden har tannpine naa, hva kan forvente hvis hunden faar vondt i ryggen senere f.eks.? Det dukker jo opp noen tilfeller av aggressivitet hos hunder med hjernesvulst f.eks. men...

Nei, huff, jeg vil bare oenske dere lykke til, for dette hoeres virkelig ikke trivelig ut!

Edit: ikke det at jeg fraraader deg aa oppsoeke veterinaer altsaa. Det hoeres lurt ut uansett.

Så hva ville du gjort? Jeg tåler ærlige svar, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også slår tanken meg: er det i situasjoner som dette folk vurderer å avlive? Eller skal det mer til? Jeg får ikke noe perspektiv på hvor ille dette er annet enn for oss innad i huset..

Det med avliving må du nesten finne ut av selv. Det er stor forskjell på hvor den grensa går hos folk. Jeg ville sjekka ut med dyrlege og noen som kan noe om atferd først. Jeg ville heller ikke stolt blindt på at kurslederne kan nok til å takle problemet. Kanskje noen har tips om hvem du kan dra til for å få hjelp med problemet?

Også er jeg enig med Mrs. Powers at dette ikke høres ut som vanlig mataggresjon.

Edit: Jeg leste det første innlegget ditt en gang til. Der har du skrivd at du lurer på om det er dominans. Det kan jeg aldri i verden tenke meg at det er. Det høres mer ut som hun er redd og får hetta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun sluttet med den plutselige hylingen da? Har du fulgt opp det?

Vi var til dyrlegen et utall ganger, vi sjekket ben og ledd, pels og endetarm. Hun fikk en ormekur som skulle ta "alt" og i tillegg fikk hun en runde med noe som skulle ta øyebetennelsen hennes, i tillegg så mente dyrlegen at vi skulle følge med på om det kanskje gjorde noen forskjell. Husker dessverre ikke hva det var. Gradvis er det blitt borte. I tillegg har vi forsøkt å kile henne bak på rumpa og andre steder når hun ikke følger med. Hun piper ikke, men hun hiver seg rundt på samme måten, så en del av oss tenker at kanskje hun er overfølsom. Men som sagt, det er gradvis blitt borte :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg er at dette ikke er noe som kan løses på nett. Jeg skjønner veldig godt at dere er frustrerte og føler dere hjelpeløse.

Så mitt beste råd er at dere får noen til å komme hjem til dere for å observere situasjonen. For her må man se hundens atferd for å vite hva som egentlig skjer. Det at hun nå ble så krakilsk trenger ikke bety at hun er sint og vill ta dere. Men hun kan faktisk ha blitt så redd i situasjonen at hun får panikk.

Når det er sagt er dette en atferd man skal ta alvorlig og som man helt klart må gjøre noe med. Men igjen, jeg mener dere trenger å få noen hjem til dere som ser hvordan hunden faktisk reagerer.

Så synes jeg dere skal ta en telefon til oppdretteren og fortelle hva som skjer.

Frem til dere kan få hjelp av noen ville jeg ha ungått konflikter. Altså rydd bort alt av mat så hunden ikke kan vokte på det, feks bein etc. Gi hunden mat på kjøkkenet. Jeg hadde satt ned skåla ganske langt fra hunden, fjerna meg og gitt hunden lov til å ta den, så gå ut av kjøkkenet. Sover hun og dere skal på tur så si navnet til hunden så hun våkner, ikke gå bort.

Grunnen til at jeg synes dere skal unngå mest mulige konflikter nå er for at dere tydelig trenger hjelp til å løse det. Hvis dere må fortsette å 'sloss' med hun frem til dere får hjelp kan atferden sette seg enda mere. Hver også klar over at hvis dere viker unna når hun knurrer kan hun lære seg at dette er måten å få kontroll i en situasjon.

Så igjen, få hjelp hjem. Råd over telefonen er ikke bra nok, her må den som skal hjelpe faktisk se hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun sluttet med den plutselige hylingen da? Har du fulgt opp det?

Vi var til dyrlegen et utall ganger, vi sjekket ben og ledd, pels og endetarm. Hun fikk en ormekur som skulle ta "alt" og i tillegg fikk hun en runde med noe som skulle ta øyebetennelsen hennes, i tillegg så mente dyrlegen at vi skulle følge med på om det kanskje gjorde noen forskjell. Husker dessverre ikke hva det var. Gradvis er det blitt borte. I tillegg har vi forsøkt å kile henne bak på rumpa og andre steder når hun ikke følger med. Hun piper ikke, men hun hiver seg rundt på samme måten, så en del av oss tenker at kanskje hun er overfølsom. Men som sagt, det er gradvis blitt borte :icon_confused:

Det var snakk om å ta bilder av henne, men samtidig vil de gjerne vente til hun har rundet året før vi gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være ærlig; jeg ville tatt bikkja.(ut i fra hva ts beskriver, jeg kjenner jo ikke dyret) Altså - om den er fysisk plaget, skal den da reagere slik hver gang den har litt vondt her eller der? Det er jo faktisk langt fra normalt. Og er den frisk som en fisk og "bare" er skral i hodet... Ja orker, vil dere ta jobben med å få en halvveis fungerende hund, som dere må trå varsomt rundt i kanskje 12-13 år?

(PS.Jeg har selv avlivet en hund utelukkende fordi den reagerte med agressivitet i forbindelse med smerte. Mulig jeg er i overkant hard der - men mener en hund skal tåle å bli håndtert selv om livet ikke er helt topp i øyeblikket)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...