Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og unger alene sammen?


malc

Recommended Posts

Jeg vil si at det er flere ganger jeg har gått tur med hunden min, og møtt på andre barn som går tur med familie hunden, og flere av disse barna klarer ikke holde igjen hunden når den begynner å dra mot oss. Så jeg ville i allefall passa på at går pent selvom den møter andre hunder :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller snu på spørsmålet ditt og si at det er ungene dine. som må kunne klare å være veloppdragne når de skal ut med et lite råskinn med piraiatenner.

Så om du har unger som tåler en støyt, kan de få ta med seg valpen ut i hagen for å tisse. Jeg ville aldri ha latt mine unger gå tur med en hund når jeg ikke er hjemme.

Så på morgenen kan du IKKE overlate lufting til ungene, det er et stort ansvar, og grusomt vondt for ungene om hunden stikker ut av hagen og blir borte, man har da ødelagt hele dagen for ungene, morgenrutiner og stell bør en voksen ta.

Men når ungene kommer hjem fra skolen så syntes jeg de kan få ansvar for å slippe valpen, hunden ut i hagen for tissing. Når den voksne kommer hjem så kan barna gå en tur med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det viktigste er jo selvsagt ungene, at de vet å behandle valpen ordentlig, så det må vi øve litt på. De er greie med valpen altså. Og på morgenen er det bare snakk om en halvtimes tid før de går til bussen, og jeg har selvsagt luftet valpen og foret den. De trenger bare å stenge den inne på kjøkkenet. Jeg tenkte at valpen kan jo bare være på kjøkkenet når jeg drar kanskje, så forlater bare ungene uten å ha noe eget ansvar for hunden i det hele. Men hvis hun bjeffer og styrer litt for at hun hører det er folk i huset så blir jo ungene så besjymra og kanskje vil kose litt og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor modne ungene er. Hvordan takler de situasjoner som kan skje, f.eks om valpen klarer å stikke av? Eller om noen av naboungene ringer på og vil leke med valpen?

Det er ikke så mye som kan skje i en hage, men når jeg og mine brødre var små var det aldri fysisk styrke som avgjorde om vi fikk gå tur med hundene eller ikke (selv om jeg som kanskje var 30 kilo ikke fikk lufte nuffene på 70!), men hvordan vi ville takle situasjoner som kunne oppstå. F.eks hvordan man handler dersom hunden blir angripet, plutselig utagerer mot et annet barn etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva de hadde funnet på. Jentungen (8) hadde nok løpt etter valpen, mens guttungen (11) hadde bannet litt og ringt mor.

Men jeg hadde tenkt å drille de litt på hva de bør gjøre, gå med godbiter i lomma feks og si sitt når valpen er litt toki.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren med de, lær de hvordan å holde båndet, lær de hvordan ting skal være, observer de og se hvordan ting går. Jeg gikk tur med vår Labb i 11ish års alderen, vi hadde det som regel ganske gøy :) Kan ikke huske å ha blitt dratt overende eller at det har skjedd noe, men jeg kan jo ha fortrengt det. Men jeg vet vi gikk turer hvor vi lekte utforskere og hun var med meg overalt :) akk...å være ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange barn her i gata har spurt om å få gå tur med cosmo, da sier jeg nei. Slipper de han så kommer ikke han tilbake for å si det sånn!

Men jeg ser mange av de går rundt med en berner sennen, som er veldig veldig greit.

Da jeg selv var 8 gikk jeg på tur med en labrador hver eneste dag, i en halvtime. Nabodama var så snill som lot meg gjøre det under nøye observasjon fra kjøkkenvinduet i starte, og etterhvert kunne jeg gå hvor jeg ville, sålenge jeg alltiv var tilbake etter bestemt tid.

Jeg tror det er vitkigere og lære ungene hvordan man skal reagere på forskellige situasjoner, og selvsakt valpen. Men det er jo også morsmomt for ungene å være med i starten hvordan man lærer valpen forskjellige ting (gå pent) osv. Så kan de etterhvertn år du ser det går bra, la de få lov til mer sammen.

Men å overlate alt ansvar på morgen, eventuelt ettermiddag er litt risky, mer for dem sin skyld OM det skjer noe.

Bedre å la de leke osv inne før dere kommer hjem, så kan man gå på tur sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en 11 åring borte i gata som har alt ansvaret for familiens mops. Hun går faste morgen og ettermiddagsturer. Det fungerer helt utmerket og jenta takler alle tenkelige situasjoner. Hun har gjort dette siden den var valp.

