Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullterrier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt om rasen? Etter det jeg har hørt har de en veldig spesiell personlighet og er vanskelige å trene, men, det hørte jeg også om chowen før jeg leste mer om dem, så om noen kan fortelle meg litt? Hvilke farger er de i? Er det noen klubb for dem i norke eller sverige eller danmark?

11.JPG

standar bull terrier i forhold til menneske

3.JPG

Så stor i forhold til kooiker

SallyMersumetsassaedesta.jpg

derishbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Egentlig bærer alle bull terriere en snev av disse egenskapene i seg - som de lar titte frem ved tid, anledning og alder. Men en del egenskaper ser det ut til at alle bull terriereiere kan enes om - og det er at bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom. Spør man en bull terriereier om hvorfor valget falt på nettopp denne rasen, vil man få til svar: tøff, stilig, vakker, festlig og kjempe-morsom.

Fysisk er bull terrieren voldsomt sterk, med lynraske bevegelser - når den bestemmer seg for å være rask. Psykisk er bull terrieren veldig sterk, og meget spesiell, og har her også særegenheter som man heller ikke finner hos noen annen rase.

Bull terrieren er snill. Den er godmodig, utrolig menneskekjær, og finner seg meget vel tilrette som familiehund og kjæledegge. Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen, selv om den ofte gir et falskt inntrykk av å være det stikk motsatte. Den er munter, livsglad, og veldig morsom. Den er viden kjent for sine pussige og humoristiske innfall, og setter ofte igang med de mest uventede klovnestreker og bajaserier.

Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. Bull terrierens vesen er en spesiell blanding av selvstendighetstrang og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap, og i praksis vil dette si at en bull terrier er en hund som elsker å tilbringe tid sammen med menneskene sine, samtidig som den gjerne vil bestemme over seg selv.

Bull terrierren liker gjerne å få oppmerksomhet, og kan bli yr av glede dersom den får være i begivenhetens sentrum. Men den viser ofte, selv i de mest ståkete omgivelser, en fantastisk tålmodighet, og en forbløffende evne til å koble av og til å ta livet med ro.

Valpe- og unghundstiden med en bull terrier kan være veldig slitsom, dens egenrådighet og nonchalanse overfor andres meninger er årsak til mange tålmodighetsprøver, og den bør tidlig lære at den ikke kan sprade omkring å gjøre akkurat som den selv vil. Men den voksne, veltilpassede bull terrieren er en fryd og glede for sin eier, og det er sjeldent å møte noen som har angret på sitt valg av hund. Tvert om ser det ut til at bull terriereiere blir dypt fascinerte av rasen, og vanskelig kan tenke seg noe annet for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bra stygge! Sikkert derfor at flere liker dem. Søstera mi syns så synd på de fordi de er stygge' date=' og vil derfor ha en. :D Men de er ihvertfall bedre de som er litt farge på, og ikke er hvit og rosa. Gikk forbi en sånn en på tur og den laget ekstremt merkelige lyder. Hørtes ut som en gris.[/quote']

Jeg synes heller ikke de var fine før jeg ble kjent med ei herlig tispe, hun gikk fra å være styggfin til Nydelig :D Men det er persoligheten til bull terrierne jeg liker best :P Fikk mange kommentarer da jeg gikk tur med henne hehe mange som synes hun lignet på en gris, sau o.s.v :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en på for en gang.

En herlig Bulle tispe.

Det er ikke min favoritt rase for ingenting. :)

(Sammen med Chow Chow og Hollender)

Du kan samenligne personligheten til en Bulle med en Chow Chow, bare Bullen er litt mer utadvendt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... nå trakker jeg sikkert mange på tærne men..... synes ikke de er fine en plass jeg... :oops:

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Nei.... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på en oppdretterside, håper det var greit at jeg lånte det...:

"Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?

Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.

Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans."

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann

Vi har ei vennine med 3 bullterriere så kjenner jeg en oppdretter, som jeg jobbet sammen med i dyrebutikken.

Jeg fikk faktisk tilbud om og få den ene tispa til Vennina mi her, siden hun ble får mye for henne san det er for henne nå. Men så hadde jeg bestemt meg får boxer valp. Noe som var med denne bullrerrier tispa er at hun tranger veldig veldig mye aktivitet og sosialisering, noe jeg kunne gitt henne i og med at jeg er langtidssykmeldt, så er jeg sammen med hudene heletia. Hun har spist seg gjennom en vegg og en sofa, og spist opp i en bil. Det samme har den andre gjordt hos sin forje eier, han hadde hull mellom kjøkken veggen og stua.

De gjør sane ting om de for, for lite oppmerksomhet og aktivisering.

De er ikke lette og ha som valper, de er veldig viltre. Og i trassaldern er de veldig veldig vanskelig.

Men når de når voksene, så er dette veldig fine hunder.

En Bullterrier må du ha i bur, om du vil ha igjen noen vegger, sofa puter ol.

De blir avhengi av eiern og ha noen rundt seg.

Mvh Stine

Men en rase med så mye sjarm og sprell vet jeg ikke om, jeg kan le ler meg nesten i hjel av de til tider, de finner på de merkligste ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
×
×
  • Opprett ny...