Gå til innhold
Hundesonen.no

kommer det i det hele tatt noe godt ut av utstillinger for brukshundraser?


Meg

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene ser ut til å komme fra showlinjer spør du meg. Disse derimot, er mer lik de setterne man finner i marka:

rase_284_3.jpg

Irish_Setter.jpg

(Denne er i alle fall hannhund.)

Ta gjerne også en kikk på hannhundlista til NISK, man finner lite som ligner på BIRvinneren. Noen mangler bilder, men av de bildene man kan se pelsen på, er det absolutt ingen som har så mye pels som BIR'en. Studerer man bygningen, vil man se en helt annen hund også. Beinbygningen er tyngre på BIR'en, krysset er flatere, halsen lengre, ørene har lavere ansetning, vinklene er gjerne annerledes, BIR'en har bedre reisning, dypere og større brystkasse, og i det hele tatt er det en helt annen type hund enn de vanlige IS'ene vi ser i Norge.

Joda, noen hannhunder kan ha endel pels, men BIR-vinneren har mye mer enn jeg noen gang har sett hos noen som helst hannhunder av vanlig, norsk type. Få inn noen setter-folk, og jeg vil tippe de sier at BIRvinneren er nærmere showvarianten i type, enn de vanlige setterne man ser rundt omkring. :lol:

Bruksegenskapene til en spesifikk hund jeg ikke kjenner, er jeg overhodet ikke interessert i å diskutere. Nå snakket vi om pels, og/eller bygning.

Edit: Bildet av "moderat show"- hunden er vel ikke direkte "moderat"?? Den er temmelig ekstrem..

Den er moderat for å være show. Ikke en moderat IS.

Nå var det pelsen som var tema akkurat på den hunden, og jeg har da virkelig sett endel andre hunder som går rundt med den pelsen som også brukes veldig fint på jakt. Men hvordan pelsen bevares o.l. har jo også litt med stell å gjøre.

Sitter jaktegenskapene i pelsen? :wub:

Jeg bare hørte med de som kan IS som jeg kjenner og de syns ikke kan var noe ekstremt behåret. Mer behåret ja, men de sa ikke noe med ekstrem. Men smaken er jo som baken.

Men tilbake til ett av spørsmålene jeg lurer på ettersom det er mange som er kritiske til utstilling:

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Gruppe vinneren var Kroatisk. Jeg vet ikke hvordan mulighetene for konkurranse eller fuglehund jakt foregår der?

Ett godt eksempel på land som ikke har mulighetene: I danmark så får faktisk ikke AK registrert brukshund tittler, pga den er ikke regnet som brukshund i landet. De kan konkurrere, vinne o.l. men de får ikke feks DKbch. De må faktisk gå så langt som for kort tid tilbake søke om å få lov til å delta på enkelte mentaltester pga de var ikke brukshund "nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

n533583992_1420901_6688.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Host,så lite voksen kommentar da Siri! pffahahaha,måtte bare...hohooho

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Det besvarer ikke helt spørsmålet mitt. Er det mulighet for å holde på med fuglehund jakt i det landet på lik linje som vi har. Dvs har de faktisk mulgihet til å oppnå jaktpremiering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Så du mener at vi ikke ble plassert i gruppa fordi bikkja mi er en bruksvariant? Det er jo godt mulig at utfallet hadde vært annerledes om det var en "jaktdommer" om det er det du sikter til?

Googlet litt nå og etter hva jeg kan forstå så jaktes pointeren med, BIG4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan jo være enig i at det ihvertfall i gruppen, burde være en dommer som kjenner rasene og deres bruksområder godt. Ihvertfall på slike store utstillinger.

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Det er jeg helt enig i, men det er jo vanskelig å få til for da trengs det mye flere dommere enn til en gruppebedømning.

Gikk bare utifra at han var allrounddommer uten samme kunnskapene som en spesialdommer på disse rasen jeg, utifra dette utsagnet:

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Men om han har god kunnskap med stående fuglehunder så er det jo slik han mener at jakthunder bør se ut, basert på rasestandarden. Jeg kjenner ihvertfall ikke til dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Jeg tror ikke folk generelt tenker sånn. Om hunden hadde vært så pen at den kan hevde seg på utstilling i tillegg til å være god i bruks tror jeg de aller fleste ville synes det var et pluss. Men i enkelte raser er det vanskelig å finne de virkelig godt dokumenterte kullene med bruksmeriterte og mentaltestede foreldre som også har et eksteriør som gjør det bra på utstilling.

Da jeg gikk fra utstillinglinjer til brukslinjer lette jeg først etter valp fra utstillingslinjer. Jeg syntes bruksvarianten rett og slett var STYGG. Men jeg fant ikke det jeg lette etter hos noen utstillingsoppdretter på det tidspunktet og bestemte meg da for at egenskaper var viktigere enn utseende og valgte å kjøpe en hund som var stygg i mine øyne. Jeg har aldri vært veldig opptatt av utstilling, men vi har hatt en utstillingschampion i hus så uinteressert er vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å dra diskusjonen helt over på enkeltindivider, men BIG1 på Lillestrøm i fjor er mye kraftigere enn hunden som vant BIG1 i år. At de er tyngre enn de typiske jaktvariantene betyr ikke at de ikke er gode jakthunder.

25857_408156036302_530141302_5568989_4871951_n.jpg

det er jo to forskjellige raser??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo to forskjellige raser??

Og hva så? Vorstehhunden ligger på ca samme størrelse som weimaraner, men denne vorstehhunden er mye tyngre enn weimaraneren som ble plassert - og setteren. Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

hadde det vært en "liker" knapp her så hadde jeg brukt den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Ja, det er ikke uten grunn at setterne blir mindre og mindre. Jeg har jo ikke skrevet noe annet? Selvfølgelig vil de ha bedre fysikk til det type arbeid enn hva de kraftige typene har, men det betyr ikke at sistnevnte ikke holder ut slippene som kreves på konkurranse eller en hel sesong med jakt på fjellet. Igjen; det er ikke farten som teller, men utholdenheten. Det blir litt som alaskan husky vs malamute. De kraftige fuglehundene har faktisk god nok fysikk til at de fint holder ut en lang sesong, det er ikke snakk om engelske bulldogger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Det er jo trenden den andre veien - jo mindre og lettere - jo bedre, tydligvis. At setterne er små er et problem på rasen, og derfor måles så og si alle settere i dag på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...