Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Det du skriver her er at alt skyldes miljø, og ingenting skyldes arv. Mener du virkelig det?

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Hvorfor? Det er strengt talt på denne måten tamhunden ble til. Det er en forskjell på dårlig gemytt og dårlig oppførsel, og dårlig oppførsel er det vi som påvirker til. Dårlig oppførsel gjennom flere generasjoner skaper dårlig gemytt. "Dårlig gemytt" er i mine øyne bare en annen måte å si "vi sliter med å trene bikja". Det finnes ikke en hund som i bunn og grunn ikke kan påvirkes til bedre oppførsel (eller bedre "gemytt") ved bruk av metoder basert på naturlige innstinkter og grunnmentalitet. Det at folk behandler problemet feil er ikke grunn nok til å si dyret har dårlig gemytt og mangler livets rett, synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man ikke tolker uttrykkene likt, men jeg har alltid lært at gemytt er genotype (altså arv), mens adferd er fenotype (altså oppførsel). Det fødes hunder hver dag med dårlig gemytt! Hovedsaklig fordi oppdretterne (ikke alle heldigvis) vektlegger hundens utseende i større grad enn mentaliteten! Hadde det vært krav til at ALLE avlsdyr skulle mentaltestes, hadde man fått luket vekk endel av den dårlige mentaliteten... Tar man f.eks. redsel, så kan ALLE hunder bli redd/skremt, men det er veldig arvelig hvor fort de avreagerer! En selvsikker hund velger vanligvis "å stå i redselen" og avreagerer fort, mens en usikker hund vil flykte om den får muligheten, eller i verste fall bite om den ikke får sjansen til å flykte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Jeg har en valp på 4. mnd. som er redd/usikker på mennesker vi møter på tur, men jeg vil ikke kalle henne en drittbikkje? Er hun det i deres øyne?

Er forresten laget en tråd om dette, passeringer av Ida. Ta gjerne en tur inn og gi meg noen tips til hvordan vi kan trene på det! Det er tydeligvis lett for at jeg bare gjør det verre enn det er? Jeg takker for alle råd vi kan få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

hei lurer på en ting,har en amerikansk cocier,9mnd gammel.hentet ho 2mnd gammel,når ho ble 3mnd.gikk vi til dyrelegen for vaksine.mætte der ett søsken fra samme kullet.da de møttes,var den andre kjempesinna,knurra å ville bite å flippa helt ut på henne..min hund skrek å bar seg i det samme ho så den andre..livredd fra første stund.kom inn til dyrelegen,der var det en godmodig snill gammel hannhund,som gjerne ville hilse da...ho løp i en krok å gjemte seg å peip å skreik no fryktelig,livredd.jeg ville helst ta ho opp i armene å beskytte henne,3mnd gammel syntes synt på ho.men dyrelegen sa att ho bare måtte skrike,å tvinges på denne andre hunden,så da var ho trengt opp i ett hjørne livredd.jeg mente det var galt,men dyrelegen sa att det måtte til så ho ble vant til andre hunder.for ordens skyld er ho vokst opp med en annen hund her hjemme da,så ho hadde sett hunder før.så da endte det med att jeg gjorde som dyrelegen sa.så etter det så når vi møter enkelte hunder så friker ho helt ut,blir aggresiv..ikke alle,men noen.ser ut som det er tisper,å gjerne andre usikkre hunder.kan dette komme fra det ho opplevde tidlig alder..ho er veldig glad i mennesker.spesielt barn.men ikke alle hunder..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...