Gå til innhold
Hundesonen.no

kommer det i det hele tatt noe godt ut av utstillinger for brukshundraser?


Meg

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene ser ut til å komme fra showlinjer spør du meg. Disse derimot, er mer lik de setterne man finner i marka:

rase_284_3.jpg

Irish_Setter.jpg

(Denne er i alle fall hannhund.)

Ta gjerne også en kikk på hannhundlista til NISK, man finner lite som ligner på BIRvinneren. Noen mangler bilder, men av de bildene man kan se pelsen på, er det absolutt ingen som har så mye pels som BIR'en. Studerer man bygningen, vil man se en helt annen hund også. Beinbygningen er tyngre på BIR'en, krysset er flatere, halsen lengre, ørene har lavere ansetning, vinklene er gjerne annerledes, BIR'en har bedre reisning, dypere og større brystkasse, og i det hele tatt er det en helt annen type hund enn de vanlige IS'ene vi ser i Norge.

Joda, noen hannhunder kan ha endel pels, men BIR-vinneren har mye mer enn jeg noen gang har sett hos noen som helst hannhunder av vanlig, norsk type. Få inn noen setter-folk, og jeg vil tippe de sier at BIRvinneren er nærmere showvarianten i type, enn de vanlige setterne man ser rundt omkring. :lol:

Bruksegenskapene til en spesifikk hund jeg ikke kjenner, er jeg overhodet ikke interessert i å diskutere. Nå snakket vi om pels, og/eller bygning.

Edit: Bildet av "moderat show"- hunden er vel ikke direkte "moderat"?? Den er temmelig ekstrem..

Den er moderat for å være show. Ikke en moderat IS.

Nå var det pelsen som var tema akkurat på den hunden, og jeg har da virkelig sett endel andre hunder som går rundt med den pelsen som også brukes veldig fint på jakt. Men hvordan pelsen bevares o.l. har jo også litt med stell å gjøre.

Sitter jaktegenskapene i pelsen? :wub:

Jeg bare hørte med de som kan IS som jeg kjenner og de syns ikke kan var noe ekstremt behåret. Mer behåret ja, men de sa ikke noe med ekstrem. Men smaken er jo som baken.

Men tilbake til ett av spørsmålene jeg lurer på ettersom det er mange som er kritiske til utstilling:

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Gruppe vinneren var Kroatisk. Jeg vet ikke hvordan mulighetene for konkurranse eller fuglehund jakt foregår der?

Ett godt eksempel på land som ikke har mulighetene: I danmark så får faktisk ikke AK registrert brukshund tittler, pga den er ikke regnet som brukshund i landet. De kan konkurrere, vinne o.l. men de får ikke feks DKbch. De må faktisk gå så langt som for kort tid tilbake søke om å få lov til å delta på enkelte mentaltester pga de var ikke brukshund "nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

n533583992_1420901_6688.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Host,så lite voksen kommentar da Siri! pffahahaha,måtte bare...hohooho

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Det besvarer ikke helt spørsmålet mitt. Er det mulighet for å holde på med fuglehund jakt i det landet på lik linje som vi har. Dvs har de faktisk mulgihet til å oppnå jaktpremiering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Så du mener at vi ikke ble plassert i gruppa fordi bikkja mi er en bruksvariant? Det er jo godt mulig at utfallet hadde vært annerledes om det var en "jaktdommer" om det er det du sikter til?

Googlet litt nå og etter hva jeg kan forstå så jaktes pointeren med, BIG4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan jo være enig i at det ihvertfall i gruppen, burde være en dommer som kjenner rasene og deres bruksområder godt. Ihvertfall på slike store utstillinger.

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Det er jeg helt enig i, men det er jo vanskelig å få til for da trengs det mye flere dommere enn til en gruppebedømning.

Gikk bare utifra at han var allrounddommer uten samme kunnskapene som en spesialdommer på disse rasen jeg, utifra dette utsagnet:

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Men om han har god kunnskap med stående fuglehunder så er det jo slik han mener at jakthunder bør se ut, basert på rasestandarden. Jeg kjenner ihvertfall ikke til dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Jeg tror ikke folk generelt tenker sånn. Om hunden hadde vært så pen at den kan hevde seg på utstilling i tillegg til å være god i bruks tror jeg de aller fleste ville synes det var et pluss. Men i enkelte raser er det vanskelig å finne de virkelig godt dokumenterte kullene med bruksmeriterte og mentaltestede foreldre som også har et eksteriør som gjør det bra på utstilling.

Da jeg gikk fra utstillinglinjer til brukslinjer lette jeg først etter valp fra utstillingslinjer. Jeg syntes bruksvarianten rett og slett var STYGG. Men jeg fant ikke det jeg lette etter hos noen utstillingsoppdretter på det tidspunktet og bestemte meg da for at egenskaper var viktigere enn utseende og valgte å kjøpe en hund som var stygg i mine øyne. Jeg har aldri vært veldig opptatt av utstilling, men vi har hatt en utstillingschampion i hus så uinteressert er vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å dra diskusjonen helt over på enkeltindivider, men BIG1 på Lillestrøm i fjor er mye kraftigere enn hunden som vant BIG1 i år. At de er tyngre enn de typiske jaktvariantene betyr ikke at de ikke er gode jakthunder.

25857_408156036302_530141302_5568989_4871951_n.jpg

det er jo to forskjellige raser??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo to forskjellige raser??

Og hva så? Vorstehhunden ligger på ca samme størrelse som weimaraner, men denne vorstehhunden er mye tyngre enn weimaraneren som ble plassert - og setteren. Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

hadde det vært en "liker" knapp her så hadde jeg brukt den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Ja, det er ikke uten grunn at setterne blir mindre og mindre. Jeg har jo ikke skrevet noe annet? Selvfølgelig vil de ha bedre fysikk til det type arbeid enn hva de kraftige typene har, men det betyr ikke at sistnevnte ikke holder ut slippene som kreves på konkurranse eller en hel sesong med jakt på fjellet. Igjen; det er ikke farten som teller, men utholdenheten. Det blir litt som alaskan husky vs malamute. De kraftige fuglehundene har faktisk god nok fysikk til at de fint holder ut en lang sesong, det er ikke snakk om engelske bulldogger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Det er jo trenden den andre veien - jo mindre og lettere - jo bedre, tydligvis. At setterne er små er et problem på rasen, og derfor måles så og si alle settere i dag på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...