Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder på valper ved levering


Reject

Recommended Posts

Hvis jeg skulle ha kjøpt valp hos deg Reject, og jeg virkelig ønsket å få valpen når den var 8 uker, ville du nektet meg det? Eller kommer det an på hvem som kjøper?

Det kommer selvfølgelig, som alt annet an på kjøper.

Kunnskapsnivået på kjøper, førstegangs hunde-eier eller ikke, har de andre hunder som er vettuge og kan delta i oppdragelsen og mange andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den logikken og tenkemåten der burde jo alle hunder eid av og oppdratt av oppdrettere vært skikkelige problemhunder da?

Nei?

Det er litt forskjell på å ha en valp hjemme eller å ha hele kullet på 10 valper?

Klarer du å følge opp 10 valper tilstrekkelig godt de to ukene fra de er 8 til de er 10 uker?

Hvor mange mennesker er dere i tilfelle for å klare dette? Jeg regner med at du da har ferie, og at du har minst en person til med deg hele dagen for å få hundene sosialisert og sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mye erfaring med hund, men jeg vet at neste gang vil jeg nok drøye henting til valpen er 9-10 uker. Da er det gitt at oppdretter gjør en del miljøtrening før henting. Valpen her ble hentet da han var like over 7 uker og jeg tror han hadde hatt godt av å bli et par uker lengre. Nå har ikke dette vært noe problem, men jeg synes fordelene ved litt lengre tid med mor og søsken veier tyngre enn større "pregningsvindu".

Dette er en fullstendig ukvalifisert mening, men jeg tror det kanskje er litt for mye fokus på å skvise inn alt før hunden er 12 (evt 14) uker gammel, uten å tenke på at den sannsynligvis lever 10+ år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg mye erfaring med hund, men jeg vet at neste gang vil jeg nok drøye henting til valpen er 9-10 uker. Da er det gitt at oppdretter gjør en del miljøtrening før henting. Valpen her ble hentet da han var like over 7 uker og jeg tror han hadde hatt godt av å bli et par uker lengre. Nå har ikke dette vært noe problem, men jeg synes fordelene ved litt lengre tid med mor og søsken veier tyngre enn større "pregningsvindu".

Dette er en fullstendig ukvalifisert mening, men jeg tror det kanskje er litt for mye fokus på å skvise inn alt før hunden er 12 (evt 14) uker gammel, uten å tenke på at den sannsynligvis lever 10+ år til.

Man kan ikke like lett sosialisere en hund mot ting når den er 10 år som man kan når den er 8-12 uker. Det er en grunn til at adferdsspesialister og andre trekker frem at pregingsvinduet gradvis lukker seg fra 12 til 16 uker.

Selv kan jeg vente opp til 9 uker dersom jeg vet at oppdretter sosialiserer godt og det ellers passer sånn, men hvis ikke vil jeg ha valpen når den er 8 uker. Det er heldigvis ikke et tema på min rase at valpene er så skjøre og spesielle at de må være hos oppdretter til de er eldre enn det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm, veldig interessant tema.

Jeg valgte å hente min valp da den var 7,5 uke rett og slett på grunn av at oppdretter hadde femten (!) valper og jeg hadde ingen tro på at min valp kom til å få den sosialiseringen og miljøtreningen den hadde bruk for. Tok denne beslutningen etter råd fra en bekjent som er hundeadferdspsykolog på hundeskolen her i området.... valpen min var også den tøffeste og mest selvstendige i kullet, så det hjalp veldig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leverer mine valper (fra eget oppdrett) når de er 8 uker, og foretrekker selv å få valp i huset den alderen - så sant det lar seg gjøre. Har selv levert et par valper et par-tre uker senere pga valpekjøpers situasjon, og det har vært uproblematisk på alle måter.

Kan ikke komme med konkrete forskjeller på det å levere/få valp når den er 8 kontra 11 uker, men jeg selv foretrekker så absolutt at den er 8 uker framfor 11. Det har liksom noe med den "båndebiten" å gjøre :D

Jeg har pr dags dato fire hunder hjemme, og de alle er kommet i ulik alder. Eldste, på 11 år, hentet jeg 9 uker gammel. 8-åringen kom fra Nederland og var nærmere 8 måneder (pga rabiesvaksine). 5-åringen er "egenprodusert" og er født og oppvokst i heimen. Yngste, på snart 6 mnd, var 8 uker ved henting. Det jeg med sikkerhet kan si er at jeg har på langt nær et så godt og thight forhold til den som kom fra Nederland som jeg har til de andre. Hun har ikke samme tilhørlighet til meg og er like glad i naboen, bokstavelig talt. Så klart, det å få en så "gammel" valp som 8 måneder er ingen fordel overhodet.

