Gå til innhold
Hundesonen.no

"labbing"


Bananen

Recommended Posts

Halloisen.

Jeg vet ikke riktig hva det er, det er jo ikke direkte et problem, men ganske plagsomt av og til. Mine tidligere valper har aldri gjort slikt før, men Pøbel er ektstremt fæl til å "labbe" på folk. Det vil si at han bruker labbene sine ekstremt mye, spesielt i fjeset vårt. For en liten stund siden klasket han meg rett i øyet med kloen sin, og min reaksjon var tåresprut - au! Jeg vet ikke om det er kosing eller hva det er, men noe er det. :P Han labber liksom ofte sånn som katter gjør når de leker, på en måte? En labb - oppmerksomhet, takk!

Er det generelt en vanlig valpefakt som jeg har glemt av heeelt, eller er det typisk flat coated retrievere som gjør sånn? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT; gikk det bra med øyet ditt? Sita klora meg innpå øyet for et par år siden slik at det ble sår, og legen satte igang et skikkelig leven med øyelapp og salve og dråper.. Og moren min som jobber på øyeklinikk sa at det antagelig var fordi dersom det hadde blitt infeksjon i øyet kan det bli veldig alvorlig. For å si det kort; om du fikk sår på øyet må du gå til lege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Chessea, og forøvrig de fleste vannhunder jeg har møtt. :P Det er så absolutt et kjennetegn for rasen min i alle fall. Og helt sikkert ikke uvanlig hos flat heller. Min hund leker også veldig mye med labbene kontra hunder hun leker med. Klask, liksom! Andre hunder: Hæ? Hva f. er det du driver med? :P Chessea er ikke spesielt beregnelig når vi leker på gulvet, hun og jeg. Plutselig får jeg et klask i trynet.

Jeg synes det er en ganske uskyldig, søt greie jeg. Selvfølgelig er det litt slitsomt med en hund som tigger om oppmerksomhet vha labbene, men det er ikke noe verre enn piping/bjeffing eller annet. Chessea "labber" i stedet for sånne ting. Hun er 5,5 år gammel, så jeg regner ikke med det er noen valpegreie.

Kan jo nevne en ting hun gjør. Hvis vi koser på henne mens hun sitter ved siden av oss på gulvet ved sofaen, f.eks., så MÅ hun ha labben over armen vi koser med. Hun gir seg aldri, må bare ha den der. Merkelig greie, men for henne - helt nødvendig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for svar! :P Jeg har liksom ikke noe særlig erfaring med "labbing", og Pøbel er nemlig ekstrem til tider! Det gikk forresten fint med øyet mitt, det var bare ****** vondt i øyeblikket, for å si det mildt!

Sambo fikk også en klæsj i øyet i dag, det gikk også fint. Jeg tror nesten Pøbel synes det er bedre å labbe til folk enn å faktisk gjøre noe annet, jeg. Får bare holde ut med daskingen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en labber, han blir 2 år i februar, og labber like mye nå som han gjorde som liten valp! Jeg har begynt å hyle som om jeg ble veldig skadd når han labber i ansiktsregionen, og det hjelper! Det har kommet seg den siste tiden, han labber like mye, men har blitt mye flnkere til å ikke labbe i ansiktet. Synes egentlig det er fryktelig sjarmerende, men labber har ingenting i ansiktet å gjøre. Han er like ille til å labbe på de andre hundene som på folk faktisk. :P

Maria: Mine foreldre har også en portis som også labber en del, morro å høre at det er vanlig for portisen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet egentlig ikke hvorfor de gjør dette,men min collie gjør det hvis hun vil ha oppmerksomhet da kan hun feks labbe meg på armen,eller år hun vil at jeg skal våkne da får jeg som regel en i ansiktet..Hvis hun er veldig i ekstase pga tur eller leking kommer jammen labben da også.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, Nenya er en "labber". Og personlig synes jeg det er forferdelig irriterende. Hun er uforsiktig og det gjør vondt å få en labb i trynet. Spesielt om morgenen når hun mener jeg skal stå opp og kommer daskende med en labb i sove-trynet mitt.. :P Noen hunder ER bare sånn, tror jeg. Det er jo en typisk valpegreie, og jeg tror de gjør det for å signalisere at de er snille/lekne. Håper hun vokser det litt av seg etterhvert som hun blir eldre. Hun gjør sånn med andre hunder også, og har alltid vært fæl på å bruke labbene. Pleier noen ganger å kalle henne boxer... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Pøbel er også skikkelig uforsiktig. Han kan klatre over på sofaen mens noen ligger og slapper av, og da går han gjerne over hodet ditt og slenger seg nedpå. Ikke vil ha vise at han har en eneste muskel intakt når man løfter han opp for å flytte ham heller. De er teite av og til, det er i hvert fall sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår fosterhund Lizzi, er veldig fæl til å labbe.

