Hvor mange hunder pr person?

[Guest 2ne]

Grunnen sa jeg i innlegget du quotet jo. Nei ikke alle er slik som jeg beskrev, tror du jeg tror det?

Nei, det sa du ikke, og ja, det tror jeg at du tror.

Men hvis man som oppdretter ikke ser på egenskapene, om hunden passer bra til standarden osv, og så vil ha ett kull fordi de har forelsket seg i akkurat DEN hunden, det blir for meg feil i forhold til at man skal forbedre selve rasen, ikke sitt eget hundehold. Men alle avler ikke for å forbedre rasen.

Og da spør jeg igjen - er det en motsetning mot å "forelske seg i akkurat DEN hunden", og å forbedre selve rasen? Det kan vel muligens være sånn at man "forelsker seg i akkurat DEN hunden" fordi man mener at den er rasetypisk? Fordi at man mener at "akkurat DEN hunden" har noe å tilføre rasen? At kanskje til og med "akkurat DEN hunden" er over gjennomsnittet bra?

Og ja man ender opp med mange hunder om man på liv og død skal ha en valp fra hvert kull i landet som blir bra. Men igjen, klarer man å gi hvert individ det det trenger så er det vel ikke noe problem.

Nei, det burde ikke være et problem da, nei.. Men allikevel så sitter det altså et helt hundeforum fullt av folk som mener og synser noe om at folk burde klare max tre hunder - merkelig det der, altså..

[pippin]

Nei, det sa du ikke, og ja, det tror jeg at du tror.

Ja ok... ;)Ikke noe vits i å diskutere med deg da for du "leser" jo bare det du vil lese..

Og da spør jeg igjen - er det en motsetning mot å "forelske seg i akkurat DEN hunden", og å forbedre selve rasen? Det kan vel muligens være sånn at man "forelsker seg i akkurat DEN hunden" fordi man mener at den er rasetypisk? Fordi at man mener at "akkurat DEN hunden" har noe å tilføre rasen? At kanskje til og med "akkurat DEN hunden" er over gjennomsnittet bra?

Jeg sa ikke at ALLE oppdrettere gjør det på den måten. Leser du ikke hva jeg skriver? Ja kanskje hunden passer perfekt og er den perfekte rasehunden, og det er da bra det? Aldri har jeg sagt noe annet. Bare fordi jeg ikke skriver alt jeg mener så betyd det ikke at jeg holder med det ene eller det andre. vanskelig det der når man ikke får det inn med teskje..

Nei, det burde ikke være et problem da, nei.. Men allikevel så sitter det altså et helt hundeforum fullt av folk som mener og synser noe om at folk burde klare max tre hunder - merkelig det der, altså..

Fordi folk ikke er så høytidelige som andre og ikke ser noe "galt" i å nevne hva de synes. Alltid er det noen som er "bedre" enn andre som kommer med vise ord om at man ikke burde bry seg en døyt om hva andre folk foretar seg. Det blir for dumt. Alle har lov til å tenke og utrykke seg akkurat som de vil.

[Reject]

Alltid er det noen som er "bedre" enn andre som kommer med vise ord om at man ikke burde bry seg en døyt om hva andre folk foretar seg. Det blir for dumt.

Og ALLTDI er det noen som mener de er så mye bedre enn alle andre at de kommer med vise ord og råd om ting de ikke aner noe om, og til og med skal mene og bestemme hvor mange hunder den enkelte skal ha, og DET blir FOR DUMT det!

[Nirm]

Fordi folk ikke er så høytidelige som andre og ikke ser noe "galt" i å nevne hva de synes. Alltid er det noen som er "bedre" enn andre som kommer med vise ord om at man ikke burde bry seg en døyt om hva andre folk foretar seg. Det blir for dumt. Alle har lov til å tenke og utrykke seg akkurat som de vil.

Aner ikke hvorfor jeg ikke fikk sitert innlegget ditt riktig, men det er i hvert fall sitert til pippin.

Som du sier har alle lov til å tenke og uttrykke seg som de vil. Det har både de folkene som mener at man ikke bør ha hund så sant man omtrent ikke er hjemmeværenende millionærfrue slik at man både har ubegrenset med tid og penger, og vi som mener at det er andre ting som teller i et hundehold enn å telle antall hunder i et hus.

Noen av oss klarer å se litt utenfor vår egen lille verden. Om det høres ut som om jeg trur at jeg er så mye bedre enn alle andre, så skal jeg overleve med at folk synes det. Men jeg mener nå en gang ikke at min "smertegrense" på antall hunder er noe fasitsvar på hvor mange hunder andre bør eller ikke bør ha. Jeg ser ikke poenget med engasjemanget i antall hunder. Jeg ville heller lagt mitt fokus på hvordan hundene har det, ikke om de er 2 eller 4 eller 8 hunder i huset. Det er ofte en god del faktorer inne i bildet som man ikke har noen aning om (og har man så god oversikt over naboen eller hun som bor 3 kvartaler ned i gata, så burde man kanskje få seg et liv...). Som det var nevnt tidigere i tråden, så har døgnet 24 timer for samtlige av oss, men hvordan vi prioriterer disse timene er jo ganske så forskjellig. En person som MÅ se 3 timer på TV hver dag og henge med venner hver eneste kveld etter jobb (der man ikke kan ta med hunden sin) og reiser utenlands i forbindelse med jobb minst en gang i månden, burde kanskje ikke hatt en hund en gang, men vedkommende som eksempel har hjemmekontor, bruker få timer foran firkanta skjermer, har andre fritidsinteresser og vennemøter der man har med hundene for det meste hadde fint klart og hatt et høyere antall hunder. Rase har jo mye å si også egentlig, det forskjell på å ha en flokk (Edit: beklager, større gruppe...) med maller kontra papillon liksom...

I tillegg så er hundeeiere en ekstremt lite homogen gruppe. Det eneste felles vi har, er at vi har hund. Ellers så er det alt fra sosialklienter til skipsredere som driver med hund, man har alt fra folk som er mentalt tilbakestående til folk som er potensielle Mensamedlemmer. Alt fra skolelys, til de som strøk i det meste. Fra de som har meget høy sosial intelligens, til folk med sosial angst. Altså hele spekter innen det meste, både når det kommer til jobb, utdannelse, inntekt, helsetatus, psyksike problemer, IQ, you name it hvilke forskjeller vi kan trekke inn. Hvordan kan man da sette et fasitsvar på en gruppe som er så lite homogen egentlig?

Men kanskje det er dere som trur at dere er så mye bedre enn andre? At dere har fasitene på hvor mange hunder folk bør ha, uansett om dere kjenner de eller ikke? At dere er så mye flinkere enn alle andre, slik at dere kan avgjøre om de har et bra hundehold eller ikke? . At det er dere som veit akkurat hva en hund trenger for å ha et lykkelig hundeliv?

En annen ting, er jo at jo eldre man blir, jo mindre fasitsvar sitter man på egentlig... Men man har massevis av livserfaring som tilsier at livet aldri kommer med fasitsvar...

Dessuten blir det for dumt å mene at noe er for dumt. For de som sier at andre er dumme, de er dumme de. Eller noe sånt kanskje.

[pippin]

Ehm javel.. SKal vi stenge av tråden da eller siden det er så teit og unødvendig å snakke om hvor mange hunder man kan ha? Da er det nok alt for mange tråder her på sonen som burde vært stengt.

Reject: Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen på denne sonen. Jeg er ingen selvskryter og setter meg ikke høyere enn andre. Det er bare lavmål å gå rundt å tro at man er det. Råd og vise ord har jeg ikke kommet med heller. Bestemme over andre og deres hundehold har jeg ingen planer om heller. Folk får ha så mange hunder de VIL, så lenge de klarer å gi HVER OG EN det den trenger for å ha det så bra som mulig. Jeg har bare fortalt mine tanker om saken. Tolk det som du vil

Nirm: Ja rase har noe å si, ingen som har ment noe annet vel? Men for at hver hund i en stor flokk skal få det de trenger, mener JEG at det kanskje kan bli litt mye med 6 eller mer hunder. Hvis hvermansen som har så mange hunder klarer å gi de det de trenger så er det flott! Men jeg tror personlig ikke at en person, med full jobb og familie med barn som skal ditten og datten, klarer å gi HVER hund det den trenger. Men igjen, de finnes nok der ute de som klarer det også! Og JA dette er jo forskjellig i de forskjellige husholdningene! Jeg er klar over det. For en person med hund som livet er det nok ikke noe problem.

