Hvordan forholde seg til de man møter

[tulip]

OT: Nå høres Freya ut som den gneldrebikkja da Men hun er ikke det altså, det er sjelden å høre lyd fra henne når man er i bevegelse. Står man stille et sted varsler hun imidlertid om noen nærmer seg.

Det var da slett ikke meninga, hun sier jo bare ifra at her er hun Ikke alle som ser henne, bla meg, men det er fordi hun trasker i hælene mine og jeg er ikke vant til å se så langt ned.. *fnis*

[Ganzie]

Jeg kjenner ingen som bruker henne som veterinær, eller vil anbefale henne - det hjelper da noe i et konkurransemarked.

Ellers tror det er like greit å gi dama minst mulig oppmerksomhet (med mindre jeg treffer henne i skogen, da havner jeg i Soppens julekrim for neste år), og at raseklubben fokuserer på saklig og etterrettlig statistikk og informasjon om rasen for de som vil vite mer. Dama har begynt å gå så langt at hun blir gjennomsiktig i sin usaklighet, er det flere som synes.

Beklager OT.

Bare for å fortsette OT, men var det ikke rett etter denne uttalelsen at hun ikke var Vg-dyrlegen lengre?

[Kitano]

(snip)

Høres bra ut ettersom schäfer er en drøm som skal realiseres om noen år.

[SFX]

Bare for å fortsette OT, men var det ikke rett etter denne uttalelsen at hun ikke var Vg-dyrlegen lengre?

Det er nok mulig. I høst uttalte hun seg også i Hjemmet, med noen av eksemplene fra lenger opp...

[SandyEyeCandy]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Da står jeg fint sammen med hundene mens de hilser, ber eieren ta bikkja si idet vi går. Vanligvis slipper jeg Aiko også. Det går med få unntak kjempefint, bortsett fra hvis den andre hunden er lettantennelig. Aiko lar seg nemlig ikke pelle på nesa lenger... Men jeg vil jo gjerne være den som bestemmer hvem hun hilser på...

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Det har hendt et par ganger, vanligvis fra vennene mine uten hund (!) som gjerne knipser og styrer. Aiko veit ikke hva knipsing betyr, så jeg pleier bare å gi beskjed om at de skal slutte med den ekstremt irriterende knipsinga. Også ute på tur, og da pleier jeg bare å si at jeg klarer å oppdra hunden min sjøl, jeg.

De som klapper uten å spørre deg først.Det synes jeg er helt greit idet vi gå rpå tur, fordi shibaer ofte er litt sære og uinteresserte i folk, mens mine blir helt overlykkelige når de ser folk. Det å derimot klappe når vi kjører kollektivt eller lignende, det er helt uaktuelt, men jeg er flinkere til å skjerme Imouto enn jeg var med Aiko, for jeg må avvise færre mennesker nå (og Imouto er ikke styggere enn Aiko var, hehe).

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Da sier jeg at det holder. Eller så eksalerer Aiko leken sjøl, og biter hardt i den som leker hardhendt, sånn som hun og jeg leker. Og da er det brått slutt på leken...

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Festlig at du skulle nevne dette, for jeg tenkte seinest for et par timer siden, at neste gang noen kommer med "gode" råd i møte med meg og jentene, så kommer jeg til å eksplodere fullstendig. De som bare møter oss tilfeldig på en sti eller stopper oss på gata (skjer ganske ofte med disse frøknene) aner overhodet ikke hvem jeg er, hva slags hundehold jeg har, hvor mye erfaring jeg har, eller hva slags visjoner for hundeholdet mitt jeg forsøker å etterleve. *****, forbanna bedrevitermøkkamennesker!

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Jeg pleier aldri å spørre om hundene kan leke idet vi går på tur, og unngår dermed hele problemstillinga.

[Nano]

Jeg tar utgangspunkt i at hun er ganske liten og konfliktsky. Hun går stort sett løs på tur.

