Gå til innhold
Hundesonen.no

alaska husky som vokser fort! normalt?


mariussteen

Recommended Posts

1. hei, min 5,5 mnd. gamle alaska husky vokser veldig fort synes jeg. Den er nå ca. 17,2 kg. er det normalt at de vokser så fort?

2. og er det evt. noen som vet hva jeg kan blande i tørrfôret hans sånn at han spiser mer? (spiser nesten ikke). -har prøvd masse: blandet i vann, servert tørt, blandet inn oksekjøtt (på boks). Og er brødskive bra for dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal blande inn noe så ville jeg blandet med noe kvalitetsfòr som Vom & Hundemat eller Norwegian Polar. Oksekjøtt på boks er kanskje sånn butikkmat? I såfall inneholder det 2-3% kjøtt, resten korn og annet dritt. Brødskive er greit vomfyll men tilfører ikke hunden noe den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naa er jeg ikke helt sikker paa hva voksenvekten paa alaska husky pleier aa ligge paa, men min settervalp(hannhund) paa samme alder(blir 6 mnd om en uke) veier 24 kg, og bygningen paa disse hundene er vel ikke saa ulik. Er det en tispe eller en hannhund du har? De vokser fort i den alderen, saa det er nok helt normalt.

Har du forsoekt mer en type fôr? Evt. vom&hundemat? Kan hjelpe, men noen hunder er jo rett og slett smaaspiste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har opplevd annen rase som ved ca 6 måneders alder nesten var utvokst. Etter det så la den kunn på seg ekn kilo og hunden veide som voksen 29 kg. Altså tror du har en hund som vokser fort nå i starten og som det vil roe seg ned med utover nå.

De fleste hunder liker vom og hundemat eller lignende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flater ut i vekstfasen etter 6 mnd, så den ender på litt over eller under 20 kg uansett :) Valper vokser fortere når de er yngre rett og slett :icon_cry:

Huskyer er småspiste, og hvis du bare har en hund, og den i tillegg bor inne, så trenger disse hundene utrolig lite mat. Gjerne halvparten av det en vhorster på samme størrelse ville trengt. De sulter ikke ihjel :whistle:

Er den derimot skinnmager med bein stikkende ut, så kan du jo prøve å bytte foret, eller blande i f eks kjøttet til vom og hundemat. I boksmat fra butikken er det over 80% vann. Skadelig er det ikke, fører bare evt til litt løsere mage. Men om det hjelper som smaksforsterker, så kan man jo prøve.

En brødskive er i underkant av 100 kalorier, fra fint korn og annen dritt bikkja ikke trenger :lol: Jeg hadde ikke fylt opp den lille huskymaten med noe så unødig :lol:

Men som sagt, huskyer ER småspiste, og det letteste er ofte bare å la de spise dem mengden de vil ha. Den ene huskyhannen min spiste i oppveksten 100 gram tørrfor om dagen bare, ennå mine hunder får veldig mye mosjon, og er mye ute. Han var veldig tynn og skral, men likevel den mest aktive hunden jeg har eid, OG han ble den største huskyen min på hele 26 kg :lol:

Det er sunt å være småspist :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest at det er normalt at de er små spist og vokser fort, da de trenger mindre fôr en andre hunder siden de tar opp næringen mer effektivt. :icon_cry: dog aner ikke om det er sant.

Min AH er 5 mnd nå, han veier 14kg, han er sinsykt glupsk og spiser at han kommer over. Jeg fôrer på egentlig på RC men siden jeg fikk prøve Eukanuba gratis på D4A spiser han nå en mix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I AH er stor matlyst egentlig innavlet, for å få slitne hunder til å spise uansett. Jeg har selv en AH som kunne spist seg ihjel.

I renrasede Siberian Husky er derimot matvegring ganske utbredt, men det merkes som oftest bare på de som har en hund.

Derfor vil det dukke opp "anorexihuskyer" iblant ;) Men som oftest er det bare eier som SYNS hunden spiser lite, når den egentlig spiser nok :icon_redface: Huskyer er mer som mynder, de skal ha lite kroppsfett og se litt skranglete ut i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I AH er stor matlyst egentlig innavlet, for å få slitne hunder til å spise uansett. Jeg har selv en AH som kunne spist seg ihjel.

I renrasede Siberian Husky er derimot matvegring ganske utbredt, men det merkes som oftest bare på de som har en hund.

Derfor vil det dukke opp "anorexihuskyer" iblant ;) Men som oftest er det bare eier som SYNS hunden spiser lite, når den egentlig spiser nok :icon_redface: Huskyer er mer som mynder, de skal ha lite kroppsfett og se litt skranglete ut i tillegg.

ikke enig i det siste der! og etter å ha vært og hørt eksperter på trekkhundernæring (TIm Hunt) uttale seg, så er mitt syn enda mer forsterket. Hundene skal ikke være "skranglete", et lite lag over ribbeina bør de ha. Men de skal ikke være feite. Lance Mackey sier det samme. og flere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke enig i det siste der! og etter å ha vært og hørt eksperter på trekkhundernæring (TIm Hunt) uttale seg, så er mitt syn enda mer forsterket. Hundene skal ikke være "skranglete", et lite lag over ribbeina bør de ha. Men de skal ikke være feite. Lance Mackey sier det samme. og flere med.

Det jeg mener er at de ikke skal være som en labrador, rottweiler, bullmastiff som i de fleste tilfeller har ganske høy fettprosent.

Jeg syns ikke mynder er tynne heller. Bortsett fra noen i arabiske land som lever på melk.

Men "folk flest" syns huskyer og mynder er "tynne" hunder. Fordi de er lette, med lite kroppsfett og gjerne smal muskelmasse.

En AH eller SH som bor inne og trimmer med eiern sin, er sjelden for tynn. Men de blir gjerne sammenlignet med de andre hundene i nabolaget, og da ser de stusslige ut for de som ikke er vant med slik hund.

I trekkhundmiljøet blir det noe annet. Der var det i mange år vanlig med meget magre hunder, og det har man heldigvis gått mer bort ifra nå. Så jeg er enig med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at de ikke skal være som en labrador, rottweiler, bullmastiff som i de fleste tilfeller har ganske høy fettprosent.

Jeg syns ikke mynder er tynne heller. Bortsett fra noen i arabiske land som lever på melk.

Men "folk flest" syns huskyer og mynder er "tynne" hunder. Fordi de er lette, med lite kroppsfett og gjerne smal muskelmasse.

En AH eller SH som bor inne og trimmer med eiern sin, er sjelden for tynn. Men de blir gjerne sammenlignet med de andre hundene i nabolaget, og da ser de stusslige ut for de som ikke er vant med slik hund.

I trekkhundmiljøet blir det noe annet. Der var det i mange år vanlig med meget magre hunder, og det har man heldigvis gått mer bort ifra nå. Så jeg er enig med deg.

aha- da skjønner jeg hva du mener og er enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...