Det skal også sies at hun er min snilleste hund, så noe veldig riktig ble gjort under tiden hun var hos oppdretter :wub:

Den hunden som så absolutt har det sterkeste båndet til meg er den "egneproduserte", hun blir kanskje litt i overkant pga sin avhengighet til meg da det eneste hun bryr seg om her i verden er nettopp meg. Fint på mange måter, men ikke fullt så fint når man reiser vekk og det er kun èn eneste person hun kan være hos som hun stoler på.

Noe OT, men iallfall, for mitt vedkommede er det best å få valp ved 8-ukers alder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått begge mine hunder som 5 måneder gamle og kan på ingen måte forstå hvorfor folk vil ha yngre hunder. Selv vil jeg aldri ta noe som er yngre enntre måneder fra sin mor og flokken. Dette med preging til miljø er ut fra mine erfaringer bare tull. Dere undervurderer hundenes læringskurve og evne til å preges. Den er mye lengre enn bare de første månedene.

Vet at oppdretter av den ene av hundene her, har avvist mange valpekjøpere som ikke godtar å få valper som er eldre enn 8uker. Jeg synes dette er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått begge mine hunder som 5 måneder gamle og kan på ingen måte forstå hvorfor folk vil ha yngre hunder. Selv vil jeg aldri ta noe som er yngre enntre måneder fra sin mor og flokken. Dette med preging til miljø er ut fra mine erfaringer bare tull. Dere undervurderer hundenes læringskurve og evne til å preges. Den er mye lengre enn bare de første månedene.

Vet at oppdretter av den ene av hundene her, har avvist mange valpekjøpere som ikke godtar å få valper som er eldre enn 8uker. Jeg synes dette er bra.

Det var da litt av en påstand.

Er dette kun basert på at du har hatt gode erfaringer med å få hundene når de er 5 måneder gamle eller kan du vise til noe annet også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått begge mine hunder som 5 måneder gamle og kan på ingen måte forstå hvorfor folk vil ha yngre hunder. Selv vil jeg aldri ta noe som er yngre enntre måneder fra sin mor og flokken. Dette med preging til miljø er ut fra mine erfaringer bare tull. Dere undervurderer hundenes læringskurve og evne til å preges. Den er mye lengre enn bare de første månedene.

Så at du har to hunder som det fungerte fint å få som 5 mnds gamle valper, så overkjører det all forskning og erfaringer andre har? Kult. Jeg har nemlig fått en hund som var nesten 5 mnd gammel - og det var overhodet ikke bra for henne. Ikke litt engang. Hun var nevrotisk fra den dagen hun kom i hus til hun døde 12,5 år gammel. Men den er vel ikke like gyldig som din erfaring med dine to hunder?

Jeg har fått to hunder ved 8 ukers alder, to ved 14mnds alder, en ved 12 uker og en ved 11 uker. Og problembarnet ved nesten 5 mnds alder.

Jeg vet om hunder som fungerer fint selv om de ble tatt fra mora ved 5ukers alder, kanskje det burde bli den nye normen? Det funker jo fint på dem! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha valpen fra de er 7,5-9 uker gamle, alt etter som hva som er best i forhold til henting.

Jeg vil at valpen skal sosialiseres inn i min flokk, ikke oppdretterens som bikkja mi kanskje aldri ser igjen. Jeg vil også ta meg av miljøbiten selv slik at jeg får sosialisert hunden i de miljø den trenger å takle med meg som eier (og ikke i forhold til hvilket miljø oppdretter lever i).

Det er min valp, og jeg vil helst legge grunnlaget selv, og prege valpen på min måte siden det er jeg som skal ha den de neste 10-15år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel neppe kjøpt valp av en oppdretter som lager så crappy valper at de ikke tåler å bli flytta fra moren og søsknene sine før den var 3 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til når valpen "tåler" å bli flyttet. Så synes jeg det nesten er motsatt i forhold til hva en del framstiller her. En bra hund tåler å bli gående uten nevneverdig sosialisering og trening på egen hånd til den er x-antall mnd. gammel. Og i tillegg lærer den av mor og evt. søsken og andre å være hund. Så da blir det på en måte vinn-vinn.

Mens en skralere hund mentalt bør kanskje følges opp tettere med trening og sosialisering fra "barnsben" av. Har jeg feks to valper igjen i et kull, og den ene er litt veik, mens den andre er dønn solid. Så ønsker jeg at den veike flytter ut først. For den trenger mer oppfølging.

