Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden hadde en dårlig opplevelse i dag


Epson

Recommended Posts

Trener egentlig ikke på agility, men de har en bane på hundeklubben, har latt hunden drive litt her og det virker som han syntes det er veldig morro. Trener ikke mye siden han er ung. Det han har gjort hit til er å gå over den bomen( eller hva det heter, jeg har aldri drevet med det så jeg vet ikke hva de forskjellige heter). sånn tre eller 4 ganger før vi går videre på tur.

Det er også mange andre hunder på dette stedet, men i dag var det ingen da vi kom dit.

Men i dag kom det en hund mens han var oppe på den rette delen og da heiv han seg rundt og sklei, og selvfølgelig slei/falt han av. ( Når vi driver der er han alltid løs) :blink:

Og nå er den som han løp over som ingen ting før, drit skummel. prøvde å få han over en gang med masse godbiter og det gikk på en måte men uten at han syntes dette var morro.

Skal jeg bare la være og heller ta med godbiter han virkelig liker om en stund og starte helt på nytt?

Jeg kommer ikke til å være på den agilitybanen før i januar igjen fordi jeg reiser hjem til mine foreldre etter eksamen nå.

(det virket ikke som han har fått noen fysiske skader etter det, da han var helt bajas etter frisbeen etter på, men får holde ett øye med han)

Og hvordan lærer man de den vippe greia? jeg har ikke turt å la han gå på den ennå, og skal i hvertfall ikke det nå :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olyckor sker ibland, speciellt med unghundar som inte helt har kontroll på kroppen sin än :)

En tanke jag har är att jag tror kanske det är bäst att låta honom ta en paus från balansbommen en stund och inte pressa honom på den nu, utan helldre kanske låta honom mogna lite och göra andra saker på banan exempel tunnel, slalom eller bara leka. Men om han närmar sig balansbommen på eget initiativ eller visar intresse så ös honom med ros och lek. Så får du bara se an när det kan passa sig att pröva igen.

Gungbrädan kan man träna in med hjälp av en extra person som kan hjälpa till att hålla i brädan. Kan starta med att locka hunden upp på brädan, berömmer, när hunden står lite över på mitten så tar personen som håller i gungbrädan och styr den sakta ner mot backen så att den inte slår i backen först och berömmer. Så ökar man allt eftersom med mindre stötdämpande hjälp och tillslut klarar man det själv utan hjälp.

Det viktiga tänker jag iallafall nu när han blivit skrämd också är att ta små, små steg och bara ha det kul inne på träningsbanan. Så gå ut av banan när han har det toppers och så ute av banan ska det vara tråkigt. Då kommer han förknippa att inne på banan där är det bara bus och skojj :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk å vær forsiktig med han, hvis hunden er 6 mnd (som signaturen din sier) må du ikke tvinge/la den hoppe hindre som er satt opp (la f.ex pinnen ligge på bakken) og ikke belaste ol. Jeg bare nevner det, jeg vet ikke hva du har gjort og ikke gjort men bare ja. Ikke halshugg med fordi jeg sa det, det er ganske viktig.

Angående vippen så lærer man den ved at en holder vippen oppe, hunden roses når den går på. etterhvert tar man den sakte ned etc. Mange metoder, men ikke la hunden løpe på uten å vite hva det er. Det er ganske ekkelt både for deg og hunden.

Agility er veldig gøy når hundene liker det, veldig lett for eier og hund å bli hektet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk å vær forsiktig med han, hvis hunden er 6 mnd (som signaturen din sier) må du ikke tvinge/la den hoppe hindre som er satt opp (la f.ex pinnen ligge på bakken) og ikke belaste ol. Jeg bare nevner det, jeg vet ikke hva du har gjort og ikke gjort men bare ja. Ikke halshugg med fordi jeg sa det, det er ganske viktig.

Skal ikke halshugge deg. :) syntes dette er viktig selv, så han får ikke lov til å hoppe over hindre.

Bruker egentlig bare slalåmen og den bommen, men skal la han være en stund nå som dere sier og heller ta det sakte igjen.

takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal gå et agilitykurs for å lære deg selv og hunden å ta hinderne riktig. Dermed vil faren for ulykker være redusert drastisk. Så kan du begynne i det små med å lære hunden at stigen ikke er farlig. Og bruk for all del en medhjelper om hunden er redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal se om jeg går kurs ang det etterhvert. Har mer interesse for spor osv. og så må jeg velge ut litt her siden jeg er student, og kurs er dyrt:-)

Egentlig tror jeg agility er lagt på hylla for en god stund fremover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...