Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Jeg har truffet endel hunder i det siste som har fått meg til å stusse over endel ting.

Jeg har truffet hunder som har glefset etter eller bitt eieren, eller folk rundt seg, jeg har truffet hunder som eksploderer når andre hunder nærmer seg, og jeg har truffet hunder som er så nervøse at det ikke går ann å ta på dem.

Det som virkelig sjokkerer meg er at flere av disse hundene har gått videre i avl :ahappy:

Men tilbake til noe litt nærmere overskriften, så lurer jeg på... hva kaller DU dårlig gemytt? Hvor går grensen for en hund med dårlig gemytt, kontra en hund uten grensesettinger? Hvordan skiller man?

Den vanligste unnskyldningen for drital oppførsel er at "ja, han har ikke blitt satt skikkelig grenser for som liten", eller "Ja, mammaen hans var ingen særlig god mor , desverre". Eh, ok, tenker jeg da.... Så treffer jeg foreldredyrene å skjønner hvorfor hunden oppfører seg dritalt.

HVORFOR avler folk på hunder med dårlig gemytt, hvordan blir det skadelig for en rase å ekskludere hunder som i mine øyner ikke engang har livets rett (hunder som har bitt uprovosert, eller bitt veldig fort) , hvorfor er det så himla vanskelig å forstå at slike individer ikke har noe i avl å gjøre?

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Ofte er det vanskelig å skille "dårlig gemytt" fra ytre påvirkninger som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Dårlig sosialisering og lite trening, eller episoder som har skapt redsel, vil jo også gi et dårlig inntrykk av hunden. Men går ikke i arv. Så jeg er forsiktig med å gjøre meg opp en mening om en hund jeg ikke kjenner.

Men dessverre så er det veldig mange hunder som virkelig har dårlig gemytt som går i avl ja Det skyldes ofte oppdrettere med manglende integritet og feil ambisjoner. Hørte for leden dag at en omplasseringshund jeg kjenner venter valper på nyåret, planlagt parring som ble anbefalt av oppdretter av hunden. Hunden ble omplassert fordi den ikke har nerver til å takle hverdagen, men har irrasjonell frykt for den minste ting. Ingen meritter på utstilling heller, fordi den biter etter dommeren og lar seg ikke håndtere. Men den hadde den fargen de ønsket å bruke i kombinasjonen, og ser fantastisk flott ut. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det vanskelig å skille "dårlig gemytt" fra ytre påvirkninger som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Dårlig sosialisering og lite trening, eller episoder som har skapt redsel, vil jo også gi et dårlig inntrykk av hunden. Men går ikke i arv. Så jeg er forsiktig med å gjøre meg opp en mening om en hund jeg ikke kjenner.

Signerer denne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet endel hunder i det siste som har fått meg til å stusse over endel ting.

Jeg har truffet hunder som har glefset etter eller bitt eieren, eller folk rundt seg, jeg har truffet hunder som eksploderer når andre hunder nærmer seg, og jeg har truffet hunder som er så nervøse at det ikke går ann å ta på dem.

Det som virkelig sjokkerer meg er at flere av disse hundene har gått videre i avl :wub:

Men tilbake til noe litt nærmere overskriften, så lurer jeg på... hva kaller DU dårlig gemytt? Hvor går grensen for en hund med dårlig gemytt, kontra en hund uten grensesettinger? Hvordan skiller man?

Den vanligste unnskyldningen for drital oppførsel er at "ja, han har ikke blitt satt skikkelig grenser for som liten", eller "Ja, mammaen hans var ingen særlig god mor , desverre". Eh, ok, tenker jeg da.... Så treffer jeg foreldredyrene å skjønner hvorfor hunden oppfører seg dritalt.

HVORFOR avler folk på hunder med dårlig gemytt, hvordan blir det skadelig for en rase å ekskludere hunder som i mine øyner ikke engang har livets rett (hunder som har bitt uprovosert, eller bitt veldig fort) , hvorfor er det så himla vanskelig å forstå at slike individer ikke har noe i avl å gjøre?

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Jeg er HELT HELT enig med deg!

Er så forbaska mye dårlig avl på noen raser, det skulle virkelig ikke vært lov! Og jeg sikter selvsagt også til min egen rase og min egen hund :ahappy: Uten å utdype mere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min nevnte nylig at sheferene før var slik at folk ungikk dem om de var løs, fordi de kunne finne på hva som helst. Nå er de jo fromme som lam, så her har gemyttet blitt bedre ved avl. Coker spaniel derimot. Vi hadde en slik som familiehund for 35 år siden. Den var glad i alt og alle, hilste høflig på andre hunder. De vi møter nå fortiden, og det har vert en god del, har variert mellom å være generellt sure til å fly i strupen på mine hunder. Så på denne rasen har gemyttet ikke utviklet seg i noen god retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Jeg er egentlig enig med deg og hver gang jeg ser en hund med slike problemer som du ramser opp, så blør mitt hjerte. Den hunden har det ikke godt. Men det siste jeg vil gjøre er å karakterisere dem som drittbikkjer og slikt. Om hundens hverdag bare består av konflikter uten en løsning i sikte med omplassering eller slikt, så bør man vel først og fremst av respekt for dyret i seg selv, vurdre å avlive?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes gemytt er en vanskelig ting og si noe om, da jeg mener at de ferreste hunder er født med skikkelige problemer. Jeg mener at de fleste sav de med skikkelige problemer blir slik pga miljø og ytre påvirkning og ikke fordi de er født slik..

