Gå til innhold
Hundesonen.no

sosialiseringstrening?


Enits

Recommended Posts

har nå hatt lille nala siden fredag. hun har funnet roen her hjemme men er veldig skeptisk ute. redd om det kommer mennesker eller dyr. hun er nå 10,5 uke gammel.

Kan vi begynne med sosialiseringstrening imorgen? eller er det for tidlig? er sosialiseringstreff i regi av hundeklubben vi har meldt oss inn i.

når kan jeg evt begynne å gå på det? og lydighetstrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering gjør jeg så raskt som mulig. Sosialisering går jo ut på så si alt, om det er en tur til postkassen eller om det er en tur i parken.

Siden hun er skeptisk ville jeg tatt alt forsiktig, ting som lydighetstreningen og hundeklubben ville jeg bare oppsøkt uten å trene osv de første gangene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering gjør jeg så raskt som mulig. Sosialisering går jo ut på så si alt, om det er en tur til postkassen eller om det er en tur i parken.

Siden hun er skeptisk ville jeg tatt alt forsiktig, ting som lydighetstreningen og hundeklubben ville jeg bare oppsøkt uten å trene osv de første gangene.

men det vil være lurt av meg å dra dit med henne så hun kan se og snuse litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det vil være lurt av meg å dra dit med henne så hun kan se og snuse litt?

Det vil jeg si, bare ta det litt rolig å se ann hunden :whistle:

Ellers er jo alt av nye steder, mennesker og hunder bra for valpen og oppleve ;)

Jeg har selv ikke tenkt så mye med minsten her, men han har vært med meg så å si over alt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble sosialisert fra dag 1, vi bodde midt i byen, hun var med til butikken, i parken, til byen, på bussen, møtte hunder, møtte mennesker, var med meg i bag på eksamen :whistle: , var med tulip på møte, var med på kjøpesenter, var med inn i butikk etc. Videre ble det biltur i bur, flytte i nytt hus, reise på treff, reise på hundeklubben og observere, gå i byen, ta tog, kjøre fly etc. Hun er egentlig med overalt, fordi det er slik jeg ønsker det.

Med Foxi kan jeg ærlig si vi var litt slappere for 7 år siden, men jeg husker vi tok henne med til hundeklubben som pitteliten, for å se på de som trente og bare leke litt etc. Med førerhundvalpen var vi nødt til å reise masse på tog,buss kjøpesenter etc. Foxi ble derimot sosialert på båtferie, og jeg ser idag mange feil vi gjorde når hun var liten. fex det at hun var så pinglette og redd av seg,og da anbefalte de oss å leke med hunder som lot henne vinne etc, det har resultert i at hun lett blir aggressiv, skal alltid ha rett, styre og vinne. Fordi det var det hun lærte som liten.

Så for å summere det opp, bare å ta med valpen overalt, bare pass på mengden. Ofte kan det å sitte på et bussstopp å se bussen komme, ev gå på og av med en gang være nok for en dag, du må se ann hvordan valpen reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...