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Stort sett går dette greit når begge hundene er løse, men hun kan skvike til hvis de blir for voldsomme. Da er det gjerne unghunder som er større enn henne det gjelder. Vi går videre og sier bare at det ble visst litt for mye det der. Noe som har resultert i at hun kommer inntil beina mine når hun ikke liker situasjonen. Om det da er flere hunder der, kan vi godt stå der en stund hvis de andre hundene ikke er borti henne, før vi går videre. Er min egen i bånd derimot, synes jeg det er litt frekt at andre slipper bort sin hund, men slipper henne løs om det er mulighet for det. Det er sjeldent jeg orker å si noe på det.

Jeg pleier å møte folk slik de møter meg. Er hunden i bånd, tar jeg min i bånd eller holder henne ved meg. Jeg fikk litt panikk da jeg møtte en husky på en smal vei, som mannen holdt i kort bånd, men ikke under kontroll. Noe som førte til at den gikk på Frøya i det vi passerte og sendte henne rett ut i bilveien! Da skulle jeg gjerne ha kjeftet, men var jo litt vel opptatt med å få henne opp på fortauet igjen ... Hvis hun en sjelden gang er i flexi, får hun ikke hilse på andre hunder, fordi det kan bli store skader av snora. Det samme gjelder når andre hunder er i flexi.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Dette har vel skjedd to ganger med kompiser av meg. Hun skjønner ikke noe av det og tror at de byr opp til lek, så jeg avleder dem begge og finner på noe annet. Så lar jeg dem ikke møtes helt uten premisser neste gang. Skal hun møte nye venner av meg, pleier jeg å si i fra på forhånd at det ikke er lov å gjøre noe mot henne, men at hvis hun er irriterende på et nivå jeg ikke ser selv, så er det bare å si fra, så kan jeg fikse det.

De som klapper uten å spørre deg først.

Det er stort sett helt greit. Er det ikke et problem for hunden, så er det ikke et problem for meg. Men de som ikke spør, blir ofte møtt med ett par møkkete poter på leggen. De som spør først, får derimot mye skryt og en rask forklaring om at hun kan hoppe litt, men at jeg stopper det. Men de sier da at det går så fint så.

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

"Hardhendt? Hva er det for noe." Hilsen Frk. Piraya. Jeg advarer om at hun biter hardt hvis man girer henne opp for mye og lar henne bite hardere og hardere. Unger får hun ikke lekebite på naturligvis. De vi møter jevnlig har lært seg at hvis hun begynner å bjeffe, så har de gira henne opp litt for mye og roer seg selv ned med en gang.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Jeg er stort sett åpen for råd. Har enda ikke opplevd å få råd om at jeg må vise at jeg er sjefen osv, men en del praktiske råd har jeg tatt godt i mot. Beskjeden om at jeg burde avlive hunden(en som ikke var min), var derimot ikke like velkommen! Hvis jeg får råd som er selvsagte for meg, så kan jeg avbryte litt ved å fortsette i det samme sporet og fortelle akkurat hvordan vi har gjort ting. Det er jo så koselig å snakke om egen hund! ;p

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Møter vi slike, så går vi videre. Det er stort sett noe jeg gjør når jeg opplever at en situasjon ikke fungerer opptimalt for hundene, bare gå videre.

