Gå til innhold
Hundesonen.no

Irriterende bjeffing og biting


Labmamma

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Bruno er snart 7 mnd, og han er en håndfull til tider - for å si det mildt.

Han blir bare mer og mer opperksomhetssyk - spesielt om ettermiddagene og kveldene.

Han har nå økt betraktelig med å bjeffe oss rett i ansiktet, og får han ikke oppmerksomhet da,

så begynner han å hoppe opp der vi sitter, og biter på hendene og føttene våre.

Vi skubber/geleider han ned - og det resulterer i at han blir mer gira og hopper opp uendelig med ganger. I første omgang ønsker jeg at bjeffingen skal stoppe. Hva skal jeg gjøre? Vi har prøvd med ignorering ved uønsket atferd fra han var liten fordi vi vil ikke han en "gneldrehund", men han bjeffer bare mere når han ikke får oppmerksomhet.

Vi har prøvd å ta han bort ifra situasjonen, ved at han blir bundet i båndet sitt litt bort fra oss - han blir kanskje roligere, men han bjeffer fortsatt.

Vi har prøvd å reise oss/snu ryggen til han osv. Men da hopper han på oss, biter i oss, og selvfølgelig - bjeffer.

Jeg begynner å bli lei av dette, og jeg er redd at hvis vi ikke gjør noe for å ta av han disse uvanene så blir de kanskje verre?

Jeg er altså ikke lei hunden - misforstå meg rett - men jeg er lei av denne oppførselen som vi sikkert kan skylde på oss selv for.

Ja, han er en valp - men hva skal vi gjøre for å bli "kvitt" dette?

Alle råd og tips tas imot med takknemlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag:

o Ha på ham bånd inne.La han gå med det dinglende. I det han hopper, tråkker du på det, så han blir fysisk hindret fra å hoppe.Stå slik til han er rolig og DA får han litt kos og anerkjennelse.

o Tren litt med ham inne. Triks, ulike doggie zen oppgaver (bare se men ikke røre), altså lære ham å ha en godbit på en labb og vente på "værsågod" med å ta den.

o Utvide det til å gjelde å hilse, også. Altså, via omveier, lære hunden at når han sitter stille, får han oppmerksomhet, godbit, ball (nei, ikke ball til stressa hund, kos og kanskje en morsom treningsøkt.

o Ikke lek voldsomt med ham, eller på annen måte prøv å slit ham ut fysisk.Det virker mot sin hensikt.

o Begrens lek med andre hunder til fem - ti minutter. Han skal alltid sitte og være rolig før han får leke med andre hunder eller oppnå goder i det hele tatt.

o Gjennom hele dagen og alt dere gjør skal han erfare at det lønner seg å være rolig.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det daglige aktivitetsbehovet hans? Får han nok tur og mental trening? :) Om han er understimulert kan dette føre til slik oppførsel, rett og slett for å få ut energi.

Har han vært sånn lenge? Han er vel midt i en pubertetsperiode nå, og da blir enkelte hunder idioter (uten at det er noe unnskyldning, snarere en forklaring).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen!

Bruno er snart 7 mnd, og han er en håndfull til tider - for å si det mildt.

Han blir bare mer og mer opperksomhetssyk - spesielt om ettermiddagene og kveldene.

Han har nå økt betraktelig med å bjeffe oss rett i ansiktet, og får han ikke oppmerksomhet da,

så begynner han å hoppe opp der vi sitter, og biter på hendene og føttene våre.

Vi skubber/geleider han ned - og det resulterer i at han blir mer gira og hopper opp uendelig med ganger. I første omgang ønsker jeg at bjeffingen skal stoppe. Hva skal jeg gjøre? Vi har prøvd med ignorering ved uønsket atferd fra han var liten fordi vi vil ikke han en "gneldrehund", men han bjeffer bare mere når han ikke får oppmerksomhet.

Vi har prøvd å ta han bort ifra situasjonen, ved at han blir bundet i båndet sitt litt bort fra oss - han blir kanskje roligere, men han bjeffer fortsatt.

Vi har prøvd å reise oss/snu ryggen til han osv. Men da hopper han på oss, biter i oss, og selvfølgelig - bjeffer.

