Gå til innhold
Hundesonen.no

kommer det i det hele tatt noe godt ut av utstillinger for brukshundraser?


Meg

Recommended Posts

Jada så har man fordøyd noen av inntrykkene fra forrige helgs store happening.

Og man sitter litt.. halvkvalm tilbake.

Se irsksetteren som ble best i rasen. Ikke akkurat lik dem man ser på jakt nei....

Se huskyringen- flotte hunder, men akk- få av disse har noen gang hatt på seg sele. Brede , kortbente "disneyhunder"¨

Schæferringen- løse haser, senkede bakparter hunder som "ligger" langs bakken når de løper (ÅÅÅ så flott de løper...!)

Ser man i mynderingen bgynner vel greyhounds å bli nokså "showete" der og sammenlignet med greyhounds avlet for bruk i løp (lure eller bane) (men her til lands er vel ikke det et utpreget problem)

og vi kan gjenta og gjenta og gjenta

er utstillingens" sporten" brukshundenes "død"? Vi ender vel opp med to linjer av snart av alt som er brukshunder. En for bruk og en for "Pynt" og reking land og strand rundt for å se "pen" ut.

uuææsj!

edit: med brukshund mener jeg jakt, trekk, og brukshundraser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

MÅ alle hunder være brukshunder da? Utstilling er den mest populære hundesporten, så hvorfor er det klin galt å avle hunder til dette så lenge det ikke går ut over helse?

Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv der. Jeg syns bruksegenskaper skal bevares i èn og samme rase, men det er andre raser jeg fint syns kan være delt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg lurer på er om du faktisk vet at de hundene du ser på utstilling har dårlige egenskaper?

Den Irsk Setteren (jeg så den ikke men tipper) hadde sikkert ekstremt med pels, vet du om den faktisk brukes på jakt? Kanskej de bare sparte pelsen til denne annledningen? Og til neste år er den i fullt vigør igjen på fugl.

Eller Huskyene som aldri har hatt en sele på seg? Er du sikker på at de ikke lysten er like god på å trekke selv om bena er korte? Kanskje de ikke løper like fort som en annen slankere model, men den kan fortsatt trekke og gå framover uten belastning vel?

Jeg har samme spørsmålene på min rasen jeg, og personlig liker jeg ikke den tyngre "show" varianten på min rase. Og noen dommere liker det heller ikke, andre gjør det. Men lysten sitter fortsatt inne i hode til hunden og ikke i kroppen. Utseende endrer særslite på det punktet, med mindre bruksegenskapene blir glemt i avlen.

Jeg som oppdretter velger jo hvilke type jeg vil ha fram og avle videre på, og jeg er faktisk intressert i utstilling og bruks.

Edit: Det er mye dårlig generellt om man fokuserer for mye en vei. Bare se på BC.. hvor mye slitasje og avlivete hunder i ungalder er det ikke der ute, pga belastningskader i eksteriøret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

svarer begge over samtidig : men tar de samtidig hensyn til at de bør avle egenskapene som rasen har som brukshund VEKK om de ikke lenger skal brukes som brukshunder? kjedelig å være jakthund som ikke har eksteriør til å jakte lenger (setter fast øra, drar med seg all slags rusk inn i pelsen) eller eier som gidder jakte? Hvorfor ikke velge en rase som ikke har noen "spesielle" egenskaper i stedet? Om man ikke trenger hund med "spesielle" egenskaper , men bare en "pen" hund?

(man kjøper jo ikke formel1 bil om det en trenger er en volvo)

av huskyene så de fleste rimelig utrente ut når man studerte lår etc.

De norske som deltok blir alle brukt som trekkhunder . For de spesielt intr i Siberian anbefaler jeg denne siden for litt om ulike typer innen rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du flere av de andre BIR'ene i gruppe 7?

Det var flere som jaktet med hundene sine der, grosser münsterländeren var jo jaktchampion og jeg tipper mange av de blir brukt til jakt. Her er det også krav til å ha jaktpremier for å sanke CERT for å bli champion (ihvertfall i Norge, Sverige og sånn).