Generelt synes jeg det er koselig å møte hunder på tur, men vi pleier ikke å hilse i bånd med mindre den andre viser null interesse i å hale inn sin. Da lager jeg ikke noe oppstyr av det, men lar de snuse på hverandre mens jeg fortsatt går videre. Jeg sier "Sånn, da går vi videre da", før båndet blir stramt. Det er jo litt kjekt at hun mestrer båndhilsing også. Blir vi stående, vil hun bare leke og det fungerer jo ikke med tanke på at det stort sett bare er ved bilvei hun er i bånd. Hvis hun skulle bli angrepet av andre hunder, kommer hun løpende til beina mine, slik at jeg får huka tak i den andre hunden og vente på at eieren skal få tilbake vettet og hente den... Men jeg ville aldri holdt i den andre hunden, hvis min egen fortsatte å forsvare seg, noe hun ikke gjør. Det var spesielt en episode som overrasket meg litt. Vi gikk på en sti og hun var løs, hvor det kom to fuglehunder mot oss, foran eierene sine. Hun stopper opp og blir stående bak meg, fordi hun reagerte på et truende kroppspråk i den ene hunden. Jeg fortsetter å gå videre en 20 meter før jeg møter på dem og sier "Hun reagerer visst på stirringa på hunden din", hvorpå de ber meg om å passe på hunden min. Da var altså alle hunder løse, og jeg skjønner fortsatt ikke hva de mente med den kommentaren. Hvorfor var ikke deres hund i bånd om den var så irritert på andre hunder? Uansett, så løste hun situasjonen bra selv med kroppspråket sitt. Da gikk jeg ikke videre før hun var ferdig med å "snakke" med den andre hunden, fordi hun ville ha følt seg tvunget til å avbryte kommunikasjonen hvis jeg gikk. Noe som kan føre til at den andre hunden bikker over og angriper.

Hvis vi møter valper som vil hilse, så blir jeg litt usikker. Hun begynner å bli voksen og tålmodig nå, så vi kan bli stående i 2-3 minutter før jeg sier at vi må gå videre nå. Selv om hun ikke reagerer eller gjør noe slemt mot dem, så er det bra å holde det på et mestringspunkt, tenker jeg. Hvis valpene er små nok til at hun girer dem opp til lek, så kan vi bli stående en stund til, men da går jeg videre når jeg tror det begynner å bli nok for den andre hunden.

[Nirm]

Jeg har aldri vært så veldig begeistret for "leke med alle vi møter" opplegg, men etter å ha flyttet til byen, har jeg måtte senke skuldrene litt på det. Hundene mine går mye løse, og vi treffer jo løse hunder til stadig. Og i stede for å styre med å rope inn, sette på bånd og alt slikt, så får livet gå sin gang nå så lenge den andre part signaliserer at de synes det er greit. Hundene mine er ukompliserte, sosiale og med godt språk, og de bråker jo ikke med andre hunder. Som oftest er det litt hilsing bare, og noen få leker de med. Traff en meget usikker schäferhannhund på tur for en stund siden, og alle var løse. Heldigvis hadde han en meget fornuftig eier, så da den reagerte på mine hunder, så lot han hund være hund og bare passerte oss, og hundene fikk ordne opp selv. Det gikk utmerket, men hadde han gått og tatt i hunden sin der, trur jeg den hadde reagert helt anderledes.

Båndhilsning er totalt uaktuelt (hverken "leking" eller snute mot snute), og møter jeg på slike, så går jeg imellom og passerer de raskt, eller går godt ut av stien. Det fungerer i 99% av tilfellene, de andre snakker jeg til og ber de fjerne hunden. Skal hunder hilse, skal de være løse.

Nå har jeg schäferhund, så jeg er særdeles lite plaget med folk som klapper uten at de spør først. I tillegg bor jeg i et område med stor andel ikke-vestlige mennesker, og da synker den andelen betraktelig. Ellers prøver jeg å si til folk på en pen måte at det kan være lurt å spørre om de kan klappe hunden. Det er lenge mellom hver gang jeg møter på folk som bare klapper på hundene i bånd uten å spørre. Er de løse, så får nå folk lov til å ta kontakt og klappe de. Her jeg bor nå er barna særdeles flinke til å spørre om lov, og de legger fra seg evt akebrett og slikt før de klapper når jeg ber om det. Synes egentlig barna i området her er veldig hundevennlige, for de oppfører seg alltid bra rundt hundene.

Slike som gir meg en masse råd, bruker jeg bare å si "ja og ha" og nikke og smile. Det er ikke alltid jeg gidder å ta diskusjoner ang treningsmetoder eller oppdragelse med folk jeg anser at en diskusjon ikke kommer til å føre noe sted henne, eller gi meg noe.

