Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har blitt mer vaktsom


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke årsaker - generelt sett - ville dere tenkt på hvis dere hadde hørt om en hund som i løpet av de siste par-tre månedene har blitt mer vaktsom?

Altså at hunden har lettere for å varsle (bjeffing og knurring) på lyder, men også når det tilsynelatende ikke er noe å varsle om - eller at hunden varsler på ting den tidligere ikke har brydd seg om.

Skrevet

Kommer litt ann på alderen, men noen ganger er det hørselen som begynner spille de ett puss.

Dårligere hørsel er det første jeg tenker om hunden begynner bli mer bjeffete, men kanskje ikke noe mer atferdsendring enn det.

Skrevet

Det første som slår meg er understimulering.

Hunden har ikke fått nok "oppgaver" og finner derfor på oppgaver selv. Som feks å "passe på".

Andre ting kan være at eier er syk/ute av form og hunden "tar ansvar".

Hunden er syk og blir derfor mer på vakt overfor omgivelsene.

Skrevet

Det kommer an på alderen til hunden. Om den er i noen psykisk modningsfase eksempel. Ellers om det har vært store endringer i hverdagen til hunden.

Vida starta eks å varsle ved dører og slikt i fjor, etter Nirm ble operert. Da lå jo han rett ut noen dager, og da tok hun tydeligvis over den oppgava. Og etter det har hun varslet mer også, uten at jeg ser noe galt i det, siden det er "fornuftig varsling" det alltid gjelder.

Skrevet

Om det gjelder en voksen hund så ville jeg som Jeanette tenkt på sviktende hørsel, men også sviktende syn. Mange voksne hunder får jo "gammelhund"-katarakt og dermed redusert syn. Det kan jo også være smerter fra andre deler av kroppen som kan bidra til økt vaktsomhet.

Skrevet

Det er Tinka det er snakk om. Hun har mye lettere for å varsle nå enn hun hadde tidligere, og det er noe mamma og pappa har lagt merke til også. Det foregår som oftest slik at hun ligger og sover eller slapper av, og plutselig hopper opp og begynner å bjeffe og murre fra magen. Hun har kunnet gjøre slik før også, men mye sjeldnere, og hun har gitt seg med bjeffingen mye tidligere (det har bare vært nødvendig å si et lite "nei", og hun har sluttet - nå gir hun seg ikke før hun selv er "fornøyd").

Hun bjeffer på tilsynelatende ingenting, eller på lyder hun burde være vant til (hun har bodd i dette huset siden hun var åtte uker gammel, og kjenner til de lydene som er her i nabolaget).

Det jeg kan komme på av ulike faktorer som kan spille en rolle for atferdsendringene, er dette:

Hun ble sju år tidligere i høst, og mamma har en teori om at hun har blitt mer bjeffete rett og slett fordi hun begynner å bli gammel og "snerpete", og at litt dårlige personlighetstrekk forsterkes.

Hun har forkalkninger i ryggen, men det virker ikke som om hun har smerter av det (heller ikke noe annet). I vinter har vi dessuten vært mer nøye på å beskytte henne mot kulde ved bruk av dekken, og hun virker heller ikke spesielt stiv.

Jeg flyttet ut i august, men jeg var også borte i nesten fire måneder i vår uten at hun ble mer vaktsom da. Men det at jeg har flyttet ut, har ført til endringer i hennes vaner. Hun får mindre hjernetrim, men får desto mer fysisk aktivisering i form av joggeturer, skogsturer og fjellturer. Selvfølgelig syns hun det er herlig å få mentale utfordringer, men hun er ikke en hund som er avhengig av mye mentaltrening for å trives - hun blir like sliten og fornøyd av fysisk trim.

En annen forandring er at mamma og pappa har bestemt seg for å flytte, og at de derfor tilbringer bortimot hver helg ute på gården. Dit er Tinka også med. Men hun burde ikke la seg påvirke av det, for hun har vært der veldig mye helt siden hun var liten valp, og er trygg og komfortabel der. Det er dessuten bare her i Trondheim at hun varsler.

Jeg syns ikke at noe av de ovenstående punktene i seg selv skulle utløse en slik atferdsendring. For å ta de punktene dere har foreslått:

- Spøkelsesalder: Ikke aktuelt, Tinka er for gammel

- Understimulering: Sannsynligvis ikke, hun får en del trim og virker fornøyd. Maser ikke, er rolig og avslappet.

- Syk eier: Ikke aktuelt.

- Syk hund: Det kan selvfølgelig være at ryggen plager henne mer enn det vi tror, men slikt er jo vanskelig å vite...

- Dårligere hørsel: Dette kan jo selvfølgelig hende! Hvordan sjekker man en hunds hørsel, da?

- Dårligere syn: Det samme som med hørselen - hvordan skal jeg kontrollere dette?

- Endringer i hverdagen: Ja, det har vært endringer i hverdagen - men ikke drastiske, og hun reagerte jo ikke da tilsvarende endringer ble innført i vår...

Skrevet

Selma blir mer vaktsom og bjeffer lettere om hun kjeder seg. Altså når hun får for lite mosjon og oppgaver.

Og rundt løpetid.

Skrevet

Jeg ville også "satset på" endringer i hverdagen og evt. nedsatt hørsel/syn. Dersom sistnevnte er tilstrekkelig så kan man sjekke det hos dyrlege, men det er ikke alltid lett å se, tror jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...