Nå kan jeg ihvertfall snakke for egen rase (kleiner münsterländer), og si at her legges det vekt på bruksegenskapene, bl.a. bevegelse og "praktisk" utseende om du skjønner. Og jeg tipper nesten alle som var med i helgen jakter med sine hunder.

@JeanetteH: godt mulig at de bare har spart pelsen til setteren for anledningen. Men da kan man begynne å spørre seg selv hvorfor man må "forandre" på utseendet dens fra den ene settingen til den andre. Om man må klippe en rase som i utgangspunktet ikke skal trenge det, for at den skal fungere på tiltenkt bruksområde, så må det jo være noe som er feil. Men jeg skjønner at dommere kan velge litt selv når rasestandard sier: "Godt hårlag under maven".

Her syntes jeg den irske og røde setteren ser mye mer "praktisk" ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

av huskyene så de fleste rimelig utrente ut når man studerte lår etc.

De norske som deltok blir alle brukt som trekkhunder . For de spesielt intr i Siberian anbefaler jeg denne siden for litt om ulike typer innen rasen.

Merkelig at jeg finner masse bilder av BIR vinneren bak Kickbik bla :ahappy:

(forøvrig har eldste tispen min dårlig muskelatur i lårene nå selv om hun får akkurat like mye trim som den yngste som har "bole" muskler.)

@JeanetteH: godt mulig at de bare har spart pelsen til setteren for anledningen. Men da kan man begynne å spørre seg selv hvorfor man må "forandre" på utseendet dens fra den ene settingen til den andre. Om man må klippe en rase som i utgangspunktet ikke skal trenge det, for at den skal fungere på tiltenkt bruksområde, så må det jo være noe som er feil. Men jeg skjønner at dommere kan velge litt selv når rasestandard sier: "Godt hårlag under maven".

Her syntes jeg den irske og røde setteren ser mye mer "praktisk" ut.

Som sagt, jeg så ikke den hunden. Men hvor mange raser er det ikke endel av standaren at pelsen opprinlig ble "slitt av" på jobb. Men nå blir den faktisk ikke det lengre pga bla det terrenget ikke fins eks i Norge. Er det da en dårlig hund pga den har mye pels? :wub:

Og nei, jeg liker ikke at fokusen blir bare på en ting noe mer enn andre. Og resultatet blir like dårlig om fokusen bare er ene eller andre veien. Men utstillingen i seg selv er ikke synderen, det er oppdretteren som avler de hundene.

Og mener man at ja hunden skal se slik ut, da bryr man seg ikke om den røde eller blå sløyfen. Da hever man seg over det og faktisk klarer stå inne for det man mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

svarer begge over samtidig : men tar de samtidig hensyn til at de bør avle egenskapene som rasen har som brukshund VEKK om de ikke lenger skal brukes som brukshunder? kjedelig å være jakthund som ikke har eksteriør til å jakte lenger (setter fast øra, drar med seg all slags rusk inn i pelsen) eller eier som gidder jakte? Hvorfor ikke velge en rase som ikke har noen "spesielle" egenskaper i stedet? Om man ikke trenger hund med "spesielle" egenskaper , men bare en "pen" hund?

(man kjøper jo ikke formel1 bil om det en trenger er en volvo)

av huskyene så de fleste rimelig utrente ut når man studerte lår etc.

De norske som deltok blir alle brukt som trekkhunder . For de spesielt intr i Siberian anbefaler jeg denne siden for litt om ulike typer innen rasen.

Men skulle jeg hatt meg setter til å jakte, så hadde jeg foretrukket at rasen var delt. Jeg vil ikke ha de store setterne med masse pels inn i linjene til jakthundene. Er det ikke bedre at to grupper med forskjellig syn på avl innen rasen holder dette synet separert og avler uavhengig av hverandre? Så får det heller bli en delt rase, men de som vil ha utstillingshund som kan jakte på hobbybasis kan velge det, og de som vil ha utpreget jakthund kan velge det.

