Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullterrier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt om rasen? Etter det jeg har hørt har de en veldig spesiell personlighet og er vanskelige å trene, men, det hørte jeg også om chowen før jeg leste mer om dem, så om noen kan fortelle meg litt? Hvilke farger er de i? Er det noen klubb for dem i norke eller sverige eller danmark?

11.JPG

standar bull terrier i forhold til menneske

3.JPG

Så stor i forhold til kooiker

SallyMersumetsassaedesta.jpg

derishbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Egentlig bærer alle bull terriere en snev av disse egenskapene i seg - som de lar titte frem ved tid, anledning og alder. Men en del egenskaper ser det ut til at alle bull terriereiere kan enes om - og det er at bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom. Spør man en bull terriereier om hvorfor valget falt på nettopp denne rasen, vil man få til svar: tøff, stilig, vakker, festlig og kjempe-morsom.

Fysisk er bull terrieren voldsomt sterk, med lynraske bevegelser - når den bestemmer seg for å være rask. Psykisk er bull terrieren veldig sterk, og meget spesiell, og har her også særegenheter som man heller ikke finner hos noen annen rase.

Bull terrieren er snill. Den er godmodig, utrolig menneskekjær, og finner seg meget vel tilrette som familiehund og kjæledegge. Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen, selv om den ofte gir et falskt inntrykk av å være det stikk motsatte. Den er munter, livsglad, og veldig morsom. Den er viden kjent for sine pussige og humoristiske innfall, og setter ofte igang med de mest uventede klovnestreker og bajaserier.

Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. Bull terrierens vesen er en spesiell blanding av selvstendighetstrang og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap, og i praksis vil dette si at en bull terrier er en hund som elsker å tilbringe tid sammen med menneskene sine, samtidig som den gjerne vil bestemme over seg selv.

Bull terrierren liker gjerne å få oppmerksomhet, og kan bli yr av glede dersom den får være i begivenhetens sentrum. Men den viser ofte, selv i de mest ståkete omgivelser, en fantastisk tålmodighet, og en forbløffende evne til å koble av og til å ta livet med ro.

Valpe- og unghundstiden med en bull terrier kan være veldig slitsom, dens egenrådighet og nonchalanse overfor andres meninger er årsak til mange tålmodighetsprøver, og den bør tidlig lære at den ikke kan sprade omkring å gjøre akkurat som den selv vil. Men den voksne, veltilpassede bull terrieren er en fryd og glede for sin eier, og det er sjeldent å møte noen som har angret på sitt valg av hund. Tvert om ser det ut til at bull terriereiere blir dypt fascinerte av rasen, og vanskelig kan tenke seg noe annet for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bra stygge! Sikkert derfor at flere liker dem. Søstera mi syns så synd på de fordi de er stygge' date=' og vil derfor ha en. :D Men de er ihvertfall bedre de som er litt farge på, og ikke er hvit og rosa. Gikk forbi en sånn en på tur og den laget ekstremt merkelige lyder. Hørtes ut som en gris.[/quote']

Jeg synes heller ikke de var fine før jeg ble kjent med ei herlig tispe, hun gikk fra å være styggfin til Nydelig :D Men det er persoligheten til bull terrierne jeg liker best :P Fikk mange kommentarer da jeg gikk tur med henne hehe mange som synes hun lignet på en gris, sau o.s.v :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en på for en gang.

En herlig Bulle tispe.

Det er ikke min favoritt rase for ingenting. :)

(Sammen med Chow Chow og Hollender)

Du kan samenligne personligheten til en Bulle med en Chow Chow, bare Bullen er litt mer utadvendt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... nå trakker jeg sikkert mange på tærne men..... synes ikke de er fine en plass jeg... :oops:

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Nei.... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på en oppdretterside, håper det var greit at jeg lånte det...:

"Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?

Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.

Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans."

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann

Vi har ei vennine med 3 bullterriere så kjenner jeg en oppdretter, som jeg jobbet sammen med i dyrebutikken.

Jeg fikk faktisk tilbud om og få den ene tispa til Vennina mi her, siden hun ble får mye for henne san det er for henne nå. Men så hadde jeg bestemt meg får boxer valp. Noe som var med denne bullrerrier tispa er at hun tranger veldig veldig mye aktivitet og sosialisering, noe jeg kunne gitt henne i og med at jeg er langtidssykmeldt, så er jeg sammen med hudene heletia. Hun har spist seg gjennom en vegg og en sofa, og spist opp i en bil. Det samme har den andre gjordt hos sin forje eier, han hadde hull mellom kjøkken veggen og stua.

De gjør sane ting om de for, for lite oppmerksomhet og aktivisering.

De er ikke lette og ha som valper, de er veldig viltre. Og i trassaldern er de veldig veldig vanskelig.

Men når de når voksene, så er dette veldig fine hunder.

En Bullterrier må du ha i bur, om du vil ha igjen noen vegger, sofa puter ol.

De blir avhengi av eiern og ha noen rundt seg.

Mvh Stine

Men en rase med så mye sjarm og sprell vet jeg ikke om, jeg kan le ler meg nesten i hjel av de til tider, de finner på de merkligste ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...