Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mellomting" mellom KO og schäfer?


Argyr

Recommended Posts

Det finnes jo dekken til frysne hunder. :blink:

Jeg forestiller meg at sankt bernarden sikler en del?

Noen GD'er gjør det, spesielt de med mye lepper og hannhunder. Kita sikler overhode ikke, aldri tørket vekk sikkel på henne. Nanti slever ikke, men søler en del når hun drikker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

GD sikler jo også.

Tenkte berner jeg, men det finnes jo også andre sennenraser som kanskje passer bedre. Grosser har jo kortere pels enn berneren f eks. Samme med entlebucher, og den er vel også mindre om det skulle være interessant.

Jeg også tenkte på grosser schweizer sennenhund.

De kan ha litt mer vokt, være noe skarpere enn berner - men jeg tror ikke det er noe problem for Argyros, og hun har jo allerede en hund med vokt, jeg vil tro KO har betydelig mer vokt enn en grosser.

Det er ikke en tallmessig rik rase, og en kan måtte beregne litt tid på å finne den rette valpen - men det må en jo med en KO også. Jeg kan i hvert fall sette Argyros i kontakt med rasekontakt/oppdretter i landet.

Jeg kjenner åpenbart ikke rasen på langt nær så godt som jeg kjenner berner, men det var rasen jeg tenkte på da jeg leste startinnlegget - og jeg er ikke den som pusher sennenhundrasene i hytt og pine.

Entlebucher slår meg som mer leken og lettlært enn grosser - men jeg vil aldri kalle den verken stor eller mellomstor. Hun som er rasekontakt på grosser er også landets første eier og oppdretter av entlebucher, så hun kan uansett garantert skravle godt og lenge om begge rasene, om det er ønskelig. Supertrivelig og engasjert dame som klarer å se negative sider ved både rase og individ, slik jeg kjenner henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor forskjell fra hund til hund det :lol: En del av dem sikler nesten ikke,noen veldig mye.... :D

Jeg er veldig lite fan av sikkel altså...

GD sikler jo også.

Huffda. :D

Tenkte berner jeg, men det finnes jo også andre sennenraser som kanskje passer bedre. Grosser har jo kortere pels enn berneren f eks. Samme med entlebucher, og den er vel også mindre om det skulle være interessant.

Grosseren er fin, den. Entlebucher blir litt i minste laget.

Det gjør det jo alltids, men nå tenkte jeg også litt på "pelsspranget" mellom grande og KO :D

Nå har jeg jo schäfer også da, selv om han ikke fryser heller. Jeg vet jo at korthårede hunder vil bli fortere kalde enn enn pelsdotten av en vinterhund jeg har. :D

Jeg kan ikke snakke for alle andre, men min gjorde ikke det i det hele tatt, ikke mer enn schäferen. Litt mer søl med vannet, men that's it.

Jeg har en som søler med vannet uten å ha løse lepper i det hele tatt jeg - schäferen. Man drikker ikke siste slurken, den fordeler man pent utover hele gulvet! :D

Dog må jeg si at sankt bernarden er litt i tyngste laget for meg.. Mulig jeg er fordomsfull, de er helt sikkert mye lettere på labben enn de ser ut til, men de er liksom så innmari... Jeg vet ikke.. Myke? :D Det er ikke vondt ment altså, bortsett fra de hengende øyelokkene så er de flotte hunder. :D

Noen GD'er gjør det, spesielt de med mye lepper og hannhunder. Kita sikler overhode ikke, aldri tørket vekk sikkel på henne. Nanti slever ikke, men søler en del når hun drikker :o

Jeg vil ikke ha noen slafsehund altså. ;)

Broholmer lever kanskje lengre enn grand danois?

Gjør de? :ahappy: Jeg vet jo omtrent hva GD sliter med, men veldig lite om broholmer.. Jeg må lese mer om de (broholmer), men så langt ser de ut til å være litt for like KOen, type trener når de har lyst, hører etter når det passer dem osv.

Jeg også tenkte på grosser schweizer sennenhund.

De kan ha litt mer vokt, være noe skarpere enn berner - men jeg tror ikke det er noe problem for Argyros, og hun har jo allerede en hund med vokt, jeg vil tro KO har betydelig mer vokt enn en grosser.

Det er ikke en tallmessig rik rase, og en kan måtte beregne litt tid på å finne den rette valpen - men det må en jo med en KO også. Jeg kan i hvert fall sette Argyros i kontakt med rasekontakt/oppdretter i landet.

