Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterke magesmerter


Mirai

Recommended Posts

Har i går kveld og i dag hatt ganske sterke smerter i magen. Jeg er ganske sikker på at det ikke har noe med overspising å gjøre, fordi 1) jeg overspiste ikke og 2) har hatt vondt i magen pga. mat før og det kjennes ikke sånn ut.

I går kveld kunne jeg ikke gjøre annet enn å bare krøke meg sammen og ha vondt, da var det sånne plutselige voldsomme stikkende smerter som var litt av og på. Jeg våknet hele natten gjennom pga. jeg hadde vondt og det ikke ble bedre. Da jeg stod opp i dag føltes det litt bedre, men så fort jeg begynte å røre meg ble det vondt igjen. Utover dagen og med et par Paracet føltes det bedre, men det er fortsatt vondt. Den stikkende smerten er borte, men jeg har en utrolig rar følelse i magen og om jeg klemmer på den gjør det ganske vondt.

Da jeg la meg i går følte jeg meg varm og dårlig. Matlysten har vært litt sånn at jeg har følt meg ganske uggen, men ikke regelrett kvalm. Ikke vært noe problem å spise. Har ikke noe vondt i halsen eller hodet eller noe sånn typisk influensarelatert!

Har også vært på do nok til at jeg vet at det ikke er stappfullt av mat der for å si det sånn :aww: eller gass.

Har også fått en slags smerte i nedre del av ryggen på høyre side.

Har markert området der det gjør vondt å presse med blått, og der det er gult er der det gjør vondt i ryggen (selvfølgelig bare på baksiden, hehe). Lånt et snasent bilde fra google for å kunne vise!

painnn.jpg

Om det ikke er bedre i morra ser jeg meg nødt til å gå til legen. Kjeeedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det føles ikke sånn heller. Jeg pleier å ha ganske sterke mensensmerter, men det ligner ikke på det heller :aww: skal egentlig ikke ha mensen med det aller første heller. Det var det første jeg tenkte også, om det kunne være det. Men i går var det virkelig alt for smertefullt til å engang være i nærheten av menssmertene som jeg pleier å kurere med sånn 3 smertestillende, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mensensmerter er jo et alternativ da, forutsatt at det er den tiden i mnd selvfølgelig. Ellers har jeg hadt noe lignende en gang. Helt j***** vondt kom i 'bølger' ikke gass, ikke menssmerter og ikke overspising. Kom og gikk ganske lenge, fikk til slutt ei venninde til og kjøre meg på legevakta siden jeg ikke var i stand til og kjøre selv, måtte vente der en stund også gikk det selvfølgelig over og enda mer typisk så kom det tilbake igjen på hjemturen. Tok div prøver, men de var helt fine. I følge legen så var det vel så mye som 90% av de som kom inn med magesmerter kunne man ikke forklare hvorfor, og som regel gikk det over av seg selv. Fikk beskjed om og dra hjem og se det an, dagen etter hadde jeg fortsatt vondt, men så gikk det over av seg selv. Kan nok være mye rart, men er det ille så dra til legen. Bedre med en gang for mye enn en for lite.

En annen ting er at det kan være stive muskler. Jeg sliter med at den indre muskulaturen på bakside av lår og i magen er anspent pga en skade jeg fikk for noen år siden og det kan til tider, når det er ille kjennes ut som magesmerter. Skikkelig rart siden det ikke plager meg til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde nyreinfeksjon var smertene veldig like de du beskriver. Vanvittig vondt i magen, og på siden av ryggen. Klarte knapt å stå oppreist, og vanlige smertestillende fjernet ikke smertene. Jeg ville tatt turen til lege så snart som mulig, det er best å få sjekket slike ting ut og startet eventuell behandling så raskt som mulig :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Cyste på eggstokken? Ganske vanelig, og veldig, veldig vondt.. Ene venninna mi har det, hun trodde det var noe galt med blindtarmen. Kunne ikke røre seg noe særlig og hadde fryktelig vondt så hun krøket seg sammen. Det var ikke noe galt med blindtarmen, men var cyste på eggstokken.

Edit: Wow. Dette innlegget hørtes plutselig ut som om jeg bare anbefalte en rase :aww: Det var absolutt ikke meninga å høres sånn ut, men ville sjekket meg for cyste på eggstokken for å være på den sikre siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du ;-)

Den der mageinfluensaen rammet jobben min hardt de siste ukene før jul. En god del av de ansatte og ca en tredjedel av barna lå helt utslåtte hjemme med de samme symtomene. Merlin hadde det samme de siste dagen men han får jo lett litt problemer med magen. Ellers har vi menneskene her i huset sluppet ganske greit unna, men slike mager er i hvertfall jeg vandt til å leve med. Imodium er bra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis smertene er/kan være ganske intense så ville jeg dratt på legevakta. Jeg har litt for høy smerteterskel selv, og har kommet sent inn både med blindtarmbetennelse og galleblærebetennelse med den typen smerter. Bedre for tidlig enn for sent, for å si det slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger jo ingen særlige vitale deler bak den blå ringen du har tegnet.

Og den gule ligger for langt nede til at jeg vil tro det er nyrebekkenbetennelse.

Som en sa, så er magesmerter veldig vanskelig og stille noen diagnose på, veldig ofte fordi det går over til slutt uten at man kan finne noen fasit på nøyaktig HVA som var i veien.

MEN jeg ville nok like vel tatt en liten tur innom legen, for og se om han kan ha noen svar på det :aww:

God bedring :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke eggløsning da.. jeg har til tider ekstremt vondt når jeg har det.. det varierer veldig, men annen hver mnd er stort sett ille, er som sterke menssmerter i styrke, bare det er mer stikkene smerter enn brennde.. varer en dag eller noen timer av gangen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke eggløsning da.. jeg har til tider ekstremt vondt når jeg har det.. det varierer veldig, men annen hver mnd er stort sett ille, er som sterke menssmerter i styrke, bare det er mer stikkene smerter enn brennde.. varer en dag eller noen timer av gangen..

Samme her, og jeg får det ikke hver mnd heller, bare en sjelden gang i blant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...