Jeg begynner å bli lei av dette, og jeg er redd at hvis vi ikke gjør noe for å ta av han disse uvanene så blir de kanskje verre?

Jeg er altså ikke lei hunden - misforstå meg rett - men jeg er lei av denne oppførselen som vi sikkert kan skylde på oss selv for.

Ja, han er en valp - men hva skal vi gjøre for å bli "kvitt" dette?

Alle råd og tips tas imot med takknemlighet!

Høres mye ut som vår frøken, dog er hun midt i løpetiden så vi vet ikke helt hva vi skal forvente oss.. Hun var roligere før løpetiden kommer. Men, til deg og alle andre: burde hun ikke være ferdig med bitingen nå? Lekebiting altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag:

o Ha på ham bånd inne.La han gå med det dinglende. I det han hopper, tråkker du på det, så han blir fysisk hindret fra å hoppe.Stå slik til han er rolig og DA får han litt kos og anerkjennelse.

o Tren litt med ham inne. Triks, ulike doggie zen oppgaver (bare se men ikke røre), altså lære ham å ha en godbit på en labb og vente på "værsågod" med å ta den.

o Utvide det til å gjelde å hilse, også. Altså, via omveier, lære hunden at når han sitter stille, får han oppmerksomhet, godbit, ball (nei, ikke ball til stressa hund, kos og kanskje en morsom treningsøkt.

o Ikke lek voldsomt med ham, eller på annen måte prøv å slit ham ut fysisk.Det virker mot sin hensikt.

o Begrens lek med andre hunder til fem - ti minutter. Han skal alltid sitte og være rolig før han får leke med andre hunder eller oppnå goder i det hele tatt.

o Gjennom hele dagen og alt dere gjør skal han erfare at det lønner seg å være rolig.

Lykke til :whistle:

Takk for svar ;)

Ja, dette med å slite han ut fysisk har vi prøvd - men han ble jo mer gira, så vi har trent litt på ulike kommandoer og slikt inne. Nå skal vi prøve med dette "bare se men ikke røre". Han er jo stort sett gira, men skal nå trene på at han skal bli rolig og sitte før han får hilse/ut/ha på bånd/mat osv. Vi skal også prøve å ha på han bånd inne, så vi kan bruke det når han prøver å hoppe opp. Takk igjen for råd - dette skal vi prøve :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det daglige aktivitetsbehovet hans? Får han nok tur og mental trening? :whistle: Om han er understimulert kan dette føre til slik oppførsel, rett og slett for å få ut energi.

Har han vært sånn lenge? Han er vel midt i en pubertetsperiode nå, og da blir enkelte hunder idioter (uten at det er noe unnskyldning, snarere en forklaring).

Vel, behovet hans for aktivitet er så og si alltid tilstede. Men han bruker å få en lang tur per dag (ca 1,5 timer), ellers små turer ut for å tisse, kaste litt leke osv. Inne prøver vi innimellom å trene med litt kommandoer. "Bli", "på plass" osv. Han får også nesten daglig kong med godbiter, eller en boks med noe godt inni som han skal få opp for å få ut godbitene.

Han har holdt på i kanskje 2 mnd med denne oppførselen, og den bare øker.

Vi har vært med på noen hundetreninger, der instruktøren sa at han mest sannsynlig var overstimulert, da jeg sa hvordan oppførselen hans var. :whistle: Så vi har jo prøvd å roe ned med stimuleringen etter at vi fikk den beskjeden, men kanskje det var helt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres mye ut som vår frøken, dog er hun midt i løpetiden så vi vet ikke helt hva vi skal forvente oss.. Hun var roligere før løpetiden kommer. Men, til deg og alle andre: burde hun ikke være ferdig med bitingen nå? Lekebiting altså..

Egentlig litt godt å høre at vi ikke er alene om dette :whistle:

Ja dette med bitingen... vi merket jo stor forskjell etter at han mistet melketennene, men denne bitingen han driver med nå vet jeg ikke helt hva kommer av. Det er jo kjempevondt også noen ganger, når han hopper opp og smeller igjen kjeven med hånden min inni.

Vi ser biting også hvis han er stresset noen ganger, da vet han liksom ikke hvor han skal bite. Han prøver først å bite i føttene våre, hvis vi tar bort føttene, går han febrilsk etter hendene våre... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...