Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær som er god på øyeskader


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger å få tak i en veterinær som er god på øyesykdommer/skader på øyet. Aller helst i Bergen, men også i Oslo/Akershus. Anyone?

Tilleggsspørsmål:

Er det noen som har erfaring med hund med skadet på øyet? Det er snakk om en veldig liten skade, men den irriterer slik at det blir mye tåreproduksjon når hunden har hatt øynene igjen en stund (f.eks etter søvn). Det er på pupill-området.

Skrevet

Ernst-Otto Ropstad er vel en av landets fremste øyelysere. Holder mest til på Vet.høyskolen tror jeg? Generelt er vel øyelyserne der de som er dyktigst i landet..

Skrevet

Sita har hatt en skade på hvert øye (mops vet du, stikker ansiktet borti alt hun snuser på/leker med, noen ganger går det galt), men ingen av gangene merket vi noe til skaden før hun hadde hornhinnebetennelse og begynte å vise tegn til smerter. Den første skaden var verst, og ville ikke gro skikkelig. Da måtte blinkhinna syes sammen og være slik i 14 dager, så 4 uker med dråper og salve. Andre gangen holdt det med 14 dager dråper og salve.

Uansett hvor liten skade det er ville jeg hatt en dyrlege til å se på det, øyeskader kan fort være skumle.

Skrevet

Hun prøver å knipe det igjen når det renner såpass, men når hun har vært våken en stund får jeg sett det.

Det er nesten umulig å se, så det kan hende hun har hatt det en stund. Jeg merket det først når hun begynte å produsere mer tårevæske, og trodde det var vanlig puss etc som lå på øyet. Det ser ut til at skaden ligger helt i overflaten, og det eneste jeg ser er at det er litt gråere på ett sted. Som er lite vannmerke.

Skrevet

Vi er veldig fornøyd med Ernst Otto Ropstad. Han er på Groruddalen Dyreklinikk en eller to kvelder i uka. Ellers holder han vel til på veterinærhøyskolen ja.

Skrevet

Hun prøver å knipe det igjen når det renner såpass, men når hun har vært våken en stund får jeg sett det.

Det er nesten umulig å se, så det kan hende hun har hatt det en stund. Jeg merket det først når hun begynte å produsere mer tårevæske, og trodde det var vanlig puss etc som lå på øyet. Det ser ut til at skaden ligger helt i overflaten, og det eneste jeg ser er at det er litt gråere på ett sted. Som er lite vannmerke.

Gråfarge er jo tegn til hornhinnebetennelse.. Sita begynte som sagt ikke å vise tegn til smerte før hun fikk betennelse. Men vi får håpe og tro dere slipper unna med dråper i et par uker :blink:

Skrevet

Jeg har vært hos øyelyseren på Stend med et veldig skadet øye på en hund. Er egentlig veldig fornøyd med den hjalpen hun ga :blink:

Vi var også på Stend med hun eldste våres når hun hadde stær. Det skal vist være en som er spesialist på øyne der, som er veldig flink! :wub:

Skrevet

Vi var også på Stend med hun eldste våres når hun hadde stær. Det skal vist være en som er spesialist på øyne der, som er veldig flink! :blink:

Ernst-Otto Ropstad som flere nevner er bra, uten tvil, men professor Ellen Bjerkås er den suverent beste, hun er leder av nordiske øyepanelet, og den Ernst-Otto har gått i lære hos.

Hun holder også til på Veterinærhøgskolen.

Når det gjelder øyeskader/sykdommer uansett hva det er, så oppsøk for all del en spesialist på øyne, MED EN GANG!

Mange skader kan fort bli verre, feks kan øyet i verste fall punktere og endel ting kan resultere i blindhet for hunden bare på noen dager, i tilleg til at særlig øyeskader medfører store lidelser/smerter for hunden.

Vanlige veterinærer har ofte ikke tilstrekkelig kunnskap om dette med øyne.

Skrevet

Tusen takk for svar, øyespesialisten Ellen Bjerkås er inne i overmorgen, så da fikk de presset inn en time. :blink:

Da er du i gode hender!

Skrevet

Da har Cita vært hos veterinæren. Jeg måtte fremskynde timen, så det ble hos Ernst-Otto.

Cita hadde endothelial corneal dystrophy på venstre øye, men skaden lå heldigvis bare ytterst i epitellaget uten at underliggende blodkar var ødelagt. Hun kan dermed fikse det selv ved hjelp av antibiotika. Hun skal på kontroll igjen om to uker.

Jeg tok ut Fucithalmic 1% øyedråper og Atropin (merke Chauvin) øyedråper, i tillegg til smertestillende. Men siden jeg tok ut alle reseptene beholdt apotekdamen resepten, og jeg tenkte ikke over at det på den står spesifisert hvilke av øyedråpene som skal på først. Det var en av de som først skulle på, deretter skulle jeg vente minst 3 minutter før den andre skulle på. Noen som vet? Skal ringe Veterinærhøgskolen og apoteket i morgen, men hun må jo få øyedråper i kveld og i morgen tidlig også.

sec+4.9.jpg

Her er et bilde av samme sykdom som Cita har, og det ligner en del på hvordan Cita sitt øye ser ut. Det kalles også for "boxersår".

Skrevet

Hvor mange ganger skal du bruke Atropin? Hver time til stor pupill og deretter en gang daglig?

Fucithalmic er litt mer 'kremete' i konsistensen, så den bør taes på sist. Atropin er jo helt flytende.

Det bør gå minst tre minutter mellom hver type dråper, men om du har tid så la det gjerne gå opp mot ti minutter - da får den første medisinen bedre tid til å virke før den blir 'vasket' vekk av de nye dråpene.

Skrevet

Da har Cita vært hos veterinæren. Jeg måtte fremskynde timen, så det ble hos Ernst-Otto.

Cita hadde endothelial corneal dystrophy på venstre øye, men skaden lå heldigvis bare ytterst i epitellaget uten at underliggende blodkar var ødelagt. Hun kan dermed fikse det selv ved hjelp av antibiotika. Hun skal på kontroll igjen om to uker.

Nå skrev du så mye veterinær-snakk at jeg ble litt usikker, men prøver meg likevel: Godt å høre at det gikk så fint! :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...