Men siden alle er uenige i hvordan en hund har det aller best, så blir man aldri enige uansett

[Reject]

Ehm javel.. SKal vi stenge av tråden da eller siden det er så teit og unødvendig å snakke om hvor mange hunder man kan ha? Da er det nok alt for mange tråder her på sonen som burde vært stengt.

Reject: Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen på denne sonen. Jeg er ingen selvskryter og setter meg ikke høyere enn andre. Det er bare lavmål å gå rundt å tro at man er det. Råd og vise ord har jeg ikke kommet med heller. Bestemme over andre og deres hundehold har jeg ingen planer om heller. Folk får ha så mange hunder de VIL, så lenge de klarer å gi HVER OG EN det den trenger for å ha det så bra som mulig. Jeg har bare fortalt mine tanker om saken. Tolk det som du vil

Nirm: Ja rase har noe å si, ingen som har ment noe annet vel? Men for at hver hund i en stor flokk skal få det de trenger, mener JEG at det kanskje kan bli litt mye med 6 eller mer hunder. Hvis hvermansen som har så mange hunder klarer å gi de det de trenger så er det flott! Men jeg tror personlig ikke at en person, med full jobb og familie med barn som skal ditten og datten, klarer å gi HVER hund det den trenger. Men igjen, de finnes nok der ute de som klarer det også! Og JA dette er jo forskjellig i de forskjellige husholdningene! Jeg er klar over det. For en person med hund som livet er det nok ikke noe problem.

Men siden alle er uenige i hvordan en hund har det aller best, så blir man aldri enige uansett

Og noen av oss har vel kanskje også valgt bort barn?

Og det er hele mitt poeng, man sitter og synser og mener om ting man egentlig ikke vet noenting om.

Du visste sikkert ikke at vi ikke har barn?

At jeg jobber skift og min samboer dagtid, slik at hundene nesten aldri er alene hjemme engang?

[pippin]

Og nnoen av oss har vel kanskje også valgt bort barn?

Ja det er godt mulig Og da får man bedre mulighet til å legge mer tid på hundene.

[Guest 2ne]

Jeg sa ikke at ALLE oppdrettere gjør det på den måten. Leser du ikke hva jeg skriver? Ja kanskje hunden passer perfekt og er den perfekte rasehunden, og det er da bra det? Aldri har jeg sagt noe annet. Bare fordi jeg ikke skriver alt jeg mener så betyd det ikke at jeg holder med det ene eller det andre. vanskelig det der når man ikke får det inn med teskje..

Nei, ikke alle oppdrettere gjør det på den måten. Men jeg er så vidt jeg husker den eneste her som har skrevet at jeg ikke hadde gidda å drive oppdrett for å holde hele resten av verden med hunder, jeg hadde drevet oppdrett for å lage hund til meg selv, og når du da skriver:

Men hvis man som oppdretter ikke ser på egenskapene, om hunden passer bra til standarden osv, og så vil ha ett kull fordi de har forelsket seg i akkurat DEN hunden, det blir for meg feil i forhold til at man skal forbedre selve rasen, ikke sitt eget hundehold. Men alle avler ikke for å forbedre rasen.

Så går jeg ut fra at du snakker om meg og mine hunder, jeg. Og da svarer jeg ut fra det.

Fordi folk ikke er så høytidelige som andre og ikke ser noe "galt" i å nevne hva de synes. Alltid er det noen som er "bedre" enn andre som kommer med vise ord om at man ikke burde bry seg en døyt om hva andre folk foretar seg. Det blir for dumt. Alle har lov til å tenke og utrykke seg akkurat som de vil.

Ja, det har de, og når de tenker og uttrykker seg akkurat som de vil, så får de tåle at andre er uenige med dem også.

[pippin]

Nei, ikke alle oppdrettere gjør det på den måten. Men jeg er så vidt jeg husker den eneste her som har skrevet at jeg ikke hadde gidda å drive oppdrett for å holde hele resten av verden med hunder, jeg hadde drevet oppdrett for å lage hund til meg selv, og når du da skriver:

Men hvis man som oppdretter ikke ser på egenskapene, om hunden passer bra til standarden osv, og så vil ha ett kull fordi de har forelsket seg i akkurat DEN hunden, det blir for meg feil i forhold til at man skal forbedre selve rasen, ikke sitt eget hundehold. Men alle avler ikke for å forbedre rasen.

Så går jeg ut fra at du snakker om meg og mine hunder, jeg. Og da svarer jeg ut fra det.

Da hadde jeg nok henvist til deg direkte. Jeg mente på generelt grunnlag, når folk tenker på seg selv og ikke på rasen. Synes det er supert at du er dønn ærlig jeg istedet for å vandre rundt i grøten Ikke alle som tørr det. Men uansett mener jeg at en oppdretter bør jobbe for rasens beste, og ikke seg selv.

Ja, det har de, og når de tenker og uttrykker seg akkurat som de vil, så får de tåle at andre er uenige med dem også.

Ja det skal man tåle...! Hvis ikke har man ikke noe å gjøre i debattkjellern..

[Argyr]

Og HVEM tror du raseklubben er da liksom?

Jo det er jo som oftest oppdretterne som ER raseklubben, og hver enkelt oppdretter har et ansvar for egen avl, man kan ikke gjemme seg bak raseklubben.

My point exactly. Det er oppdretterne som legger føringer for hva rasens mål skal være, samlet i raseklubben. Hvorfor i huleste heiteste mener alle at akkurat DERES oppdrett har så unike mål da?

Å du er en av disse utstillingshaterne, det forklarer jo en hel del

Nei, men jeg mener at det er for stort fokus på titler.

Jeg er iaf veldig stolt over de tingene vi har klart å oppnå på egentlig forholdsvis kort tid.

Vi er en av de ytterst få oppdretterne som har regelmessig helsesjekket våre hunder helt fra starten av vårt oppdrett, og en av våre CC er såvidt jeg vet en av de to aller første kinesene som er K-testet, med bestått av rottweilerklubben.

Og JA jeg synes absolutt det er noe å skryte av.

Helsetester og mentaltester er veldig bra det.

Interresant teori, den må du nesten forklare for meg.

For når jeg kjøper en avlshund, så har jeg ofte lett i flere år for å finne det jeg ønsker meg når det gjelder utseende, temprament og helse, og ikke minst da en stamtavle som blodsmessig vil passe med det jeg har fra før.

Kjøper du da valper eller voksne?

Og bruk et annet ord enn prestisje da, aner ikke hva du bruker fritiden din på, men jeg tipper at når du lykkes med det du driver med så gir det deg en glede og en tilfrestillelse?

Skal jeg bruke et annet ord enn det som faktisk passer? Å bli glad og tilfreds er ikke det samme som å være opptatt av prestisje nemlig.

Og dette her med hundeeiere som har et kull eller to i løpet av livet som du synes å romantisere beviser jo egentlig hvor lite dere vet om oppdrett.

Hvem er "dere"? Og hva nøyaktig er det du mener "vi" ikke vet?

Å ha et kull er ikke noe man bestemmer seg for omtrent som å å en tur i parken fordi det er fint vær.

Nææh, virkelig?

En som bare skal ha et kull eller to er ikke interresert i å bruke så mye tid og energi på dette, og oftest blir resultatet deretter, om de da ikke har en flink oppdretter i ryggen som hjelper dem.

Hvorfor skulle antall kull ha innvirkning på engasjement? Jeg har ikke hatt noen kull noensinne jeg (jeg er ikke oppdretter), men jeg er mye mer interessert i etisk avl (helse, gemytt osv) enn veldig mange andre.