Tingen er jo at jeg ikke vil ha to KO (eller, jeg kunne godt tenke meg noe helt annet i tillegg er vel riktigere), en annen hund av samme type blir da litt utenfor hensikten, om du skjønner? Jeg vil liksom ha i pose og sekk, ikke pose og pose. :P

Ikke at det hadde vært noen katastrofe å ha to like hunder, men det hender jo jeg får for meg at jeg skal lære inn litt lydighet og triks, og da er det faktisk mye mer behagelig med en hund som virkelig synes det er gøy (den delen av schäferen vil jeg gjerne ha med på lasset, bare ikke i like stor grad).

Jada, jeg vet at både grosser, entlebucher, berner og KO kan lære og trenes med, jeg har jo en sånn selv (og jeg gjetter at KO er "verre" enn sennenhundene).

Man kan jo se det på denne måten - på en skala fra en til fem i nødvendig aktivitetsnivå og hvor "effektive" (finner ikke ordet jeg leter etter) de er i treningen vil jeg sette KO på 1 og malle på 5, jeg vil ha en 2 eller kaaanskje 3.

Og jeg vil ha noe som er nærmere frislipphund enn det en KO er, det burde jeg kanskje sagt tydeligere.

Kan godt være jeg nok en gang er fordomsfull, men sennenhundene står liksom fast i "stor hårete vokterhund"-kategorien i mitt hode, og der er det liksom bare plass til KO. :D

Ja, jeg vet jeg er vanskelig. Unnskyld!

Cane Corso ?

Samme som dogo canario og boerboel. Ikke aktuelt (dessverre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å fremstå som skikkelig muggen - leser dere tråden før dere foreslår?

Purrfetch - Amerikansk Bulldog, vel!

Nja. Frislipphund?

Ikke så veldig korthåret, men hva med en pyrineer?

Basically en anelse mildere KO. Hva med en hvit ovtcharka like gjerne? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fungerer bedre som frislipphund enn andre. Det kommer liksom litt an på linjene hvor mye jakt det er og sånn.

Det kan godt være, men ambull er ikke helt laget for å være lat gårdshund og gå løs med høns og geiter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å fremstå som skikkelig muggen - leser dere tråden før dere foreslår?

Nope, bruker aldri å lese trådene jeg svarer i...

Så jeg har ikke fått med meg at du ønsker en litt stor hund, aller helst korthåret, den skal ikke sikle, den skal være lettere å trene enn en KO, men ikke så "krevende" som en schâfer.

Det var derfor jeg foreslo pyrineer. Eneste som jeg ser kræsjer skikkelig her er pelsen, siden du ønsker korthåret hund. Men hva vet vel jeg...

Jeg tror at jeg dropper de andre forslagene jeg hadde.

For jeg bare lurer på om ikke du allerede har bestemt deg. Selv om du kan risikere å få en sikler :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, bruker aldri å lese trådene jeg svarer i...

Så jeg har ikke fått med meg at du ønsker en litt stor hund, aller helst korthåret, den skal ikke sikle, den skal være lettere å trene enn en KO, men ikke så "krevende" som en schâfer.

Det var derfor jeg foreslo pyrineer. Eneste som jeg ser kræsjer skikkelig her er pelsen, siden du ønsker korthåret hund. Men hva vet vel jeg...

En pyreneer er nøyaktig det samme som en KO - de er bare avlet litt mildere i gemyttet (og selv det varierer, så man kan faktisk ende opp med akkurat det samme bare i en litt annen farge). Pyreneeren (og KOen) er ikke korthåret, er ikke spesielt ivrige på å leke eller trene, de har mye vokt, en del aggresjon mot andre hunder. Som jeg har skrevet flere ganger nå - hvis jeg skal ha en stor, hårete vokterhund så kjøper jeg KO. Jeg kommer antakelig til å gjøre nettopp det, derfor spør jeg etter tips på den ANDRE hunden jeg en dag kommer til å kjøpe som altså skal være noe litt annet.

Jeg tror at jeg dropper de andre forslagene jeg hadde.