Men jeg har ved to anledninger opplevd at hunder passet av barn har angrepet mine hunder, mulig hundene føler at de skal beskytte barna.

Dere har nok rett, om barna kan klare å passe valpen kommer nok ann på hvor stor den er, og hvor godt trente barna er :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel(veloppdragen) bør valpen være før ungene lufter den etter skoletid, og er alene med den til vi er hjemme fra jobb? Det er en times tid fra de er hjemme til vi er hjemme. Samme på morgenen. Ungene er 8 og 11 år.

Hvordan har dere gjort det?

Så små barm har ingenting ute med en valp/hund alene å gjøre uansett type valp.

Hva om noe skjer?

Hva om valpen sliter seg og blir påkjørt?

En annen hund er kommet seg løs og angriper?

Så små barn er da helt hjelpeløse og en ansvarlig hundeeiere eller forelder utsetter ikke hverken barn eller valp for noe sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange variabler å vurdere når det gjelder hund og barn. Har flere ganger møtt en 10-12 åring med schäferjypling og gutten hadde null sjangs i havet til å holde hunden igjen når den ville bort til min hund - og det skjedde hver gang. Guttungen hylte og skrek og gråt, schäferen løp til og med ut i trafikken for å komme bort til meg og min hund som slettes ikke ville leke og det var kaotisk og lite hyggelig for alle og enhver. Enden på visa var at den gutten ikke luftet familiehunden mer, og slike dårlige opplevelser kan ødelegge mye av gleden ved å ha hund vil jeg tro.

På den andre siden kjenner jeg toypuddelen i gata som blir luftet av barneskole-barn, hunden er veloppdragen og lydig og er ikke noe problem å holde igjen. Bekymringen der er møte med andre hunder og deres reaksjon, små barn og en toypuddel har lite å stille opp mot den gærne elgbikkja som stadig løper løs i nabolaget..

Selv passet jeg både mellompudler og en corgi når jeg var liten og det gikk alltid bra, hadde aldri noen dårlige opplevelser, men kanskje det var enklere før?

Jeg hadde aldri i verden sendt min hund ut på tur med barn, no way no how.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Fremmede barn får ikke låne mine hunder. Så enkelt er det. Kahlo er det svært få som får lufte sånn i det store og hele - hun er ikke helt som alle andre barna i barnehagen. Men Lupin og Kasko er ikke noe problem å sende ut med mamma eller stefar, eller andre jeg kjenner godt. Nå har ikke vi unger i familien, men jeg hadde glatt sluppet Helle til margrete ut med en av gutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste sønn på 13 år var 10 år da vi fikk Blondie i hus. Han fikk lov å lufte henne når han kom hjem fra skolen. Men KUN i hagen, og alltid i bånd. Har fungert helt fint. Minstemann som er 6 år nå derimot, lar jeg IKKE være alene med bikkja. Om jeg skal dusje, lage mat etc så legger jeg Blondie inn på soverommet mitt, hvis ikke eldstemann også er hjemme og kan følge med.. Minsten har en tendens til å leke og kose litt vel viltert med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting var definitivt enklere før. Jeg lufta nabohunden fra jeg var 4. Hadde sikkert regler for hvor jeg fikk gå da, men det husker jeg ikke nå. :) Og etterhvert forsvant regler og jeg luftet flere hunder i andre varianter og størrelser. Aldri noe problem. Husker jeg mista bichonen en gang og han fant en hund å krangle med, jeg fikk så hatten passa av den andre eiern, men ingen skade på hunder. :)

Uten tvil. Jeg tok i mot mitt første valpekull alene når jeg var 12 år jeg, og jobbet fast med å passe hundene til en oppdretter i området fra jeg var 13 år.. Så det må jo komme an på ungen, tenker jeg.. Det finnes unger der ute som er langt flinkere med bikkjer enn hva voksne folk er, så for meg så handler det ikke om alder først og fremst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en hund når jeg gikk på barneskolen. husker ikke helt hvor gammel jeg var, men var under 12 hvertfall. Jeg og en venninne som var 2 år yngre passet den fra den var valp. Jeg husker tiden med valpebitingen som spesielt uhyggelig, ble redd hunden. Utenom det gikk det strålende. Det var en blanding av samojed og islandsk something, mindre enn en shæfertispe var hun.

Jeg passet også shæferen til kusinen min engang, da var jeg rundt 12. Det gikk bra helt til guttungen til kusinen min valgte å rope på den og jeg hadde båndet surret rundt håndleddet. Det gikk ikke fult så bra.

Du må nesten se på det selv, samhandling mellom barn og hund, størrelse på hund, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...