Hun er jo rottweiler/leonberger, så hun labber j**** hardt.

Å siden hun da bare skal være her tja 6-12 mnd (kom 02.sept) så har hun "uvaner" og ting vi gjerne skulle sett oss for uten.

Men hun labber ikke til meg, og ikke hopper hun på meg (men alle andre).

Jeg har irettesatt henne og lært henne at det ikke er greit for meg.

Å det ser ut til å funke, men ikke mye morsomt når hun labber ut kontaktlinser på folk vi har på besøk *flau*.

Hun labber mye på samboeren min, men da mere kosete og forsiktig, så det er vel oppmerksomhets-søkende adferd ovenfor besøk vil jeg tro!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie er en snart 8 år gammel sheltie, og hun er veldig labbete. Om man herjer med henne, så kommer det fort en labb eller helst to i ansiktet ditt, og når jeg skal lære inn noe nytt og hun kanskje blir litt frustrert, så dæljer hun labben borti hva det enn er jeg prøver å lære henne. Brukte laaang rtid på å få henne til å skjønne at apporten skulle taes med munnen og ikke slenges veggimellom med labben :)

Kjegler er samme problemet. Det flagrer kjegler veggimellom om hun blir opphisset eller frustrert når vi trener :)

Sitter med en rød stripe nedover kinnet i dag, jeg var litt uforsiktig i morges og gira henne litt opp før vi stod opp. Poff, labb i trynet og veldig vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. men ikke Harly?

Balrog gjør det litt, men tror mest det er en valpegreie og ikke noe han kommer til å fortsette med.

Niks, han biter oss heller i tærne, nesen, hendene, øreflippen eller hva som helst annet som ser ut til å friste... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Daglige klask i ansiktet forekommer her også.

Mali snakker veldig med labbene sine. Hvis ikke hun får kontakt med å bruke snuta eller tunga, så prøver hun med labbene.

Det var med andre ord meget lett å lære henne "high five"! :)

Og der ga du meg en idè. Jeg tenkte jeg skulle lære balder det i kveld, og jeg tror det tok toppen et minutt før han skjønte det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der ga du meg en idè. Jeg tenkte jeg skulle lære balder det i kveld, og jeg tror det tok toppen et minutt før han skjønte det. :)

Chessea kan high five med begge labber, hun løfter den motsatte av det jeg gjør. Og så kan hun give me ten! Kjempelett å lære sånt til en "labbe"-hund :) Og et bra partytriks å vise frem, ikke minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat'en her også labber mye og det gjør vondt. Han har blitt stor nå og jeg syns ikke labbingen er like sjarmerende lenger, ikke er det sjarmerende at han skal bruke labbene så sykt mye i både lek og trening heller. Labbe til apporter f.eks er han veldig god på :) Det har roet seg litt i forhold til før da, men det er kun fordi jeg jobber med å dempe det.

Lære han high five eller gi labb kunne ikke falle meg inn :D Syns han fekter mer enn nok med labbene sine. Dette gjør han også i lek med andre hunder... *poff* så får en annen en labb midt i ansiktet. Andre hunder syns heller ikke det er særlig sjarmerende :ahappy:

Nå er jo dette den eneste flat'en jeg har eller har hatt, men virker som om rasen er litt sånn ja :ahappy: Ser forresten at du har hund fra samme oppdretter som meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er også veeeldig labbete mot andre hunder. Vi passer ei rottistispe nå, og hun får ofte gjennomgå av både tenner og labber. Hun har løpetid nå, så det virker som om hun liker det, på en måte. :ahappy: Rett før løpetida passet vi henne også, og da var hun tålmodig leeenge før hun sa i fra at det var nok. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange GD'er er også fæle til å "labbe" både for oppmerksomhet og under lek... Odg de treffer ganske høyt når de står og slenger ut en labb, sånn ca magehøyde :ahappy:

Jeg har en som labber for det meste (Nanti) både i lek og for å få oppmerksomhet. En grund til at vi ikke har trent "gi labb" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Michellus

Av det jeg har sett så kommer det ann på om hunden har lært seg "gi labb". Ene weimen til venninna mi labber hele tiden for oppmerksomhet, fordi hun vet at dem ber om den atferden hele tiden. Andre weimen gjør så og si aldri dette egentlig.. Boxeren til venninna mi kliner til meg hele tiden når jeg tuller med han :wub:

Men er jo ikke sikkert at dette har noe med hverandre å gjøre, men er det jeg har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har bc'en lært å gi labb, forskjell på høyre og venstre labb osv... men han fekter aldri med labbene alikevell :rolleyes2: Ikke maser han om oppmerksomhet med labbene heller. Mens flat'en har vært labbete siden han var bitte liten, så han har aldri fått respons på labbing eller lært å gi labb. Alikevell så er han intens med labbene, så jeg tror nok det er noe raseavhengig også :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...