For jeg bare lurer på om ikke du allerede har bestemt deg. Selv om du kan risikere å få en sikler :ahappy:

Det gjør du helt som du vil med. :lol:

Jeg har slett ikke bestemt meg, jeg skal (forhåpentligvis) ikke ha ny hund på flere år jeg, og kikker på flere raser. Jeg vil vite hva jeg skal ha den dagen det er aktuelt, og jeg vil bruke tid på å bli kjent før jeg gjør noen beslutning - men jeg vet hva jeg vil ha og ikke ha av egenskaper. Akkurat for øyeblikket står GDen på toppen av lista, men på grunn av denne tråden har broholmeren kommet tilbake i vurderingen, en rase jeg tidligere har sett på, men glemt bort. En stund stod boerboel på toppen, men den ble strøket vekk, mye på grunn av det som kom frem i en tidligere rasetråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det hadde vært noen katastrofe å ha to like hunder, men det hender jo jeg får for meg at jeg skal lære inn litt lydighet og triks, og da er det faktisk mye mer behagelig med en hund som virkelig synes det er gøy (den delen av schäferen vil jeg gjerne ha med på lasset, bare ikke i like stor grad).

Jada, jeg vet at både grosser, entlebucher, berner og KO kan lære og trenes med, jeg har jo en sånn selv (og jeg gjetter at KO er "verre" enn sennenhundene).

Man kan jo se det på denne måten - på en skala fra en til fem i nødvendig aktivitetsnivå og hvor "effektive" (finner ikke ordet jeg leter etter) de er i treningen vil jeg sette KO på 1 og malle på 5, jeg vil ha en 2 eller kaaanskje 3.

Ehhhhhhh.... Verken broholmer eller grand danois slår meg som raser som går under de kriteriene du skisserer her - mer enn KO eller andre mastiffraser gjør ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhhhhh.... Verken broholmer eller grand danois slår meg som raser som går under de kriteriene du skisserer her - mer enn KO eller andre mastiffraser gjør ???

Nei, broholmeren ligger nok nærmere KO der. GDen har langt mer lek og treningsvillighet i seg enn en KO. Jeg har jo ikke akkurat noen ambisjoner om å konkurrere. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha en GD som ikke sikler bør du se etter en hund fra amerikanske eller nordiske linjer :ahappy: Kan jo si, sånn for å gå et intrykk :lol: Når vi er på utstilling er vi stort sett mellom 10-20 GD'er, av de så er det kanskje 3 som står med ei tørkefille for å tørke sikkel før de skal i ringen :D De resterende er tørre og sikkelfrie :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ville gått for GD - jeg har enda tilgode å treffe en GD som sikler så det kan ikke være ett stort problem. Og de passer jo som gårdshunder - men der som med andre raser skal du være nøye med valg av oppdretter tenker jeg.

Jeg har stor sans for BB - men de sikler langt over gjennomsnittet og det er en ganske krevende affære å oppdra en BB til å bli drømmehunden - de har mye greier. Jeg er heldig og kjenner verdens beste BB, han sikler så det er en fryd og man må dusje etter å ha vært med han - men han er treningsvillig som få, han har en eier som er villig til å prøve det meste for å nå sine mål (hun er supreflink) og det gir resultater. I dag konkurrerer han i klasse III lydighet - målet er championat. Enkelt har det ikke vært, men de har det veldig gøy og eieren hans har lært å tenke på utsiden av boksen.

Sikle gjør han, rar er han - men hærrrrlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes kanskje som en merkelig overskrift, men det er omtrent det jeg vil ha. :D

Mest sannsynlig blir det KO igjen når den tid kommer at det er på tide med ny hund, men det vil nok alltid være minst to hunder her og jeg kunne tenke meg å ha noe annet også. Schäfer blir det definitivt ikke - helsa utelukker dem, og aktivitetsnivået er rett og slett for høyt.

Jeg vil ha "det beste fra begge verdener" - en rolig og bedagelig hund som er trygg og selvsikker, som er leken og gjerne trener for moro skyld, men som ikke krever noe særlig aktivisering. Den må gå godt overens med andre dyr, det vil si at den skal kunne gå løs med både geiter, katter og høns uten å spise dem opp.

Aller helst skal den være ukomplisert rundt andre hunder, men noe gnisninger med hunder av samme kjønn er jeg jo forberedt på, det er ganske normal hundeadferd i mine øyne. Den skal være glad i nærkontakt (med meg, that is - den trenger ikke klenge på alle så lenge jeg kan kosemose den).

Sist men ikke minst skal den være over middels stor (gjerne veldig stor) og gjerne korthåret. Raser med udd anatomi og/eller stygt helsebilde er utelukket (jeg vet at jeg må godta at det er noe, men jeg vil ikke ha noe med en sykdomsliste lang som et vondt år).

Nå er jeg spent på om rasen jeg har snust på i det siste blir foreslått. De som vet får ikke lov å si noe. :ahappy:

Jeg har gått frå Schäferhund til Leonberger, og angrer ikkje et sekund! Han er snill, kontaktsøkende, lærevillig, kosegutt, lettlærd, omgjengelig og går fint sammen med alt og alle. Hadde aldri trudd at eg skulle få SÅ mye i en og samme hund, og at alt berre er positivt og gøy! Er ikke korthåret, men synes ikke det er et problem å holde pelsen fin, børster gjennom ca annakvar uke.

