Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære valpen å bli på eiendommen


malc

Recommended Posts

Nå har vi endelig fått oss hus med hage, og vi har stort sett Lotte løs i gården når vi er ute. Hun er veldig flink å holder seg i nærheten, men ikke når det går hunder forbi selvsagt. Eller mennesker.

Det viktigste for meg i hundeholdet (utenom en glad, trygg og lykkelig hund da) er at den kan være løs, at den holder seg sammen med oss. Kommer dette med innkallingstrening? Det er jo veldig mange som har hunder som bare trasker løs, og de er vel ikke bare blitt sånn av seg selv? Selv om det er det inntrykket jeg får når jeg snakker med aktuelle hundeeiere.

Såeh. Hvordan gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjerder inn hagen med solid og høyt nok gjerdet. Jeg vet ikke hva som kommer med inkallingstrening. Jeg har en hund som har gått på kurs og vi har trent masse på dette. Han kan ikke gå løs med andre hunder i nærheten for da kommer han ikke. Hun som aldri har gått noe kurs derimot, hun kommer nesten alltid og kan godt gå løs. ( Når hun ikke har løpetid slik som nå :-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjerde er vel det beste.

Jeg har en nabo med stooor hage som er bare delvis inngjerdet. De har hunden sin løs i hagen, og når vi går forbi så kommer bikkja løpende å hopper på oss. Så jeg vet alt om hvor forbanna dritt det er! Neste gang det skjer kommer jeg til å ringe på til folka og brøle av all hjertens lyst! :(:(

Bare så det er sagt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske lett å trene "grense" trening, altså hunden har ikke lov å krysse inbilt grense uten lov.

Letteste er å starte med synlig teip og lære at der er det stopp, og jobbe seg derfra! Noen tar det superlett, andre tar det litt lenger tid med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en genial hage, med hekk rundt halve, grøft en vei og skog andre veien. De kan gå ut mellom hekken eller ved innkjørselen. Når jeg fikk yngste valpen nå så var det ikke naturlig for han å løpe bort fra meg og eldstemann i starten, men når han begynte å løpe ut mot veien når det kom folk forbi så sa jeg "nei, kom her" om han da ikke kom var det bare å løpe etter, korrigere og prøve på nyy. Han holder seg på tomta nå, uansett hva som går forbi :ahappy: Men jeg har de aldri løse uten tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...