Folk som prøver å oppdra hundene mine, eller behandler de hardhendt er det også lenge siden jeg har vært borti. Sist var en instruktør på et kurs som behandler Nirm på en måte han ikke likte, og Nirm var raskere enn meg med å si i fra om at han skulle kutte ut. Festlig spretne folk blir når en BC flekker tenner og brummer skikkelig grovt. Men de ungene som kasta flasker på Bogar eksploderte jeg på regelrett. Men folk får sjeldent sjanse til å gire opp hundene mine overhode, siden jeg tar de fort ut av situasjoner der folk ikke oppfører seg skikkelig. Nirm går vekk fra folk som ikke oppfører seg skikkelig som oftest, og Vida er jeg særdeles påpasselig på at folk ikke girer opp av forskjellige årsaker (ergo folk får ikke herje med meg heller om hun er løs, siden det ikke nødvendigvis blir noe happy ending av det). Men skulle de finne på noe slikt, snakker jeg til de.

[Guest LXT]

Jeg har det på mange måter sånn som Emma beskriver. Det kommer litt an på dagen egentlig. Noen dager skal jeg på en langtur og er ikke interessert i å snakke med andre/la hundene hilse. Andre ganger kan jeg være på en kort lufteutr og fortsatt ikke har lyst til å prate eller føler det er behov for at hundene skal hilse. Og det spesielt hvis jeg møter andre med hunder som drar alt de kan i båndet for å nærme seg oss, hesblesende, bjeffende og jaggu kommer de nærmere og nærmere til tross for eiers halvhjertet insats for å prøve å holde hunden igjen. Da gir jeg klare signaler om at vi ikke skal hilse.

Møter jeg eier og hund som er rolige og ser ut til å være nysgjerrige på oss uten at det "tar helt av", og eieren spør om de kan hilse, så kan jeg godt si ja til det. Vi skravler mens hundene leker, uten bånd selvsagt.

Ellers til det TS spurteom:

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Da ber jeg eier om å rope på hunden sin eller bare går forbi og indikerer at vi ikke skal hilse. Jeg kjenner jo ikke hunden, så da synes jeg det er greit å blir spurt først så jeg kan avgjøre om det er aktuelt å hilse eller ikke.

Det hender ofte at folk slipper hunder bort faktisk, uansett om jeg gir klare signaler om at vi ikke skal hilse. Spesielt hilser vi ikke på aggressive, eller gira hunder som ikke kan komme fort nok bort til oss. Eier sier mange ganger at "han er bare snill altså, gjør aldri noe". Og da tenker jeg som så at, "hvordan vet du om min(e) er det da?" Der jeg bor tar folk det ofte som en selvfølge at man hilser, noen bemerker høyt til hunden sin i en stakkarslig tone at "de ville ikke hilse på deg de! nei, de VILLE IKKE de....!!"

Jeg liker at folk spør før de slipper hunden bort.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Ingen andre skal oppdra min hund, men om han eks blir bajas og hopper og spretter, så er det klart de får snakke til han/få han til å slutte. Eller andre lignende ting.

Har andre tips og råd når vi snakker om ulike emner, så er det helt ok å komme med det. Men oppdragelse av hunden min tar jeg meg av selv.

De som klapper uten å spørre deg først.

Det skjer ikke, for Marvin liker ikke at fremmede buser bort for å tafse. Han rygger og viser klare tegn på at "deg kjenner ikke jeg!"

Og tar de ikke hintet da, så sier jeg at hunden ikke liker fremmede. Da funker det

(Han må hilse på dem og bli litt kjent før klapping er greit)

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Da ber jeg de om å la være å gire opp hunden, enkelt og greit. Det er ingen grunn til å gire ham opp, for det klarer han helt fint selv. Dersom andre girer han opp

i tillegg (noe som skjer), så blir det bjeffing på høyt nivå og texas, julaften og halleluja.

