Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekledning i begravelse?


JailyTina

Recommended Posts

Jeg har hele livet gjort mitt beste for å unngå å gå i begravelser/bisettelse. Men nå kommer det en jeg ikke kan la være å gå i. Og jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg. Hva er "korrekt" bekledning i en begravelse? Dette er den typen begravelse/bisettelse der det er veldig lurt å følge de standarder samfunnet gjerne krever av den typen hendelse med hensyn til den nærmeste gjenværende.

Men jeg er helt lost på sånt som dette. Hva slags "stil" bør jeg gå for? Bukse? Kjole? Skjørt? Hvor mye "pynting" kreves? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da er jeg ikke helt på vilspor med det jeg tenkte på. Takk for svar.

Hva med hårsveis? "Må" håret settes opp eller kan det henge fritt? Det blir nok en stor begravelse med mye folk så jeg vil gjerne få det til riktig siden det er nær familie.

Skjørt eller kjole i svart/grått - men anstendig, altså dropp utrigninger og superkorte ting.

Lenger enn til kneet da med andre ord? (Som sagt helt lost på dette.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knær og skuldre bør være tildekket. Håret bør være samlet om man skal være veldig prippen, men så lenge du unngår "pulesveis" så holder det nok. Mørke fargenyanser kan brukes om man ikke har passende sorte plagg.

Pent (jobbintervju, møtes hans foreldre for første gang etc) men ikke veldig pyntet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knær og skuldre bør være tildekket. Håret bør være samlet om man skal være veldig prippen, men så lenge du unngår "pulesveis" så holder det nok. Mørke fargenyanser kan brukes om man ikke har passende sorte plagg.

Pent (jobbintervju, møtes hans foreldre for første gang etc) men ikke veldig pyntet.

OK. Da tror jeg jeg skal klare det.

Takk for hjelpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i et par begravelser og har da hadt på meg sort skjørt som går til knærne/litt under knærne eller buksedress, m/ hvit skjorte/topp og svart dressjakke. Håret har jeg hadt både løst og 'satt opp', går nok for det samme så lenge det er litt nøytralt. Man skal se ordentlig ut, men ikke for pyntet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være greit å droppe de mest pang-fargede leppene og neglene også. :)

Smykker skal helst ikke være for glitrende og voldsomme, enkle gull/sølvsmykker eller perler passer. Viss du skal være veldig konservativ.

Du kan godt ha svart bukse/skjørt og jakke, og en hvit eller grå topp/bluse.

Skal dere på gravstedet? Husk gode sko og kle deg varmt nok i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i et par begravelser og har da hadt på meg sort skjørt som går til knærne/litt under knærne eller buksedress, m/ hvit skjorte/topp og svart dressjakke. Håret har jeg hadt både løst og 'satt opp', går nok for det samme så lenge det er litt nøytralt. Man skal se ordentlig ut, men ikke for pyntet.

Hm, ok. Da blir nok håret satt opp. Har hår som fort ser ut som en høysåte hvis det er litt fuktig. Greit å unngå høy-stilen akkurat den dagen tror jeg.

Kan være greit å droppe de mest pang-fargede leppene og neglene også. ;)

Smykker skal helst ikke være for glitrende og voldsomme, enkle gull/sølvsmykker eller perler passer. Viss du skal være veldig konservativ.

Du kan godt ha svart bukse/skjørt og jakke, og en hvit eller grå topp/bluse.

Skal dere på gravstedet? Husk gode sko og kle deg varmt nok i så fall.

Aner ikke. :) Jeg safer og har med en litt halvfin, ok jakke og tar på forede pensko.

Håret kan henge, men dekk skuldre og knær så er du sikker.

Kondolerer forresten! Begravelser er aldri gøy...

Takk. Det er min første begravelse for noen i nær familie så er litt spesielt. Særlig fordi jeg er litt sånn sort får i følge gjenlevende ektefelle. :)

Har funnet en helt ok svart kjole som er pen, og absolutt ikke noe jeg ville brukt til vanlig. Nøytrale strømpeting under, jakke over. Tror det blir ok.

Lite tilleggsspørsmål: Tatoveringer bør kanskje dekkes så godt som mulig? Det er ikke en ung person begravelsen er for og jeg vet det er anstrengte følelser rundt mine "dekorasjoner" blant de som er igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...