På flyttefot med hund!

[Red Merle]

Vel, av div private årsaker ble vi i Desember nødt til å finne oss et nytt sted og bo. Det gikk greit, fikk tilbud om en veldig fin leilighet hvor det er tillat med dyr og strøm inkl i leien. Kunne rett og slett ikke si nei til den. Nok om det.

Jeg føler at Jatzy sliter litt med å tilpasse seg. Vi har jo tidligere bodd landlig, men alikevel mye støy osv der vi bodde. Vi bodde vedsiden av en branehage, og bussen gikk rett utafor døra 3 ganger i timen hele dagen. Så hun er jo vandt til lyd. Nå, nå bor vi mer i byen. Det er ikke store jorder og løpe på her, og det er mer by miljø. Gaten er ikke så traffikert, men det går jo endel folk forbi i løpet av dagen. I tillegg så bor jo huseieren i andre etasje, og det er jo ikke Jatzy vandt til.

Hun reagerer veldig når naboen i andre etasje går opp og ned trappen. Jeg vil tippe at det er vokten som slår inn, og at Jatzy tror vi skal få besøk. Det hun gjør, er å bjeffe. Kommer det folk til oss, er hun bare glad, men hu gir beskjed når det banker på. Så jeg tenker at Jatzy inbiller seg at når naboen går opp/ned, så kommer det folk. Hvordan kan jeg evnt få trent/dempet dette?

Har egentlig, ubevisst, snakket til henne. Slik som 'neida, tull og tøys' og 'hysj på deg, di tulle jente'. Litt strengt, men ikke kjeftet. Dette har nok gjort ting litt værre, for 'hey, jeg får jo oppmerksomhet' tenker nok Jatzy. Sleipe reven! Og dumme matmor!

I tilleg synes jeg hun vikrer litt anspent, som om at hun må passe litt ekstra på. Følge med, være klar om det skjer noe.

Mengden stimuli er ca den samme som før vi flyttet. Vi går ca like lange turer, og trener kanskje litt mindre. Vi får ikke dratt på hundetreffene noe mer, da vi bor i en annen by nå. Avføring og matlysten er helt normal. Pelsen er som før, og allergien hennes har blitt MYE bedre etter at vi flyttet pga bedre inneklima (var fryktelig høy luftfuktighet og stillestående luft der vi bodde før).

Dere som har flyttet med hund før. Hvordan har deres hunder reagert? Tok det tid før de slo seg til ro?

Gjorde dere noe ekstra for at hunden skulle slå seg til ro?

Jeg har slitt litt med depersjoner etter at vi flyttet, kan jo være at hun merker det. Rasen er jo kjent for å lese eieren som en åpen bok..Uansett kjenner jeg blir fortvliet av å se min beste venn slite litt med å tilpasse seg vårt nye hjem

[Bananen]

Nema problemas her heller.

[Lola Pagola]

Har flyttet litt rundt med Casper, ingen problemer her. Første gang var han 5 måneder, også noen ganger etter det. Så har ikke merket noe på ham. Fra hus til leilighet ble han litt mer vaktsom på lyder de første dagene, men det gikk seg til. Falt til ro med en gang.

Jeg har ikke gjort noe for at han skal tilpasse seg egentlig, vi har flyttet og that's it, ikke noe dill.

Kanskje det går an å få noen til å gå opp og ned trappa mange ganger i timen, mens du er hjemme og later som ingenting, og lar hunden holde på? Så ser hun at det ikke kommer noen, og at du ikke bryr deg heller. Litt kjedelig oppgave for den som må trave i trappa, men hvis du har en venn som gidder kan det jo hende det er verdt det.

Mitt beste råd er vel egentlig å bare lev som normalt, at alt er naturlig, så skal du nok se hun faller til ro og venner seg til de nye omgivelsene

[Siri]

Om det er bjeffingen som er det største problemet, kunne du kanskje forsøkt å snu assosiasjonene hennes mht lydene? Nå er jeg ikke noen ekspert på dette, og sliter ikke med bjeffing i heimen her liksom, men du kunne for forsøkt å slenge ut en neve godis hver gang du hører trampingen? Da vil du kanskje etterhvert få henne til å assosiere lyden med at jess, nå kommer det godis - og etterhvert kommer hun heller til deg når hun hører lyd?

