Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel.. Hvordan håndtere det?


Enits

Recommended Posts

Lille valpen min er utrolig skeptisk, og blir lett redd.

Hun blir redd bare det går noen mennesker forbi, eller et dyr.. eller om man er litt brå, eller om det kommer ukjente på besøk.

Idag for eksempel kom en dame, og nala løp å gjemte seg og ble sittende å knurre og boffe på henne.

Da blir jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg la henne sitte å knurre og boffe og ta ting i eget tempo? skal jeg korrigere knurringen men la hun sitte å gjemme seg? Skal jeg løfte henne vekk fra gjemmestedet og introdusere henne for damen?

Hvordan ville dere gjort det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville kanskje prøvd å vise henne at damen ikke er farlig. La damen få noen godbiter å sette seg på huk. Kanskje ikke sitte å stirre på valpen, men vis henne at hun har noe interessant i hånden. Du kan jo f.eks spørre noen på gata når du er på tur om de kan ta en godbit og la henne bli interessert i å ta kontakt med fremmede. Du føler deg kanskje litt dum når du spør, men det lønner seg til slutt. Men hold deg rolig selv og vis henne at det ikke er farlig, uten for mye dilldall hvis du skjønner... :D

Er jo litt vanskelig når valper er redde for ting fordi de gjerne står på sitt om at det er kjempefarlig det som kommer. Men tålmodighet og det å være rolig er nok lurt. Ikke trøst valpen for mye, men la henne ta initiativet selv kanskje. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kan jo rett og slett skyldes det at hun akkurat har blitt tatt fra foreldre og søsken og alt som er kjent og trygt. Jeg ville gitt henne litt tid jeg. Min valp syntes mye var skummelt den første uken, men ble tryggere og tryggere og er en veldig stabil og grei hund i dag, som ikke er redd for noe som helst annet enn vekkerklokker med dyrelyder og motorsager. La henne få slå seg litt til ro før du begynner å stresse med det iallefall. Og så ville jeg latt henne hilse på rolige voksne som lar henne styre showet og som gjerne har en godbit eller to på lur. Jeg stoppet fremmede på gaten jeg, og ba de om å hilse og gi henne godbiter, men det var først etter hun hadde slått seg til ro og begynt å stole på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg hjemme, i hagen og evt rett rundt nærområde når jeg får en valp, og det gjerne i 14 dager.

Senk skuldrene og tenk over at du har en liten bebis som kanskje har opplevd minimalt av verden foreløpig, og nå kanskje for første gang alene. La hunden bli trygg i en og en situasjon før du øser på med mer.

Ta ett steg tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal høre med oppdretteren din om hvorvidt valpene har vært utendørs, blitt håndtert av flere enn familien - rett og slett hvor mye har DE gjort med valpene av sosialisering før de leverte dem til sine nye hjem.

Godt forslag. Og samtidig så spør du oppdretteren om de andre tingene som du lurer på og som du har skrevet om her inne. Oppdrettere er fine sånn, de vet mye. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...