Og huskyen som vant har nok hatt en del seler på seg, for selv om hun ikke brukes i løp, så trekker de en god del på hobbybasis såvidt jeg har forstått.

Må alle huskyer være spinkle løpstyper som krever at man trekker 10 mil hver dag? Kan det ikke være en litt kraftigere type som er penere og se på og som allikevel fint kan brukes til å trekke lett pulk og snørekjøre? Alt trenger ikke å være ekstremt verken i den ene eller den andre enden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huskyer SKAL ikke være spinkle.

De SKAL ikke være for tunge heller. (se link)

De skal kunne trekke lett last i moderat tempo over lange avstander.

(originalstandarden) En del av de som finnes nå ser ut som tunge frakthunder som skal trekke kort og tuungt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i Meg jeg, men tenker litt forskjellig. Jeg ser ikke noe poeng i at f.eks irsk setteren skal ha den manken på utstilling når bruksområdet til den rasen er nettopp det å springe i marka og i skogen. Ikke synes jeg det ser pent ut heller, mer motsatt. Og det er nok mange som har hunder, ikke bare settern, uten å bruke de til de bruksområdene de er avlet frem for, men bare viser de frem på utstilling.

Utstilling lager en illusjon av hva det vi mennesker synes er pent å se på, ikke det som er praktisk i forhold til hundene. Nei ikke alltid, men man har fått et vridd syn opp igjennom tidene. Og det at mange raser sliter er nettopp på grunn av denne lysten til å utstille og vinne premier. Hadde man fortsatt å avle på bruksegenskapene hadde man sluppet unna mange problemer tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huskyer SKAL ikke være spinkle.

De SKAL ikke være for tunge heller. (se link)

De skal kunne trekke lett last i moderat tempo over lange avstander.

(originalstandarden) En del av de som finnes nå ser ut som tunge frakthunder som skal trekke kort og tuungt!

Men har du noe mer enn at de "ser ut som" de ikke kan gjøre jobben?

Og en link fra en privatperson som mener hvordan den korrekte typen er gir da ingen sannhet :ahappy:

Om man mener at man nå avler utenfor standaren så er jo det raseklubbene, rasens hjemmland o.l. som må ta tak i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på også med at de "ser ut som" at de er lite muskuløse (som ikke har noe med avl å gjøre), eller at de ser tunge ut.

Og er de tunge, så trenger ikke det heller å ha noe å si for jaktegenskapene.

BIM vorstehhund i helgen, som jeg stiller, er en av de kraftigste vorstehhundene her i landet. Han er høy og tung, men han har allikevel en god statestikk på jakt-prøver med 3x1.premier fordelt på skog og høyfjell. Folk tror ikke at han holder mange slipp, men det gjør han uten noe problemer. Fordommene blir ikke akkurat mindre jo mer han vinner på utstilling heller. Han jobber mye bedre, raskere og lengre enn mange av de lette typene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du noe mer enn at de "ser ut som" de ikke kan gjøre jobben?

Og en link fra en privatperson som mener hvordan den korrekte typen er gir da ingen sannhet :wub:

Om man mener at man nå avler utenfor standaren så er jo det raseklubbene, rasens hjemmland o.l. som må ta tak i det.

jada så er dette en privatperson, men også utdannet dommer :ahappy: og høyt anerkjent

Man trenger ikke prøve dem ut for å se at de ikke er godt nok bygget- det er bare å høre folks erfaringer med kortbente hunder det- de sliter med fart, har ofte ikke effektivt løpesett (bruker mye energi på å forflytte seg) og sliter i løssnø

labbis: forøvrig kan muskelsetting visst være arvelig. Eller bare et tegn på at hunden blir lite brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal fortsette med kleiner münsterländer, så ønsker jeg å jakte både ryper og cert, og det med samme hunden. Det blir for dumt om jeg da må ha en münster til jakt, og en til utstilling?