Hvorfor tror du det? :ahappy: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om hundene er et resultat av både genetikk og miljø, så må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig opptatt av hvorfor en hund er en drittbikkje (om man ikke skal trene den på en eller annen måte). Det er ikke alltid lett å se hva som er arv og hva som er miljø. Og om man tenker å avle på eller kjøpe valp etter en hund, så synes jeg ikke at "manglende grensesetting" eller "dårlig oppvekst" er gode nok grunner for å avle om hunden har store atferdsmessige utfordringer. En virkelig god hund mentalt sett tåler å få seg noen smeller uten at den endrer atferd drastisk, mens en dårlig hund ikke tåler så mye før den blir aspeløv.

Noe atferdsproblemer ser man jo at klart går i arv. Når tre generasjoner eksempel har store problemer med andre hunder, så kan man jo anta at dette ikke bare er miljø, manglende grensesetting eller hva folk ønsker å skylde på. Man skal ikke trenge doktorgrad i etologi for å oppdra en normal hund, og om normale hundeeiere ikke klarer å få velfungerende hunder ut av enkelte kombinasjoner, så burde man jo kanskje tenke litt på genetikken også? Noe ser man jo er klart miljø også, siden enkelte eiere får akkurat de samme problemene med hund etter hund etter hund uansett hva slags rase eller linjer de kommer fra.

Selv har jeg slutta å sjokkere meg over hva som går i avl. For mange er det viktig at hunden har så og så mange sløyfer på en utstilling, eller så og så mange fancye titler fra RIK programmet. Ikke alle hundene fungerer normalt i en hverdag for det. Og jeg kommer nok aldri til å glemme oppdretteren som måtte hoppe av sykkelen, løpe til et tre, snurre båndet rundt det og ta spenntak for at vi skulle kunne passere med en rolig hund. Men selvfølgelig har jo den flotte Importus von Utlandius fått masse fine bebiser etter seg, for han er jo så peeeeen... Eller noe i den duren.

Dårlig gemytt for meg er at en hund ikke er velfungerende i hverdagen først og fremst. Hundene min er familiehunder og turkamerater, og deretter konkurransehunder. Ergo de må kunne takle det en normal hverdag består i av lyder, mennesker, andre hunder, biler, sykler etc (den skal hverken stikke av, utagere, få overslagshandlinger eller noe). Og må man tilpasse hverdagen sin pga hundens mentaltet, ja da har den ikke et bra gemytt i mine øyne. Nå mener jeg ikke at en hver hund skal kunne takle Oslo sentrum 17. mai, men man skal ikke måtte legge turer til tider og steder man ikke treffer folk fordi at hunden ikke takler det.

Jeg anser ikke "dårlige drifter" som "dårlig gemytt". At en hund ikke har den "pakken" man ønsker seg av en konkurransehund, gjør ikke det til en hund med dårlig gemytt. Det samme som at det ikke er synonymt at en god konkurransehund har et godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes gemytt er en vanskelig ting og si noe om, da jeg mener at de ferreste hunder er født med skikkelige problemer. Jeg mener at de fleste sav de med skikkelige problemer blir slik pga miljø og ytre påvirkning og ikke fordi de er født slik..

Hvorfor tror du det? :blink: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

F eks om man har et helt kull med valper. Alle så nær som en utvikler seg til trivelige normale valper hos respektive nye eiere, og en valp blir drittbikkje. Med mindre det er noe fysisk som plager den ene hunden er det i mine øyne et sannsynlig eierproblem: miljø og ytre påvirkning.

Man kan med andre ord ikke bare se på enkeltindividet om man skal si noe om genetikk vs gemytt, og da følgelig heller ikke ytre påvirkning vs gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F eks om man har et helt kull med valper. Alle så nær som en utvikler seg til trivelige normale valper hos respektive nye eiere, og en valp blir drittbikkje. Med mindre det er noe fysisk som plager den ene hunden er det i mine øyne et sannsynlig eierproblem: miljø og ytre påvirkning.

Man kan med andre ord ikke bare se på enkeltindividet om man skal si noe om genetikk vs gemytt, og da følgelig heller ikke ytre påvirkning vs gemytt.

Nei, man må jo se på resten av slekten også. Men det er jo godt mulig det ligger agressjon bakover i slekta, selvom foreldrene er snille og greie kan det jo være dritt i linjene fordetom. Om en av 10 valper ble dritthund, så er det jo mere sansynelig at den ble sånn pga. fks. en hjerneskade (eller at det er "noe" feil med systemet) eller at den har vondt andre steder. For å snu litt på det, hva kan en eier ha gjort så feil for at en bikkje skal bite nærmest uprovosert? Hva var det eieren gjorde som gjorde at hunden ble som den ble og ikke en normalt fungerende hund?

Håper du skjønner hva jeg mente :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, men det finnes jo ikke problem å lage drittbikkje av en egentlig normalt sammenskrudd hund.

Hvordan gjør man det da? :blink: Du skjønner, du må utdype litt. Altså, jeg mener ikke en hund som er blitt slått og misshandlet, men en hund som er vokst opp under helt normale omstendigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør man det da? :blink: Du skjønner, du må utdype litt.

Dårlig sosialisering, feil sosialisering, feil/underernæring, for lite/for mye fysisk stimuli, for lite mental stimuli, fysisk straff mm. Om jeg gir bikkja mi for lite mat og i tillegg har den i bur 23 timer i døgnet og banker den den siste timen tviler jeg på om det hjelper at den i utgangspunktet er aldri så stødig mentalt for å sette det på spissen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig sosialisering, feil sosialisering, feil/underernæring, for lite/for mye fysisk stimuli, for lite mental stimuli, fysisk straff mm. Om jeg gir bikkja mi for lite mat og i tillegg har den i bur 23 timer i døgnet og banker den den siste timen tviler jeg på om det hjelper at den i utgangspunktet er aldri så stødig mentalt for å sette det på spissen :wub:

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Det blir litt utopisk å uttale seg om, da alle hundeeiere gjør feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Forøvrig sa Nirm veldig mye jeg er enig i i sitt forrige innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Men altså.. Er en valp med redsler en valp med "godt gemytt"? Hvis man kan lære en hund å bli engstelig bare ved å gi den godbit på feil tidspunkt, er det da det man vil kalle en stødig hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Forøvrig sa Nirm veldig mye jeg er enig i i sitt forrige innlegg...

Ingenting å tilføye annet enn "liker"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du det? :blink: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

Tja, fordi det er så lite som skal til noen ganger før man trykker på 'feil' knapper og skaper en redd/usikker hund istede for en trygg hund. Jeg kan jo ta meg selv som eksempel. Min hannhund har vært bombesikker på alt(han er født med meget stødig gemytt) men nå er han allikevell fryktagressiv mot andre hunder. Fordi han har blitt angrepet et par ganger og sikkert fordi jeg har takilet det på feil måte i ettertid. Det er så mye som kan gå galt med en hund, selv om man er en ganske normal eier. Det å skape ei drittbikkje er en veldig smal sak, desverre, og det har jeg sett masse av rundt om kring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er prinsippielt uenig i konklusjonen fra flere her, altså. Det er ikke enkelt å lage en drittbikkje, om grunnmaterialet er bra. Er grunnmatrialet bra, så skal det faktisk litt mer til enn et par uheldige episoder og litt dårlig trening til for å lage ei drittbikkje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, fordi det er så lite som skal til noen ganger før man trykker på 'feil' knapper og skaper en redd/usikker hund istede for en trygg hund. Jeg kan jo ta meg selv som eksempel. Min hannhund har vært bombesikker på alt(han er født med meget stødig gemytt) men nå er han allikevell fryktagressiv mot andre hunder. Fordi han har blitt angrepet et par ganger og sikkert fordi jeg har takilet det på feil måte i ettertid. Det er så mye som kan gå galt med en hund, selv om man er en ganske normal eier. Det å skape ei drittbikkje er en veldig smal sak, desverre, og det har jeg sett masse av rundt om kring.

Da er det jo ikke din feil? Men du må jo prøve å rette det opp igjen på et eller annet vis. MEN, når jeg tenker skikkelig drittbikkje tenker jeg egentlig på hunder som er ufyselige mot mennesker. De har ingen opplevelser fra før av som skulle tillsi at de skulle bli agressive.

Som noen sa, en hund skal da ikke bli agressiv fordi man gir den godbit på feil tidspunkt?? Såppas må de faktisk tåle uten å bli noen nervøse angstbitere og tåler de ikke at man gjør noen små feil så er de faktisk drittbikkjer, synes jeg. Ja, jeg har en "drittbikkje" selv og en som er bra mentalt (iværtfal forløbig, man vet jo aldri hvordan de utvikler seg). Men jeg er faktisk nesten mere glad i drittbikkja, vi har en utrolig bra kjemi selvom det høres helt sprøtt ut når hun har bitt meg flere ganger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...