Heldig du som har den absolutte sannhet.

Jepp!

Joda, den typen oppdrettere finnes absolutt, men om din påstand var riktig, hvorfor bruker da flere oppdrettere 10-tusenvis av kroner på feks å helseteste?

Hunden blir ikke hverken penere eller vinner mere av å være helsetestet?

Vet du forresten hva feks en øyelysning koster?

En DNA-test for arvbare sykdommer osv?

De fleste oppdrettere jeg vet om gjør ikke det.

Skremmende holdninger, og skremmende mangel på innsikt i hvordan verden er, iaf her i huset og hos de oppdretterne jeg kjenner og omgås.

Seriøst? Er det skremmende at jeg mener hver hund bør få det de trenger i hverdagen?

De som tror at avlshunder nødvendigvis har et dårligere liv enn en familiehund kan umulig ha peiling, og jeg vet at mange avl og utstillingshunder er mye mye bedre tatt vare på enn en gjennomsnittlig familiehund.

Eh, nå var det vel ikke avlshund vs. familiehund som var saken, det var antall hunder.

Disse hundene som "bare" er familiehunder, som er så "heldige" at de får tilbringe mesteparten av livet sitt hjemme alene, ofte mesteparten av tiden i bur, og aktiviseringen består av en liten tur om morgenen og om man er heldig en litt lengre en om kvelden.

I motsetning til kennelhundene, som er så heldige å få tilbringe livet sitt i hundegård eller stablede bur og aktiviseringen består av dolufting eller kanskje en tur til utlandet for å meritteres før det bærer tilbake til hundegården.

Generalisering er kjekt.

Nå gidder jeg bare ikke å lese alt her, men har skummet litt. Slik jeg ser det, er hunder flokkdyr. Jeg nyter å se samspillet dem imellom når de er en fire, fem, seks hunder i fri utfoldelse. For dem tror jeg det hadde vært best å være såpass mange for å leve et best mulig hundeliv.

At hunder er flokkdyr synes mange å ha "glemt", muligens fordi de skal slippe å forholde seg til det faktum at de har frattatt egen hund en så viktig del av dens liv og velvære, og hvorfor, jo ren og skjær egoisme!

Hunder er avlet gjennom hundretusen år for å fungere sammen med mennesker. De leser vårt språk bedre enn noe annet dyr, og har utviklet sitt eget språk for at vi skal forstå dem. En hund er ikke en tam ulv.

Nei, man MÅ ikke ha langsiktige planer for å kunne drive oppdrett, man MÅ ikke ha langsiktige planer for å kunne tilføre rasen bra hunder, men jo mer langsiktig og planlagt det er, jo høyere er sannsynligheten for at man faktisk tilfører rasen noe. Det er liksom en sammenheng der.

Joda, det er veldig sant det. Men det går også an å ta del i andres langsiktige planer, sant? F.eks. forhøre seg med oppdretter, raseklubb eller andre hva man bør foreta seg?

Hannhundeiere er ikke oppdrettere, og de har som regel heller ikke 4-5 hannhunder gående hjemme i tilfelle noen vil låne en eller flere av de til avl. Og nei, jeg syns ikke det er spesielt idealistisk å ha et eller to kull på hunden sin bare fordi den er bra - det er faktisk det som pleier å være grunnen til at folk har kull på bikkjene sine, fordi de er så innmari "bra".

Så å sette hannhunden sin til disposisjon er helt ok, men ikke tispa?

Du synes IKKE det er idealistisk å ha et kull på hunden sin fordi den er bra? Ikke fordi man selv vil ha en valp eller er så veldig opptatt av å være oppdretter, men fordi den virkelig kan tilføre rasen noe godt - det er IKKE idealistisk?

Jeg kan ikke helt fatte at å avle fordi man selv vil ha valp etter hunden sin automatisk er noe mer seriøst enn alle blandingene på finn som har kommet til verden fordi de vil ha en etterkommer etter Fido eller Laika som er så snill og fin. Det er ren skjær egoisme, og om målet er å få en valp selv og resten av kullet er "til overs", "et nødvendig onde" eller hva man nå velger å kalle det, så er ikke MÅLET rasens beste, i beste fall en utilsiktet (siden man helst ville klart seg uten "ekstravalper") bieffekt.

Joda. Hvor mange raseklubber kjenner du til som du syns har satt opp mål for hvor rasen skal, som du mener har dekket "alt"?

Igjen mitt poeng. Det er oppdretterne som styrer raseklubben, hvorfor så tilsynelatende stort sprik? Jeg tror ikke det egentlig er det jeg, jeg tror det koker ned til dette med "mine linjer" og prestisje igjen.

Vi har tydeligvis ikke helt den samme definisjonen på hva "små oppdrettere" er - for meg så handler det om antall kull, ikke hvor mange hunder man har hjemme. Man kan fint ha 5, 10 og 20 hunder hjemme uten at man driver oppdrett, liksom.

Men storoppdrettere har ofte mange hunder hjemme?

Men jo, det å kjøpe inn potensielle avlshunder er en del av det med å drive oppdrett. Da kjøper man gjerne inn hunder av linjer man har tro på kan tilføre rasen noe - så da er vi vel tilbake til dette med langsiktige planer, da..

Men når den planen viser seg å ikke være så genial som man trodde (f.eks. viser bikkja seg å være klin sprø, syk eller noe annet morsomt) så burde man kanskje revurdere? Gang på gang ser jeg at sånne planer sitter som fluepapir, av ymse grunner. Som oftest handler det om utstillingstitler og stamtavle, andre ganger om kameratskap.

Du skjønner hvor jeg vil hen, sant? Da har jeg brått 6 belgere i hus, uten å være storoppdretter. Det er i følge denne tråden altfor mange det, når man snakker om en aktiv, forholdsvis stor rase.

Jepp, men det er forskjell på å ha en veldig gammel hund, en straks senior +2-3-4 enn å ha 5-6-7-8 aktive hunder i alderen 9 uker til 7 år, som alle trenger individuell trening og oppfølging... Hadde det vært maller du holdt på med og hadde 4 stk. i aktiv alder pluss Nora på 8 og Dina på 13, så hadde jeg hevet øyenbrynene. Og misforstå meg rett, jeg HAR sagt at det er helt avhengig av den individuelle situasjon, det er ikke noe magisk tall, det avhenger av rase, alder, menneskets situasjon osv.

Og jeg skjønner ikke poenget med å skulle diskutere hvor mange hunder andre mennesker skal få lov å ha, rett og slett fordi at det raker meg ikke, og av de som har sterkest meninger om dette har vel hverken aldri hatt flere enn 2 hunder og heller ikke vært hos noen som har en flokk.

Generalisering er veldig kjekt faktisk! Si meg, hvor har du egentlig dette fra?

Og da spør jeg igjen - er det en motsetning mot å "forelske seg i akkurat DEN hunden", og å forbedre selve rasen? Det kan vel muligens være sånn at man "forelsker seg i akkurat DEN hunden" fordi man mener at den er rasetypisk? Fordi at man mener at "akkurat DEN hunden" har noe å tilføre rasen? At kanskje til og med "akkurat DEN hunden" er over gjennomsnittet bra?

Men det gjelder ikke for folk som ikke har planer om å fortsette å drive oppdrett i flere generasjoner altså?

[Nirm]

Ehm javel.. SKal vi stenge av tråden da eller siden det er så teit og unødvendig å snakke om hvor mange hunder man kan ha? Da er det nok alt for mange tråder her på sonen som burde vært stengt.