Jeg har opplevd at noen har blitt fornærma når jeg prøver å si fra på en ok måte, og da svarer de med at: "jeg gjorde jo ikke det det! jeg girer han jo ikke opp, han gjør det selv!" eller "men det er jo så gøy!" (Noen står og stirrer han inn i øynene til han begynner å bjeffe og blir usikker på hva personen egentlig vil. Jeg ber personen om å være så snill å ikke stirre hunden i øynene på den måten, for han blir usikker når man gjør det. Og personen svarer selvsagt: " hæ? jeg gjorde ingen ting! jeg å han ikke i øynene en gang, han bare begynte å bjeffe selv. Herregud!")

Og så er personen furt en stund...

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Er det nyttige råd, så tar jeg det til meg/diskuterer det. Er det vås og/eller ting som ikke fungerer for meg, så sier jeg bare ja og ha og lytter på hva personen sier.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Da svarer jeg et eller annet om at vi ikke skal hilse, og går videre på turen vår.

Jeg har møtt ei med en St. Bernard som ville hilse på Marvin. Han bokstavlig talt reiv og sleit i båndet for å komme nærmere. Og det er jo en ganske stor hund, eieren klarte ikke å holde igjen, og spurte om de kunne hilse på vei bort mot oss. Marvin ble ikke gira en gang, han holdt seg rolig ved siden av meg med ørene bakover, med et blikk som kunne ha sagt: "hva er det med deg a?"

Vi sa nei, og hun ble faktisk sur..

[Guest 2ne]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Eneste stedene det skjer, er på stevneområder, merkelig nok. Men jeg pleier bare å holde mine hunder bak meg, og sier at de ikke skal hilse. Det er til nå ingen som har protestert på det

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Det rekker de ikke. Skal de hilse på valpen (for jeg regner med at det er valper vi prater om, voksne hunder har forhåpentligvis bitthemning alt?), så får de beskjed om at valpen kan bite, og hvis det er et problem for de, så kan de droppe å hilse på den.

De som klapper uten å spørre deg først.

Det ser jeg ikke på som noen big deal, de må jo bare klappe, men da får de tåle at de blir hoppet på

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Da sier jeg ganske enkelt at bikkja ikke liker det, og at om de blir bitt så har de fortjent det - det pleier å stoppe folk flest.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Stort sett så bare jatter jeg med.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Vi leker bare med hunder vi kjenner vi, så det er ikke et problem.

[TonjeM]

Er jeg ikke morsom? *flir*

Absolutt! Man må bare notere seg alle fordeler med schäfer!

Hos oss:

De som slipepr bort bikkjene sine til lille basenji - jeg sier ifra at det vil smelle og det må de da kunne se på henne også - hun er jo rasende.

De som slipper bort til Tomsingen må jeg innrømme stresser meg mer, Tomsingen er litt av et mobbe-offer han - mange hunder som får lyst "å ta han", uansett hvor snille og greie de er ellers. Og siden jeg stresser, øker selvfølgig sannsynligheten for at akkurat det skjer.. så jeg lar dem hilse litt - og passer på å gå før den andre hunden finner ut at den egentlig godt kunne tenke seg å banke lille Tomsing.

Å oppdra mine hunder.. synes ikke det er mange som prøver på det. Kan ha noe med hvor jeg bor da.. det spørs helt hvem det er som gjør det og hvordan de gjør det. Av og til er det veldig greit om et eventuelt "offer" sier ifra selv om at de ikke liker å ha en flat i skrittet feks, jeg tror det har bedre læringsverdi enn om jeg alltid er den som korrigerer.

Vedr oppgiringen. Det har jeg null toleranse for.

Klapping - nei - de får ikke klappe basenjien. Hvis noen gjør det allikevel uten at jeg får stoppet det, så knurrer hun heftig, og trekker de ikke hånden fort tilbake da, kommer hun med et skinnangrep. Hun har aldri bitt, og slik ønsker jeg at det skal fortsette. Tomsingen er det bare å klappe, men som oftest får ikke folk gjort det for han henger rundt øra på dem eller de strever med å plugge han løs fra skrittet deres..