Jeg vet min gamle oppdretter brukte den metoden på hundene i hundegården... Når hun så det kom folk forbi, var hun ute og slengte ut godiser til dem - og etterhvert slutta de å bjeffe når det kom folk.

[Red Merle]

Jeg har aldri hatt bjeffe problemer med henne før, så dette er veldig nytt for meg også. De i andre etasje går opp og ned trappen ganske mange ganger om dagen. Den første uka bjeffa hu klokka 05 om morgenen når mannen der oppe dro på jobb. Det har hun heldigvis sluttet med *phu*. Heldivis ga jeg klar beskjed til huseieren om at hunden garantert kom til å reagere når de går opp og ned trappen, ialefall den første mnd, og det var helt greit for de. Og når jeg spør om de synes hun bråker, så sier de 'nei, hører henne bare så vidt når vi går opp og ned trappen, men ellers så merker vi ikke at du har hund' (ja det er husierene som bor oppe).. Og DET er jo bra.

Jeg skal prøve det med å slenge ut godbiter, evnt endre assosisjonene hennes (om ikke hu tror hu får belønning for å bjeffe da ) Kanskje jeg får noen til å trave litt i trappen også.. Noen som melder seg frvillig?

Er åpen for fler forslag

Slenger forresten på at dyret snart er 3 år, så det er neppe i noe spøkelses alder, om noen kanskje tenkte det..

[Lola Pagola]

Så bra at huseieren ikke ser det som noe problem da, det gjør jo saken lettere, så slipper du iallefall å stresse :-)

Litt langt for meg å reise for å gå i trapper, ellers skulle jeg gjerne gjort det. Er vel bare hundeeiere som gjør slikt med glede

[Red Merle]

Hehe, ja, vi hundeiere er en snodig menneskesort .

Er jo ikke noe å stresse med, som du sier. Men vil jo finne en posetiv metode som er effektiv, så problemet blir tatt tak i før det blir et sikkelig problem og kommer ut av kontroll.

[tulip]

Startinnlegget ditt var som å lese min situasjon i sommer, bare at trappa er rett utenfor stuevinduet mitt, og akkurat så lavt at man ikke ser folka som går forbi, bare hører dem.. Folk ble bjeffet på en stund ja.. Valpis bjeffet ikke når jeg var hjemme, men strammet seg opp og kunne moffe litt på natta når folk kom seint hjem. Men hun bjeffet skikkelig om noen banka på når jeg var borte, ev sto og skravla høyt i bakgården. Det gav seg helt etter 4-5 ukers tid, når hun bare ble vant med leil, naboer og det å være alenehund. Nå skal det mye til før hun leer på øret, men hun er en effektiv feststopper, (bakgården er populær til nachspiel, av en eller anna grunn. Nei, den er ikke koselig, det er gammel hullete asfalt og tre gedigne søppelcontainere der, samt et ass utvalg sykler..) jeg åpner stuevinduet slik at hun kan stikke ut huet og se folka, så sier jeg at bikkja ikke får sove, kan dere ti stille?? Ja, ikke alltid så pent og diplomatisk, men de tar hintet og holder kjeft

De gangene hun moffet så lo jeg bare og sa at det var naboen, og etter å ha blitt bestis med to av dem, er nå nabo et veldig positivt ord for henne, så da blir hun bare logrende glad. (Brukte samme trikset på Gubben da vi bodde i blokk. Nabo betyr godis og kos)

[nighthawk]

Pass på at du slenger ut godbitene FØR hun bjeffer, da får det riktig effekt..

[Red Merle]

Jah, det er jo noe! Tror at om hu får godbiter etter at hun bjeffer, så tror hun at hun får belønning for å ha bjeffet.