Reject: Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen på denne sonen. Jeg er ingen selvskryter og setter meg ikke høyere enn andre. Det er bare lavmål å gå rundt å tro at man er det. Råd og vise ord har jeg ikke kommet med heller. Bestemme over andre og deres hundehold har jeg ingen planer om heller. Folk får ha så mange hunder de VIL, så lenge de klarer å gi HVER OG EN det den trenger for å ha det så bra som mulig. Jeg har bare fortalt mine tanker om saken. Tolk det som du vil

Nirm: Ja rase har noe å si, ingen som har ment noe annet vel? Men for at hver hund i en stor flokk skal få det de trenger, mener JEG at det kanskje kan bli litt mye med 6 eller mer hunder. Hvis hvermansen som har så mange hunder klarer å gi de det de trenger så er det flott! Men jeg tror personlig ikke at en person, med full jobb og familie med barn som skal ditten og datten, klarer å gi HVER hund det den trenger. Men igjen, de finnes nok der ute de som klarer det også! Og JA dette er jo forskjellig i de forskjellige husholdningene! Jeg er klar over det. For en person med hund som livet er det nok ikke noe problem.

Men siden alle er uenige i hvordan en hund har det aller best, så blir man aldri enige uansett

Det er vel ingen som har sagt at man skal stenge tråden vel? Man diskuterer fordi man er uenig, og jeg er uenig i at du (eller andre her inne) sitter på fasiten på hvor mange hunder en enkelt person kan ha og ikke ha.

En av de største grunnene til at jeg synes at disse fasitsvarene ikke er mulige, er fordi at gruppen hundeeiere er for lite homogen. Eksempel så har ikke alle full jobb, ikke alle har familie, ikke alle har barn.

[Guest 2ne]

Joda, det er veldig sant det. Men det går også an å ta del i andres langsiktige planer, sant? F.eks. forhøre seg med oppdretter, raseklubb eller andre hva man bør foreta seg?

Hmm.. Jeg kan ikke helt se at det jeg har sagt er en motsetning til det å forhøre seg med oppdretter, raseklubb eller andre?

Så å sette hannhunden sin til disposisjon er helt ok, men ikke tispa?

Du synes IKKE det er idealistisk å ha et kull på hunden sin fordi den er bra? Ikke fordi man selv vil ha en valp eller er så veldig opptatt av å være oppdretter, men fordi den virkelig kan tilføre rasen noe godt - det er IKKE idealistisk?

Du la kanskje ikke merke til at jeg skreiv "bra" - med gåseøyne, ikke sant? Men nei, jeg syns ikke at enhver idiot som har en bra hund trenger å leke oppdretter. For meg så er det ikke en lek, nemlig, og det ligger litt mer bak oppdrett enn å ha en bra hund. Men jeg syns at om man har en bra hund, enten det er en tispe eller en hannhund, så kan den lånes bort til noen som har en langsiktig plan med hva de driver med. Og det er nesten en forutsetning at hannhundeiere stiller sine hannhunder til disposisjon - man får ikke drevet oppdrett med bare tisper..

Jeg kan ikke helt fatte at å avle fordi man selv vil ha valp etter hunden sin automatisk er noe mer seriøst enn alle blandingene på finn som har kommet til verden fordi de vil ha en etterkommer etter Fido eller Laika som er så snill og fin. Det er ren skjær egoisme, og om målet er å få en valp selv og resten av kullet er "til overs", "et nødvendig onde" eller hva man nå velger å kalle det, så er ikke MÅLET rasens beste, i beste fall en utilsiktet (siden man helst ville klart seg uten "ekstravalper") bieffekt.

Jeg sa ikke at det var mer seriøst, jeg sa at det ville vært MIN grunn til å ha kull på tispa mi, fordi at jeg ønsket en valp etter henne. Ikke fordi at jeg har noen agenda om å forbedre rasen, men fordi at da syns jeg at hun har egenskaper det er verdt å ha med seg videre i avl, som jeg vil ha i mine belgere. At det kommer flere valper enn den ene jeg trenger, er en bieffekt, og da må jeg ha valpekjøpere til resten av dem, men det er ikke for valpekjøperene jeg hadde gjort den kombinasjonen - valpekjøpere er et nødvendig onde for å kunne drive oppdrett.

Igjen mitt poeng. Det er oppdretterne som styrer raseklubben, hvorfor så tilsynelatende stort sprik? Jeg tror ikke det egentlig er det jeg, jeg tror det koker ned til dette med "mine linjer" og prestisje igjen.

hehe.. Det var en veldig overforenkling av politikken i en raseklubb, syns jeg. Er til dels enig med deg, men når du sier det er oppdrettere som styrer raseklubben, så forutsetter du jo nesten at "oppdrettere" er en homogen gruppe mennesker som alle vil det samme, og så enkelt er det jo ikke..

Men storoppdrettere har ofte mange hunder hjemme?

Ja, det er ofte sånn. Men man må ikke nødvendigvis være oppdretter for å ha mange hunder hjemme. Man må ikke nødvendigvis mishandle hundene sine heller, om man har mange hunder hjemme.

Men når den planen viser seg å ikke være så genial som man trodde (f.eks. viser bikkja seg å være klin sprø, syk eller noe annet morsomt) så burde man kanskje revurdere? Gang på gang ser jeg at sånne planer sitter som fluepapir, av ymse grunner. Som oftest handler det om utstillingstitler og stamtavle, andre ganger om kameratskap.

Revurdere hva da? Å drive oppdrett generelt, eller å avle på den ene hunden?

- Men, den problemstillinga gir fort problematikken vi diskuterer her da, med antall hunder hjemme, og hva man gjør med de som ikke kan eller bør avles på, sant? For hva om man kjøper inn en hund som er sprø, syk eller noe annet morsomt, hva gjør man med den hunden? Avlive er ikke nødvendigvis det riktige, omplassering/videresalg er jo uetisk fordi da har man bruk&kast-mentalitet, og å bli sittende med bikkja kan man jo ikke, for da er man en samler..

Jepp, men det er forskjell på å ha en veldig gammel hund, en straks senior +2-3-4 enn å ha 5-6-7-8 aktive hunder i alderen 9 uker til 7 år, som alle trenger individuell trening og oppfølging... Hadde det vært maller du holdt på med og hadde 4 stk. i aktiv alder pluss Nora på 8 og Dina på 13, så hadde jeg hevet øyenbrynene. Og misforstå meg rett, jeg HAR sagt at det er helt avhengig av den individuelle situasjon, det er ikke noe magisk tall, det avhenger av rase, alder, menneskets situasjon osv.

Det er vel akkurat det som er poenget mitt, antall hunder er avhengig av den individuelle situasjonen, det er ikke noe magisk tall, det avhenger av rase, alder og mennesket situasjon - og det er ingen her på sonen som kan komme her og fortelle meg at jeg ikke kan ha 5 belgere om jeg har lyst til det, selv om f.eks du syns det holder med 2 hunder. Sant?

Men det gjelder ikke for folk som ikke har planer om å fortsette å drive oppdrett i flere generasjoner altså?

Du misser poenget mitt her. Om man er forelsket i den ene hunden fordi den er rasetypisk både mentalt og eksteriørt, så ønsker man antageligvis å videreføre det i avl, og om man ønsker å videreføre det i avl, hvorfor skal man ønske det for bare en generasjon?

[Argyr]

Hmm.. Jeg kan ikke helt se at det jeg har sagt er en motsetning til det å forhøre seg med oppdretter, raseklubb eller andre?

Poenget var altså at dette hypotetiske mennesket med den hypotetiske hunden som ikke har noen oppdretterambisjoner kan forhøre seg med rasemiljøet om hunden faktisk bør avles på, og i tilfelle med hvem. Det trenger ikke bli første og beste bare fordi man ikke har registrert kennelnavn, liksom.

Du la kanskje ikke merke til at jeg skreiv "bra" - med gåseøyne, ikke sant? Men nei, jeg syns ikke at enhver idiot som har en bra hund trenger å leke oppdretter. For meg så er det ikke en lek, nemlig, og det ligger litt mer bak oppdrett enn å ha en bra hund. Men jeg syns at om man har en bra hund, enten det er en tispe eller en hannhund, så kan den lånes bort til noen som har en langsiktig plan med hva de driver med. Og det er nesten en forutsetning at hannhundeiere stiller sine hannhunder til disposisjon - man får ikke drevet oppdrett med bare tisper..