Vedr rådgivningen. Spørs hvem det er som gir råd. Mennesker jeg har respekt for kunnskapen hos, da lytter jeg og diskuteter. Andre ignorerer jeg (snurper sammen munnen som lille basenji gjør når hun driver med intens ignorering)

Leke sammen - uansett båndføring - jeg vil ikke at hundene mine skal leke med hunder jeg ikke kjenner. Så det er en no deal.

[Guest Jonna]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Jeg er en megge på tur jeg, liker ikke andre enn mine venner. Så med mindre jeg kjenner de som evt kommer mot meg. Så er hundene mine i bånd ved min venstre side eller fått beskjed om å legge seg. Om hundne da kommer bort så hindrer jeg hunden i å komme fram til mine. Enkelt og greit.

Når jeg bodde i Oslo med Blaze så gikk hun mye løs. Hun fins ikke sosial med andre hunder enn sine egene (nesten som meg hun *ler*) Og gikk rett forbi andre hunder samme hvor mye de prøvde ta kontakt.

OM jeg har en valp så plukker jeg den opp om det kommer noe ukjent noe, og om ikke jeg gir tydelig nok signaler for hvor intimsonen vår er, så gjør Blaze det. *ligg unna valpen*

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Vil vel egentlig ikke si hva jeg hadde gjort om noen fant ut de skulle gjøre det og det ble gjort på en utrivlig måte.

Om en valp biter meg så hadde nok jeg også sagt "au" e.l. for å få den til å stoppe, selv om det ikke var min valp. Det spørs jo hva du mener med å straffe

De som klapper uten å spørre deg først.

Good Luck! Håper du vet hva du gir deg ut på. *fniser*

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Good Luck igjen..

Evt så har jeg faktisk en stemme jeg også som sier "Nå holder det!"

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

*vinker* og sier at jeg skal på tur nå.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Leker bare med mine venner. Så det er ikke noe tema.

[Mika]

*snippet hvordan det er å ha schäfer*

Er jeg ikke morsom? *flir*

Det var litt overraskende å bare ha bc... da snudde verden seg på hodet og jeg ble plutselig statist i en eller annen surrealistisk verden, hvor slikt foregikk. Altså for meg, jeg har hatt tre schäfere og er vant til å gå alene og få "hjelp" til oppdragelse.

Savner av og til det å ha schäfer. Spesielt hvis man har det travelt og skal inn på butikk der det er lov å ha med seg hund, og køen er milelang.

Da er det veldig kjekt å ha schäfer, voksen schäfer vel å merke. For køen har en tendens til bli borte, sånn svusj...ren magi det der

Er jo litt dumt de gangene betjeningen også bare forsvinner i løse lufta da...

Men nok OT.

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Skjer veldig sjelden.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Det har hittil ikke skjedd. Men jeg bruker å gi beskjed om at hvis hunden er for klengete, masete, så må de være så snill å gi ham beskjed om å gå bort. Hvis de ikke får det til (hvilken hund tar et menneske seriøst når mennesket fniser, vifter med en hånd og messer med halvhøy lattermild stemme: gå bort, gå bort, gå bort)så gjør jeg det.

De som klapper uten å spørre deg først.

Skjer sjelden.

Jeg er faktisk imponert over hvor flink små barn er til å spørre

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Min hund elsker at folk tar skikkelig i ham når de skal kose. Han syns sånn lett berøring er ekkelt. Så jeg må faktisk gi beskjed til folk som vil klappe/kose at de må ta ordentlig i ham.

Stirring og hodeklapping er noe han har blitt trent på siden han var valp så det virker å være helt ok for ham.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Det er helt i orden det, hvis jeg har god tid. Man får høre og vite utrolig mye rart om sin egen hund av fremmede mennesker som kanskje har sett dyret i ett par minutter.

Et av de bedre rådene jeg har fått var ang renslighettrening av valp. Fyren mente det godt han, men ble litt snurt når det viste seg at jeg har en amstaff på nesten 8 år og ikke en boxervalp som han mente det var

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Skjer ikke. Skal det lekes så skal hundene være løse.

