Gå til innhold
Hundesonen.no

kommer det i det hele tatt noe godt ut av utstillinger for brukshundraser?


Meg

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene ser ut til å komme fra showlinjer spør du meg. Disse derimot, er mer lik de setterne man finner i marka:

rase_284_3.jpg

Irish_Setter.jpg

(Denne er i alle fall hannhund.)

Ta gjerne også en kikk på hannhundlista til NISK, man finner lite som ligner på BIRvinneren. Noen mangler bilder, men av de bildene man kan se pelsen på, er det absolutt ingen som har så mye pels som BIR'en. Studerer man bygningen, vil man se en helt annen hund også. Beinbygningen er tyngre på BIR'en, krysset er flatere, halsen lengre, ørene har lavere ansetning, vinklene er gjerne annerledes, BIR'en har bedre reisning, dypere og større brystkasse, og i det hele tatt er det en helt annen type hund enn de vanlige IS'ene vi ser i Norge.

Joda, noen hannhunder kan ha endel pels, men BIR-vinneren har mye mer enn jeg noen gang har sett hos noen som helst hannhunder av vanlig, norsk type. Få inn noen setter-folk, og jeg vil tippe de sier at BIRvinneren er nærmere showvarianten i type, enn de vanlige setterne man ser rundt omkring. :lol:

Bruksegenskapene til en spesifikk hund jeg ikke kjenner, er jeg overhodet ikke interessert i å diskutere. Nå snakket vi om pels, og/eller bygning.

Edit: Bildet av "moderat show"- hunden er vel ikke direkte "moderat"?? Den er temmelig ekstrem..

Den er moderat for å være show. Ikke en moderat IS.

Nå var det pelsen som var tema akkurat på den hunden, og jeg har da virkelig sett endel andre hunder som går rundt med den pelsen som også brukes veldig fint på jakt. Men hvordan pelsen bevares o.l. har jo også litt med stell å gjøre.

Sitter jaktegenskapene i pelsen? :wub:

Jeg bare hørte med de som kan IS som jeg kjenner og de syns ikke kan var noe ekstremt behåret. Mer behåret ja, men de sa ikke noe med ekstrem. Men smaken er jo som baken.

Men tilbake til ett av spørsmålene jeg lurer på ettersom det er mange som er kritiske til utstilling:

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Gruppe vinneren var Kroatisk. Jeg vet ikke hvordan mulighetene for konkurranse eller fuglehund jakt foregår der?

Ett godt eksempel på land som ikke har mulighetene: I danmark så får faktisk ikke AK registrert brukshund tittler, pga den er ikke regnet som brukshund i landet. De kan konkurrere, vinne o.l. men de får ikke feks DKbch. De må faktisk gå så langt som for kort tid tilbake søke om å få lov til å delta på enkelte mentaltester pga de var ikke brukshund "nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

n533583992_1420901_6688.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jeanette da - erru vakker, så erru ikke brukbar. Sånn er det bare. Det er kun schtøgge hunder som egner seg til noe som helst annet enn å svinge venstre vøtt :wub:

Host,så lite voksen kommentar da Siri! pffahahaha,måtte bare...hohooho

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var da flere der med jaktende fuglehunder, bl.a. bretonen, både grosser og kleiner münsterländeren. Og dette vet jeg fordi jeg var plassert mellom de to, hadde jeg snakket med flere av de andre hundeeierene hadde jeg sikkert funnet flere som drev med jakt.

Her har du en av BIR'ene fra gruppe 7:

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Det besvarer ikke helt spørsmålet mitt. Er det mulighet for å holde på med fuglehund jakt i det landet på lik linje som vi har. Dvs har de faktisk mulgihet til å oppnå jaktpremiering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, ja - men nå siktet jeg til de som ble plassert i gruppa...

Vinneren er kroatisk, ja - fra en kennel som avler diverse jakthundraser kun for show :wub:

Så du mener at vi ikke ble plassert i gruppa fordi bikkja mi er en bruksvariant? Det er jo godt mulig at utfallet hadde vært annerledes om det var en "jaktdommer" om det er det du sikter til?