Jeg sa ikke at det var mer seriøst, jeg sa at det ville vært MIN grunn til å ha kull på tispa mi, fordi at jeg ønsket en valp etter henne. Ikke fordi at jeg har noen agenda om å forbedre rasen, men fordi at da syns jeg at hun har egenskaper det er verdt å ha med seg videre i avl, som jeg vil ha i mine belgere. At det kommer flere valper enn den ene jeg trenger, er en bieffekt, og da må jeg ha valpekjøpere til resten av dem, men det er ikke for valpekjøperene jeg hadde gjort den kombinasjonen - valpekjøpere er et nødvendig onde for å kunne drive oppdrett.

Jo, og jeg ble litt forvirret. For hva er egentlig forskjellen på at du vil ha en valp etter Nora og at Fru Jensen vil ha en valp etter Laika? Når tiloversvalpene og deres kjøpere er et nødvendig onde, så gjør verken du eller Fru Jensen det av noen andres beste enn sitt eget? For det betyr jo at hvis du kunne velge, så ville det kommet en valp i hvert kull som du beholdt for videre avl, og dermed ville ikke ditt forbedrede avlsmateriale (jeg antar jo at det er "målet", å forbedre) komme rasen til nytte i det hele tatt, bare deg.

Color me confused.

Og nei, jeg forstår virkelig ikke den prinsipielle forskjellen på at Fru Jensen får spørsmål om å bruke hannhunden sin i avl og at hun bruker tispa si i avl. Resultatet er valper, liksom.

hehe.. Det var en veldig overforenkling av politikken i en raseklubb, syns jeg. Er til dels enig med deg, men når du sier det er oppdrettere som styrer raseklubben, så forutsetter du jo nesten at "oppdrettere" er en homogen gruppe mennesker som alle vil det samme, og så enkelt er det jo ikke..

Jepp, for enkelhets skyld. Nei, selvsagt er det ikke sånn, men man skulle jo tro at det ihvertfall fantes en rase eller 50 der det rådet en viss form for enighet blant majoriteten, ihvertfall. Siden klubbene er demokratiske og alt det der.

Ja, det er ofte sånn. Men man må ikke nødvendigvis være oppdretter for å ha mange hunder hjemme. Man må ikke nødvendigvis mishandle hundene sine heller, om man har mange hunder hjemme.

Men det har jeg da aldri sagt heller.

Revurdere hva da? Å drive oppdrett generelt, eller å avle på den ene hunden?

Å avle på den hunden selvsagt.

- Men, den problemstillinga gir fort problematikken vi diskuterer her da, med antall hunder hjemme, og hva man gjør med de som ikke kan eller bør avles på, sant? For hva om man kjøper inn en hund som er sprø, syk eller noe annet morsomt, hva gjør man med den hunden? Avlive er ikke nødvendigvis det riktige, omplassering/videresalg er jo uetisk fordi da har man bruk&kast-mentalitet, og å bli sittende med bikkja kan man jo ikke, for da er man en samler..

Nei, men det er ikke mitt problem serru. Folk blir jo nødt til å leve med sine egne beslutninger. Men da er vi inne på et poeng jeg gjorde tidligere - er man først og fremst oppdretter eller hundeeier? Det er jo gjerne det som dikterer hva man velger i en sånn situasjon. Men hvis du spør meg, så synes jeg ihvertfall det står mer respekt av å omplassere en tiltenkt men uegnet avlshund enn å sette den i avl fordi det blir for mye stress å avvike fra planen.

Det er vel akkurat det som er poenget mitt, antall hunder er avhengig av den individuelle situasjonen, det er ikke noe magisk tall, det avhenger av rase, alder og mennesket situasjon - og det er ingen her på sonen som kan komme her og fortelle meg at jeg ikke kan ha 5 belgere om jeg har lyst til det, selv om f.eks du syns det holder med 2 hunder. Sant?

Igjen, jeg har ikke sagt at det finnes noe magisk tall, jeg har nevnt eksempler på situasjoner/antall jeg reagerer på. I betydningen "gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved om hundeholdet er optimalt" hvis det er forståelig. Det betyr ikke at jeg dømmer folk nord og ned om de har 10 hunder i stedet for 9, har 5 hunder på 53 kvadrat og ikke 55. Det handler heller ikke om hva som er riktig antall for meg, jeg tror jeg har en øvre grense på fire jeg, men synes tre egentlig er et fint tall. Jeg tenker ikke "stygt" om folk som har seks hunder av den grunn.

Hva jeg tenker kommer helt an på situasjonen, som nevnt. Og jeg har min fulle rett til å tenke det, jeg går ikke rundt og skjærer grimaser, baksnakker eller ringer mattilsynet selv om jeg hever et øyebryn for meg selv.

Det går en grense et sted for hver person, ingen kan uttale seg bombastisk om hvor den går. Men når man kommer veldig langt forbi den blir det gjerne ganske tydelig. 30 hunder i en leilighet f.eks. Det er noe de fleste vil mene er helt over styr, uavhengig av om eieren er gift, har barn, full jobb eller ikke.

TS spurte jo om meninger og synspunkter, ikke en magisk grense...

Du misser poenget mitt her. Om man er forelsket i den ene hunden fordi den er rasetypisk både mentalt og eksteriørt, så ønsker man antageligvis å videreføre det i avl, og om man ønsker å videreføre det i avl, hvorfor skal man ønske det for bare en generasjon?

Men man utelukker jo ikke avkommene fra avl selv om man ikke beholder noen selv? Hvis man har nok hund(er) selv og får tilbakemelding om at man har en veldig bra hund, så ser jeg ikke problemet med at man har et kull på den og gir "fakkelen" videre, har man faktisk en bra hund så skulle man jo forvente at noen vil prøve avkommene også.

[Guest 2ne]

Poenget var altså at dette hypotetiske mennesket med den hypotetiske hunden som ikke har noen oppdretterambisjoner kan forhøre seg med rasemiljøet om hunden faktisk bør avles på, og i tilfelle med hvem. Det trenger ikke bli første og beste bare fordi man ikke har registrert kennelnavn, liksom.

Og da spør jeg igjen - hvis man ikke har noen oppdretterambisjoner, hvorfor skal man da avle på hunden? Det å være oppdretter BØR være litt mer enn å bare få et valpekull og selge det. Man BØR følge opp valpene, både i forhold til hvordan de funker i hverdagen (som er det viktigste for folk flest), gi råd og tips om valpekjøperene trenger det, passe på at de blir testet i forhold til det de burde testes i (og det er jo litt rasebetinget hva det er) osv. Å være oppdretter er ikke BARE å ha et kull på hunden sin, sant?

Jo, og jeg ble litt forvirret. For hva er egentlig forskjellen på at du vil ha en valp etter Nora og at Fru Jensen vil ha en valp etter Laika? Når tiloversvalpene og deres kjøpere er et nødvendig onde, så gjør verken du eller Fru Jensen det av noen andres beste enn sitt eget? For det betyr jo at hvis du kunne velge, så ville det kommet en valp i hvert kull som du beholdt for videre avl, og dermed ville ikke ditt forbedrede avlsmateriale (jeg antar jo at det er "målet", å forbedre) komme rasen til nytte i det hele tatt, bare deg.

Color me confused.

Og nei, jeg forstår virkelig ikke den prinsipielle forskjellen på at Fru Jensen får spørsmål om å bruke hannhunden sin i avl og at hun bruker tispa si i avl. Resultatet er valper, liksom.

For å starte med det siste først, den prinsipielle forskjellen er bl.a. at hannhundeiere stort sett har/tar (stryk det som ikke passer) null ansvar for avkommene til hannhunden. Det er dessverre ytterst få hannhundeiere som har noe bevisst forhold til dette med avl (da er det som regel snakk om oppdrettere eller folk med oppdretterambisjoner), de sier jo stort sett ja til alt som spør (igjen - dessverre!).