[Bell]

Har et spørsmål. Hvordan forholder man seg til ikke-vestlige/muslimer som syns at hunder er ekle skadedyr? Jeg vet at ikke alle muslimer osv hater hunder, men mine naboer gjør det. Og nå har det virkelig toppet seg. Han ene prøvde å slå Bell med en vanndunk, helt uprovosert. Vi var på vei forbi ham for å komme oss inn etter en tur. Hun var i bånd og var helt rolig. Han får for seg at hun kommer til å komme borti ham elns og begynner å slå etter henne med vanndunken. Er det mulig?

Tidligere har jeg fersket en av de andre naboene i å bruke vårt bosspan og da kom Bell med et uhell borti ham med nesen. Han heiv seg til siden og skreik som en liten jente. Da trodde jeg at han var redd og sa unnskyld, men jeg har jo sett i ettertid at hele familien hans går store omveier rundt meg når jeg har med Bell. Og det er greit det. Men å slå er bare å gå altfor langt.

[Nano]

Det er surt når folk er så redde. Kanskje det kan hjelpe om du korter inn båndet, signaliserer at du har sett dem og passer på hunden. Litt sånn overdriving av kontrollen, om du skjønner? Etter hvert vil de kanskje roe seg ned.

[Bell]

Det er det jeg gjør nå og har gjort de siste 5 mnd'ene. Men i går glemte jeg meg i to sekunder og jeg så ikke at naboen min var der :/ Synd å måtte være så på vakt hele tiden. Fra nå av får jeg ta en omvei.

Det her er forsåvidt problemet med folk som klapper hunden min i forbifarten. Hun lærer seg at alle kommer til å stoppe for å klappe henne og så kommer jeg i sånne situasjoner som det her.

[Kaja]

Mye rare folk ja!

Jeg bor i et skikkelig hundenabolag, og jeg er sikker på at det bor hunder i annethvert hus, menst..

Cosmo er høyt elsket av alle i gata, og alle skal hilse, noe som er helt greit siden Cosmo begynner å kjenne folk.

Hundene leker alltid når vi møtes, og det har gjort han supersosial, og han skal alltid hilse på andre hunder vi ikke kjenner (noe som kan være noe irriterende)..

Hender jo at Cosmo kommer seg ut døra uten at han har bånd på seg, og da er det utrolog kjekt å kunne banke på hos en annen nabo og spørre om man får låne hunden i noen sekunder så man får tak i sin egen. Da ler de alltid av oss og roper på sin egen hund og sier at den må komme stakkars meg til utsettning.. Hehehe

Utenom her vi bor så er det utrolig mange som skal vite mer om denne rare eller veldig vakre rasen, da det er veldig få som vet hva en basenji er har jeg funnet ut. Men cosmo vil ikke hilse på folk han ikke kjenner, så stort sett har jeg musikk på øret og slipper den biten.

Samme om når man forteller at det er en rase som ikke skal gå løs, nei da får man virkelig høre at det er jo bare å trene det.

Cosmo får ikke hilse på random hunder uten at han er løs, mens veldig mange andre eiere bare slipper hundene bort, men det holder å spørre pent om de kan stramme inn/ta tak i sin hund, så er problemet løst

Så vi har sjelden problemer der!

Spørs om folk er så keene på å hilse på granden etterhvert da, hehe.

[Emilie]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Mest sannsynlig ingen ting. Mulig jeg slipper min/mine hunder også sånn at det skal bli en litt mer fair sammenkomst. Så får det gå som det går.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Så lenge det ikke er urettferdig, så er det bare å slå ut håret og prøve seg...

De som klapper uten å spørre deg først.

Hehe, skjer ikke så ofte med frk. schäfer det da, men sankten var det mange som skulle plukke på, helst når jeg sto med ryggen til. Ikke noe problem det heller - fordi jeg har ganske så greie hunder og jeg har ikke noe behov for å oppdra folk heller.