Må seie at eg aldri har hatt en hund som "stråler" sånn som det Leo gjer, og er så enkel å ha med å gjere. Han er berre fornøyd med alt han. :lol:

En ting er i vertfall sikkert, det blir nok fleire Leonbergere her i heimen etterkvart. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at den ikke er stor altså, men ikke liten heller. Mine er "liten" i mine øyne - bare for å poengtere at størrelse er relativt :ahappy:

Nei nei, dine er dverger, og det er mindre enn liten. :lol:

Tingen er jo at jeg ikke vil ha to KO (eller, jeg kunne godt tenke meg noe helt annet i tillegg er vel riktigere), en annen hund av samme type blir da litt utenfor hensikten, om du skjønner? Jeg vil liksom ha i pose og sekk, ikke pose og pose. :D

Ikke at det hadde vært noen katastrofe å ha to like hunder, men det hender jo jeg får for meg at jeg skal lære inn litt lydighet og triks, og da er det faktisk mye mer behagelig med en hund som virkelig synes det er gøy (den delen av schäferen vil jeg gjerne ha med på lasset, bare ikke i like stor grad).

Jada, jeg vet at både grosser, entlebucher, berner og KO kan lære og trenes med, jeg har jo en sånn selv (og jeg gjetter at KO er "verre" enn sennenhundene).

Man kan jo se det på denne måten - på en skala fra en til fem i nødvendig aktivitetsnivå og hvor "effektive" (finner ikke ordet jeg leter etter) de er i treningen vil jeg sette KO på 1 og malle på 5, jeg vil ha en 2 eller kaaanskje 3.

Jeg vet ikke om du kanskje misforsto meg - for det jeg mente med å sammenligne grosser og KO er at du kan ikke kjøpe en "i går", siden de ikke er så tallrike. Men det har vel du erfart fra KO, og du er vel heller ikke så utålmodig at du ikke kan vente på rett hund?

Ut fra hvordan du beskriver KO tror jeg heller ikke at vokten på grosser og KO kan sammenlignes - og det jeg sa var jo at grosser har mer vokt enn berner. Du er vant til å håndtere vokten til KO'en, altså ser jeg ikke som noe problem om du får en hund som har litt vokt, du er vant til det, men det er kanskje ikke alle som vet hvordan de skal håndtere det. Men jeg ser grosseren som betydelig "mykere" enn KO.

Jeg har ingen egenerfaring med å trene grosser, men ut fra andres beskrivelser er den ikke et ytterpunkt på den 1-5 skalaen din. Men det merker du jo lettest om du treffer noen selv.

Sånn, ikke for å pushe rase, men for å oppklare det jeg tror var litt slurvete skriving fra meg - jeg mener ikke at KO og grosser er pose og pose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for GD - jeg har enda tilgode å treffe en GD som sikler så det kan ikke være ett stort problem. Og de passer jo som gårdshunder - men der som med andre raser skal du være nøye med valg av oppdretter tenker jeg.

Kenzo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenzo.jpg

Det der er ikke sikling, det er skumming pga tørste (er ikke det tatt en varm dag i Bergen?). jeg ser på sikling når det renner spytt "konstant" fordi leppene er for løse til å lede spytten ned i halsen. Sikkel er blankt og noen ganger seigt, skumming er hvitt. Valpis sikler ikke, men ja, hun skummer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er ikke sikling, det er skumming pga tørste (er ikke det tatt en varm dag i Bergen?). jeg ser på sikling når det renner spytt "konstant" fordi leppene er for løse til å lede spytten ned i halsen. Sikkel er blankt og noen ganger seigt, skumming er hvitt. Valpis sikler ikke, men ja, hun skummer.

Jo, det er vel det som kan kalles skumming, men det var ikke bare skum som dryppet fra den kjeften der, for øvrig hadde han drukket vann. Sankt bernharden som var med den dagen, skummet ikke, så det er vel ulike terskler der også, og spør du meg så er det skummet vel så ekkelt som "vanlig" sikkel.

Edit: jeg ser liksom ikke at det skal være det er noen forskjell på sikling når det kommer til GD og SB. Jeg tror jo begge er greie alternativer, men hvis man skal utelukke den ene rasen på grunn sikkel, så kan man like så gjerne utelukke den andre i samme slengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...