Nå kjenner ikke jeg Fru Jensen, men jeg går ut fra at hun liksom skal være bare en som vil ha valper fordi at hunden hennes er så "bra", så forskjellen på henne og meg er at jeg faktisk VEIT at hunden min er bra, fordi jeg har testa hunden min, jeg har konkurrert med hunden min, jeg har stilt ut hunden min, og jeg er faktisk klar over at ansvaret for valpene ikke over den dagen de flytter ut av valpekassa, så jeg er klar over at jeg må pushe valpekjøperene mine til å teste hundene sine, konkurrere med hundene sine og stille ut hundene sine, sånn at jeg kan vite at det jeg har produsert er bra. Det er det siste her som gjør at jeg bare driver papiroppdrett enda, den enkleste jobben er jo å ha selve valpekullet, hadde jobben vært over når valpene var solgt, hadde det jo ikke vært noe stress å være oppdretter.

Jepp, for enkelhets skyld. Nei, selvsagt er det ikke sånn, men man skulle jo tro at det ihvertfall fantes en rase eller 50 der det rådet en viss form for enighet blant majoriteten, ihvertfall. Siden klubbene er demokratiske og alt det der.

Vel, det er ikke alltid marjoriteten har rett.

Men det har jeg da aldri sagt heller.

Ikke du kanskje, men det er jo det som er gjentagende argument her? At har man mange hunder, så mishandler man dem fordi at de ikke får det de trenger?

Å avle på den hunden selvsagt.

Ja, vi kan jo håpe? Og de seriøse oppdretterene jeg kjenner, avskriver sånne hunder fra avl..

Nei, men det er ikke mitt problem serru. Folk blir jo nødt til å leve med sine egne beslutninger. Men da er vi inne på et poeng jeg gjorde tidligere - er man først og fremst oppdretter eller hundeeier? Det er jo gjerne det som dikterer hva man velger i en sånn situasjon. Men hvis du spør meg, så synes jeg ihvertfall det står mer respekt av å omplassere en tiltenkt men uegnet avlshund enn å sette den i avl fordi det blir for mye stress å avvike fra planen.

Men nå har jeg blitt så sær at jeg ikke ser helt hvorfor man skal beholde noe man ikke er fornøyd med jeg da, enten bikkja er ment som avlshund eller "bare" familiehund. Du burde ikke være dømt til evig fordømmelse om du selger ei bikkje som ikke fungerer til ditt bruk, enten man er oppdretter eller ikke.

Igjen, jeg har ikke sagt at det finnes noe magisk tall, jeg har nevnt eksempler på situasjoner/antall jeg reagerer på. I betydningen "gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved om hundeholdet er optimalt" hvis det er forståelig. Det betyr ikke at jeg dømmer folk nord og ned om de har 10 hunder i stedet for 9, har 5 hunder på 53 kvadrat og ikke 55. Det handler heller ikke om hva som er riktig antall for meg, jeg tror jeg har en øvre grense på fire jeg, men synes tre egentlig er et fint tall. Jeg tenker ikke "stygt" om folk som har seks hunder av den grunn.

Hva jeg tenker kommer helt an på situasjonen, som nevnt. Og jeg har min fulle rett til å tenke det, jeg går ikke rundt og skjærer grimaser, baksnakker eller ringer mattilsynet selv om jeg hever et øyebryn for meg selv.

Det går en grense et sted for hver person, ingen kan uttale seg bombastisk om hvor den går. Men når man kommer veldig langt forbi den blir det gjerne ganske tydelig. 30 hunder i en leilighet f.eks. Det er noe de fleste vil mene er helt over styr, uavhengig av om eieren er gift, har barn, full jobb eller ikke.

TS spurte jo om meninger og synspunkter, ikke en magisk grense...

Men da er vi jo enige, da. Så lenge hundene er friske og veldholdte, så har ikke folk noe med hvor mange bikkjer man har, enten det er 1 eller 20?

Men man utelukker jo ikke avkommene fra avl selv om man ikke beholder noen selv? Hvis man har nok hund(er) selv og får tilbakemelding om at man har en veldig bra hund, så ser jeg ikke problemet med at man har et kull på den og gir "fakkelen" videre, har man faktisk en bra hund så skulle man jo forvente at noen vil prøve avkommene også.

Da forutsetter vi vel at det er noen oppdrettere (eller folk med oppdretterambisjoner) som er interessert i å kjøpe valp etter denne hunden, sant? Og da er det vel brått en langsiktig plan bak det allikevel..

[Reject]

Jeg orker ikke å quote alt Argyros. men jeg skal forsøke å svare etter beste evne, og jeg vil også gjerne ha svar fra Argyros om hva som er forskjellen på en stor og liten oppdretter?

Og nei selvfølgelig synes jeg ikke det er skremmende at folk mener hunder skal ha det bra, men jeg synes det er skremmende at folk som deg sitter og dømmer og fordømmer folk basert kun på antall hunder og uten å vite noe som helst om livssituasjon, bosted, arbeidsituasjon, økonomi og det hele, for alle disse faktorene har MYE å si for hvor mange hunder man kan ha og at hundene likevel har det godt.

Du antar at alle oppdrettere stapper hundene sine i bur, luftegårder og kennelannlegg og bare tar dem ut når de skal "en kort tur på utstilling og hente fancy titler"

Og samtidig mener man at man ikke skal generalisere...

Du skriver også at de oppdretterne du kjenner bruker ikke penger på helsetesting, har det slått deg at du muligens omgås feil type oppdrettere og at ikke alle er sånn?

Du spør om jeg har kjøpt voksne eller valper som avlsdyr, jeg har kjøpt 3 valper og 3 voksne opp gjennom årene.

Å kjøpe en valp er selvfølgelig en betydelig større risiko enn å kjøpe en voksen for du vet faktisk ikke hvordan den vil utvikle seg, de fleste helsetester kan ikke utføres før de er voksne osv..

Og så skriver du at man "følger planen" og avler selv om hunden viser seg å være helt koko, noe som stemmer utrolig dårlig med min verden.

En av de tispene jeg kjøpte som valp får ikke sterke nok veer til å klare en fødsel selv, hun ble selvfølgelig tatt ut av avl, import eller ikke så ønsker man ikke hunder som ikke kan reproduserer seg selv.

Senere fikk hennes datter påvist glaukom, og da ble selvfølgelig også hun og hennes kullbror fjernet fra avl. Datteren hadde ingen valper, men hannen var far til ett kull, noe man dessverre ikke kan gjøre så mye med.

I 2007 tok jeg inn en 1 år gammel hannhund fra USA. Han var da etter mitt syn for ung til å begynne å avle, for ung til at feks øyelysning hadde noen særlig verdi, så selv om flere forsøkte å booke parringer med han før han i det hele tatt var kommet til Norge ble ikke han far før i 2009.

Hunden kom til Norge i juli 2007, og ble far til sitt første kull i slutten av april 2009, ETTER at han hadde gjennomgått alle helsetester uten anmerkninger (øyelysning, sjekk av patella luksasjon, tørre øyne, rtg av hofter og DNA-test for prcd-PRA).

Han hadde 3 kull med 3 forskjellige tisper i 2009, nå er han "satt på vent" til disse valpene blir gamle nok til at vi ser hva det blir av dem, de kan helsetestes osv,

Om det da viser seg at han har noe å bidra med i avlen så vil han ha noen kull til, men ikke en mengde.

Ingen hannhund er god nok til å forsvare å ha en dullion valper etter seg.

Slik tenker og handler de fleste oppdrettere jeg kjenner og omgås, men jeg ser helt klart at det finnes endel som gir fullstendig beng i alt.

Og hunder har vært sammen med mennesker i hundretusens av år, men har man flere hunder ser man også hvor utrolig glad i og hvor viktige de er for hverandre.

Var for noen dager siden i Sverige og fikk akupunkturbehandling på to av våre eldre hunder, var jo borte bare noen timer, men gjensynsgleden og hilseritualene når de da treffes igjen, sier jo en hel del.