Googlet litt nå og etter hva jeg kan forstå så jaktes pointeren med, BIG4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan jo være enig i at det ihvertfall i gruppen, burde være en dommer som kjenner rasene og deres bruksområder godt. Ihvertfall på slike store utstillinger.

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at det i rasebedømmelsen bør være en dommer som er godt kjent med rasen og rasens bruksområder, mens en gruppefinale er jo kun show og moro og har jo ingen betydning for hundens premiering som sådan. Forøvrig var nok gruppedommeren utmerket godt kjent med rasenes bruksområder...

Det er jeg helt enig i, men det er jo vanskelig å få til for da trengs det mye flere dommere enn til en gruppebedømning.

Gikk bare utifra at han var allrounddommer uten samme kunnskapene som en spesialdommer på disse rasen jeg, utifra dette utsagnet:

At gruppe 7 på dogs4all ble seende noe anderledes ut enn normalt er vel ikke så rart når en allrounder dømte den, og ikke en som faktisk kan fuglehunder og jakt :wub: Gruppevinneren selv ser jo funksjonell nok ut, men kommer jo fra en ren show-kennel. Neppe mye jaktegenskaper der...

Men om han har god kunnskap med stående fuglehunder så er det jo slik han mener at jakthunder bør se ut, basert på rasestandarden. Jeg kjenner ihvertfall ikke til dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har det blitt slik at OM en hund som gjør det bra på utstilling og er litt "show" over, OG gjør det bra i konkurranse/brukssammenheng. Er den da ikke god nok for brukshund "folket"?

Jeg tror ikke folk generelt tenker sånn. Om hunden hadde vært så pen at den kan hevde seg på utstilling i tillegg til å være god i bruks tror jeg de aller fleste ville synes det var et pluss. Men i enkelte raser er det vanskelig å finne de virkelig godt dokumenterte kullene med bruksmeriterte og mentaltestede foreldre som også har et eksteriør som gjør det bra på utstilling.

Da jeg gikk fra utstillinglinjer til brukslinjer lette jeg først etter valp fra utstillingslinjer. Jeg syntes bruksvarianten rett og slett var STYGG. Men jeg fant ikke det jeg lette etter hos noen utstillingsoppdretter på det tidspunktet og bestemte meg da for at egenskaper var viktigere enn utseende og valgte å kjøpe en hund som var stygg i mine øyne. Jeg har aldri vært veldig opptatt av utstilling, men vi har hatt en utstillingschampion i hus så uinteressert er vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å dra diskusjonen helt over på enkeltindivider, men BIG1 på Lillestrøm i fjor er mye kraftigere enn hunden som vant BIG1 i år. At de er tyngre enn de typiske jaktvariantene betyr ikke at de ikke er gode jakthunder.

25857_408156036302_530141302_5568989_4871951_n.jpg

det er jo to forskjellige raser??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo to forskjellige raser??

Og hva så? Vorstehhunden ligger på ca samme størrelse som weimaraner, men denne vorstehhunden er mye tyngre enn weimaraneren som ble plassert - og setteren. Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere mener jo tydeligvis at tynge brystkasser, tykk benstamme og bredde (en typisk "showhund") gjør hundene mindre brukanes - men igjen, det er i hodet det sitter, ikke nødvendigvis i kroppen.

