Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 13kg vs Voksen hund 4kg


Bikkjehuset.no

Recommended Posts

Jeg har tre voksene hunder, og en valp. Terriertispe på 4år, Dvergpinchertispe 6år og Pekingesertispe 14mnd.

AHValpen i huset er blitt 4mnd gammel og har forførste gang i dag begynt å løfte på beinet når han tisser. Han går relativt greit overens med de andre hundene sett bort i fra når han leker med dem og de blir truffet av en klumsete labb eller når han snubler i dem.

Men i kveld har jeg vært vitne til to episoder jeg missliker sterkt. Han steller seg over pekingeseren og biter henne i nakken. Hun blir jo selvfølgelig kjempe sint og kaster seg etter han, hvorfor gjør han dette?

De er normalt gode venner, han og pekingeseren... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en litt ufin måte å leke på bare... Sett det mye på egne hunder. Noen voksne hunder tolererer det. Eldste hannhunden min tok alltid tak i nakkeskinnet på nabobikkja, og dro den rundt... ;) Det var deres måte å ha det gøy på. Men de hadde vokst opp sammen... Jeg lot de holde på, da begge var eksemplariske med andre hunder hele livet ellers. Men de var akkurat like i størrelse.

Å bite over nakken på en annen hund er ikke pent, men en 4 mnd gammel valp tester bare ut hvor mye den kan kåle rundt, før den får tilbakemelding på hva som er lov og ikke. Hvis den slutter når den lille hunden sier fra, så er det ingen krise :drool: Valpelisens betyr IKKE at en valp får lov til å gjøre hva den vil med hvem som helst.

Slutter valpen å respektere den lille hundens grenser, er du som eier selv nødt til å gå inn å fjerne valpen. Noen hunder lærer dessverre at de som er mindre er lette å herse med. Men det ser du jo etterhvert hvordan det utvikler seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De andre hundene er normalt veldig opptatt av å oppdra han, men har liker å tulle mer med Pekingeseren enn de andre hundene.

Han er perlevenn med Ronja(terriern), hun tåler røff lek og han hører på henne om hun sier ifra, og det er som regel hun som griper inn når han biter Pekingeseren.

Ronja er veldig glad i Pekingeseren vår, så det er lite vondt som kan skje henne når Ronja er i nærheten.

Takk for svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunder er jo litt forskjellig når det kommer til slikt :drool:

Jeg måtte "redde" den ene valpen min fra den ene hannhunden min. Han syns det var såå artig at jeg hadde kjøpt en ny liten leke til han. Var så flink med andre hunder og valper, men virket som at siden denne valpen var vår, så kunne man behandle den som man ville og leke og herje... ;) Ikke godt mottat fra valpesiden hehe

Men det er jo det som er det spennende med å ha flere hunder. Stor forskjell på de forskjellige flokkene folk har hjemme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...