At man avler vekk fra rasens originale standard er da ikke noe nytt, det er jo en grunn til at vi har f.eks. münster (kommer fra langhåret vorsteh) og papillon (kommer fra phalene) osv osv. Jeg tror alltid det kommer til å være forandringer i raser, og det er ikke bare opp til oppdrettere, men også oss som valpekjøpere og støtte den avlen vi selv mener er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har valp etter den setteren som ble BIR. Jepp mye pels og mye stell med den, men jaggu så gøy det er å se når de kommer hjem med full kvote av føggel. Men klart det er jo bare ett individ :ahappy:

så bra! er den brukt i avl i Norge ? eller har han importert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal fortsette med kleiner münsterländer, så ønsker jeg å jakte både ryper og cert, og det med samme hunden. Det blir for dumt om jeg da må ha en münster til jakt, og en til utstilling?

At man avler vekk fra rasens originale standard er da ikke noe nytt, det er jo en grunn til at vi har f.eks. münster (kommer fra langhåret vorsteh) og papillon (kommer fra phalene) osv osv. Jeg tror alltid det kommer til å være forandringer i raser, og det er ikke bare opp til oppdrettere, men også oss som valpekjøpere og støtte den avlen vi selv mener er bra.

det går jo bra i NORGE fordi reglene er slik at man må ha jaktpremiering for å oppnå ch.

Hadde du hatt en husky derimot. så kan det hende du måtte ha ên for å gå på utstilling (og kanskje drive litt trekk for gøy) og èn for å få en god trekkhund.

Slarv over gjerdet gir ikke så mye info :ahappy:

dogweb kan muligens hjelpe :wub: skal sjekke- men nå - ut i kulda og trene hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt trenger ikke å være ekstremt verken i den ene eller den andre enden.

Nettopp! Jeg lurer alltid på når NOK er NOK liksom... Når er hundene bra NOK til den bruken de er avlet for? Må man hele tida avle stadig bedre og mer ekstreme egenskaper ? Det er jo konkurranseaspektet som har fått fram dette (både utstilling og brukskonkurransene som hundekjøring, jakt, IPO etc), men jeg tror egentlig ikke det er sunt i noen retning faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg lurer på er om du faktisk vet at de hundene du ser på utstilling har dårlige egenskaper?

Den Irsk Setteren (jeg så den ikke men tipper) hadde sikkert ekstremt med pels, vet du om den faktisk brukes på jakt? Kanskej de bare sparte pelsen til denne annledningen? Og til neste år er den i fullt vigør igjen på fugl.

Eller Huskyene som aldri har hatt en sele på seg? Er du sikker på at de ikke lysten er like god på å trekke selv om bena er korte? Kanskje de ikke løper like fort som en annen slankere model, men den kan fortsatt trekke og gå framover uten belastning vel?

Jeg har samme spørsmålene på min rasen jeg, og personlig liker jeg ikke den tyngre "show" varianten på min rase. Og noen dommere liker det heller ikke, andre gjør det. Men lysten sitter fortsatt inne i hode til hunden og ikke i kroppen. Utseende endrer særslite på det punktet, med mindre bruksegenskapene blir glemt i avlen.

Jeg som oppdretter velger jo hvilke type jeg vil ha fram og avle videre på, og jeg er faktisk intressert i utstilling og bruks.

Edit: Det er mye dårlig generellt om man fokuserer for mye en vei. Bare se på BC.. hvor mye slitasje og avlivete hunder i ungalder er det ikke der ute, pga belastningskader i eksteriøret?

Men er ikke A. Kelpie allerede en slags showvariant? Tenker på at det finnes jo working kelpie og? Så dvs. at det er faktisk showversjoner av showversjonen da? Navnet working kelpie gir iallefall inntrykk av at det er bruksversjonen av kelpiene, men australsk kelpie er jo og en brukshund, så da blir det en "ekstrem" variant av en bruksrase da?

(Sorry, min kelpiekunnskap er svært liten, så jeg måtte bare spørre)

(Eller har disse variantene alltid vært adskilt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det går jo bra i NORGE fordi reglene er slik at man må ha jaktpremiering for å oppnå ch.