Det er i grunn derfor jeg ikke har brukt klikker for å få det vekk.

[PsychoLynx]

Går dette noe bedre?

Jeg tenker at TID også er en vesentlig del her. Hun blir jo mer vandt med lydene etterhvert

Her gikk flyttinga med bikkjene nå veldig greit. Joda, fra å ha lyder rundt oss hele tiden, til nå å ha lyder kun få ganger i døgnet, så har jeg vel kanskje fått litt mer lyd på Bridie. For nå BETYR jo faktisk lyden noe de gangene hun hører noe Være seg naboen som stjeler snøen hennes eller at det faktisk kommer noen Men jeg tror nok grunnen til mer lyd her, er like mye en noe mer understimulert hund.... Og DET merker jeg godt på Bri.

Men, ja... Tid... Etterhvert vil jo Jatzy skjønne at det faktisk ikke ER noe å stresse seg opp over, og lydene i andre etasje og trappen blir vanlige lyder som alltid er der, uten at hun må bjeffe av den grunn.

Og ja.... Om du sliter litt etter flytting, KAN det jo hende hun reagerer litt på dette også... Enda mer å passe på, når mor ikke er helt seg selv.

Masse lykke til!

[Stine Pernille]

Jeg har flyttet endel ganger med Ace her, og med lile Lumi 2 ganger. Det vil bli h.h.v. 8 gang med flytting for Ace og 3 for Lumi nå i helgen, da vi flytter til nytt, stort hus

Med Ace har det gått så som så. Han har aldri likt å være alene hjemme, men det er jo en annen sak. Han tilpasser seg veldig fort i det vi får våre ting i hus. Når luktene av oss kommer på plass og vi bruker litt tid på å bare være hjemme de første dagene, er han flink å tilpasse seg. Ace har vært vandt med å bo i både rekkehus/tomannsbolig uten lyder ovenifra og kjellerleiligheter. Han reagerer litt første tiden på lyder når vi bor i underetasje, men etterhvert bryr han seg ikke. Så jeg tror dette vil endre seg etterhvert for dere også. Det viktigste du gjør er å ignorere det selv. Spess om det er vokting hun driver med. Mine hunder kan boffe veldig fordi de tror de hører noe, men gir seg i det de ser at jeg ikke reagerer.

Jeg er selv litt spent på hvordan det går med mine to nå som vi flytter igjen. Vi har nemlig lite tid til å være hjemme og får i grunn kun søndagen på oss, med hundene. Men jeg tror likevel det skal gå greit om vi får opp ting som hundene kjenner fra før.

Ang dette med at hunder kjenner på følelsen eier skiller ut, tror jeg veldig på dette. Jeg hadde selv en periode for mange år siden hvor jeg var veldig uttafor. Ace reagerte på den måten at han var hele tiden i forsvarsposisjon. Altså han bjeffet og varslet om ALT, da mener jeg alt. Og han var ganske urolig og jeg kjente han lite igjen. Dette endret seg med en gang jeg kom ovenpå igjen og "overtok" rollen som flokkleder.

[Guest Jonna]

Personlig har jeg ikke store problemet med dyrene mine. Mine har vel flyttet 3 ganger iløpet av sitt liv. Først bodde vi over en pub, flyttet til en gård og nå i ett boretslag med naboer der etter. De bruker vel rundt 1 uke så er det vant med det meste av lyder og bryr seg ikke.

Men jeg, bevistt, hindrer de å komme seg til utgangsdører og at de skal få sitte å titte i vinduer.

Ellers fins det er bra triks for de som ikke kan korrigere bort bjeffing, løping til dør e.l. Hvergang hunden begynner så går du til kjøpeskapet, åpner det og prater med deg selv om alt det fantastiske som er der, tar ut en tupe med leverpostei og gir litt det litt vanskelig til hunden så den får "kost seg". Hundene er såpass "dumme" at om du er konsekvent på det der så får du etterhvert en hund som løper til kjøleskapet når de hører lyder e.l.