Og mange storoppdrettere har ofte ikke så mange hunder hjemme, for de kaster ut alt som ikke er produktivt og kan tjenes penger på. Tispene kjøres hardt i avl for en kort periode, en CC-tispe fødte sitt 5 kull da hun selv var 5 1/2 år gammel feks, så kastes de ut og erstattes med andre tisper sm kan avles på.

Hannhunder parrer alt som kan krype og gå i oppdretters hus, og så kastes de ut og erstattes med en ny.

[Argyr]

Og da spør jeg igjen - hvis man ikke har noen oppdretterambisjoner, hvorfor skal man da avle på hunden? Det å være oppdretter BØR være litt mer enn å bare få et valpekull og selge det. Man BØR følge opp valpene, både i forhold til hvordan de funker i hverdagen (som er det viktigste for folk flest), gi råd og tips om valpekjøperene trenger det, passe på at de blir testet i forhold til det de burde testes i (og det er jo litt rasebetinget hva det er) osv. Å være oppdretter er ikke BARE å ha et kull på hunden sin, sant?

Men å bare ha et kull betyr da virkelig ikke at man driter i resten når valpene er solgt?

For å starte med det siste først, den prinsipielle forskjellen er bl.a. at hannhundeiere stort sett har/tar (stryk det som ikke passer) null ansvar for avkommene til hannhunden. Det er dessverre ytterst få hannhundeiere som har noe bevisst forhold til dette med avl (da er det som regel snakk om oppdrettere eller folk med oppdretterambisjoner), de sier jo stort sett ja til alt som spør (igjen - dessverre!).

Dermed er det faktisk ikke noe bedre å la hannhunden gå i avl enn tipa, det er fullt mulig å være totalt uinteressert og "ansvarsløs" enten det er hann eller tispe man har. Og det er fullt mulig å selektere tisper og være bevisst på hva man driver med selv om man "bare er hannhundeier".

Nå kjenner ikke jeg Fru Jensen, men jeg går ut fra at hun liksom skal være bare en som vil ha valper fordi at hunden hennes er så "bra", så forskjellen på henne og meg er at jeg faktisk VEIT at hunden min er bra, fordi jeg har testa hunden min, jeg har konkurrert med hunden min, jeg har stilt ut hunden min, og jeg er faktisk klar over at ansvaret for valpene ikke over den dagen de flytter ut av valpekassa, så jeg er klar over at jeg må pushe valpekjøperene mine til å teste hundene sine, konkurrere med hundene sine og stille ut hundene sine, sånn at jeg kan vite at det jeg har produsert er bra. Det er det siste her som gjør at jeg bare driver papiroppdrett enda, den enkleste jobben er jo å ha selve valpekullet, hadde jobben vært over når valpene var solgt, hadde det jo ikke vært noe stress å være oppdretter.

Okei, tydeligvis vanskelig å forstå dette. La oss si at Fru Jensen er et hundemenneske. Hun har to hunder, hvilket er et antall hun trives godt med, hun vil ikke ha flere. Hun bruker hundene sine aktivt og bredt i flere sporter, men har ikke nødvendigvis voldsomme ambisjoner. Hun har foretatt alle relevante helsetester på hundene sine. Av andre i rasemiljøet får hun beskjed om at den ene tispa er veldig veldig bra og at hun burde avle på henne. Kanskje rasen har mye udd temperament og denne tispa er veldig flott i gemyttet, frisk og fin og alt er bare velstand.

Hvorfor i all verden skulle Fru Jensen la være å ha et kull på henne? Hun kjenner rasen og er en kunnskapsrik nok hundeeier til å bistå valpekjøperne sine. Ja, oppdretteren vil kanskje gjerne låne og avle, men Fru Jensen vil ikke låne bort hunden sin.

Vel, det er ikke alltid marjoriteten har rett.

Missing the point.

Men da er vi jo enige, da. Så lenge hundene er friske og veldholdte, så har ikke folk noe med hvor mange bikkjer man har, enten det er 1 eller 20?

Definer "har noe med"? JEG har ikke noe med hva noen gjør med hundene sine overhodet jeg, jeg er verken politi eller mattilsyn. Men det betyr ikke at jeg ikke kan mene, synse, tro og tenke mitt. Jeg synes ikke det er noe galt i å reagere når man kommer over noe som virker feil.

Da forutsetter vi vel at det er noen oppdrettere (eller folk med oppdretterambisjoner) som er interessert i å kjøpe valp etter denne hunden, sant? Og da er det vel brått en langsiktig plan bak det allikevel..

Jepp - men ikke tispeeierens personlige.

Jeg orker ikke å quote alt Argyros. men jeg skal forsøke å svare etter beste evne, og jeg vil også gjerne ha svar fra Argyros om hva som er forskjellen på en stor og liten oppdretter?

Det er ikke en binær størrelse. Men har man mer enn to kull i året vil jeg ikke kalle det en liten oppdretter.

Og nei selvfølgelig synes jeg ikke det er skremmende at folk mener hunder skal ha det bra, men jeg synes det er skremmende at folk som deg sitter og dømmer og fordømmer folk basert kun på antall hunder og uten å vite noe som helst om livssituasjon, bosted, arbeidsituasjon, økonomi og det hele, for alle disse faktorene har MYE å si for hvor mange hunder man kan ha og at hundene likevel har det godt.

Vel, det var det du sa. Jeg skrev at alle hunder bør få dekket sine individuelle behov, hvorpå du svarte at det var skremmende holdninger.

Hvem er "folk som meg" egentlig?

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver jeg..

Du antar at alle oppdrettere stapper hundene sine i bur, luftegårder og kennelannlegg og bare tar dem ut når de skal "en kort tur på utstilling og hente fancy titler"

Neida, det gjør jeg ikke. Det var et svar på din generalisering om alle de stakkars familiehundene.

Du skriver også at de oppdretterne du kjenner bruker ikke penger på helsetesting, har det slått deg at du muligens omgås feil type oppdrettere og at ikke alle er sånn?

Jeg har ikke snakket om oppdrettere jeg KJENNER, men oppdrettere jeg vet om. Det er ganske mange det, som skyver helseproblemer under teppet fremfor å bruke masse penger på noe de ikke vil vite av.

Du spør om jeg har kjøpt voksne eller valper som avlsdyr, jeg har kjøpt 3 valper og 3 voksne opp gjennom årene.

Å kjøpe en valp er selvfølgelig en betydelig større risiko enn å kjøpe en voksen for du vet faktisk ikke hvordan den vil utvikle seg, de fleste helsetester kan ikke utføres før de er voksne osv..

Jepp.

En av de tispene jeg kjøpte som valp får ikke sterke nok veer til å klare en fødsel selv, hun ble selvfølgelig tatt ut av avl, import eller ikke så ønsker man ikke hunder som ikke kan reproduserer seg selv.

*snip*

Jeg er ikke så interessert i å diskutere ditt oppdrett jeg. Det er ikke det tråden handler om.

[Reject]

Well who's missing the point now?

Poenget var IKKE å diskutere mitt oppdrett, poenget var å forsøke å illustrerer for deg at alle oppdrettere ikke opererer innen for dine svært ensporede og lite flatterende rammer, derfor brukte jeg noen virkelige eksempler for å illustrerer det, og jeg er slettes ikke "unik" i denne sammenhengen, dette er tankegangen og handlemåten til alle de oppdrettere jeg respekterer og anser som seriøse.

Og disse oppdretterner som du "vet om", er du sikker på at du virkelig "vet" noe om dem?

Eller tror du bare at de ikke helsetester?

Ok jeg sier ikke at oppdrettere som gir fullstendig f.. ikke finnes, for det gjør de selvfølgelig, men den andre varianten finnes faktisk den også.

Hvem "folk som deg er"?

Vel, folk som har veldig fordømmende og bombastiske meninger om ting de egentlig ikke har noen forutsetninger for å mene noe om.

Om du har vært ett eller to steder med mange hunder som så ut som et ******* og var under enhver kritikk så betyr ikke det at alle som har samme antall hunder eller flere har det likedan, og selvfølgelig skal man reagere på kritikkverdige forhold, men før man reagerer og fordømmer folk så bør man kanskje vite litt mere enn antall hunder?