Hadde du hatt en husky derimot. så kan det hende du måtte ha ên for å gå på utstilling (og kanskje drive litt trekk for gøy) og èn for å få en god trekkhund.

Skjønner ikke helt hva du mener? Svaret mitt var ment til labbis og diskusjonen rundt det å ha to "varianter" av en rase, bruks og utstilling.

Og mener du at man må ha alaskan husky for å få en god trekkhund da eller? Siden du ikke spesifiserer hva slags husky vi snakker om her.

Jeg har inntrykk av at det ofte er showhunder som drar på utstilling, spesielt de litt større. F.eks. i kleiner münsterländer var det ikke en eneste jaktpremiert hund på Dogs4All. Og derfor er det disse hundene som tar med seg CACIB og titler, ok de blir ikke nuch, men de får jo gode resultater på utstilling.

Hvor er "brukshundene"? Kanskje de nettopp er ute på andre ting, jaktprøver osv. og eierene ikke gidder å bruke tid på å dra på utstilling, bortsett fra den lokale eller årlige spesialen for å få en rød sløyfe til evt. avl.

Ikke alle driver med flere hundesporter, ikke alle syntes utstilling er gøy. Det blir jo mye om man skal både jakte, trene til det og trene til ringen + å få tid til å dra på konkurranser i begge grener.

Poenget mitt er, hvordan vet man at hunder uten f.eks. jaktpremiering gjør det bedre enn hunder med jaktpremie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke A. Kelpie allerede en slags showvariant av kelpie? Tenker på at det finnes jo working kelpie og? Så dvs. at det er faktisk showversjoner av showversjonen da?

(Eller har disse variantene alltid vært adskilt?)

Rasene har vært adskilt offisielt siden 1967 i hjemmlandet og i teorien også enda lengre enn det, jeg tror de snakker om tilbake til 1930. Og rasen ble påstartet med sitt første "kull" 1870 hvor det første kullet til tispen Kelpie ble født. En tispe av ukjent opprinnelse som vant en gjeterhund konkurranse.

Det heller nok mer mot at der blir å sammenligne Irsk setter og Engelsk setter.

I dag er det ikke samme rase og Working Kelpie er ikke en annerkjent rase av FCI. Dvs det finnes ingen "show eller Working" variant, det er to forsjellige varianet av Kelpie, på lik linje som varianter av Setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Jeg lurer alltid på når NOK er NOK liksom... Når er hundene bra NOK til den bruken de er avlet for? Må man hele tida avle stadig bedre og mer ekstreme egenskaper ? Det er jo konkurranseaspektet som har fått fram dette (både utstilling og brukskonkurransene som hundekjøring, jakt, IPO etc), men jeg tror egentlig ikke det er sunt i noen retning faktisk.

Du sier noe der, det sies jo at man skal prøve å forbedre rasen når man planlegger et kull. Men hva er å forbedre? Og når skal det stoppe, det sier seg jo selv at forbedring=forandring.

Hadde vært morro om man kunne tatt f.eks. norgesmester i jakt 1990 mot norgesmester i jakt 2010 eller tilsvarende i alle grener, og sett hvilke hunder gjorde det best :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasene har vært adskilt offisielt siden 1967 i hjemmlandet og i teorien også enda lengre enn det, jeg tror de snakker om tilbake til 1930. Og rasen ble påstartet med sitt første "kull" 1870 hvor det første kullet til tispen Kelpie ble født. En tispe av ukjent opprinnelse som vant en gjeterhund konkurranse.

Det heller nok mer mot at der blir å sammenligne Irsk setter og Engelsk setter.

I dag er det ikke samme rase og Working Kelpie er ikke en annerkjent rase av FCI. Dvs det finnes ingen "show eller Working" variant, det er to forsjellige varianet av Kelpie, på lik linje som varianter av Setter.

Ah, ok, takk for svar! Da ble jeg litt klokere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...