De mentalt kanskje beste hundene jeg har hatt, har vært bikkjer som har vært "oppbevart" i hundegårder til flere månders alder. De har senere tatt alt på strak arm, uansett påvirkning. Rett og slett fordi de var født slik! Ikke at jeg mener det er riktig eller ideelt, men litt flaks skal man ha - og så ser man jo hva hunden faktisk er laget av. Det skal også sies at den dårligste hunden jeg har hatt, var en hund som var hos oppdretter til 3,5 mnd alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mentalt kanskje beste hundene jeg har hatt, har vært bikkjer som har vært "oppbevart" i hundegårder til flere månders alder. De har senere tatt alt på strak arm, uansett påvirkning. Rett og slett fordi de var født slik!

Tror du ikke disse hundene som rett og slett var født slik, ville vært "født slik" om du hadde henta de 8 uker gamle også?

Jeg har også hatt en hund som bodde i løpegård til han var 5-6 mnd gammel, han hadde ikke sett mer enn en håndfull folk til da han, aldri vært inne, aldri gått på asfalt, aldri kjørt bil. Han var dønn solid fordi han var født slik - han ville ha vært sånn om jeg tok han ut av skogen 8 uker gammel også.

Men en i familien min henta sin hund, samme bakgrunn-ish, bodd i løpegård med kullsøsken og mamma til den ble 8 mnd, og han var IKKE født slik. Han var redd både folk og andre hunder, eneste stedet han funka nogenlunde ok var i skogen. Han er neppe den eneste hunden som ikke er født slik.

ALL forskning tilsier at valpene er leveringsklare når de er 8 uker. Da er de klare for utfordringer, det er sånn ca i den alderen de har fått med seg den bagasjen de trenger fra mor og søsken, og er klare for større utfordringer. Den samme forskningen sier at 1 dag med læring i denne perioden, er verdt flere uker læring når de blir eldre - og da lurer jeg på, hvorfor skal jeg overlate til oppdretter, som, om de skal beholde hele kull til de er 10-12 uker gamle, har 3-10 andre valper å konsentrere seg om, å lære MIN valp hvordan det er å leve i MIN verden, når jeg kan konsentrere meg om min ene valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke disse hundene som rett og slett var født slik, ville vært "født slik" om du hadde henta de 8 uker gamle også?

Ehh ja? Og siden alt er kult, kan de jo i tillegg få tiden med mor og gjengen - og så blir bra valp enda bedre;-) Uten at man MÅ sosialisere sånn og sånn innen en hviss alder, eller så er alt kjørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh ja? Og siden alt er kult, kan de jo i tillegg få tiden med mor og gjengen - og så blir bra valp enda bedre;-) Uten at man MÅ sosialisere sånn og sånn innen en hviss alder, eller så er alt kjørt?

Det her blir å diskutere i sirkler. Du syns at gode valper like gjerne kan være hos moren og søsknene sine. Jeg syns at gode valper like gjerne kan være hos eierene sine og bli sosialisert på det livet den faktisk skal leve, fremfor å bo i en binge sammen med søsknene sine. Forskjellen kommer uansett på de ikke så gode valpene, som trenger sosialiseringa de får hos eierene sine, som den ikke vil få hos en oppdretter som har 3-10 andre å jobbe med - og det finnes ikke en eneste forskningsrapport som sier at det er sunnest for valpen å bli hos oppdretter til sosialiseringsfasen er over. Den vil jeg i såfall se, for den ville tilbakevist alt jeg har lest og lært om valpens utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leverer aldri valper som er yngre enn 8 uker. Noen ganger blir de 9-10 uker, pga kjøpers ferie o.l. Men så har det hendt at vi har sittet igjen med en eller to etterslengere, til 3-4 måneders alder. Ifølge Løberg, så skal altså disse ha større risiko for problemadferd??? Hva da med valper vi beholder selv, og som blir boende hos oss? Og risikoen øker for hver dag?? Det vil si at de to hjemmelagete jeg har nå, egentlig har store psykiske problemer?

:blink:

Jeg skjønner ikke litt engang hvordan du klarte å komme til den konklusjonen...

Poenget er at det er viktig for valpen å få komme til det miljøet den skal vokse opp i til riktig alder, og få individuell oppfølging.

Det er bare rene tall som taler for seg selv når hun sier at 71 % av problemhundene er solgt eldre enn 12 uker, helt uavhengig av hva alle disse oppdretterne med spesielle raser og 30 års erfaring (som de alltid har) måtte mene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av praktiske grunner ble min 11 uker og to dager gammel før jeg hentet henne.

