Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har blitt mer vaktsom


Ingvild

Recommended Posts

Hvilke årsaker - generelt sett - ville dere tenkt på hvis dere hadde hørt om en hund som i løpet av de siste par-tre månedene har blitt mer vaktsom?

Altså at hunden har lettere for å varsle (bjeffing og knurring) på lyder, men også når det tilsynelatende ikke er noe å varsle om - eller at hunden varsler på ting den tidligere ikke har brydd seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på alderen, men noen ganger er det hørselen som begynner spille de ett puss.

Dårligere hørsel er det første jeg tenker om hunden begynner bli mer bjeffete, men kanskje ikke noe mer atferdsendring enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg er understimulering.

Hunden har ikke fått nok "oppgaver" og finner derfor på oppgaver selv. Som feks å "passe på".

Andre ting kan være at eier er syk/ute av form og hunden "tar ansvar".

Hunden er syk og blir derfor mer på vakt overfor omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på alderen til hunden. Om den er i noen psykisk modningsfase eksempel. Ellers om det har vært store endringer i hverdagen til hunden.

Vida starta eks å varsle ved dører og slikt i fjor, etter Nirm ble operert. Da lå jo han rett ut noen dager, og da tok hun tydeligvis over den oppgava. Og etter det har hun varslet mer også, uten at jeg ser noe galt i det, siden det er "fornuftig varsling" det alltid gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det gjelder en voksen hund så ville jeg som Jeanette tenkt på sviktende hørsel, men også sviktende syn. Mange voksne hunder får jo "gammelhund"-katarakt og dermed redusert syn. Det kan jo også være smerter fra andre deler av kroppen som kan bidra til økt vaktsomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Tinka det er snakk om. Hun har mye lettere for å varsle nå enn hun hadde tidligere, og det er noe mamma og pappa har lagt merke til også. Det foregår som oftest slik at hun ligger og sover eller slapper av, og plutselig hopper opp og begynner å bjeffe og murre fra magen. Hun har kunnet gjøre slik før også, men mye sjeldnere, og hun har gitt seg med bjeffingen mye tidligere (det har bare vært nødvendig å si et lite "nei", og hun har sluttet - nå gir hun seg ikke før hun selv er "fornøyd").

Hun bjeffer på tilsynelatende ingenting, eller på lyder hun burde være vant til (hun har bodd i dette huset siden hun var åtte uker gammel, og kjenner til de lydene som er her i nabolaget).

Det jeg kan komme på av ulike faktorer som kan spille en rolle for atferdsendringene, er dette:

Hun ble sju år tidligere i høst, og mamma har en teori om at hun har blitt mer bjeffete rett og slett fordi hun begynner å bli gammel og "snerpete", og at litt dårlige personlighetstrekk forsterkes.

Hun har forkalkninger i ryggen, men det virker ikke som om hun har smerter av det (heller ikke noe annet). I vinter har vi dessuten vært mer nøye på å beskytte henne mot kulde ved bruk av dekken, og hun virker heller ikke spesielt stiv.

Jeg flyttet ut i august, men jeg var også borte i nesten fire måneder i vår uten at hun ble mer vaktsom da. Men det at jeg har flyttet ut, har ført til endringer i hennes vaner. Hun får mindre hjernetrim, men får desto mer fysisk aktivisering i form av joggeturer, skogsturer og fjellturer. Selvfølgelig syns hun det er herlig å få mentale utfordringer, men hun er ikke en hund som er avhengig av mye mentaltrening for å trives - hun blir like sliten og fornøyd av fysisk trim.

En annen forandring er at mamma og pappa har bestemt seg for å flytte, og at de derfor tilbringer bortimot hver helg ute på gården. Dit er Tinka også med. Men hun burde ikke la seg påvirke av det, for hun har vært der veldig mye helt siden hun var liten valp, og er trygg og komfortabel der. Det er dessuten bare her i Trondheim at hun varsler.

Jeg syns ikke at noe av de ovenstående punktene i seg selv skulle utløse en slik atferdsendring. For å ta de punktene dere har foreslått:

- Spøkelsesalder: Ikke aktuelt, Tinka er for gammel

- Understimulering: Sannsynligvis ikke, hun får en del trim og virker fornøyd. Maser ikke, er rolig og avslappet.

- Syk eier: Ikke aktuelt.

- Syk hund: Det kan selvfølgelig være at ryggen plager henne mer enn det vi tror, men slikt er jo vanskelig å vite...

- Dårligere hørsel: Dette kan jo selvfølgelig hende! Hvordan sjekker man en hunds hørsel, da?

- Dårligere syn: Det samme som med hørselen - hvordan skal jeg kontrollere dette?

- Endringer i hverdagen: Ja, det har vært endringer i hverdagen - men ikke drastiske, og hun reagerte jo ikke da tilsvarende endringer ble innført i vår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...