Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra HD A til E?


linniogamy

Recommended Posts

Skrevet

I 2008 ble hunden min røntget for HD i forbindelse med att hun skulle opperere for Patella lux. Om hun hadde antydning til HD ville rehabiliteringsopplegget bli satt opp annerledes, men ifølge veterinæren så bildene helt perfekte ut og han kunne med nesten sikkerhet si att hun ikke hadde HD.

For noen mnd siden fikk hun store smerter i overalt i kroppen. Hun ble lagt inn og det ble tatt hauevis av prøver og undersøkelser.

Siden hun hadde mest smerter i bakparten tok de og røntget for HD på nytt. Denne gangen var bildene langt fra like gode som sist.

Denne gangen sa de att det så ut som om hun hadde E hofter, muligens D.

Hun var 2,5 år første gang og 3.5 år andre gang.

Siden bildene ikke ble sendt inn til NKK for avlsning så er det selvfølgelig mulig att graden ikke er helt riktig. Men man kunne tydelig se att det bildet som ble tatt sist ikke var "normalt".

Hvordan er det mulig å gå fra å være HD fri til å få sterk/middels grad?

Eneste "store" ulykken hun har hatt før dette var att hun falt ned fra 1,5 meter murvegg og fikk en skiveutglidning.

Skrevet

Det er en grunn til at man har kun 2 (eller er det 3?) Avlesere i Norge. Det er pga det skal litt mer til enn å bare se på bildene, mye skal oppveies. Det er ikke bare forkalkning man skal se etter.

Har hørt nok av veterinærer som blir "overrasket" da de selv har stil en diagnose på hoftene. Mest pga veterinærene da gjerne bare ser ett forkalkninger på bildene og ikke tar høyde for div andre ting.

Men det er jo klart at hundene din kan ha fått så ekstremt store forkalkninger på den tiden at ikke hofteskålen har den samme dybden lengre, at vinklene på "tuppene" har forandret seg osv.

Ikke noe kult, men desverre så er det slik at man har utdannete veterinærer på dette nettopp pga slike ting.

Skrevet

Uff, så leit da :/

Nei veterinærer er ofte ikke gode til å si noe om grad av HD, vet om flere som har fått "det ser kjempebra ut, beste hoftene jeg har sett etc" fra veterinæren, men viser seg at det er C...

Skrevet

Jeg hadde ingen planer om å Hd røntge henne, derfor sendte jeg ikke inn bildene til avlesning.

Men kan HDèn ha kommet (eller forverret seg) av fallet?

Eller kan den ha forverret seg om hun hadde HD når hun ble operert for Patellalux?

Skrevet

All feilbelastning og skader kan selvsagt føre til forkalkning. Men det er rart om hun nå får E på begge hoftene. Om hun ble partella operert så er det ofte motsatte hofte som får dobbel belastning og kan få problemer.

Fallet kan jo også forverre tilstanden.

Men så lenge hun ikke er offisielt avlest før så vil jo du aldri få vite om du faktisk hadde en helfri hun før, eller en veterinære som var dårlig til å lese av HD bildet..

Har du sjekket hvordan HD statusen er hos foreldre og søsken? Det kan jo gi en indikasjon.

Skrevet

Ingen i slekta hennes er røntget før :hmm: Det er ikke så vanlig å røntge Cavalierer.

Om jeg sender inn begge bildene til avlesning, vil det første eller siste resultatet bli registrert?

Skrevet

Ingen i slekta hennes er røntget før :hmm: Det er ikke så vanlig å røntge Cavalierer.

Om jeg sender inn begge bildene til avlesning, vil det første eller siste resultatet bli registrert?

Om du sender begge, så det siste.

Skrevet

Ingen i slekta hennes er røntget før :hmm: Det er ikke så vanlig å røntge Cavalierer.

Om jeg sender inn begge bildene til avlesning, vil det første eller siste resultatet bli registrert?

Om du sender begge, så det siste.

Men det er vel litt uetisk å sende inn første resultatet for å unngå at det står noen grader på stamtavlen.. eller?

Skrevet

Hun vil vel kanskje bare at de skal avleses av en som virkelig kan lese slike bilder? Ikke nødvendigvis baktanker med det :hmm:

Stemmer :lol:

Om jeg sender inn bildene sender jeg inn begge, for å vite hva graden var før og hva den er nå. Hva slags grad hun har spiller egentlig ingen rolle, hun skal ikke brukes i avl, agilityen er lagt på hylla og hun viser ingen tegn til smerte nå, men håper selvfølgelig att hun ikke har sterk grad.

Skrevet

NKK er veldig strenge på kvaliteten på bildene de leser av. Så om de første ( eller andre ) bildene som ble tatt ikke ble merket på riktig måte ( med hundens regnr og dato ) vil de uansett ikke godta bildene.

Det du kan gjøre er å be veterinæren din sende inn bildene for en vurdering ( til NVH f.eks ) sånn at du får en annen dyrleges mening på bildene. Det er som flere sier her, en grunn til at det kun er få veterinærer som 'har lov' til å sette diagnoser på HD - slik at alle hunder skal kunne bedømmer likt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...