Hva oppdretter har gjort eller ikke vet jeg ikke så mye om egentlig. Det jeg vet er at oppdretter er opptatt av mentalitet, og hundene fra henne bruker å gjøre gode MH.

Min har tatt alt på strak arm fra begynnelsen av. Hun var veldig mye enklere å leve med enn jeg trodde noen valp kunne være.

Jeg synes det høres logisk ut at det kan være verre å alene-trene en valp som er sammen med mor, søsken og evt. andre hunder lenge. Så selv om det gikk greit med min, så ser jeg at det sikkert hadde vært enda greiere for henne om jeg hadde fått henne tidligere.

På den annen side, så har hun lært bitehemming så det holder. Hun har bitt meg en gang som valp, mens vi lekte. Jeg hylte, så da gjorde hun ikke det mer. Hun kunne kosegnage litt da hun var liten, men ikke hardt. To ganger har hun ved et uhell bitt hull på huden, begge gangene fordi hun bommet på en leke.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på når valpene bør hentes. Jeg tror det kommer an på hver enkelt valp og den eieren som skal ha den. For meg er bitehemming viktigere enn alenetrening, for jeg er ikke i full jobb. Andre trenger å prioritere alenetrening.

Verden er mer enn bare svart og hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen dårlig erfaring med hverken å hente hunden når den er 7,5 uke eller når den er 8 uker.

Jeg leverer selv valpene mine ved 8 uker, og det jeg ser selv at det varierer VELDIG fra valp til valp hvem som er klare til å reise når. Alle valpene jeg har levert, har vært mer enn klare nok til å reise ved 8 uker. Et par hadde nok klart seg veldig bra, selv ved 7 uker, men jeg har valgt å ikke levere tidligere enn 8 uker.

Men å sette 12 uker som en grense.... Ohoj... et kull på 6-9 12 uker gamle belgervalper er å leke med psyken :wub:

Og som 2ne sier; om ikke valpen tåler å bli levert før 3 mnd, hvordan i alledager skal den klare resten av livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt erfaring med kjøp av valper fra 8 uker opp til 4 mnd gammel rett fra oppdretter. Den første bullmastiffen min var siste i kullet og havnet hos meg da han var 3,5 mnd gammel. Han hadde da gått med 2 tisper og en hann. Han hadde et fantastisk gemytt og psyke, alltid like snill, selv med andre hanner. Utrolig lett å oppdra, hadde aldri ett spørsmål om lederskap og var flink å være alene.

Bullmastiff nr 2, hann. Kom da han var 8 uker. Hylte hver natt i 2 mnd. Kamp om lederskap lenge. Dårlig selvtillit ved ukjente ting/situasjoner som; den traktoren sto ikke DER sist, men lenger borte, da kan vi ikke gå forbi (selv om trektoren var passert i 2 år). Og han var godt sosialisert.

Leonberger tispe, 4,5 mnd gammel. Lærte aldri å være alene, selv i flokk. Men snill og grei.

Fransk bulldog, tispe, 8 uker. Helt topp på alle måter.

Bordeaux dogge, hann, 12 uker. Meget godt sosialisert med alt som Stavanger/sandnes-området har å by på. Bodd med begge foreldre. Helt fantastisk i gemytt, slik som første bullmastiff. Selv etter parring.

Bordeaux dogge, tispe, 12 uker, engelsk import. Noe arv, noe tidlig miljø, men hva er hva? Mye sosialisrt av oss, men oser av dårlig selvtillit og nervøsitet som er så gale at hun "stenger" av og vi når ikke frem. Totolt asosial med fremmede hunder, har aldri luktet venn/fremmed bak, bortsett fra samboere.

Griffon, tispe, 20 uker. Sosialisert av oppdretter først. Har en selvtillit ut over 70 kg, men veier bare 4.... Frekk, liten sak.

Alle, untatt Leonbergeren, har ikke hatt problem med å være alene hjemme. For tiden har vi 3 hunder og 2 katter, så helt alene er de ikke.

Det kan hende jeg har vært heldig, men med litt ansvar fra oppdretters side med sosialisering, har jeg bare gode erfaringer. Engelsk-importen har en like gale mor og vokst opp i kennel. Nå 4 år gammel, tåler hun endelig en bytur med litt sving på halen i riktig retning, uten snøft og neseskum. Hun er så usikker at vi har pepret huset med advarselskilt da vi nettopp har flyttet til et sted som ligger lagelig til for innbrudd..

Min konklusjon av egen erfaring er å kjøpe en godt sosialisert valp i 3-4 mnd alder, lett å dressere og det går raskere å venne dem til å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...