[pippin]

Herregud hvofor tror folk at "vi" (de som sier meningene sine, som egentlig bare burde holde kjeft.. ) tror at det bare finnes en side av saken? Det finnes både gode og dårlige oppdrettere, ingen har noensinne ment noe annet. Fordi man bruker eksempler på dårlige oppdrettere man vet om så betyr ikke det at man bare tror DE eksisterer og ikke de gode. Makan..

Selvfølgelig bør man vite noe om de man fordømmer, men det er fortsatt lov med synsing uten at folk skal ta det personlig..! Hvis man ser en situasjon man kanskje synes ikke er helt topp, er det da lov til å si noe om det. Lufte tankene sine rundt det man har sett eller hørt. Dette gjelder da alt her i verden, og ikke bare oppdrett.

Det er fortsatt lov å mene/tenke/synes at å ha et visst antall hunder kanskje kan være vanskelig å tilfredstille på alle mulige punkter, når man i tillegg er opptatt med andre ting enn hund. Hvis man har hund som livet så har man såklart et bedre utgangspunkt, enn den vanlige mannen i gata. Men det finnes tilfeller av begge disse kategoriene..!

[Argyr]

Well who's missing the point now?

Det er fortsatt deg.

Poenget var IKKE å diskutere mitt oppdrett, poenget var å forsøke å illustrerer for deg at alle oppdrettere ikke opererer innen for dine svært ensporede og lite flatterende rammer, derfor brukte jeg noen virkelige eksempler for å illustrerer det, og jeg er slettes ikke "unik" i denne sammenhengen, dette er tankegangen og handlemåten til alle de oppdrettere jeg respekterer og anser som seriøse.

Men jeg har da aldri sagt noe om "alle", har jeg vel? Det er forøvrig ikke mine "rammer", de lite flatterende ordelagene legger de opp til helt selv.

Og disse oppdretterner som du "vet om", er du sikker på at du virkelig "vet" noe om dem?

Eller tror du bare at de ikke helsetester?

For alt jeg vet kan det godt hende de tester i huet og ræva men bare får negative resultater og holder kjeft om det. Andre veien er jaggu ikke så veldig sannsynlig.

Hvem "folk som deg er"?

Vel, folk som har veldig fordømmende og bombastiske meninger om ting de egentlig ikke har noen forutsetninger for å mene noe om.

Sånne som deg, altså?

Om du har vært ett eller to steder med mange hunder som så ut som et ******* og var under enhver kritikk så betyr ikke det at alle som har samme antall hunder eller flere har det likedan, og selvfølgelig skal man reagere på kritikkverdige forhold, men før man reagerer og fordømmer folk så bør man kanskje vite litt mere enn antall hunder?

Igjen antar du saker og ting om hva jeg tenker, mener, vet og har opplevd. Gidder du slutte med det, vær så snill?

[ida]

Hunder er avlet gjennom hundretusen år for å fungere sammen med mennesker. De leser vårt språk bedre enn noe annet dyr, og har utviklet sitt eget språk for at vi skal forstå dem. En hund er ikke en tam ulv.

Neivel, har jeg sagt noe som helst som rimer med ditt behov for å belære meg om dette? Det er vel ingen motsetning mellom å trives med flere artsfrender og å være avlet av mennesker. Ikke gjennom hundretusner av år kanskje, men lenge iallfall. Din påstand om at hundene har utviklet sitt eget språk for at vi skal forstå dem var spennende. Hvor har du det fra? Kunne vært artig å lese mer om det..

[Margrete]

Din påstand om at hundene har utviklet sitt eget språk for at vi skal forstå dem var spennende. Hvor har du det fra? Kunne vært artig å lese mer om det..

Det gikk ett program sist uke på NRK der de sier at de tror/antar at hunder har utviklet ett språk som gjør kommunikasjonen med oss litt enklere for dem. Tror det er hele programmet

Hundens Hemmelige Liv

Må vist sees før den 22.des. Så fort deg!

[Gjest]

Det er vel ingen som har sagt at man skal stenge tråden vel? Man diskuterer fordi man er uenig, og jeg er uenig i at du (eller andre her inne) sitter på fasiten på hvor mange hunder en enkelt person kan ha og ikke ha.

En av de største grunnene til at jeg synes at disse fasitsvarene ikke er mulige, er fordi at gruppen hundeeiere er for lite homogen. Eksempel så har ikke alle full jobb, ikke alle har familie, ikke alle har barn.

Nå er ikke dette direkte siktet mot deg, Nirm, men jeg quoter deg da du sier noe jeg er uenig om - at fasitsvar ikke er mulige. Greit at det ikke finnes et 100% fasitsvar, og at det vil finnes unntak for en hver regel. Men herregud, det vet vi jo alle? Så hvis vi lar være å diskutere prinsippsaker - og legger det i fundamentet av diskusjonen at vi alle kjenner til unntak fra reglene - så spør jeg deg:

Synes du ikke at antall hunder begrenser seg i forhold til de konkrete forholdene jeg nevner i et tidligere innlegg i denne tråden? Døgnet har 24 timer. Hvordan skal man - med mindre man bruker hvert et sekund av sin dag på hundene, og selv kanskje da også - få en hund med grunnleggende god hverdagslydighet? En hund som er tilpasset vårt samfunn? Utgår samfunn og hverdagslydighet med en gang man har flere enn 4-5 hunder? Er man unnskyldt alt av hundeoppførsel med en gang det blir mer enn 4 hunder i hus? Da tenker jeg spesielt hunder i nær aldersrelasjon også. Hvordan gir man en valp individuell oppfølgning - samtidig som du gir alle de andre hundene den oppfølgningen de trenger?

Man vil jo nødvendigvis få et mindre personlig forhold til hver hund, jo flere hunder man får... Og jo mindre personlig forhold, jo mindre oppfølgning.

Jeg mener det dermed finnes tips og hint mot fasitsvarene. Hvis man har et ansvarsfullt hundehold - som nevnt tidligere med ansvarsforhold ikke bare for hundens basale behov, men også samfunnet rundt deg - så vil antallet hunder nesten uansett gruppe hundeeier limitere seg selv.

(Typiske unntak, som vi allerede har nevnt er underforstått av oss alle, kan selvfølgelig nevnes å være hundekjørere, forsøksdyrsfasiliteter og liknende.)

[Pringlen]

Utgår samfunn og hverdagslydighet med en gang man har flere enn 4-5 hunder? Er man unnskyldt alt av hundeoppførsel med en gang det blir mer enn 4 hunder i hus? Da tenker jeg spesielt hunder i nær aldersrelasjon også. Hvordan gir man en valp individuell oppfølgning - samtidig som du gir alle de andre hundene den oppfølgningen de trenger?

hmmm - kanskje det er der krav til litt ok mentalitet kommer inn i bildet? Har man bare en hund eller tre - så kan man jobbe med dritten. Men skal man ha fler, er man litt avhengig av at de er såpass greit skrudd sammen at de faktisk fungerer i samfunnet uten masse dill og tull

[Reject]

hmmm - kanskje det er der krav til litt ok mentalitet kommer inn i bildet? Har man bare en hund eller tre - så kan man jobbe med dritten. Men skal man ha fler, er man litt avhengig av at de er såpass greit skrudd sammen at de faktisk fungerer i samfunnet uten masse dill og tull

VELDIG godt poeng!

[Gjest]

Snakker vi om sånne Bårder Cållier som er født lydige nå, eller har jeg misset noe? Finnes det faktisk hunder som er FØDT LYDIGE?! (Les: med oppførsel, ikke LP-lydighet). Jeg må få vite dette ASAP så jeg slipper å gjøre noe arbeid med neste bikkjen som kommer i hus. Hvorfor gidder man å bruke timesvis med tårer og tenners gnissel, mens man river ut små hårtuster og bikkja henger i hetta på jakken din - når det faktisk finnes hunder som er født lydige?! Spytt ut, mennesker!