Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har blitt mer vaktsom


Ingvild

Recommended Posts

Hvilke årsaker - generelt sett - ville dere tenkt på hvis dere hadde hørt om en hund som i løpet av de siste par-tre månedene har blitt mer vaktsom?

Altså at hunden har lettere for å varsle (bjeffing og knurring) på lyder, men også når det tilsynelatende ikke er noe å varsle om - eller at hunden varsler på ting den tidligere ikke har brydd seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på alderen, men noen ganger er det hørselen som begynner spille de ett puss.

Dårligere hørsel er det første jeg tenker om hunden begynner bli mer bjeffete, men kanskje ikke noe mer atferdsendring enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg er understimulering.

Hunden har ikke fått nok "oppgaver" og finner derfor på oppgaver selv. Som feks å "passe på".

Andre ting kan være at eier er syk/ute av form og hunden "tar ansvar".

Hunden er syk og blir derfor mer på vakt overfor omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på alderen til hunden. Om den er i noen psykisk modningsfase eksempel. Ellers om det har vært store endringer i hverdagen til hunden.

Vida starta eks å varsle ved dører og slikt i fjor, etter Nirm ble operert. Da lå jo han rett ut noen dager, og da tok hun tydeligvis over den oppgava. Og etter det har hun varslet mer også, uten at jeg ser noe galt i det, siden det er "fornuftig varsling" det alltid gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det gjelder en voksen hund så ville jeg som Jeanette tenkt på sviktende hørsel, men også sviktende syn. Mange voksne hunder får jo "gammelhund"-katarakt og dermed redusert syn. Det kan jo også være smerter fra andre deler av kroppen som kan bidra til økt vaktsomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Tinka det er snakk om. Hun har mye lettere for å varsle nå enn hun hadde tidligere, og det er noe mamma og pappa har lagt merke til også. Det foregår som oftest slik at hun ligger og sover eller slapper av, og plutselig hopper opp og begynner å bjeffe og murre fra magen. Hun har kunnet gjøre slik før også, men mye sjeldnere, og hun har gitt seg med bjeffingen mye tidligere (det har bare vært nødvendig å si et lite "nei", og hun har sluttet - nå gir hun seg ikke før hun selv er "fornøyd").

Hun bjeffer på tilsynelatende ingenting, eller på lyder hun burde være vant til (hun har bodd i dette huset siden hun var åtte uker gammel, og kjenner til de lydene som er her i nabolaget).

Det jeg kan komme på av ulike faktorer som kan spille en rolle for atferdsendringene, er dette:

Hun ble sju år tidligere i høst, og mamma har en teori om at hun har blitt mer bjeffete rett og slett fordi hun begynner å bli gammel og "snerpete", og at litt dårlige personlighetstrekk forsterkes.

Hun har forkalkninger i ryggen, men det virker ikke som om hun har smerter av det (heller ikke noe annet). I vinter har vi dessuten vært mer nøye på å beskytte henne mot kulde ved bruk av dekken, og hun virker heller ikke spesielt stiv.

Jeg flyttet ut i august, men jeg var også borte i nesten fire måneder i vår uten at hun ble mer vaktsom da. Men det at jeg har flyttet ut, har ført til endringer i hennes vaner. Hun får mindre hjernetrim, men får desto mer fysisk aktivisering i form av joggeturer, skogsturer og fjellturer. Selvfølgelig syns hun det er herlig å få mentale utfordringer, men hun er ikke en hund som er avhengig av mye mentaltrening for å trives - hun blir like sliten og fornøyd av fysisk trim.

En annen forandring er at mamma og pappa har bestemt seg for å flytte, og at de derfor tilbringer bortimot hver helg ute på gården. Dit er Tinka også med. Men hun burde ikke la seg påvirke av det, for hun har vært der veldig mye helt siden hun var liten valp, og er trygg og komfortabel der. Det er dessuten bare her i Trondheim at hun varsler.

Jeg syns ikke at noe av de ovenstående punktene i seg selv skulle utløse en slik atferdsendring. For å ta de punktene dere har foreslått:

- Spøkelsesalder: Ikke aktuelt, Tinka er for gammel

- Understimulering: Sannsynligvis ikke, hun får en del trim og virker fornøyd. Maser ikke, er rolig og avslappet.

- Syk eier: Ikke aktuelt.

- Syk hund: Det kan selvfølgelig være at ryggen plager henne mer enn det vi tror, men slikt er jo vanskelig å vite...

- Dårligere hørsel: Dette kan jo selvfølgelig hende! Hvordan sjekker man en hunds hørsel, da?

- Dårligere syn: Det samme som med hørselen - hvordan skal jeg kontrollere dette?

- Endringer i hverdagen: Ja, det har vært endringer i hverdagen - men ikke drastiske, og hun reagerte jo ikke da tilsvarende endringer ble innført i vår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...