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker om litt mer "ekstreme" hundesporter/bruk hvor det kreves en god del innsats og utholdenhet fra bruks/jakthunden mer enn bare til hobbybruk så gjør en tyngre og tregere kropp hunden mindre brukandes, ja. Det gjelder ikke bare stående fuglehunder. Siberian huskies etter show linjer har vært nevnt her. I hundeløp henger de ikke med verken i kroppen eller i hue (mangler det ekstra "mentale" giret og er for tunge/trege); En tung "utstillingslabrador" har ikke sjangs til å holde ut en hel dag i skogen/vannet sammenlignet med den lettere og mye raskere jaktvarianten. Det samme kan sikkert sies om (jakt)cockeren. Vi snakker ikke om ett par timers moro i skogen annenhver helg her; vi snakker om å jobbe i timesvis over lengre perioder. Den showavlede border collien som man finner i f.eks USA er mye tyngre og kraftigere i beinstammen med rikeligere pels og et noe "roligere" temperament. Jeg tviler på at disse BCene generelt ville kunne hevdet seg mot de superraske og lettbeinte renavlede gjeterhundene vi ser i NM i gjeting i Norge idag...

Mye sitter i hodet (og det må avles bevisst for i hver eneste generasjon om man ikke skal miste det ekstra giret) men man kan ikke si at kroppsbygning/masse er uvesentlig heller. Kjenner noen som var aktive med sin rottweiler i lydighet og bruks for noen få år siden. De fortalte meg at det nyttet ikke å stille ut bikkja på utstilling samme sesong som de konkurrerte i LP/bruks, for hunden ble for sliten/treg av å jobbe med bruks om den samtidig skulle holdes i utstillingskondisjon (les være feit nok).

hadde det vært en "liker" knapp her så hadde jeg brukt den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er ikke kroppsbygning og masse uvesentlig, men jeg kjøper ikke den at disse store fuglehundene ikke kan holde ut lenge pga bygningen sin (og ja, jeg snakker om kanskje tre-dagers stevne med mange slipp, eller en hel sesong på fjellet). At setteren og weimaraneren ikke kan jakte tror jeg ikke kommer av at de er tyngre i kroppen enn de tynne vi vanligvis ser, eller at setteren har for mye pels. Jeg tror det kommer av at jaktegenskaper ikke er prioritert i avlen, rett og slett. Jeg kan se at kroppsbygningen hindrer mange raser i å arbeide optimalt, som f.eks husky, men jeg ser ikke den på fuglehund. Disse fuglehundene er ikke så kraftige at bygningen vil sette en stor stopper for jakthundarbeidet, i hvertfall ikke hos weimaraneren (den syns jeg hvertfall ikke er kraftig).

Vorstehhunden jeg viste bilde av er som sagt blant de kraftigste variantene innenfor rasen, men det hindrer han ikke å være en god jakthund. Han løper ikke like fort som lette tisper på 25 kilo, men det er heller ikke snakk om å løpe fortest mulig når man er på jakt. Det er ikke snakk om at de kraftige fuglehundene tusler avgårde heller.

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke på tre dager med 3 x 20 minutter slipp du ser forskjellen på store/tunge hunder og de som er lettere bygd. Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Ja, det er ikke uten grunn at setterne blir mindre og mindre. Jeg har jo ikke skrevet noe annet? Selvfølgelig vil de ha bedre fysikk til det type arbeid enn hva de kraftige typene har, men det betyr ikke at sistnevnte ikke holder ut slippene som kreves på konkurranse eller en hel sesong med jakt på fjellet. Igjen; det er ikke farten som teller, men utholdenheten. Det blir litt som alaskan husky vs malamute. De kraftige fuglehundene har faktisk god nok fysikk til at de fint holder ut en lang sesong, det er ikke snakk om engelske bulldogger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke uten grunn at en del avler fuglehundene mindre og mindre, og at det nå feks ikke er noen størrelsesforskjell på setterne lenger.

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er DET noe mer riktig enn dem som avler på hunder som er mer kompakte og kraftige? I min barndom var gordonsetteren en stor og kraftig fuglehund - nå er det bare fargen som skiller den fra en engelsksetter liksom. Nok en gang er det konkurranseaspektet som har endret rasenes utseende - og hvor bra er det egentlig ?

Det er jo trenden den andre veien - jo mindre og lettere - jo bedre, tydligvis. At setterne er små er et problem på rasen, og derfor måles så og si alle settere i dag på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...