(jupp, det har blitt prøvd med en Toller for noen år siden. De kan SKRIKE for å si det slik...)

[Wildah]

  På 1/6/2011 at 2:09 PM, Jatzy skrev:

Dere som har flyttet med hund før. Hvordan har deres hunder reagert? Tok det tid før de slo seg til ro?

Gjorde dere noe ekstra for at hunden skulle slå seg til ro?

Med Sari flyttet jeg én gang, men det var fra én enebolig til en annen. Hun reagerte ikke

Rina har vært med på litt større forskjeller. Hun flyttet fra leilighet i storby til hus på landet, også videre til et annet hus. Og for hennes del har flyttingen gått veldig fint. Men vi flyttet jo den "lette veien" fra leilighet med mange lyder, til hus.

Har i grunn ikke gjort noe for at hun skal slå seg til ro Håper Jatzy blir vant til de nye omgivelsene. Liker forøvrig Jeanettes tips Tror jeg skal prøve det når folk ringer på.

[Red Merle]

Vel, nå ha vi bodd her i godt over en mnd. Jeg er mer meg selv nå, og kommer sakte men sikkert opp på bena igjen (iallefall så langt opp på bena som det går ann til å være meg, hehe).

Det virker som at Jatzy har litt mer vandt til å være her. Hun er ikke lenger kronisk på vakt, og er mer seg selv når vi er inne. Hun reagrer ikke spesielt mye på når noen går i trappen lenger, men hu bjeffer om noen banker på hos oss (det er jo på en måte greit da, er jo vakthund). Det skal endel støy til for at hun skal reagere på samme måte nå, som tidligere. Hu har prøvd seg med å bjeffe på forbipasserende, men her har jeg fått stoppet det før det ble noe mer enn et par testbjeff.. 'Får jeg lov til detta tro?', er litt snodig den hunden min. Vi har også kommet i gang igjen med LP treninga, så det har nok litt og si det også.

Jeg tror, at hu har vært endel påvirket av meg, for hun har liksom ikke vært seg selv. Nå som jeg er mer meg selv, er hun mer seg selv. Merkelige greier det der!

[SFX]

Vi har flyttet to ganger i X'ens treårige liv, og planlegger en tredje flytting nå. Det har aldri vært noe problem, men hun har gjennom hele oppveksten vært vant til å bli tatt med på forskjellige steder, så har vi bodd ei helg hos pappa, så en helg hos svigermor, så har vi vært en helg på campinghytte pga utstilling, etc - hun har alltid slått seg til ro der jeg sier at vi skal være.

Men jeg merket en kraftig atferdsendring på henne i høst, da jeg fikk eskalert mine psykiske problem og gikk i underetasjen til kjelleren. Da fikk hun for eksempel mye mer vokt, skulle sikkert passe på meg som var helt på trynet og ikke var den personen hun var vant til å bo med. Jeg kunne våkne klokka tre på natta av at hun sto på fire strake bein i senga og gjødde på nattbussen som gikk forbi huset, en buss hun tidligere aldri reagerte på. Hun bjeffet på alt av lyder, og bjeffet på lyder jeg ikke hørte. Hun fikk også andre endringer. Men etter hvert som jeg har kommet meg ut av hengemyra, har også hun blitt mer og mer den hun var før dette. Mye har blitt borte av seg selv, og noe har jeg bevisst gått inn for å roe ned med trening. Hun er ikke helt der enda - men det er ikke jeg heller

[Gjest]

Jeg har nettopp flytta med Ullrik til en mye mindre leilighet, men i samme by. Han bjeffer litt mer da det er en hund som bor i underetasjen, og lydene høres mer. Men ellers har det gått kjempe greit. Roer seg når han får beskjed om det, og har ingen rastløshet. Matlyst, avføring og pelsen er normal.

Reiser en del i helger og ferier (hos mine foreldre og hos kjærenstens foreldre) og det er ingen problemer med å tilpasse seg disse plassene

Så jeg kan ikke si noe mer enn dette om adferdsenringer ved flytting :rolleyes2: