Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å sove alene?


olivia10

Recommended Posts

Jeg og min samboer har akkurat fått oss en liten valp. En åtte uker gammel blanding av dverg puddel og dvergpincher. Verdens nydeligste skapning, men det er ett problem, hvis vi putter henne i buret så hyler og skriker hun til hun får helt panikk, og hvis vi legger henne i hennes seng, så hopper hun opp i vår.

Første natten vi hadde henne sov hun i buret sitt, da ville hun omtrent ikke være noen andre steder. Vi lot selvsagt buret være åpent slik at hun kunne gå fritt ut om hun ønsket å tisse, spise osv. Hun sov i buret hele natten, men på morningen begynte hun å pipe og klore på sengen. Vi tok henne da opp i sengen og koste med henne, og hun sovnet her noen timer. Vi pleier ellers å ha henne i sofaen på dagtid og kose med henne her også. Andre natten prøvde vi å legge henne inn i buret, da gikk hun bare ut, gang på gang, vi prøvde sikkert 15-20 ganger med å sette henne inn i buret og hun gikk ut igjen. Vi prøvde da å lukke buret slik at hun ikke kunne gå noen vei. Da begynte hun å hyle og skrike. Jeg har lest på nettet at dette bare skal ignoreres og at hun til slutt vil stoppe. Så vi sovnet til slutt. Da ble hun stille, men ikke mer enn for en halvtimes tid. Da var det på`n igjen. Vi lot hun stå der og ule litt, men da det ikke ga seg tok vi henne opp i sengen. Det skjærer i hjertet og høre den lille stå å skrike, det tar jo aldri slutt?

Jeg leste så at vi kunne prøve bur trening på dagen, det er ikke slik at vi vil ha henne i bur til alle døgnets tider, vi vil bare at hun ikke skal være redd for det, slik at vi kan frakte henne i buret når vi skal bort, eller at hun sover i det om natten, åpent eller igjen. Jeg satte derfor buret opp i sofaen og satt ed siden av henne hele tiden, da ulte hun ikke så lenge, til slutt sovnet hun og sov en stund. Vi prøvde derfor i natt igjen å sette henne i buret, da fikk hun helt panikk og vi måtte bare sleppe henne ut. Prøvde å legge henne i hundesengen ved siden av vår seng, men hun hoppet bare opp i vår. Vi tok hun ned, la hun i sin, hun hoppet opp, og slik holdt vi på en time, til slutt var vi så trøtte at vi bare lot henne være i sengen.

Er det noen gode råd for slutte å skjemme bort valpen og få henne til å sove for seg selv når hun nekter? Hun vil bare sove i sengen tett inntil og oppå armen til en av oss. Det er så klart kjempe koselig nå når hun er bitteliten, men etterhvert som hun blir større vil det bli vanskeligere å få henne til å sove alene? selvom det virker håpløst allerede nå. Tror hun har skjønt at om hun bare gråter litt så får hun alltid viljen sin, fordi vi klarer virkelig ikke å motså henne. Og det er jo veldig dumt å ha en grinete valp allerede, vi har kunn hatt henne i seks dager.

Noen råd ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger praktisk talt ikke å la hun sove i bur om natten. Jeg har aldri gjort det, og gjør heller en mer effort i å lære de å sove alene. De flytter på seg en god del på natten når de er unge. Min har heldigvis begynt å roe seg, og sover som oftest på det samme stedet.

Første nettene lå man på sofaen for å venne hunden til å ligge på stua, etterhvert forflyttet man seg til soverommet med døra på gløtt. Det hender han hopper i senga av og til, men det gjør meg faktisk ingenting. Han klarer nemlig å være på soverommet og stua (lukket dør) uansett. Ta det med babyskritt, selvfølgelig er det dritskummelt å være helt alene når hun har forlatt det tryggeste hun vet om ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg ikke støtter unødvendig burbruk, kommer mine råd til å gå utifra det :P

For det første, om dere ikke vil ha henne i senga når dere sover, må dere ikke ta henne opp der, det kan dere heller gjøre for kosens skyld senere.

Om hun hopper rett opp i sengen ville jeg vurdert f.eks. kompostgrinder rundt den, evt. stengt av et område av soverommet, men gjerne sånn at dere kan stikke en hånd ned til henne. Etterhvert vil hun nok roe seg, bare ikke fall for gråtingen og dull med henne.

PS: For at en hund skal være trygg i bur, så holder det at det står åpent et sted og hun har mulighet til å gå inn og ut (man trenger ikke lukke det for å trene på det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille valpen er jo ikke vant til å sove alene, den har ligget inntil mor og søsken i åtte uker, og så skal den sove alene helt sånn plutselig??! Såklart skriker den etter selskap, det er jo det den er vant til.. Om dere ikke ønsker å ha den i senga, så sov sammen med den på gulvet en stund, så den skjønner at det er der den skal sove. Når den har blitt tryggere på dere og det nye hjemmet sitt, kan dere flytte dere opp i senga, men vær klar over at den kan våkne ofte og mase om bekreftelse på at dere er der, da skal det være nok å slippe hånda ned og stryke litt. Ta den ut om den vil tisse, men ikke lag noen stor ståhei, natta er sovetid. Noen valper bruker veldig lang tid på å sove atten igjennom, så nattevåk må dere nesten regne med :P En menneskebaby sover også sjeldent natta igjennom når den er 8 uker gammel :P

Mange velger å ha valpen i senga de første ukene/månedene, og det går stort sett helt greitt å lære den å sove en annen plass når den bare er trygg nok. Jeg valgte å sove på gulvet i stua, så på sofa, deretter på kontoret (naborommet) og etter en mnd på mitt eget rom i kjelleren, stua er da oppe. Nå derimot sover hun innimellom i min seng, men kun når jeg ber henne sove med meg. Om jeg ikke sier noe om kvelden, så legger hun seg i sin egen sofa, glad og fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med vår Border(7 år siden) sov jeg på gulvet ved siden av buret og senga (buret åpent selvfølgelig), og da var det trygt og bra og hun sov der. Etter ikke mange dagene sov hun alene uten et knyst (med åpen dør)

Amiga derimot laget vi en grind av kompostgjerder, hadde buret åpent og ting der. Hun trengte tydeligvis ikke oss og eneste hun gjorde var å hyle og skrike for å vekke oss fordi det var supeduperkjempegøy! Lille miss full av **** :P Etter en uke søvnløs så sa oppdretteren at vi skulle putte henne i et bur, et sted vi ikke hørte henne og rett og slett gå å sove. 2 dager trengte vi å gjøre dette. Etter dette sov hun alene i første etasje i kompostgrinda med buret, da kunne hun sove slik hun ville. Vi prøvde alt det "normale" men hun var egentlig bare full av **** og vekte oss bare fordi det var så gøy at vi var våkne med henne :P Men hadde vi stengt borderen vekk tror jeg hun hadde reagert veldig annerledes, Amiga var og er veldig sterk i psyken og er veldig selvstendig og klarte seg fint uten oss, jeg ville sett ann valpen før jeg stengte den vekk som vi gjorde.

Nå sover begge hundene i sine egne senger men de flytter mye rundt på seg, noe som er normalt. Jeg vil ikke at hundene mine skal sove i bur om nettene, men på Amiga var jeg nødt til å være hard et par dager s å hun forstod konseptet sove om natta. Etter det sov hun i senga si inni kompostgjerdebingen.

Mange veier til rom, men å ha hunden sovende alltid i bur er noe jeg ikke er fan av, jeg brukte bare buret som et verktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...