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Ok, da skal man være rimelig hardhendt for at hundene skal mistrives i hvert fall. Men i så tilfelle, så gir jeg beskjed om at det er nok, ellers så er det en som kommer til å glefse vedkommende i trynet (fordi bikkjen er så giret - ikke forbanna).

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Nikker helt sikkert høflig og tar til meg det som skulle høres fornuftig ut, resten går ned med en klype salt.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Ber dem om å slippe hunden, det har liten hensikt å la to fremmede hunder "leke" med hverandre i kobbel. Hvis det ikke er mulig, så blir jeg ikke stående lenge.

[Emilie]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Skjer ikke, jeg har schäfer

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Skjer ikke, jeg har schäfer Jo en gang har jeg opplevd det med A som valp, de fikk klar beskjed om at de kunne oppdra sin hund og jeg skulle oppdra min hund. Det var ene og alene min oppgave og ingen andres. Folk får lov om jeg kjenner dem, men da skal jeg vite at de er rettferdige, og de skal vite hva jeg tillater at de korrigerer min hund for

De som klapper uten å spørre deg først.

Skjer ikke jeg har schäfer

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Skjer ikke, jeg har schäfer

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Den derimot skjer titt og ofte! Jeg har schäfer og dertil er det ekstremt mange som mener en hel del om oppdragelse, håndtering og små damer med store hannhunder.. Jeg jatter med orker ikke å si noe mer om det.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Skjer ikke, jeg har schäfer :(

Er jeg ikke morsom? *flir*

Det var litt overraskende å bare ha bc... da snudde verden seg på hodet og jeg ble plutselig statist i en eller annen surrealistisk verden, hvor slikt foregikk. Altså for meg, jeg har hatt tre schäfere og er vant til å gå alene og få "hjelp" til oppdragelse.

Signeres!

[Nano]

Det er det jeg gjør nå og har gjort de siste 5 mnd'ene. Men i går glemte jeg meg i to sekunder og jeg så ikke at naboen min var der :/ Synd å måtte være så på vakt hele tiden. Fra nå av får jeg ta en omvei.

Det her er forsåvidt problemet med folk som klapper hunden min i forbifarten. Hun lærer seg at alle kommer til å stoppe for å klappe henne og så kommer jeg i sånne situasjoner som det her.

Regner med du har tatt hunden på motsatt side av dem også. Kjipt når folk er sånn ja. Kanskje det går an å ta en prat med dem, hvis du vet hvem de er? Du kan jo prøve å gå i mellom når du møter andre folk som ser ut som om de vil klappe henne. Slitsomt, men det er vel verdt det om hun ikke blir overgira på akkurat det.

Kom også på at enkelte fremmede fant på å løfte opp hunden og vri henne over på ryggen for å gi henne en babyklem. Da var jeg litt skeptisk ja. Hun takler det fint, så jeg tok henne lett ned og sa i fra om hvorfor det ikke er så lurt å løfte fremmede hunder opp fra bakken på den måten.

[Monaa]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Her har eg hatt en ekkel episode der en shefer kom fra ingensted og gikk til angrip på hunden min. Jeg fikk litt panikk, og så plutselig eieren kom løpende. Jeg begynte å skrike til han om at han måtte ta bikjen i bånd. Så ikke ut som han hadde helt kontroll, men gikk heldigvis bra.

Ellers synes jeg det er hyggelig å hilse på andre hunder, men spør alltid om lov først

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Her kommer det litt an på hvem det er. Når venner uten hund står å skriker og knipser osv på hunden min (pga bagatell ofte) blir eg SUR!. Men om vi møter noen ute, og noen vil hilse, og hunden min hopper opp, går det helt fint de sier ifra

De som klapper uten å spørre deg først.

Tror jeg ikke eg har opplevd. De fleste har spurt, noe eg setter pris på

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Har jeg ikke opplevd, men hadde nok sagt ifra.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Nala er min første hund, så setter alltid pris på gode råd.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt)

Dette har eg opplevd mange ganger, men synest jeg er opp til de.